• Kort og shopping og pelskledd hjelper

    01/11/2011 /

    Jeg er egentlig ikke noe glad i å skrive blogginnlegg som handler om mange forskjellige ting. Synes de blir så rotete. Men av og til må jeg bryte mine egne prinsipper.

    Søndagskvelden satt jeg meg ned for å lage et tag-kort til. Ville prøve de andre arkene og fargene jeg har, men jeg ser at jeg har bommet litt.

    Fikk det samme problemet her, med at mønsteret var trykket på arket, så det skavet av litt når jeg brettet.

    Forsøkte også å stemple inne i kortet denne gangen, men det var totalt mislykket.

    Men det jeg ble veldig fornøyd med denne gangen, er at siden jeg brukte de burgunderrøde arkene jeg har igjen fra bryllupet, som da er tykkere ark enn de jeg brukte til forrige kort, så hadde jeg litt mer valgfrihet på hvordan jeg skulle ordne måten å dra tag’ene opp av kortet på, og den lille bånd-hempen fungerte derfor bra.

    Det er ikke ofte vi skeier ut når det gjelder pengebruk her i huset. Vi prøver å spare enhver krone vi ikke trenger til de daglige utgiftene. Men for meg er det ihvertfall sånn at hvis jeg skal klare å ikke unne meg noe måned etter måned, så må jeg av og til skeie ut litt. I går ble en sånn dag.

    Jeg har ikke vintersko annet enn støvletter med stiletthæler og også turstøvlene mine, så til den nette prisen av 299,- spanderte jeg på meg disse i går. Jeg er vel egentlig ingen stor tilhenger av kilehæler/wedges, men det ble et kompromis å kjøpe disse.

    Helt siden før bryllupet har jeg vært på jakt etter to album. Ett til bryllupsforberedelser og ett til selve bryllupsdagen. Egentlig var jeg ute etter å finne album hvor man kan sette inn fler ark etter behov, men når jeg fant disse med 20 ark i hver, og til en latterlig lav pris, var det bare å ta med seg.

    Godis har vi alltid i hus, skamme oss! Og til høyre her ser dere Ulvang Ultra-sokkene jeg snakket om i Turklærtips-innlegget rett under dette innlegget.

    Jeg prøver å spise litt sunt for å holde kolesterolen der den skal være, men magen min er ikke spesielt glad i kneipp. Stort sett spiser jeg derfor knekkebrød til frokost, men nå er jeg så lei at jeg tenkte jeg skulle prøve meg på rundstykker istedenfor. Prøvde å spørre etter en god oppskrift både på Facebook og Twitter, og har blitt lovet at K skal komme en tur og vise meg en eller annen dag, men i mellomtiden får ferdigpose duge.

    Etter at revene i Sverige ble påvist en form for bendelorm, har jo vi hundeeiere vært nødt til å gi ekstra ormkurer. Vi som drar jevnlig over grensa må gi kuren hver 28. dag, og da var jeg nødt til å kjøpe fler tabletter nå.

    Og til sist: en flerstikks skjøteledning. Årsaken til innkjøpet kommer straks 🙂

    Når jeg titter over det jeg kjøpte, synes jeg at jeg til tross for sløsing egentlig har vært ganske fornuftig i sløsingen. Ormkuren må vi jo ha. Jeg hadde klart meg med å gå i turstøvler hele vinteren, men det er fryktelig upraktisk. Godteriene må vi jo ha 😉 Albumene trenger vi strengt tatt ikke, men ihvertfall jeg synes at man skal ha bryllupsbilder inn i et album. Sokker trenger man jo alltid. Mat må man jo også ha. Og skjøteledningen trenger vi på grunn av det siste, og dyreste, innkjøpet jeg gjorde i går:

    Jeg er ganske glad i kjøkkenet vårt. Det er masser med skapplass der og det er stort nok, men det er dårlig med benkeplass. Så jeg har i flere år hatt lyst på en apotekerdisk i brunt, sånn at vannkokeren, kaffetrakteren og andre ting kan komme seg bort fra benken. Jysk har en slik disk til 999,-, og den ble med hjem i går.

    Til høyre her ser dere før-bilde av plassen der disken skal stå. De to plastdunkene bruker vil til kildesortering, og når vi en eller annen gang får pusset opp toalettet, skal de pluss to til inn dit. Men enn så lenge får de stå der.

    Ser forresten at vi kunne trenge et større kjøleskap, da jeg ikke får plass til fler fine tegninger fra alle barna “mine” 🙂

    Vår pelskledde firbeinte, som egentlig er så engstelig at det til tider bare er slitsomt, bestemte seg i går for at et nytt møble ikke var skummelt, og skulle derfor være medhjelper og håndtlanger mens vi monterte disken. Han sørget for at alle deler holdt seg flate ved å stå på de, han inspiserte både skrutrekker og hammer ved å smake og lukte på de, og han mente, som de fleste mannfolk, at bruksanvisning bare er noe tull, og det viste han ved å legge seg på den 🙂

    Her har han en liten alvorsprat med E, jeg tror han prøver å si at man ikke får en skuff ut av å legge tre plankebiter halvveis oppe på hverandre. Og jeg tror også Nairo prøver å fortelle oss at filla, den lille stoffbiten dere ser til venstre i bildet, også må være med for at det skal bli en godkjent apotekerdisk.

    Men vi ble ferdige til slutt, selv med irriterende nærgående hjelp fra Nairo. Og jeg må si meg rimelig fornøyd med resultatet.

    Egentlig er disken litt liten, for jeg skulle hatt plass til så mye mer oppe på den. Men alt av te og kaffe er nå flyttet hit, noe som innebærer at alt av Nairos ting nå er i to skuffer i kjøkkeninredningen, noe som igjen innebærer at jeg fikk en ledig plasteske med lokk. I tillegg fikk jeg lagt alle kokebøkene som i 6 år har ligget på gulvet ned i de to nederste skuffene.

    All den ledige benkeplassen skal jeg mikse og trikse med i dag, og så får vi bruke de neste ukene på å på nytt finne frem på kjøkkenet 🙂 Jeg har eid huset i 6 år i dag (Yay!), og det har ikke blitt gjort store forandringene der i løpet av disse årene, så det tar nok litt tid før vi venner oss til at noen ting har byttet plass.

    God tirsdag, alle sammen! November er offisielt i gang, og jeg kjenner presset om å begynne på julegavene virkelig melder seg…

    {minsignatur}

    read more

  • Fremgang på hytta

    28/10/2011 /

    I går var min kjære og jeg en tur på hytta for å fortsette litt der ute.

    Dette er soverommet, og det ble vi ferdig med sist vi var der. Vi oppdaget etter at vi hadde kjøpt listene at de var 1 cm lavere enn de gamle listene, så det har blitt en glippe mellom lista og ledningen. Men inn her skal det senger, nattbord og andre skap, så ingenting av den glippa vil synes allikevel.

    Jeg er veldig fornøyd med teppet her. Fargen er kanskje litt hard til de varme veggene, men når alt av møbler kommer på plass, og et par filleryer, så ser man ikke stort til det, og da er det mykheten og varmen det gir som er det viktige uansett. Det eneste som mangler nå er terskelen mellom soverommet og stua, men den får vi ikke tatt før stua er ferdig.

    I går konsentrerte vi oss om vaskerommet og toalettet. Sistnevnte ble vi så ferdig med som vi kan. Det som mangler er skruene til toalettet, de ligger på et lurt sted, og som kjent pleier lure steder å være vanskelige å finne. Pluss at det må opp en liten list på terskelen, men det tar vi til sist, da det kommer til å være mange små lister vi må ta.

    På vaskerommet fikk vi lagt ut og delvis tilpasset linoleumen, men det er en bulk i den og siden det ikke skal limes, har vi lagt det i press i håp om at det hjelper. Hvis ikke, får vi bare kjøpe lim.

    Jeg er også ganske fornøyd med fargen på belegget på disse to rommene, men hadde ikke tapetet i tankene når jeg kjøpte linoleumen, så jeg ser det er en liten kræsj der. Men nok en gang, her kommer det baderomsmatter oppepå, så det er ikke så mye som vil synes.

    Planene for neste tur dit blir å fortsette på vaskerommet, og så flytte alt av møbler fra den store delen av stua og inn på soverommet og den lille delen av stua, slik at vi får lagt teppet i den store delen. Det blir vel den verste jobben tenker jeg, men har mamma klart det så og si alene, så skal jaggu E og jeg klare det også 🙂

    God helg!

    {minsignatur}

    read more

  • Tur til Fagerhult

    23/10/2011 /

    Vi (les: jeg) har ennå ikke helt gitt opp tanken på å klare målet vårt om å finne 200 cacher i år også. Eller, egentlig har vi (igjen, les: jeg) utvidet målet til 201 cacher, slik at vi skal finne én cache mer enn foregående år. Så i dag tok vi turen til Fagerhult, som ligger sørøst i Sverige i forhold til oss. Det begynner å bli langt til områder med minst 20 greie cacher uansett i hvilken retning vi drar nå.

    Cachene Fågeltornet i Ellenö, Kink og Välkommen till Färgelanda # Syd ble tatt i rask rekkefølge, før vi stoppet ved Udden i Östersjön. Som dere ser til venstre her, er det noen der som har glemt båtene sine.

    Dette var en idyllisk plass med krakker her og der, badeplasser og veldig stille og rolig, ihvertfall nå i oktober. Kan tenke meg det koker av liv her på sommeren.

    Like ved lå cachen Lelången # 2, og her måtte vi lete litt før vi fant cachen. Men vi fant mens vi ble iakttatt av fiskere på den andre siden.

    I tillegg var det hele 3 broer her. Bakerst er broa biltrafikken går over, den grønne har tydelig blitt nedgradert til gangbro, og helt til høyre ser dere fundamentet til det vi antar er den opprinnelige broa.

    Videre bar det, og Rosendalens motorbana ble tatt. Så var det Lelången # 1, og da vi kom kjørende her, måtte vi stoppe for en løs Finsk Støver med eieren gående like bak. De hadde tydelig vært på jakt, og vi tenkte vi skulle vente i bilen til de hadde dratt. Men plutselig banket han på ruta og takket for at vi tok hensyn til hans løse hund. Det endte med at vi skravlet en stund, og fant faktisk ut at vi har felles kjente! Utrolig hvor liten verden kan være 🙂 Hans jaktkompis kom til slutt med sin hund, og vår forklaring på hvorfor vi befant oss midt i ingenmannsland i Sverige var at vi var ute og gikk turer med Nairo 😉 Heldigvis hadde de dratt da vi kom tilbake etter å ha funnet cachen 🙂

    Fotbollplan 2 Lane-Ryr var et greit funn, og så satt vi i gang med en serie som heter Road To Lane-Ryr. Planen var å ihvertfall ta de første 6, da det i disse boksene sto ledetråder til en mystery. Men vi fant ikke ledetråden i nr. 5, og måtte derfor gi opp forsøket. Men vi fortsatte og tok også 7-10, og her var det mye kreativt! Masse ideer på hvordan cacher skal se ut, nå gjelder det bare å klare å lage sånne ting 🙂 Runden fortsatte lenger, men de får heller vente til en annen gang.

    Jeg tror ikke det er ofte vi drar på en cachetur uten å få med oss en kirke eller to, og dette var kirken ved cachen Lane-Ryrs K:a. Vi gikk ikke helt opp, men vi så fra siden at det var en lang kirke. Vakkert!

    Så tok vi en runde som heter Skogen. 13 cacher, og her ble vi også overveldet over kreativiteten! Nok en gang en haug med ideer på nye cacher, og jeg må si at ihvertfall jeg blir glad når det dukker opp cacher som enten er finurlig laget eller ligger på vakre steder. Det gir et avbrekk i ellers kjedelige plastbokser gjemt under steiner.

    Den første cachen fant vi kl. 1015, og den siste ble logget kl. 1450. Totalt ble det 33 funn og ingen DNF! Fantastisk fornøyd med dagen, ny personlig rekord i antall cacher på én dag (den forrige rekorden vår var på 29), og strålende vær fra 12-tiden. Nairo fikk ikke beveget så mye på seg i dag dessverre. Hadde vi ikke hatt lyst til å komme hjem i en grei tid, kunne vi tatt en runde med cacher som vi måtte gå til, men vi valgte å droppe det, og tar heller en gåtur med han i kjente trakter. Nå har vi 381 funn totalt, dvs at vi mangler 20 for å klare målet vårt (med fare for å gjenta meg selv, les: mitt) for i år. Og det skal være fullt mulig 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Lørdag ettermiddag

    22/10/2011 /

    I mitt hode var det mandag i går, så hvordan i alle dager det plutselig har blitt lørdag, nei det aner ikke jeg gitt. Ukene går så fort!

    Så hva har skjedd de siste dagene? Vel, vi var på hytta om torsdag, og nå kan vi med hånden på hjertet si at soverommet er ferdig. Teppet er lagt og gulvlistene er spikret på plass, og det mangler nå bare en terskel, men den får vi ikke lagt før stueteppet er på plass. Jeg har ikke ord for hvor deilig det er å etter halvannet år endelig se litt lys i enden av tunnelen! Håpet er fremdeles å bli ferdig i år, eller ihvertfall sånn at det går an å bruke hytta når vårsesongen starter.

    Vi har også fått shoppet litt. En interiør- og hobbybutikk her i Halden skal legges ned, og i den anledning har de 50 % på absolutt alt, inkludert hyller og skap. Jeg sa jo når jeg kjøpte arkkutteren i forbindelse med bryllupet at jeg skulle prøve meg på å lage kort. Noe måtte jeg ha som unnskyldning for å kjøpe en arkkutter som var litt dyrere enn jeg hadde planlagt. Å påstå at jeg er kreativ ville være å lyve, men jeg har nå ihvertfall fått kjøpt litt som kan komme godt med for å lage det kortet jeg har funnet at jeg skal lage. Link til originalen og resultatet av mitt prosjekt kommer når det er ferdig, men jeg kan vel allerede nå garantere at istedenfor å få inspirasjon, så får dere en god latter 🙂

    I tillegg var vi innom noen bokhandlere, og bøker på tilbud er aldri feil. E fikk med seg 2 bøker til seg selv pluss to i julegave til meg (en serie jeg samler på), jeg fikk med meg én bok.

    Cecelia Ahern har jeg blandede erfaringer med fra tidligere, men jeg gir henne selvsagt et nytt forsøk når det er halv pris på allerede nedsatt pris 🙂

    I dag har jeg vært en tur på Gårdsbutiken. Innehaveren er på messe denne helgen, så jeg ble stående og prate med hennes samboer, kjempekoselig uansett. Regndressen dere ser på bildet er hovedårsaken til at jeg dro dit i dag. Det jeg virkelig likte med den, er at det er stramming rundt magen til hunden. På regndressen jeg hadde til Arkas var det ikke noe sånt, noe som resulterte i at han tisset inni dressen hvis jeg ikke satt et bånd rundt der selv. I tillegg kjøpte jeg den kroken dere ser ligger på det ene bakbeinet på dressen, det er en slik krok man setter opp bakluka på bilen med, og allikevel kan man låse bilen. Genialt!

    Og når vi først snakker om hund. Husker dere at jeg for ganske mange måneder siden kjøpte en sort Biabed som Nairo skulle ha på soverommet? Den har ikke akkurat vært en suksess, og her er teorien min: Da Nairo var liten, bar vi senga hans opp og ned mellom soverommet og stua. Den senga fikk plass mellom veggen og vår seng, og Nairo sov alltid i den, så han var nær meg. Den nye senga fikk ikke plass, så den har stått ved fotenden av vår seng, noe som har resultert i at Nairo istedenfor har ligget på et lite teppe på gulvet nær meg. Her om dagen flyttet vi litt på vår seng og satt hans seng helt oppe ved meg, men fremdeles var det lille teppet tilgjengelig. Nairo sov fremdeles på teppet. I går kveld la jeg teppet under senga hans, og i morges sov han i senga si! Så da var den nok ikke så ille allikevel 🙂

    Vi har de siste ukene gått en del turer i lysløypa på Prestebakke. Det er en fin tur, men hovedgrunnen for turene er at vi skulle legge ut en geocachingtrail der. 8 cacher ble det, løypa er litt over 3 km lang. Nå har en del fått tatt den, og stort sett har vi fått skryt for den, noe som gleder meg veldig, siden jeg alltid er nervøs når vi legger ut nye cacher. Moro når det blir vellykket! Og så kommer vi i morgen ennå litt nærmere målet om 200 cacher i år også 🙂

    Jeg vet jeg skulle ha oppdatert sidene i menyen over her, spesielt linkene. Men bær over med meg, jeg er treg for tiden. Jeg skal uansett love at det blir gjort!

    Ønsker alle mine fine lesere en god lørdag, og håper dere gjør akkurat det dere har lyst til!

    {minsignatur}

    read more

  • Shoppingdag og TVkveld

    14/10/2011 /

    Tidlig i formiddag satt E, Nairo og jeg oss i bilen og satt kursen mot harryland og Nordby. Vi var begynt å gå tom for nødvendige matvarer i fryseren, pluss at vi skulle se etter en del andre ting på Nordby. Vi fant ikke alt vi ville ha der, så en stopp på Stene måtte også til, og med det unnagjort, satt vi kursen mot Gårdsbutiken. Der har de nå 3 for 2 på en type godbiter (bilde kommer lengre ned), de har 20 % avslag på alle hundesenger og tepper, og de har tilbud på en Furminator-kopi. Alle disse tilbudene varer til og med i morgen, så løp og kjøp!

    E fikk tatt seg én kopp kaffe når vi kom hjem, før han måtte dra og hente D. Og siden de da også handlet den vanlige ukeshandlingen, har det kommet mye nye varer inn i huset i dag.

    4 poser med matvarer.

    1 pose med nye cachebokser.

    1 pose fra H&M med nogo attåt i.

    1 pose fra Gårdsbutiken.

     

    Her er godbitposene Gårdsbutiken har 3 for 2 på for øyeblikket. Det finnes, hvis jeg ikke husker feil, 2 smaksvarianter til, kylling og … husker ikke. I tillegg kjøpte vi refill-godbit til den ene leka til Nairo.

    Sto lenge og vurderte om jeg skulle kjøpe en matskål til Nairo, for etter at vi begynte å gi vom i tillegg til tørrfôret, må jeg jo vaske opp matskåla hans hver dag. Og jeg innbilder meg at det er lettere å vaske to skåler annenhver dag enn én skål hver dag. Men så tok jeg meg i det og kjeftet litt på meg selv, for det er jo egentlig bare unødvendig pengebruk å ha to skåler, så jeg kan heller ønske meg ny skål til jul 🙂 Og egentlig har vi fler skåler allerede, så det går vel helt ærlig sagt mer på at jeg har lyst på en fin skål til han istedenfor de vi har i metall og reserveskåla i plast. Plast er forresten noe herk, bakteriene setter seg så godt i de.

    I tillegg vil jeg, mens jeg husker det, fortelle at vår finspiste hund har fått tilbake mye av appetitten. Det er jo lenge siden jeg spurte om tips fra dere om hva vi kunne gjøre for å få han til å spise mer, og det vi har endt opp på nå, er at han får ett måltid hver dag. Han får hovedsaklig tørrfôr (fremdeles valpefôr, som det er mer fett i), men han får ikke full posjon av det, vi har som nevnt i litt vom. Og på de 4 ukene som har gått siden vi startet med dette, har han gått opp 600 gr! Kjempefornøyd!

    I H&M-posen lå det manuelle lamineringsark, pluss vottevanter. Eller heter det vantevotter? Ikke vet jeg. Det jeg vet, er at hverken E eller jeg har noe praktisk å ha på hendene når vi går tur eller er på cachejakt. Av vanter/hansker har jeg enten sånne som er for pene, eller sånne man ikke klarer å gjøre noe i. Og når E fant disse i dag, skulle de så absolutt bli med hjem.

    Pulsvanter med vott som kan enten være over fingrene eller kneppes fast oppe på håndbaken. Strikkede vanter pleier ikke å være så varme, men disse er foret og virket veldig gode. Og skulle de ikke være det, kostet de såpass lite at det ikke var mange bortkastede kronene.

    Nå i kveld er det TVkveld som vanlig. Normalt er fredager en gigantisk TVkveld, med Idol, Nytt på nytt for min kjære (jeg styrer unna), Idol igjen, og så Senkveld. Men jeg synes Idol er lite engasjerende så langt i år, og valgte derfor å blogge istedenfor. Men Senkveld skal jeg se!

    I går fikk jeg lagt på granbar på 4 av rosene mine, planen er å få tatt de siste 3 i morgen. Har allerede lagt på en del jord på de, så de minusgradene vi har hatt skal de ha tålt bra (-5 i morges). Klematisen må nå klippes ned og kastes, og så fikk jeg noen blomsterløk av mamma som må graves ned før telen setter seg. Når dette er gjort, tror jeg alt av hagearbeid er over for i år.

    Håper dere alle har en strålende fredagskveld, og kos dere masse i helgen! Jeg har ikke glemt at jeg skal legge ut et innlegg om resultatene av turklærtipsene dere har gitt meg, det tar bare litt tid 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Kjeøya

    11/10/2011 /

    I helgen planla jeg jo at vi skulle gå til Skårefjell i dag, siden det var meldt så fint vær. Men siden vi tok den turen om søndag, måtte vi jo finne et annet sted i dag, for å få utnyttet finværet. Så i formiddag dro vi først nedom by’n en tur, og så satt vi kursen mot hytta for å få stengt av vannet for vinteren. Og så dro vi til Kjeøya. Det er en skam for meg at jeg ikke har vært her tidligere, bortsett fra på Pina, for det er jo egentlig ganske kort vei fra hytta. Men en gang må være den første for alt, og når det ligger to cacher der, var vi ikke vanskelige å be.

    Cachene heter Sponviken Fortet #1 og Sponviken Fortet #2, og ligger en ganske kort spasertur fra Vertshuset i Sponvika. E gikk med Nairo, og selv om langlina var med, droppet han å bruke den, siden det er ganske smale stier og veldig mye trær for Nairo å gå rundt.

    Jeg gikk med kameraet og GPS’en, og det tok ikke lang tid før vi kom frem til dette området. Det er altså #2-cachen, og her gikk det skyteskår på kryss og tvers.

    Anleggene her på Kjeøya ble iflg cachesidene brukt både mot Karl XII og under andre verdenskrig, og det er veldig moro at sånt fremdeles er der og ikke gror helt igjen.

    Her er det også god utsikt til den nye Svinesundsbrua, og været kunne ikke vært mer på vår side, bortsett fra at det blåste litt her i høyden. Det er jo nesten åpent rett ut til havet i motsatt retning.

    Vi gikk tilbake inn i skogen igjen for å finne stien til den andre cachen. Leste på cachesidene at flere har prøvd å gå direkte mellom cachene, men det har gitt de litt av noen klatreturer, så da valgte vi den trygge fremgangsmåten for en gangs skyld. Midt inne i skogen kom vi over dette lille tjernet, og ble raskt enige om at det er her Nøkken bor. Når vi på tilbakeveien ikke fant igjen tjernet, ble vi helt sikre 😉

    Nairo inspiserte anleggene, og det var litt festlig å se disse to små trærne som hadde plantet seg midt i gangen 🙂

    Utsikten ved denne cachen var også upåklagelig, av to grunner. Helt nede ved cachen kunne vi se ut gjennom dette lille vinduet, men hvis vi klatret litt opp, hadde vi denne utsikten:

    Vi står på norsk side, har Sverige til venstre, og helt ytterst der ser vi Hvaler og øya Skjærhalden ligger på. Det blåste som sagt ganske bra her, men det skal det liksom gjøre ved åpent hav.

    Disse to cachene anbefales til alle som tar turen forbi. Det tar ikke lang tid, og de er absolutt mer interessante enn mange av de andre cachene som ligger i nærheten av E6. Nydelig natur, fine skogsstier (litt bløtt så sent på året, men ikke noe gode turstøvler ikke tåler) og fantastisk utsikt i historiske omgivelser.

    {minsignatur}

    read more

  • Skårefjell utkikkstårn

    09/10/2011 /

    I morges sjekket jeg værvarselet for kommende tirsdag, og siden det er meldt strålende sol, sa jeg til E at jeg da har lyst til å gå til Skårefjell utkikkstårn. Han svarer: Vi skal ikke dra dit i dag da? Og siden jeg jobber hardt for å bli litt mer spontan, ble det til at vi tok turen i dag.

    Det er fler veier man kan gå for å komme dit, og vi valgte den korteste, den som går fra innerst i Klepperkroken. Turen er ca 2,5 km hver vei, og selvsagt med en del stigning. Iflg cachesiden (for selvsagt er det en cache på Skårefjell 😉 ) ligger parkeringsplassen på 127 moh, mens tårnet ligger på 227.

    Små varder var det mange av den første delen av veien. Noen av de var blåmerket, andre var bare bygget for moro skyld. Vi la selvsagt på en stein 🙂

    Terrenget var varierende hele veien. Tørre skogsstier, små bekker, gjørmete hull og noen områder med stein. På bildet til høyre her skulle jeg egentlig knipse bilde av en liten bekk med en bro over, men Nairo bestemte seg for å sabotere det 😉

    Etter et lite parti med litt stigning, sa kroppen min ifra at vi skulle ha en pause. Og pause ble det. Nairo benyttet muligheten til å hoppe rundt i lyngen og E justerte ryggsekken så den ikke skulle gnage.

    Etter nøyaktig en time med gåing kom vi frem til tårnet og tilhørende gapahuk. Synes det er utrolig bra at det finnes ildsjeler som setter opp sånne ting rundt om kring, sånn at vi andre har et mål for turen.

    Cachen ble fort lokalisert og logget kl. 1250, og så satt vi oss ned for litt varmt å drikke og en sjokoladebit. Nairo fikk egen kjeks, noe han egentlig ikke var spesielt fornøyd med. Men etter litt overtalelse fikk han spist den også.

    Høydeskrekk har vi jo begge to, men vi prøver jo alltid å komme oss opp i sånne tårn. E dristet seg opp til nest øverste avsats, du kan se at han klamrer seg fast 😉

    Hadde det ikke vært for at man til enhver tid kan se rett ned, også gjennom gulvene i tårnet, hadde det nok vært lettere å komme seg helt opp. Men for meg er det ihvertfall det å se ned som er problemet når jeg er høyt oppe.

    Men jeg skulle jo opp jeg også, og selv om utsikten ikke var den beste jeg har sett fra slike tårn, tror jeg vi nesten kunne se til Sverige. Er ihvertfall rimelig sikker på at jeg så Nexanstårnet der oppe fra.

    Ser dere meg der oppe på nest øverste avsats? 😉

    Mens vi var der, kom det først to joggere fra samme side som vi hadde gått opp. Det sier litt om kondisnivået vårt, da vi var rimelig slitne når vi kom frem, mens de bare jogget videre. I tillegg kom det to turgåere til, om de var cachere i tillegg vet jeg ikke.

    Nairo ble ihvertfall ganske så utålmodig etter hvert, men sånn er det vel med disse barna. Møkkete var han også, siden det å gå rundt et gjørmehull er totalt fremmed for han. Her går vi rett gjennom, uansett 😉

    Etter en god pause ruslet vi tilbake til bilen, og brukte bare 35 minutter på veien ned. 2 minutter etter at vi satt oss i bilen begynte det å regne, så at vi var heldige med været, selv om det var grått hele veien, er det ingen tvil om.

    Totalt brukte vi ca 3 1/2 time fra vi dro hjemmefra og til vi var hjemme igjen, en ordentlig god søndagstur som vi ikke angrer på. Det ble mye mindre gåing på turen i går enn hva vi hadde forventet, så det var godt å bevege skikkelig på seg, selv om ihvertfall jeg er rimelig sliten nå. Og Nairo har sovet godt mesteparten av tiden siden vi kom hjem, så jeg tror nok han er sliten også 🙂

    Så får vi bare se om jeg finner et annet sted vi kan gå til i finværet på tirsdag 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Tur til Färgelanda

    09/10/2011 /

    Dagene etter bursdagen min har gått unna fortere enn jeg har klart å si overbuljongterningpakkmesterassistent. Jeg jobber med å søke på jobber (for det er en jobb i seg selv), jeg styrer her hjemme, og om fredag var E og jeg og så Riverdance i Brygga kulturhus. Jeg tror jeg har sett alle forestillingene av Riverdance og Lord of the Dance i Oslo Spektrum og Oslo konserthus de senere årene, og det var ordentlig deilig å slippe å dra helt inn dit om fredag. Det ble jo naturlig nok en mindre oppsetning her i by’n, men det gjorde ingenting. Med plasser nesten midt foran scenen på 2. rad hadde vi strålende utsikt, og ved to anledninger hadde jeg en danser 20 cm til venstre for meg. Fabelaktig forestilling, jeg går aldri lei 🙂

    Teoretisk sett har vi fremdeles muligheten til å nå 200 cachefunn i år også, sånn at vi når totalt 400. Og i går dro vi ut for å komme nærmere det målet. Turen gikk nedover mot Färgelanda i Sverige.

    Vi startet med Järbo kyrka, en nydelig liten steinkirke.

    Jeg ble spesielt fascinert av at kirken hadde vinduer i nesten alle fasonger, en morsom liten detalj.

    Som vanlig blir det gjerne til at E leter etter cachen mens jeg går rundt kirken og titter når vi er på jakt etter kirkecacher. Jeg anser ikke meg selv for å være personlig kristen, men det er uansett noe spesielt vakkert med kirker generelt sett.

    Vinnsäter Hembygdsgård var neste stopp, og her var det veldig moro å se taket på bygningene. Kan ikke huske jeg har sett sånt før!

    Cachen ble greit funnet, og vi var så absolutt fornøyde med starten på dagen.

    Cachen Karl XII:s väg hadde vi spesielt lyst til å finne, siden denne veien også går forbi her i traktene vi bor. Men selv om vi tittet både høyt og lavt, var ikke denne cachen å finne noe som helst sted. Vi er ikke glad i å logge DNF’er, men må vi, så må vi.

    Välkommen till Färgelanda # Nord ble så logget enkelt og greit, før vi dro videre til Gamla Stenbron.

    Her var det absolutt ingen steinbro igjen i det hele tatt, men det var jo tydelig at det hadde vært en der. Cachen ble uansett funnet og logget. Moro å bli tatt litt vekk fra nåværende hovedveier for å se hvor veiene har gått tidligere!

    Neste stopp var Ragnerudsbadet. Nå kunne jeg sagt at E her har strake veien for å ta seg en dukkert, men det ville være å lyve 😉 Han har nok heller en cache i sikte, og etter litt leting fant vi den også.

    Tittet oss litt rundt på området, og selv om det ikke var stort, var det utrolig vakkert, og vi kan godt se for oss at det er fullt av mennesker her på sommeren. Bare se på bildet under her:

    Vi dro videre til Kroppefjäll # Vägminne, en grei cache. Men hvorfor det finnes et veiminne midt ute i ingenmannsland, fant vi aldri ut.

    Genevi og Högsäter kyrka ble også funnet greit.

    Tingskullens gravfält var neste stopp. En enkel og grei cache, men gravfeltet var ikke spesielt spennende. Nairo var fornøyd med å få strekke litt på beina ihvertfall. Han er mindre og mindre redd på nye plasser, og det er ordentlig godt å se!

    Färgelanda TB-Hotell var en enkel sak uten en eneste TB eller Coin. Ödeborgs Kyrka var også grei, men her glemte jeg å ta bilder dessverre. Ödeborgsfjället # 2 og Ödeborgsfjället # 3 krevde litt leting, men ellers greie cacher langs en stille skogsvei. Mobrundan #1 måtte vi lete lenge etter, men under mose skal man finne 🙂

    Hällristningen var også en enkel cache, men vi så ikke en eneste helleristning. På Lelången # 8 – Bratteforsfallet måtte vi logge en DNF, vi ga opp og lete når vi oppdaget at en mann sto og glante veldig på oss. Ödeborgsfjället # 5 og Ödeborgsfjället # 6 var også greie cacher, mens Välkommen till Färgelanda # Öst var en god drive-in. Gamla vägen var ved en nydelig liten bro over en liten elv, og på Blanketorpet følte vi at vi gikk inn i noens hage, men dette var vel også en type bygdegård, som de har så mange av i Sverige.

    Ekarna vid Assarebyn gledet jeg meg til, for det er få ting som er så majestetisk som store, gamle eiketrær. Men jeg ble skuffet. Eiken på bildet var den eneste riktig store, resten var da store nok de også, men ikke av en imponerende dimensjon.

    Men det som alltid fascinerer meg med eiketrær, er at de som regel er hule, og denne var ikke noe unntak. Er det normal oppførsel for en eik å bli hul når den blir gammel, eller er det da noe galt med de?

    Lots hustru og Färgelanda Kyrka ble også funnet greit, og jeg glemte nok en gang å ta ut kameraet ved denne kirken.

    Siste stopp for dagen var Dungen. Her bor cacheeieren like ved cachen, men siden det var to hus i nærheten, visste jeg ikke hvilken vei jeg skulle vinke. I tillegg har cacheeieren en bobil med registreringsskilt med sitt cachenavn på, og bobilen er selvsagt en TB 🙂

    Med 24 funn og kun 2 DNF sa vi oss fornøyde og satte kursen hjemover. Lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen med Skal vi danse på tv’n, og med vissheten om at vi nå bare mangler 55 cacher for å nå målet vårt. Fremdeles mulig å klare det, men da bør det gjøres før snøen kommer.

    {minsignatur}

    read more

  • Svar på noen spørsmål

    05/10/2011 /

    I min selvkomponerte Dag 41 av utfordringsinnleggene, ba jeg jo om spørsmål fra dere. Flere av dere ba om et innblikk i bokhylla mi, og det skal jeg lage et eget innlegg om. Men først vil jeg ta for meg de andre spørsmålene jeg fikk, selv om det ikke var så mange.

    Carina Josefine spurte: Blir din neste hund, hvis du skal ha flere hunder, av samme rase som Nairo? (Hvis du har tenkt noe på det)
    Mitt svar: Det jeg med sikkerhet kan si, er at jeg ikke skal ha fler av de rasene jeg har hatt før Nairo. Min første hund var blanding av Finsk Spets og Grå Elghund, og jeg skal hverken ha den blandingen mer eller en av de to rasene. Maken til bjeffende enmannshund skal man lete lenge etter. Men vakre raser, begge to! Forrige hund var en Border Collie, og jeg har blitt av den oppfatningen at skal man ha den rasen, bør man helst bo på gård med dyr hunden kan gjete, eller være hjemmeværende så man kan trene så og si hver dag. Ikke misforstå, jeg savner Arkas hver eneste dag, men rasen krever så mye at jeg vet jeg ikke kan gi en slik hund det den trenger og skal ha.
    Men, tilbake til spørsmålet ditt, om jeg vil ha Finsk Lapphund igjen. Pr i dag kan jeg med hånden på hjertet si at det vet jeg ikke. I teorien, i rasebeskrivelsen av Finsk Lapphund, så passer rasen meg som hånd i hanske. Lettlært, vennlig, ivrig, modig, rolig. Og det var det jeg ønsket meg, en hund jeg kan trene sånn smått med for moro skyld, som kan omgås mennesker, som vil være med på tur. Nairo er kun 10 måneder, og mye kan selvsagt forandre seg, men sånn jeg har opplevd han så langt er at han ikke er spesielt glad i å trene hvis det krever konsentrasjon over mer enn 2,5 minutter og han er redd for de fleste. Gå tur er han derimot veldig villig til.
    Jeg vet at han er en engstelig hund i utganspunktet, og skal derfor ikke dra alle over samme kam og påstå at det er slik rasen er. For jeg vet jo det er flere som driver aktivt med FL’ene sine innen flere typer hundesport. Og jeg leser jo også i blogger at andres FL’er er kjempeglad i mennesker.
    Men jeg vil ikke gi noe endelig svar før Nairo har vært voksen noen år og jeg ser hvordan han er når tenåringshormonene er ute av kroppen og når han forhåpentligvis har blitt kvitt mer av “usj, dette er nytt så derfor er det skummelt”-tankegangen. For fremdeles er jo Finsk Lapphund den perfekte rasen for meg, i teorien.

    Tove spurte: Hva regner du som ditt største talent/ er du best på? Hva skulle du ønske du var god på?
    Mitt svar: Jeg er best på å holde orden. Ikke sånn at det er null rot hos oss til enhver tid, men jeg elsker oversikter, system i ting og lister av alle slag. Og så vil jeg påstå at jeg er en god lytter.
    Jeg skulle ønske jeg var god til å legge bort bekymringer, til å være litt mer spontan og til å lage mat, så min kjære mann slapp å lage middag hver eneste dag. Og så skulle jeg ønske jeg var flinkere til å takle utfordringer og forandringer. Og å gjøre en lang historie kort, det er jeg ordentlig dårlig på 😉

    Det kommer som sagt et eget innlegg om bokhyllene, lesevaner og bokanbefalinger, men det tar jeg en annen dag 🙂

    {minsignatur}

    read more
    Comments Off on Svar på noen spørsmål

  • Bursdag!

    04/10/2011 /

    Jeg har bursdag i dag! Og jeg er ikke redd for å si det 😉 At det nå ikke er fryktelig lenge til jeg er 40, snakker vi ikke om 😉 Men jeg er fryktelig glad i bursdager, og jeg er fryktelig glad i å få pakker 🙂

    Vi feiret om søndag. Lettere det, så lenge fler av de som tar seg en tur har jobber og små barn, så da ble det noen timer tidlig søndag ettermiddag. Mamma var selvsagt her, C kom med sine døtre A og L, S kom med datteren E, og H kom. Hadde noen kjempekoselige timer med skravling, vafler, sjokoladekake, lefser, godt å drikke og hyggelig samvær. Masse fine gaver fikk jeg også!

    Fine hjemmelagede kort, fin tegning, skjønn engel, gavekort på Ark, nydelig lysestake og en bøtte med masse god mat, snacks og et stort kubbelys.

    Krumkakejern og sånn rulledings (siden krumkaker er den beste julekaken jeg vet) og penger. De to lysestakene til venstre har min pappa laget, de er i massiv messing, den høyeste veier faktisk 4 kg! Kjempemoro å ha, hadde helt glemt de bort, så det var en stor overraskelse når mamma kom med de 🙂

    Dagen i dag har vært stille og rolig, akkurat som jeg liker det. Vi har hatt bilen på service noen dager, og den skulle egentlig være ferdig i går, men det hadde blitt noen misforståelser på verkstedet, så den ble ikke ferdig før i dag. Min kjære dro derfor ut og hentet den i dag, og av ukjent grunn kom det på over 3.000,- mer enn lovet, så vi har fått regning på det overskytende, og så skal jeg snakke med han jeg snakket med i forrige uke når han kommer tilbake fra ferie neste uke.

    Har fått gaver av min kjære i dag:

    Sommertursko fra DogWalker. Dyre sko, men veldig gode å ha på foten, man merker de nesten ikke! Disse skoene er også julegave siden de er så dyre. Med de fulgte det med en microfiberklut for tørking av hundepoter. Så hadde E vært innom butikken da han hentet bilen, og kom hjem med Superchips, Smash!, 2 Cuba, Caramello og en nydelig liten hundebamse. Mannen min vet hva jeg liker!

    I tillegg fikk jeg bestemme middagen min i dag:

    E spiser jo ikke tartar, så han har kost seg med pizza. Og så tror jeg han har kost seg med at han slapp å lage middag i det hele tatt, for pizzaen lager jo seg selv, og jeg fikser tartaren på egen hånd.

    Massevis med gratulasjoner har jeg fått i dag også. Telefonsamtaler, sms, og ikke minst et ukjent antall hilsner på FB. Storkoser meg jeg da! 🙂

    Ett år til neste gang!

    {minsignatur}

    read more