I går møtte jeg på naboen når jeg hentet posten, og jeg spurte om han kjente noe til den spraglete katten som var på besøk hos oss på onsdag. Joda, det var hans katt, så da vet vi ihvertfall at han har et hjem 🙂

På onsdag hengte jeg jo opp to “plakater” på to av de andre postkassestativene i nærheten, pluss at jeg sendte en mail til penneknekten i lokalavisa med den samme teksten og bildet som på “plakatene”. Det innlegget kom i avisa i går.

Tidlig på kvelden ringte ei dame fra by’n og lurte på om det kunne være hennes katt. Hun hadde mistet sin katt for noen år siden og var redd noen hadde tatt den med seg og dumpet den ett eller annet sted, og hun synes bildet lignet veldig på hennes katt. Jeg lovte henne å ringe tilbake så fort pus dukket opp hos oss igjen, så hun kunne komme opp og titte.

Litt senere ringte en mann som sa at pus var hans katt. Han bor like borte i gata her og slet med at pus stakk av for noen dager av gangen, men det var ikke noe tvil om at det var hans katt. Han hadde stusset på hvorfor katten hadde så lite flått i det siste, og det er jo rett og slett fordi jeg har tatt de.

Men da vet vi at pus også har et hjem, og det var jo absolutt det beste, selv om jeg synes det var litt trist også at vi ikke fikk sjansen til å gi han et hjem.

Jeg fikk også ringt tilbake til denne damen og sagt ifra at det dessverre ikke var hennes katt.

Sjekket øremerkingsnummeret hans igjen nå, og jeg har faktisk klart å lese av riktig, for det er riktig eier som kommer opp på Dyreidentitet. Problemet er at eieren har flyttet fra Drammenstraktene, så han står fremdeles registrert med den adressen, det var derfor jeg trodde jeg ikke hadde lest av riktig.

Mysteriet er uansett oppklart!

{minsignatur}

Katt har stått i fokus her hos meg i dag. Sendte en mail til Penneknekten i lokalavisa med info om og bilde av pusen som er her daglig, så får vi se om noen melder seg (hvis det kommer i avisa da). I tillegg har jeg laget noen “plakater”, og to av de ble hengt opp på to postkassestativ i nærheten i dag. Er veldig spent på om noen faktisk eier han eller ikke.

Så dukket pus opp, og jeg gikk som vanlig ut for å kose litt. Kveldssola lyste inn på verandaen, så jeg la meg ned, og dermed fant han seg et nytt sted å ligge:



Men der lå han ikke lenge, for jeg så at han reagerte på ett eller annet og så sprang han mot andre enden av verandaen. Når jeg gikk etter, oppdaget jeg at vi hadde fått besøk av nok en katt! Fikk hentet kameraet, og det neste som møtte meg var dette:



De skulte på hverandre, og pus kom med noen mindre fornøyde lyder. Jeg prøvde å holde tonen fredelig mellom de, men jeg antar katter gir totalt beng i hva mennesker sier når det ikke omfatter mat eller kos. Men til slutt kom pus opp på verandaen til meg, og nykommeren fulgte etter, men på behørig avstand.



Veldig vakker denne også, og spesielt artig med de hvite sirklene på halen. Pus fulgte nøye med:



Nykommeren kom bort til meg, og jeg fikk sett at dette også var en hannkatt, så det er jo ikke noe rart at det ble litt sinnalyder fra pus. Men den spraglete er helt klart en yngre katt, så selv om han var veldig kjælen, så ville han gjerne leke litt også.

Jeg har aldri sett pus på rekkverket på verandaen tidligere, men jeg vet at katter liker seg i høyden, så jeg antar han satt seg der nå for å vise at han er sjefen.



Hver gang pus flyttet på seg, fulgte den spraglete etter, både nysgjerrig og veldig forsiktig. Pus derimot bare holdt oversikten og satt og så majestetisk ut:



Til slutt hoppet jaggu nykommeren opp på rekkverket også! Og da begynte jeg å bli litt småbekymret, for en slosskamp der kunne endt med et langt fall:



Pus hveste bra her, og nykommeren viste at han helt klart hadde skjønt tegninga. Bare se på kroppsspråket her:



Jeg sørget for å kose bittelitt med pus før jeg gikk inn, så får vi bare se hvem som dukker opp neste gang. Fortsetter det på denne måten, og alle kattene som dukker opp her er hjemløse, så får vi vel nok å styre med til slutt 😉

Bildene kan også sees i denne mappen.

{minsignatur}

Helt siden juli har vi hatt jevnlig besøk av en katt her hos oss, og vi lurer nå veldig på om katten har et hjem eller ikke. Prøver derfor denne metoden for å se om noen melder seg, så del gjerne innlegget med andre, kanskje du kjenner noen som kjenner noen andre som savner katten sin?

Pusen er sort, men når sola skinner på han, skinner pelsen hans også i mørk brunt. Han har et bittelite felt med hvitt på brystet og et ennå mindre felt med hvitt langt nede på magen. I tillegg har han også ett og annet hvitt hårstrå rundt på kroppen, men det er minimalt.

Jeg skriver han, for det ser ut som det er en ukastrert hannkatt. Nå har ikke jeg størst erfaring med katter, så jeg kan ikke si dette sikkert.

Han har lysende gule øyne, og det ser ut som han har et bittelite arr som går horisontalt fra det ene øyet og mot neseryggen, men det kan også være at pelsen bare har delt seg der og ligger hver sin vei.

Han er utrolig kjælen og sovner gjerne på fanget mens han maler og maler. Han sikler også når han koser seg 🙂 I tillegg er han flink til det jeg på hundespråket kaller “å rulle rundt”, det vil si det samme som også hester gjør, ruller rundt på ryggen fra side til side.

Han er tillitsfull og tålmodig, det er ikke noe problem å fjerne flått på han, men han sier også ifra når han blir lei. Han er ikke noe glad i å bli løftet opp, men tolererer det i en kort stund.

Han har øretatovering, men det er vanskelig å få lest av tallene, så jeg får derfor ikke sjekket med sikkerhet mot Dyreidentitet. En eventuell eier vet jo hvilke siffer som er i id’en, så det får være den formen for kontroll jeg har på at riktig eier melder seg. For jeg vil ikke levere ut katten til hvem som helst.

Vi tar selvsagt ikke katten inn. Og for alt vi vet kan det være at han bor i området. Har sjekket med et par av husene, og det er ikke deres katt, men det er jo fler hus i nærheten her. Men det hadde uansett vært fint å vite at katten faktisk har et hjem her, så vi vet at han har et varmt sted å sove og at han får mat hver dag. Da hadde det vært litt lettere å ignorere at han enkelte netter roper på oss.









Vær så snill og spre dette videre, slik at vi sørger for at katten får det så bra som han fortjener, uansett om det er der han bor nå eller hos oss. For vi er mer enn villige til å gi han et hjem, men gjør det ikke før vi vet sikkert at han ikke allerede har noen som savner han.

{minsignatur}

Dyreelsker som jeg er, har jeg jo falt totalt for pusekatten som så og si daglig er på besøk hos oss. Han er veldig tålmodig når jeg fjerner flått av han (ja, jeg turte å prøve, og det går egentlig veldig bra), han kommer frivillig opp i fanget mitt og vil gjerne ligge der i evigheter, og tar jeg en runde i hagen, står han å roper på meg.

Tidligere i dag kom ei jente og banket på for å selge lodd. Hun hadde med seg en nydelig valp (tror det var elghund eller husky), så jeg måtte jo hilse på den. Og jaggu kom pus springende fra skogen på andre siden av veien, han hørte stemmen min og var klar for kos 🙂 Sånt varmer virkelig!

Men. Og det er et stort men her. For han er jo ikke vår katt. Jeg går vel egentlig over grensen ved å gi han en liten matbit, men jeg forstår jo at jeg ikke kan ta han inn. Han bor jo ikke her, og jeg er helt sikker på at han har et hjem et annet sted, og da blir det ihvertfall feil å ta han inn. Men når denne vakre skapningen sitter utenfor verandadøra, titter bedende på meg og helst også roper på meg, da gjør det fysisk vondt i hjertet å ikke slippe han inn.



Det blir ikke bedre når vi sitter i sofaen og plutselig ser to poter og et nydelig hode titter inn til oss heller… Så bløthjertede Kjersti må bare ta seg sammen…og det er ikke lett…

Bildet ligger også her.

{minsignatur}