• Glede i kulda

    I dag tidlig pakket vi oss inn og satt kursen mot nye eventyr. Vel, eventyr og eventyr, det var da ikke så mye spennende vi skulle, men vi skulle ihvertfall prøve på å klare å finne vår cache nr. 200.

    Startet med å stikke innom Expert for å fylle ut ønskeliste der, så får vi håpe at nissen er snill mot oss og trekker oss ut. Kunne tenkt meg alt jeg skrev opp på lista, men øverst står faktisk Nokia N8. Har tittet en del på den på nett og i dag fikk jeg trykket litt på den for første gang, og den var slett ikke dum! Men enten får nissen komme med den, eller så får jeg vente til mobilen jeg kjøpte i januar tar kvelden, jeg har rett og slett ikke råd til å bruke penger på noe jeg egentlig ikke trenger.

    Så stakk vi innom Biltilsynet. Førerkortet til E var jo bare midlertidig, siden han måtte ta mørkedemoen for å få permanent førerkort. Mørkedemoen ble gjennomført for et par uker siden, så i dag måtte han da levere inn sertifikatet sitt igjen og nå kjører han med en papirlapp frem til han får den permanente i posten. Jeg spurte samtidig der inne om hva jeg må gjøre for å forlenge C1-delen av mitt førerkort, siden det går ut i oktober neste år, så da fikk jeg skjemaet som legen må fylle ut, og så kan jeg fortsette å kjøre liten lastebil. Akkurat som det er noe jeg gjør ofte 😉

    Første cache på turen var Sarpsfossen #1 – Viewing point. Her slet vi noe veldig med å finne veien til dette utkiksplatået og hvor i alle dager vi kunne parkere. I tillegg sto det i cachebeskrivelsen at cachen skulle ligge på platået, men det stemte ikke med koordinatene i det hele tatt. Men vi gikk uansett ut på platået og ble møtt av denne utsikten:

    Men vi fant ingen cache her, så vi gikk tilbake til dit koordinatene viste oss, og der fant vi cachen. Men før vi rakk å ta den frem, kom det fler arbeidere som ikke viste umiddelbare tegn til å ville gå, så vi tuslet bittelitt frem og tilbake før vi fikk et ledig sekund og fikk logget kl. 1140.

    Så dro vi videre til Sarpsfosen #2 – Sarpebrua. Her er det mye trafikk hele døgnet, pluss at vi holdt på å fryse oss halvt ihjel. Grademessig var det ikke så mange blå, men det blåste så vanvittig at jeg på et tidspunkt var klar over at jeg holdt i kameraet, men jeg kjente det ikke. Men jeg klarte ihvertfall å få tatt dette bildet av monumentet som står omtrent midt på broa:

    E fant cachen, og vi logget kl. 1200.

    Vi hadde skrevet ut info til 8 cacher, men målet var å ihvertfall klare vår cache nr. 200, og etter hvert som følelsen i både ører, neser, fingre og tær forsvant, fant vi ut at vi måtte holde fangsten til et minimum. Så da stakk vi av gårde til dagens tredje cache, Borgarsyssel Museum #3. Her kan dere lese mer om Borgarsyssel, men jeg vil også vise noen av bildene jeg tok. Først: døra inn til ruinparken midt på området:

    Sånne gamle dører i tykke steinmurer er så vakre! Hovedattraksjonen på innsiden her var ruinene av St. Nikolas kirke.

    Den er jo veldig vakker på bildet, men det er dessverre ikke stort igjen av den:

    Men jeg fikk allikevel en snodig følelse av hellig grunn når vi gikk inn i ruinene. Kirken er fra 1100-tallet

    Videre kom vi til det som er Østfolds eldste registrerte trebygning, som er fra 1660:

    Egentlig ganske moro at de hadde alarmer for over 300 år siden 😉

    Like på bortsiden av huset fant vi dette gamle skiltet:

    Og jeg betviler faktisk ikke at vi der var 4 mil fra Halden. Artig at de har tatt vare på det, for det er jo unektelig vakkert!

    Cachen her lå like på utsiden av Borgarsyssel, og etter litt leting fant vi den og logget kl. 1230.

    Fulle av pågangsmot og finnervilje dro vi til Sarpsborg Station i håp om at det skulle bli vår cache nr. 200, og det ble det! Jeg kunne egentlig tenkt meg en litt mer spesiell cache enn en togstasjoncache for å feire jubileet, men når jeg tenker meg om, kan jeg ikke engang huske hvilken cache som ble vår nr. 100, så det er tydeligvis ikke så viktig. Dog skal det sies at jeg husker nr. 150, så jeg vet ikke helt jeg 🙂 Men uansett, Sarpsborg Station ble logget kl. 1245:

    En helt ordinær micro på en helt ordinær togstasjon. Men vi klarte målet vårt, og det er jeg strålende fornøyd med!

    Dro så videre på besøk til T og T. Deres sønn M har blitt så stor, og det var en fryd å få denne lille gutten på 9 måneder til å le og smile og være glad gutt. Og selvsagt var det også veldig kos å leke og kose med deres firbente og pelskledde “sønn” C, himmel som jeg savner å ha hund!

    Var hos de i et par timer før vi dro til Toys”R”Us og fikk handlet nesten alle julegavene til ungene i nær omgangskrets. Mangler gave til ei jente, rett og slett fordi vi ikke fant det som sto på ønskelista. Så da får vi bare lete mer. Planen var så å ta en cache til, men vi var så gjennomfrossne at vi bare ville hjem.

    Nå fyrer vi til den store gullmedaljen og jeg har endelig klart å få av meg superundertøyet, så får vi bare håpe at litt av varmen siger opp til soverommet slik at det ikke er 15 grader der når vi skal legge oss 🙂

    Bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • God formiddag

    Hvis jeg skynder meg å publisere dette innlegget, er det ihvertfall fremdeles formiddag 😉

    Morgenen i dag har stort sett gått med til å svare på kommentarer, og jeg er fremdeles overveldet over responsen! Utrolig spennende å lese alle de forskjellige tankene og meningene rundt temaet, og jeg setter stor pris på all ærlighet og åpenhet dere viser. Tusen takk!

    I dag blir det en liten tur til by’n etterhvert. Skal antagelig hente D, og da tar vi en liten shoppingrunde samtidig. Greit med alle julegaver som er unnagjort, og så må jeg hente ny sykemelding (legekontoret har stengt i morgen og stenger tidlig på fredag, så jeg må gjøre det i dag). Og vi trenger mer spylervæske til bilen.

    Kjenner jeg ikke gleder meg mest til å bevege meg ut i dag, for selv om det ikke er mer enn et par minus, så er det surt og kaldt ute siden det blåser litt. Men jeg har varme klær og jeg har en varm bil, så det går helt sikkert veldig fint.

    I morgen blir det en tur innover til Sarpsborg og Fredrikstad. Nok en gang for å få shoppet litt julegaver, men også for å besøke T og T, vi må innom biltilsynet (eller trafikkstasjonen som det vel heter nå?) og vi skal se om vi finner noen cacher. Kanskje vi runder 200 i morgen??? 🙂

    Håper dere har og får en strålende dag!

    {minsignatur}

  • Her kommer kulda

    For en time siden oppdaget jeg dette på utsiden:



    Her ser vi altså sola på vei ned (og det er det første vi har sett av den i dag), og samtidig kommer tåka sigende innover jordene. Er det kuldetåke tro? For i skrivende stund virker det ikke sånn, det er 5 plussgrader ute og nå er vi totalt innhyllet i denne tåka. Men vakkert var det uansett!

    Bildet kan også sees her.

    {minsignatur}

    Comments Off on Her kommer kulda
  • Ikke ensfarget

    Selv om november er en høstmåned, er det lett å si at vinteren har kommet. Ikke har vi snø ennå, men frosten biter seg fast om natta og til langt utpå dagen. Sola kjemper for å ta tak, selv om den er der nesten hver eneste dag.

    Vinteren har en tendens til å bli kalt ensfarget. Men jeg er ikke enig i det, se bare på utsikten vår nå i morges:



    Jeg ser gult, orange, grønt, grågrønt, hvitt, sort og grøtt. Jeg tror også jeg kan se et lite snev av blått. Og selv om den nederste delen av bildet gjør at jeg fryser, så synes jeg den øverste delen bringer håp om en fin og varm høstdag som kan brukes til så mangt.

    Ønsker dere en vakker søndag!

    Bildet kan også sees her.

    {minsignatur}

    Comments Off on Ikke ensfarget
  • Frysepinne

    Jeg har egentlig aldri hatt noen problemer med kulda. Selvsagt synes jeg det er kaldt når gradestokken viser 10 blå eller lavere, men det har vært helt greit, jeg har kledd på meg og innfunnet meg med situasjonen. Men…som den røykeren jeg er, så har jeg alltid frosset på hendene og føttene. Husker mamma og jeg var hos legen for dette for evigheter siden, og siden mamma var med meg, var jeg garantert under 18 år, og han bare tittet på meg, smilte og sa noe sånt som at røyken kunne være årsak til mye. Jaja, da får jeg bare leve med det. Eller slutte å røyke, jeg vet det.

    Men de siste par-tre årene har jeg begynt å bli en ordentlig frysepinne. Jeg liker ikke varmen når vi har en skikkelig sommer i Norge, og nå har også vinteren blitt et problem tydeligvis. For øyeblikket er det 17 grader i stua, og det er da virkelig ikke kaldt, men jeg sitter og hutrer og fryser og synes livet er skikkelig ille. Hvordan i himmelens navn skal det gå til vinteren da, når jeg vet at det kan være 12 grader i stua når jeg står opp? Er det da jeg blir glad for å skulle dra til jobb, hvor det ihvertfall pleier å være et par grader mer? Og ikke synes jeg det er spesielt oppløftende å skulle begynne å fyre i ovnen allerede i begynnelsen av september, da rekker jo ikke veden til jul engang (og vi har 3 favner her ute!).

    Nei, man får finne andre måter å varme seg på. Jeg er ingen tilhenger av å sitte med vanter lignende inne, men strikkasokker er et must. Eller læsta som min kjære kaller det. Ikke å forveksle med leste. For det er ikke spesielt godt å ha på beina. Men det var en digresjon… Jeg har mengder med strikkasokker i alle regnbuens farger og i varierende tykkelsesgrad. Noen passer til å brukes i turstøvlene, noen passer til å brukes i gummistøvlene, noen bruker jeg bare inne, og så har vi disse da. Strikkatøfler:



    Min bedre halvdel og jeg fikk hvert vårt par av min kjære svigermor i fjor, og de er verdt mer enn sin vekt i gull! De er altså så varme og gode og det føles som om man går på skyer når man har de på seg. Jeg har snill svigermor jeg!

    Men nå har det oppstått en ny utfordring med tanke på at jeg har tatt disse i bruk allerede nå i begynnelsen av september. For når vinteren kommer for fullt og jeg står opp til et stuegulv med frost mellom furuplankene, så må jeg altså utstyre meg med strikkatøfler med strikkasokker innenfor for å ikke pådra meg frostskader på føttene. Og hvis frysepinnen i meg får fortsette å utvikle seg i samme tempo som den har gjort de siste årene, hvor mange lag med sokker og tøfler blir det ikke om 20, om 10, ja bare om 2 år da? Den eneste fordelen jeg kan se, er at jeg endelig kan komme meg over 160 cm fra topp til tå. For det heter jo høyde på strømpelesten, ikke sant? 😉

    Et større bilde av de deilige tøflene kan du se her.

    {minsignatur}