-
Puh…
Det snakkes mye i disse tider om hvor fullt av folk det er på kjøpesenterne, og at de av oss som ikke er altfor glade i gigantiske folkemengder ikke helt trives nå om dagen. Men juletrafikken er jaggu ikke noe bedre!
I dag måtte Eileif og jeg en tur til by’n for å sende de siste julekortene, være miljøvennlige og kaste papp og papir på resirkuleringsstasjonen, handle bittelitt i en matbutikk vi normalt ikke handler i, og kjøpe juletre. Men det å kjøre rundt i by’n på en dag som dette, hvor jeg i utgangspunktet antok at de fleste fremdeles var på jobb, var en prøvelse i seg selv. Det tok vel ikke mer enn 3 1/2 minutt før jeg desperat ønsket meg tilbake til landsbygda, hvor det eneste man må ta hensyn til er elg, rådyr, rev, grevling og en og annen katt.
Godt voksne mennesker som ikke sjekker hverken sidespeil eller blindsoner før de svinger. Småbarnsforeldre som ikke har sikt ut bakvinduet når de skal rygge. Ingen som praktiserer hverken vikeplikt eller glidelåsprinsippet i parkeringshus. Folk i alle aldre som kaster seg ut i rundkjøringer uten å sjekke om det kommer noen fra venstre. Gående som skal over overgangsfeltet uten å vente på grønn mann i det eneste lyskrysset vi har (og vi skal få 3 lyskryss til!!!???).
Nei, jeg skal ikke påstå at jeg kjører prikkfritt, hverken nå eller ellers i året. Og ja, jeg kan bli stressa og dermed glemme å sjekke i alle bauger og kanter før jeg kjører. Men jeg vet ihvertfall at så langt det lar seg gjøre, skal jeg kommende år sørge for at julehandlingen er ferdig lenge før siste uka før jul. Takk og pris at vi fikk gjort det vi skulle i dag, og at mathandlingen til torsdag ikke innebærer bykjøring!
Puh!
{minsignatur}
-
Julepynten er på plass
I et forsøk på å finne julestemningen, har Eileif og jeg i dag pyntet ferdig huset til jul. Juletreet gjenstår, men det blir aldri pyntet før på kvelden lille julaften. Og med tanke på at Nairo i dag har forsøkt å dra ned noe av den andre pynten vi har hengt opp, er jeg meget skeptisk til hvordan det blir å ha et tre i hus…
God Jul-bokstavene jeg fikk av C har kommet på plass under julekula:
Julemusa (ha-ha-ha) sitter i kjøkkenvinduet:
Godnissen står på pianoet. Han er sliten etter å ha levert ut alle gavene, men har heldigvis en hund som hjelper han med avkledningen:
De små julehusene står oppe på den ene lave bokhylla:
Julehuset med lys står på det ene hjørnebordet, sammen med donissen og smånissene:
Vi har nisser hengende i alle lampene i stua:
For noen uker siden kjøpte jeg noen søte klyper for å henge opp julekortene på kjøkkenet. Nå har vi fått 4 julekort, og da er det på tide å vise frem klypene også:
Om vi fant julestemningen? Nei. Men jeg håper den kommer ramlende over oss ihvertfall når kalkunen kommer på bordet på julaften.
God helg!
{minsignatur}
-
Krumkaker
Krumkaker er det beste jeg vet av julekaker. I alle år har mamma kjøpt med seg en boks, men i år fant jeg ut at nok får være nok, jeg er gammel nok til å lage krumkaker selv.
I utgangspunktet blir det jo også billigere å lage krumkaker, for de er dyre når de er ferdiglaget. Men i disse smørkrisetider er jaggu nesten 200 gr smør dyrt, så dette måtte gjøres med andakt og følelse 🙂
Røra var grei å lage. Burde kanskje brukt miksmasteren, men med litt hjelp fra min kjære, gikk det fint å røre sammen for hånd.
Krumkakejernet og “pinnen” fikk jeg av mamma til bursdagen min. Det tok litt tid å skjønne hva jernet ville etterhvert som lampene skiftet fra grønt til rødt, så det var noen kaker som ikke ble helt kurante i starten.
I tillegg brukte vi litt tid på å justere varmen i forhold til hvor mye røre jeg hadde i, for selv om det sto både i oppskriften jeg brukte og i bruksanvisningen til jernet at det bare skulle en spiseskje røre på for hver gang, så var det altfor lite.
Eileif holdt styr på rullingen, mens Nairo byttet mellom å gå i veien og å se så søt ut som mulig i håp om å få smake 🙂 Arkas var fryktelig glad i krumkaker, så Nairo fikk jo smake han også 🙂
Krumkaker ble det. Her ligger de i rekkefølge: den første er den øverst til venstre, så bortover mot høyre, rett ned og så mot venstre igjen. Som dere ser, gikk ikke den første spesielt bra 😉 De to neste ble altfor lyse og for lite stekt, og så ble det en skikkelig bom underveis der, da jeg ikke var helt enig med lampene på jernet. Men i det store og hele ble de sånn som jeg ville ha de, og for moro skyld laget vi også en krumkakeskål 🙂
Totalt 30 krumkaker fikk vi ut av røra, og jeg tror nok at mine krumkaker er litt tykkere enn hva de fleste vil ha de.
19 fikk plass i julekakeboksen, resten blir laget i en springform da jeg ikke har fler store julekakebokser.
Det eneste som var kjedelig med dagens innsats på bakefronten, er at det tar fryktelig lang tid. Et par timer tror jeg, for å få 30 krumkaker. Og kommer det ikke mer smør i butikkhyllene før jul, er dette de krumkakene vi har.
Oppskriften fant jeg på nett, husker dessverre ikke lenger hvor. Men her er den:
Ca 30-40 krumkaker, avhengig av tykkelsen:
2 egg
2 dl sukker
2 dl smeltet smør (ca 190 gr)
2 dl vann
2 dl hvetemel
2 dl potetmel
2 ts vaniljesukkerRør egg og sukker godt sammen, rør så inn resten av ingrediensene. Ha én spiseskje (eller to) røre på varmt krumkakejern, stekes ca 45 sekunder til 1 minutt (eller så lenge som jernet ditt sier), de skal bli gyldne.
{minsignatur}
-
Våre julekalendre
Ikke en jul uten julekalender. Det høre liksom bare til. Vi har selvsagt kalender til D, men han har ikke fått den ennå, så den kan jeg ikke vise frem.
Hadde jeg vært av den flaue typen, hadde jeg antagelig vært flau over å innrømme at jeg er 38 år og fremdeles får pakkekalender av min godt voksne mamma. Men jeg elsker pakker, og er derfor ikke det minste flau. Vel, kanskje litt…
Så langt har jeg fått to søte nisser, massevis med sjokolade og en nydelig glassdelfin. Jeg er heldig, jeg!
Var på Gårdsbutiken i dag for å feire bursdagen til hun som driver det, og shoppet litt samtidig. Kom over denne nydelige julekalenderen når jeg skulle betale, og måtte selvsagt ta med meg den. Nairo må jo også ha julekalender! Er helt vanlige kjeks i den 🙂
Eileif sier hvert år at nei, han trenger ikke noen julekalender. Men det er klart at han skal ha julekalender han også! Så sjokoladekalender blir det hvert år på han.
Egentlig skulle jeg gjerne ha laget pakkekalender til han, men jeg klarer ikke for mitt bare liv å finne på 24 små pakker som ikke koster skjorta. Så hvis noen har tips som jeg kan legge meg på minnet til neste år, tas de imot med stor takk!
Er det fler der ute som får pakkekalender, selv i voksen alder? Eller må dere kjøpe til dere selv?
{minsignatur}
-
Tiddelibom
I går kom sesongens første snø, men det var knapt merkbart og ikke spesielt synlig.
I dag har det snødd av og på siden i morges, og selv om det ikke er spesielt synlig på dette bildet, snør det. Eileif, Nairo og jeg gikk akkurat en liten tur i snøværet, Nairo var overlykkelig over å kjenne snø igjen, og det er moro å se når han blir sånn.
Det fabelaktige med pelsen hans, er at snøen egentlig bare legger seg oppe på den, så han blir ikke spesielt våt. Labbene er et helt annet kapittel 🙂
Jeg har null og niks julestemning enn så lenge, og kunne godt vært foruten pynting og kjas. Men så vil jeg gjerne ha litt jul i stua også, og i dag har jeg tatt frem og vasket alle julekoppene vi har.
Vi har to av varianten til høyre her, en til hver av oss. De er kjempestore, og må liksom frem. Hanken på de er såpass bred at den egentlig ikke er noe god å holde i, og koppene holder ikke spesielt godt på varmen, men de er uansett julekoppene våre.
I tillegg har vi et ukjent antall andre kopper, og jeg tror vi har fått alle sammen. 2 av en variant, 4 av tre varianter og 1 av en variant. Den koppen vi bare har én av er D’s, han må jo ha egen kopp han også 🙂
I tillegg har jeg fått opp det røde båndet vi henger opp julekort i, men siden ingen kort har funnet veien til postkassa vår ennå (litt tidlig for julekort ennå), venter jeg med å vise frem de fine klypene jeg har kjøpt.
Nå gjelder det bare å finne frem julestemningen, slik at det faktisk blir moro å fjerne massevis med helårspynt og sette opp julepynten snart. 2 1/2 uke igjen til julaften er jo egentlig ikke mye.
{minsignatur}
-
Aspedammen lysløype
I dag var det på høy tid med en tur igjen. Det blir ikke så mye av de så lenge Eileif er ute i praksis (han har fått forlenget det frem til jul), så da må vi benytte sjansen de helgene vi ikke har D, og ihvertfall så lenge det er oppholdsvær.
Vi har aldri gått lysløypa på Aspedammen før, og fant ut at det var et godt mål i dag. Ikke for langt å kjøre til, og utifra det jeg hadde funnet av info på nett, skulle den være 2 km lang. Litt kort, men greit nok. Men jaggu var den 3,5 km lang, en passe fin tur.
Vi kunne utvidet den ved å gå en ekstra sløyfe et sted inne i skogen der, men den får vi heller ta en annen gang.
Jeg har gått med Nairo i dag, så det er min kjære som har vært fotograf for dagen. Her kom vi over et gammelt steingjerde. Det kommer ikke ordentlig frem på bildet, men gjerdet fortsetter nedover mot høyre i midten av bildet, og på baksiden til venstre ligger det en gård.
Det gir noe ekstra å komme over slike ting på skogstur. Her på Østlandet er det jo ikke mye utsikt å snakke om, og da er det moro å se rester av gamle boplasser og slikt istedenfor bare trær.
Men av og til er det jo litt utsikt. Ikke har jeg peiling på hva det er utsikt til, men vi så ihvertfall to åsrygger bak der, såvidt over trekronene.
Jeg kan godt forstå at Eileif savner nordnorge, for der har man, såvidt jeg har skjønt, stort sett alltid utsikt til havet. Og jeg merker jo selv at jeg blir litt mer interessert i omgivelsene hvis vi går tur rundt et vann eller lignende.
Nairo er fornøyd så lenge han får springe i langlina. Nå var det smale stier på hele runden, og derfor ikke helt ideelt å bruke langlina, men alt for å gjøre lille pelsdott fornøyd.
En tur uten kongler er ingen god tur for Nairo. Her har han kastet fra seg konglen i noe lyng, og da måtte jeg jo trå til og se om jeg kunne finne den for han. For å bruke nesa si og lukte seg frem til den, nei det hadde han ikke tid til.
Når Eileif og jeg stopper opp, pleier Nairo å få en av sine løperaptuser. Da springer han frem og tilbake og rundt i ring, mens alle fire beina går i alle retninger. Aller helst vil han gjøre dette i lyng, og i dag var lykken på topp!
Raptusene ender gjerne med at han kaster seg ned i lyngen og finner noe å tygge på. En kongle er helt perfekt, men gjerne en pinne, eller selve lyngen.
Flere steder gjennom hele løypa var det laget til små bålplasser. Veldig trivelig å ha muligheten til å sette seg ned, tenne et bål og grille noen pølser eller bare varme seg.
De fleste bålplassene var laget til i firkanter, så dette var en morsom variant 🙂
Det var småsurt å gå i dag, så selv luemotstanderen Kjersti var glad for at lua ble tatt med hjemmefra. Sola var fremme, men disse trærne skygger jo for den. I tillegg er det ikke mye den varmer på denne tiden av året.
Løypa var som sagt på ca 3,5 km, og det var variert og godt terreng. Veldig vått i skogen nå, og løypa går rundt ei myr, noe som selvsagt ikke hjelper på. Men det ble allikevel halvannen time i skogen, og en virkelig deilig søndagstur. Nairo hadde gjørme til knærne, men han var lykkelig og ble tydelig sliten. Godt med sånne søndager!
Minner dere på at jeg stadig trenger tips om hva dere har med i tursekken, uansett om det er små eller lange turer, og uansett om dere har med hund eller ikke.
{minsignatur}
-
Nairo har bursdag!
Tenk, det lille nurket her er han som nå terroriserer oss med å dra fra hverandre tauknuter og bjeffe på lyder bare han hører!
Og lille han er 1 år i dag!
Jeg klarer ikke helt å forstå hvor tiden har blitt av. Selv om det føles som om Nairo alltid har vært her, så føles det allikevel som om vi hentet han i forrige uke. Ironien i det er at jeg ikke klarer å huske at han har vært så liten som på det øverste bildet.
Første bursdagspresang fikk han i morges, før Eileif dro på jobb. Disse krokodillene har alltid vært en suksess, og i dag var intet unntak.
Han tygget og koste seg noe veldig, til tross for at han er hundeverdenens svar på B-menneske, noe som innebærer at han gjerne blir liggende igjen på soverommet mens vi står opp. Og når han først kommer ned og har fått vært ute en snartur, legger han seg gjerne til å sove igjen.
I kveld var det tid for gave nummer 2. Denne “kaka” fant vi like etter at vi fikk Nairo, og den har vært i tankene hele tiden. Og den ble derfor med hjem sist jeg var på Gårdsbutiken.
Jeg vil presisere at det ikke er en middagstallerken kaka ligger på, det er en frokosttallerken (da heter det kanskje asjett?), så da har dere nogenlunde størrelse på den.
Faktisk har vi en viss “bli”-kommando inne på ettåringen vår. Den er ikke mye stabil, og jeg vil påstå det bare var flaks at jeg rakk å ta bilde og si værsågod før han spratt opp. Titter dere nøye på bildet, ser dere også at han slikker seg rundt munnen 😉
Etter litt lukting og prøvesmaking, fant Nairo ut at han absolutt ikke skulle være sivilisert og spise fra en asjett, så han tok med seg hele kaka, som forøvrig stort sett besto av noe kjekslignende greier, inn i stua. Skulle bare mangle om man ikke skal smule på teppet, når det allerede ligger så mye taubiter der!
Og kaka gikk ned, kun avbrutt av et par pauser. Det virket som om han koste seg veldig, men antagelig synes vi dette var mer moro enn hva han synes.
Jeg synes uansett det er veldig rart at han allerede er 1 år, og jeg håper det neste året ikke går like fort som dette har gjort.
I tillegg til krokodille og kake, fikk han en springetur i langlina langs jordet her ute i formiddag, bursdagsværet i dag har nemlig vært upåklagelig med strålende sol fra skyfri himmel. Og at han koste seg der ute er det ingen tvil om!
{minsignatur}
-
Omvei, men vi kom frem
I dag var det julemarked på Gårdsbutiken. Egentlig skulle Eileif og D være med, men på grunn av det ufyselige været bestemte vi at de skulle bli hjemme.
Idet jeg står i gangen, klar til å kjøre, ringer C meg og lurer på hvor jeg er. Det viste seg at hun var på vei ned til Gårdsbutiken, men stormen hadde felt et tre over veien, og hun kom ikke frem. Så da kom hun hit istedenfor, og så dro vi sammen, men kjørte da en litt lengre vei.
Halvveis mellom hjemme og Gårdsbutiken på denne omveien, ble vi møtt av nok et tre som lå over veien. Heldigvis klarte vi å kjøre forbi det, siden det ikke var dype grøftekanter akkurat der, ellers hadde vi vært nødt til å kjøre enda lengre ned i Sverige, eller kjøre forbi hjemme igjen, nedom Halden, og så ned til Strömstad for å komme frem. Snakk om å skulle frem, uansett! 🙂
Vel fremme var det fullt av folk, utrolig moro at så mange hadde tatt turen! Møtte først tidligere klassevenninne A, er vel 10 år siden sist vi møttes, og det var kjempekos å treffes igjen! Så møtte vi også på K, og hun har jeg ikke snakket med siden like etter bryllupet.
Utenfor butikken sto det håndverkere og solgte masse fint. Julenisser, sydde varianter av masse, strikkede ting, rosemalte ting, lys, og glass med graveringer av ønsket hunderase. Det var godis, og det var pølser, brus og kaffe. Inne var det de sedvanlige tingene, pluss masse julepynt av ymse slag. Hadde kontoen tillatt det, hadde jeg kommet hjem med mer enn jeg gjorde 🙂
Med hjem ble en stor sekk fôr, bursdagsgaver til Nairo (han blir jo 1 år neste uke), godbiter, julegaver til Nairo og noen andre hunder, pluss godis til oss tobeinte.
Hvert år kjøper jeg meg en ny nisse, og den lille søte karen med altfor stor lue måtte jo bare bli med hjem. Han har enn så lenge fått plass under den ene adventsstaken, så får vi se om vi finner en annen plass til han etterhvert.
Sett bort ifra et elendig julevær, eller rettere sagt mangelen på julevær, var det et veldig koselig julemarked, og jeg håper det blir en tradisjon 🙂 Var det noen av mine lesere fra nærområdet som var der?
{minsignatur}
-
Juleshopping med jentene
C, S og jeg har tradisjon om å dra på juleshopping hvert år. Normalt pleier vi å dra på en eller annen forestilling/show/konsert samtidig, men det vi hadde lyst til å gå på i år er på en torsdag, så da tok vi shoppingen i går, og så fortsetter vi med forestillingen om halvannen uke.
Vi har ikke noe fast sted vi pleier å dra. For 2 år siden var vi i Fredrikstad, i fjor var vi i Moss, og i år dro vi til Ski.
Bildet til venstre var det eneste jeg fikk tatt av juledekorasjoner, men jeg ser jo nå at de ikke syns. Men jeg lover at det i gangbrua over der henger massevis med lys!
Ski shoppingsenter er stort. Veldig stort. Men vi tror vi fikk gått gjennom hele senteret, og vi kom alle tre lenger i julegaveshoppingen. Ca 5 timer brukte vi, kontoene våre ble tommere, og vi ble slitne, men fornøyde.
Vi hadde på forhånd bestilt bord på Egon, et sted vi pleier å spise når vi er i Oslo. God mat til fornuftige priser!
C og jeg spiste kylling og scampi med basmatiris, S spiste biffsnadder. Mette ble vi så absolutt!
Ikke var det kjempemye folk der heller, og vi fikk et bord nesten helt for oss selv, kun folk som gikk forbi oss, men ingen som satt i nærheten.
At C er ei snill jente har det aldri vært tvil om, og i år som i fjor kjøpte hun gaver til S og meg. S fikk sjokoladefonduesett, jeg fikk nydelige God Jul-bokstaver, som jeg gleder meg masse til å finne en plass til!
Jentene mente at dette bildet måtte være årets julekort fra Eileif og meg, jeg tror jeg dropper det 😉 Men kanskje det blir profilbilde på FB gjennom jula?
Denne juleshoppingturen med C og S er en utrolig koselig tradisjon. Vi storkoser oss med skravling og god mat, og det at vi får shoppet litt i butikker vi ikke har i umiddelbar nærhet, er en bonus i mine øyne.
Og at vi i år får en kveld til er også egentlig bare positivt, men vi har bestemt oss for å prøve å få alt på en dag neste år.
Vi avsluttet dagen i Ski med å ta med oss noe varmt i glassene og sette oss ute.
Kakao med krem er aldri feil, og selv om det var ganske surt å sitte ute, var det også veldig koselig.
Hovedfokuset på disse turene er selvsagt å få kjøpt så mange julegaver som mulig. Men av og til ramler det ting ned i handleposene til meg selv også, og i går ble denne kjolen med hjem.
Jeg pleier aldri å engang titte inn på Match, men denne kjolen hang på en utstillingsdukke på utsiden av butikken, og når jeg så at prisen var ikke avskrekkende kr. 399,-, måtte jeg jo prøve. Så nå tror jeg jaggu at jeg har ny julekjole 🙂
Tusen takk for turen, jenter! Gleder meg til forestillingen om halvannen uke, og gjentakelse av det hele neste år 🙂
{minsignatur}
-
Fare for avhengighet og fler bilringer
Min kjære kom i dag hjem med noe som kan skape trøbbel for meg. Jeg vet at han kjøpte dette både for hans og min glede, og tro meg, jeg klager ikke et sekund! Men, med det relativt stillesittende livet jeg lever for tiden, og ikke minst med tanke på at jeg er flink til å spise når jeg kjeder meg, er det rett og slett livsfarlig å ha dette i hus. At jeg fort kan bli avhengig og at bilringene både vil dobles og antagelig også tredobles i antall hvis disse er tilgjengelige, er det nok ingen tvil om.
Så nå har min kjære satt disse i kjøleskapet nede, det er det tryggeste. Alle 4 boksene, 2 av hver. For jeg vet at selv om lysten på de skulle bli forferdelig stor, skal det mye til for at jeg gidder å ta på meg ytterklær, gå ut, rundt huset, låse opp døra og åpne kjøleskapet. Tror jeg…
{minsignatur}