-
Kosestund
Gårsdagen var en skikkelig berg- og dal-bane-dag. Du vet de dagene hvor du veksler fra å være lei, trøtt og sliten til å bli glad og fornøyd, og så blir du frustrert, lei deg og sint, før du ender opp med å se lyset i andre enden og å få en god følelse i hjertet? Jupp, nettopp en sånn dag.
Timene på jobb sneglet seg avgårde, men lyspunktet kom i prøvesmaking av bryllupskaka. Min kollega T skal jo bake den, og hun tok med seg et prøveeksemplar på jobb i går. Nydelig! Rett og slett nydelig! Nå får vi ikke lov til å få greie på nøyaktig hvordan den blir seende ut, men farger og smak var midt i blink!
Like før D og jeg skulle inn og handle, ringte kontaktpersonen min hos forsikringsselskapet angående vannregninga fra kommunen hvor forsikringsselskapet skal dekke merforbruket pga lekkasjen. Regninga var på 38.000,-, og han fortalte da at størsteparten av regninga var avløp, ikke vann. Og avløp dekkes jo ikke. Så hvis ikke kommunen har gjort noe feil, så ender det med at jeg går ca 20.000,- i tap. Trodde ærlig talt et øyeblikk at jeg skulle klikke i vinkel og bli en sånn kunde som jeg virkelig ikke liker å snakke med selv, men jeg klarte å styre meg.
Måtte selvsagt få med oss finalen av Norske Talenter, og fikk da bevist at jeg er kvinnfolk ved å multitaske. TV-titting og sying på noen bånd som skal brukes i bryllupet gikk som en drøm, nå er jeg over halvveis med disse båndene og ser endelig lyst på det. I tillegg hadde E startet med navnelappene i går mens jeg var på jobb, men der må det gjøres noen endringer, og de fikk jeg unna i går også, slik at E kan fortsette ved anledning.
Og i den lange pausen i Norske Talenter, fikk jeg til en aldri så liten kosestund med Nairo. Han er ikke så veldig glad i kos ennå, men han har blitt bedre og vi prøver selvsagt å legge inn litt ekstra kos nå og da så han skal forstå verdien i det 🙂
Nusser er han ikke gnien på akkurat 😉
Så ville han bare ha litt nærhet:
Og til slutt ble han dritt lei og skulle finne ut hva som var på gulvet ved enden av sofaen:
God lørdag, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mett i magen!
Til tross for at vi begge, og D også, er veldig glade i grillmat, så griller vi egentlig altfor sjelden. Spør meg ikke hvorfor, mitt eneste forslag er at underbevisstheten sørger for at vi ikke skal bli lei 🙂
I dag var det på tide med grillings igjen, og grillmesteren begynte under åpen himmel, men når himmelen åpnet seg, måtte han flytte seg under tak gitt:
Jeg snek meg ut for å ta maten i nærmere øyesyn, og selv om du ikke kan se potetene og soppen, så ser det unektelig godt ut. Hvitløkspølsene ser også gode ut, selv for meg som ikke er sånn kjempeglad i pølser.
Siden det regnet ville vi ikke slippe Nairo ut på verandaen, og det medførte en stor grad av frustrasjon for han:
Han pep og bjeffa og ville så absolutt ut og holde E med selskap 🙂
Nå, 2 1/2 time etter at den siste matbiten ble spist, er vi fremdeles mette i magen, for dette var godt! Må minne meg selv på at det er lov å grille oftere 🙂
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Badedag!
Nairo er snart et halvt år, og det var på tide med det første badet. Ikke sånn moro-bad i sjøen, men vasking i badekaret. Hadde han klart å trekke konklusjoner, hadde han sikkert trodd at dette var vår hevn for at han tygget på en av mine pumps i går. Og jeg er fristet til å si at det er hevn, men jeg hevner meg aldri på et dyr. Badet var planlagt til i dag lenge før jeg fant skoen min i går.
Mine to forrige hunder har godtatt å bli badet. De har ikke storkost seg, men de har heller ikke hatet det som pesten. Siden Nairo er en smule engstelig, visste vi at dette antagelig ikke kom til å bli moro, og vi fikk rett:
Han skalv som et aspeløv og pep faktisk også. Men hva i alle dager skal man gjøre da? Jeg vet ikke hvordan man skal gjøre en sånn seanse til noe moro når han ikke engang er mottakelig for godbiter.
At han allerede har en del pels er vi jo klar over, men det var litt ekstra moro å se hvor tynn halen hans ble 🙂
Sjamponering og skylling gikk egentlig ganske radig unna, og Nairo ble veldig mye mer fornøyd så snart vi løftet han ut av badekaret:
Nå var han veldig mye mer interessert i godbiter, så tørkingen gikk som en lek. Tynn nakke og store ører har han også gitt 🙂
E og Nairo gikk så ned, og jeg visste at her kom det en skikkelig tørkeraptus:
Det er egentlig ganske snodig at hunder mener de kan slikke seg tørre:
Men han er jo flink da og sørger for å tørke mellom tærne også 😉
Og han er så fin så 🙂
Nå har jeg gredd gjennom pelsen hans en gang, og venter med siste runde til han er helt tørr. Halen hans har antatt nye dimensjoner, den er så stor og fluffy at det er en fryd! Og Nairo ble fornøyd med en tyggepinne, så nå er vi alle glade igjen 🙂
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ikke helt i vinkel
Nå har jeg aldri sjekket om vinklene mine er rette, eller om de er så skjeve som de skal være. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skulle gått ut ifra og hva som er innenfor normalen heller. Alt jeg er sikker på er at jeg ikke er helt i vinkel i dag i forhold til hva som er normale vinkler for meg. Var jo ikke i form om mandag, og selv om gårsdagen startet bra, så slutten den ikke bra. I dag har ikke vært bra i det hele tatt, og jeg har derfor vært hjemme. Har siden i ettermiddag vært så trøtt at jeg har kranglet med øyelokkene mine for å holde de oppe.
Men uansett hvor crappy man føler seg, så må den firbeinte pelsdotten i huset ha mat. Ikke at han spiser så himla mye, men vi må jo uansett sørge for at han har mat tilgjengelig. Så E satt seg bak rattet og jeg i passasjersetet (noe som egentlig er ganske så utrolig til meg å være, men jeg hadde ærlig talt ikke noe bak rattet å gjøre i dag), og avgårde til Gårdsbutiken dro vi. Stoppet innom en av cachene våre for å bytte ut en fuktig loggbok, og vips så var vi fremme ved den koseligste butikken i mils omegn.
Ble som vanlig tatt godt i mot, og fikk utvekslet ideer og tanker om både fôring, engstelse og manglende testikkel. Og selvsagt ble det shopping også:
Ja, jeg vet at vår hund ikke blir regnet som en stor rase, men nå er det om å gjøre å få maten så fristende som mulig for han, og da er det greit å variere litt innefor samme merke. Gratis fôrdunk og målebeger fulgte med da de har kampanje nå. I tillegg endte vi opp med litt energigodis, tørket lever, “margbein”-kjeks, godbittreningspose (eller hva det nå heter), halsbånd da det ikke alltid er praktisk med sele, og en langline (som egentlig er en sporline, men siden vi ikke aner hvordan man skal gå spor, kaller vi den og bruker den som langline) som vi skal ha liggende i bilen, greit å ha tilgjengelig hele tiden når vi er ute og kjører.
Øverst til høyre her finner dere nå et klikkbart bilde til Gårdsbutikens webshop, så bor du så langt unna at du ikke får vært innom butikken, kan du nå bestille direkte på nett. Praktisk! Vil uansett presisere at selv om jeg nå reklamerer for henne, så er dette innlegget ikke på noen som helst måte sponset.
Været har vært elendig i dag, og det har medført det jeg vil kalle en ikke helt komfortabel innetemperatur. Så selv om det var nedtur å fyre opp i vedovnen i dag, vi skriver tross alt 18. mai, så var det en absolutt nødvendighet:
Min ettermiddag og kveld har blitt og blir tilbragt i horisontal stilling på sofaen, kanskje jeg der kan finne igjen riktig vinkel?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Feiring i skogen
Vi har “feiret” dagen med å gjøre noe vi alle tre er veldig glade i, nemlig å gå i skogen. Nairo er lykkelig så lenge han får hoppe rundt i busker og kratt i langlina, E og jeg er lykkelige på cachetur. Og da er det jo genialt å kombinere dette og få en deilig tur ut. Regnet har holdt seg unna, og vi har til og med hatt glimt av sol.
Første stopp var en nesten ny cache, Snesåsen. Ikke langt herfra, og bare to andre cachere har funnet den. Parkeringsplassen fant vi fort, og så var det bare å ta beina fatt. Til slutt, etter å ha loset Nairo rundt en haug med søledammer, skimtet vi masten cachen skulle være i nærheten av:
Cachen ble fort lokalisert, og vi logget den klokka 1050 som de tredje som har funnet den.
Nairo storkoser seg jo når han kan springe “løs” i langlina. Jeg synes ikke det er like festlig å løse opp floker stup i kvarten, men det er verdt det når jeg ser hvor lykkelig han er:
I et av gjørmehullene oppdaget vi at det har gått en storkar der før oss:
Og et stykke lengre bort lyste det hvitt av skogsstjerner:
Den andre og siste cachen vi skulle finne i dag var Torgalsbøen. Fant lett frem til bomveien og tuslet i vei på en fin skogsbilvei. Nullpunktet nærmet seg, og Nairo tro til og hjalp til med letinga:
Men etter å ha skrudd GPS’en av og på flere ganger og etter å ha tittet over alt rundt nullpunktet i en halvtimes tid, var det bare å innrømme nederlag:
Så her måtte vi logge DNF, og surt var det siden vi kunne vært FTF. Er nesten så jeg håper at den faktisk ikke er lagt ut, for vi aner ikke hvor ellers vi kunne ha tittet, så sant ikke koordinatene var 30 meter off.
Men en fin tur har vi hatt. Godt å bevege på seg, og Nairo har fått nye inntrykk og er nå dønn sliten og sikkert full av flått.
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Graveraptus, ballskrekk og barkdreping
Tenkte å dele noen videosnutter med dere i kveld. Det er ikke så ofte jeg filmer med mobilen siden kvaliteten ikke er av de beste, men noen ganger må man bare, og da tar man det man har.
Første film er tatt 27. mars på en liten tur vi gikk i skogen ved lysløypa på Prestebakke. Fokus den dagen var å få Nairo til å forstå at nye plasser kan være moro, og det fant han så absolutt ut. Gravingen ser jeg kan bli et problem etter hvert hvis han fortsetter med det, men ellers er det jo bare moro 🙂
Neste film er tatt 22. april. Nairo synes den store ballen er veldig spennende, men fryktelig skummel også. Jeg vil presisere at ingen hund ble skadet under filmingen av denne snutten, og at han i dag er veldig glad i den ballen 🙂
Til slutt en liten snutt fra i ettermiddag. E holdt på med å stable våt ved i vedboden, Nairo og jeg tok oss en tur ut til han. Og med en hund som er glad i pinner og som elsker å filleriste tørre løv og bark, var jo dette rene himmelen for han:
{minsignatur}Del dette på:
-
Vårtegn
Nå er vi halvveis i årets siste vårmåned! Helt utrolig å tenke på at det straks er sommer, og hvor i alle dager ble det av våren?
At det er vårtegn i hagen er det ingen tvil om. Det er grønt på trærne, fuglene kvitrer nesten dag og natt, humler, veps og fluer kræsjer inn i oss når vi beveger oss ute, og blomster popper opp både her og der. Formen min er ikke bra i dag, så jeg dro hjem etter få timer på jobb. Beveget meg allikevel ut en liten tur i ettermiddag, det var godt å få litt frisk luft.
Jeg har vel til det kjedsommelige fortalt hvor glad jeg er i forglemmegei, og jeg har ikke tenkt å gi med med å fortelle det riktig ennå:
Det er vel ikke stor sjanse for at den står i en måned til slik at jeg får brukt den i bryllupet, så jeg får nyte den der den er.
Målet hvert år er å få tatt den første plenklippen før 17. mai. Det så dårlig ut i år siden det har regnet som bare det et par dager, men min kjære satt i gang i ettermiddag:
Som dere ser trengtes det virkelig en klipp nå. Og at han ikke rakk å ta hele plenen er helt i orden, han hadde jo stablet en halv favn ved før han satt igang med gresset. Den dagen vi blir rike, blir en traktorklipper helt klart prioritert!
Rabarbraen viste jeg dere for en stund siden. Nå har den vokst litt til, men at den står på feil plass kan det ikke være noen tvil om:
Den brer seg ikke ut fra år til år, og mens andre høster rabarbra gjerne et par ganger i løpet av sommeren, er jeg heldig hvis det er vits å høste én gang. Får prøve å gruble litt på om det er et mer passende sted noe annet sted i hagen.
Jordbær blir det i år igjen!
Dette er jordbær vi sådde for noen år siden, moro å se at de har etablert seg så godt! Og de gir gjerne bær til langt utover høsten, jeg mener å huske at frosten tok de siste bærene i fjor.
Hvordan er fremdriften i deres hager?
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nå går det oppover
Når jeg nå leser gjennom mitt forrige innlegg, virker det som om Nairo bare bringer problemer med seg. Beskrivelsene av problemene er korrekte, men det blir så komprimert og virker så intenst når alt kommer i ett innlegg. Så jeg vil bare presisere at livet med Nairo ikke bare er slit og frustrasjon og bekymringer, det er egentlig veldig fint også 🙂
Flått: Ja, vi må nok kapitulere og bruke ExSpot. Så får vi bare håpe han ikke reagerer på det.
Tannfelling: Når jeg skrev innlegget om torsdag, sjekket jeg melketanna der den nye hjørnetanna var på vei ut. Melketanna satt dønn fast, og jeg trodde ærlig talt at den kunne bli et problem. Men nå er både den og den siste hjørnetanna borte vekk (det vil si, de ligger i en liten boks sammen med to av hans andre melketenner vi har vært så heldige å finne), og nå er jeg nesten sikker på at det ikke er fler melketenner igjen inne i munnen hans 🙂
Kulen under haka: Den er der fremdeles, men er nå på størrelse med en bitteliten ert. Fortsetter å følge med.
Manglende matlyst og at han er litt tynn: Her har jeg fått masse gode tips i kommentarfeltet, tusen takk! Skal absolutt prøve ut litt forskjellig og se hva som fungerer for Nairo.
Manglende testikkel: Her får jeg jo ikke gjort noe som helst bortsett fra å håpe at den faller ned, eller forberede meg på operasjon.
Redsel: Fortsetter som vi har gjort så langt. Føler vi at DAP kunne ha en virkning, skal vi selvsagt ikke slå fra oss å prøve det, men vi har sett så gode resultatet så langt at jeg ikke har veldig lyst til å bruke det ennå.
Jeg ble nok litt oppgitt om torsdag. Grublet på alt på en gang, og tilbakemeldingene E fikk fra veterinæren gjorde jo ikke saken noe bedre. Jeg skal ikke skyve ting unna og bagatellisere noe, men jeg tror pessimisten i meg virkelig fikk overtaket og jeg så ikke helt lyset i tunnellen. Nå har jeg fått masse gode råd som sagt, jeg har fått ting litt på avstand og tenker litt mer fornuftig, og føler at ting så absolutt går oppover.
Med den tykke valpepelsen blir stort sett det meste varmt for Nairo, så at han i det hele tatt er interessert i å ligge i sofaen er litt av et mysterium for oss, spesielt når han skal ligge på fanget. Men det gjør han til stadighet, og han og E fikk seg en kosestund i går:
Vakre lille gutten:
Nå vil jeg vise dere et bilde tatt av Nairo på mitt fang i sofaen, dagen etter at vi hentet han. Da var han 8 uker og 3 dager:
Bittelille nurket som fikk plass over alt og bare veide 3 kg.
Nesten 15 uker og 8 kg senere, så ble dette bildet tatt i går:
Ikke snakk om å få plass på lårene mine nå lenger nei! Himmel og hav så fort han har vokst! Han er jo fremdeles ikke stor, har noen cm igjen å vokse i høyden og en del kg igjen å legge på seg, men jeg klarer ikke helt å forstå at han har vært så liten som han var.
God lørdag til dere alle! Her venter vi storinnrykk fra vestlandet, gleder meg!
3 av bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mammabekymringer
Okay, så er jeg ikke mamma i ordets rette forstand. Men jeg har ansvar for et liv som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og da anser jeg meg selv for å være mamma 🙂
Bekymringer følger alltid med disse små. At man oppdrar de ordentlig, at de får i seg nok og riktig mat, at de er beskyttet mot ting som er farlige og at de er friske.
Flått er et stort problem sommerstid. På mine tidligere hunder har jeg brukt ExSpot, men dette er tross alt kjemikalier, eller på godt norsk: gift. Ja, det har fungert bra og hundene har hatt minimalt med flått, men jeg kjenner jeg er mer og mer motvillig til å gi dette til min hund. Kom derfor over et mer naturlig produkt, Petwise, som skal sprayes inn mot huden hver tredje dag. Nå kan det være at vi har sprayet for lite, men så langt har det ikke fungert særlig bra. Jeg har dog ikke lyst til å gi opp riktig ennå, så vi fortsetter å spraye hver tredje dag og øker mengden betraktelig, og så ser vi om vi kan få slippe å fjerne mer flått av han. For han er ikke spesielt villig til å ligge stille i mer enn 5 sekunder gitt 😉
Tannfelling er ikke nødvendigvis noe problem. Alt har gått smertefritt så langt, og hvis jeg ikke har oversett noe, er det nå kun to valpetenner igjen, nemlig to hjørnetenner, en oppe og en nede. Den oppe kan gi oss litt hodebry, for der har den varige tannen begynt å komme, men valpetannen sitter fremdeles. Vi leker med draleker og han får tyggebein og lignende, men enn så lenge vil ikke valpetanna slippe taket. Så vi får bare følge med og gjøre det vi kan, og håpe at tanna forsvinner før den varige tannen får feilstilling.
I går oppdaget jeg en kul under haka hans. Selvsagt var det en flått der, men når den var fjernet, var det fremdeles en ganske stor kul der, større enn hva en normal flått blir. Nairo ga ikke uttrykk for at det var vondt når vi tok på denne kulen, og den var klart avgrenset til å sitte i eller rett under huden. Pessimist som jeg er, tenker jeg jo de verste tingene med en gang, men klarte å pense over til andre mulige diagnoser før jeg freaket helt ut. E hentet bilen vår i morges og tok en tur innom dyrlegen med det samme, og de mente at dette antagelig bare var hårsekken til et av værhårene under der, og at vi derfor bare skal følge med på den, men at det ikke er noe farlig pr i dag. Det skal også sies at kulen har minsket i omfang siden i går, og det er jo bra.
Dyrlegen mente også at han er for tynn. Nå gir vi han mat to ganger om dagen, og han er like lite interessert i mat nå som han var når han fikk mat tre ganger om dagen. Han ender med å spise totalt omtrent halvparten av det han burde spise i løpet av en dag, og jeg er jo totalt enig i at det er for lite og at han er for tynn. Spørsmålet nå er om vi skal håndfôre han (da spiser han som regel litt mer), eller om vi skal prøve oss frem til andre typer fôr. Skal vi gå over til å gi mat fler ganger om dagen igjen, eller skal vi la maten stå nede hele tiden. Her hyler jeg høyt etter tips og erfaringer da jeg bare har hatt småspiste hunder før også og ikke klart å finne noen god løsning. Jeg er klar over at det finnes like mange løsninger som det finnes hunder, men jeg er så åpen for forslag og tips som det går an å være.
En annen bekymring jeg har for tiden er testiklene hans, eller rettere sagt en manglende testikkel. Jeg har lest side opp og side ned om dette, og noen steder står det at hvis en testikkel ikke har ramlet ned allerede ved 8 ukers alder, så vil den ikke komme. Andre steder står det at testikler har ramlet ned så sent som ved ett års alder. E hørte om dette hos veterinæren i dag, og de sa at hvis den ikke har ramlet ned ved 6 måneder, så vil den ikke ramle ned. Nå er det uvesentlig for meg hvor mange testikler han har. Men hvis det viser seg at han lider av kryptorchisme, vil det si at han ikke kan brukes til avl og han kan heller ikke stilles ut. Nå var ikke det derfor vi kjøpte hund, men det er trist å miste muligheten, ihvertfall så lenge jeg har hatt lyst til å prøve på å stille ut. I tillegg anbefales det at testikkelen opereres ut i slike tilfeller da sjansen for å utvikle kreft er høyere hvis den får ligge i bukhulen.
Og så er det denne redselen hans da. Veterninæren hadde reagert på det i dag, og sagt at så mye redsel på en valp ikke er normalt. Vi visste jo fra begynnelsen av at han er engstelig. Men i løpet av de 3 og noe månedene vi har hatt han, har vi sett enorm bedring. Ja, han trenger litt ekstra tid når det er snakk om nye steder og nye mennesker, og selvsagt er ikke dette optimalt. Men jeg føler meg uansett som en elendig hundeeier. Dyrlegen snakket om å bruke DAP-halsbånd på han, og da spør jeg igjen: er det noen av dere som har erfaring med dette? Jeg vet at det hjelper for noen hunder og er nyttesløst på andre, men jeg er ute etter erfaringer og synspunkter allikevel.
Jaja, sånn er det å være mor. Men det er veldig koselig også da, og det bringer så utrolig mye glede og latter inn i huset.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ja de penga, ja de penga…
…er til bekymring, for fattig og for rik.
Nå skal ikke jeg påberope meg å være fattig, det er mange der ute som har det verre enn oss. Men jeg kan på ingen måte si at vi er rike, og det merkes godt på en dag som denne.
Bilen har jo kommet med en haug med rare lyder over lengre tid. Jeg har håpet at det skulle forsvinne av seg selv, eller at det som laget ulyder skulle ramle av, men så heldig var jeg ikke gitt. Måtte kapitulere for en uke siden og bestille time på verkstedet. Leverte bilen om mandag, og fikk hentet nøkkelen i dag. Samtidig skulle de jaggu ha noen kroner av meg også, ikke så rent få faktisk. Den nette sum av 11.996,- faktisk. Å, som jeg skulle ønske at ryggen ikke hadde tatt kvelden og at jeg en gang i det forrige århundret hadde kunnet fullføre mekanikerutdannelsen min!
E og Nairo blir med meg når jeg skal til jobb i morgen, sånn at de får plukket opp Peugeot’en. Jeg fortsetter med mammas Toyota. Neste uke er det dens tur til et besøk på verkstedet, får bare være takknemlig for at vi slipper å betale det. Nok en bekreftelse på at vi ikke har råd til to biler her i huset, spesielt når vi knapt har råd til én.
Og er dere ikke enige med meg i at når man først har brukt nesten tolv tusen kroner på én dag (for ikke å glemme at det har gått ut regninger for 1.500,- i dag også), så er det lov å trøste seg med å sløse bort kr. 166,- på biffsnadder fra det nærmeste gatekjøkkenet? Det er liksom bare en dråpe i havet, og det er også første gang på denne siden av nyttår at vi koster på oss “ute-mat”. Jeg har ihvertfall ikke dårlig samvittighet!
Neste stopp: å vinne neste ukes Extra-trekning! Og å sørge for at pc’n ikke tar kvelden i det pågående tordenværet…
{minsignatur}
Del dette på:
