• Så ble det min tur

    På jobb i går fikk jeg sånn nesten plutselig mer vondt i ryggen enn jeg pleier å ha. Konkluderte med at jeg måtte ha ligget feil på natta, og tenkte ikke mer over det bortsett fra å være irritert over smertene. Men etterhvert som dagen gikk fikk jeg feber, og da skjønte jeg at ryggsmertene ikke var ryggsmerter, men muskelkramper og leddsmerter på grunn av feberen. Det store spørsmålet var jo bare hva jeg hadde fått, om det var forkjølelse, influensa eller covid-19.

    Sov nesten ikke i natt på grunn av muskelkrampene, og var rimelig sliten da jeg sto opp til vanlig dra-på-jobb-tid, men startet dagen med å ta en koronatest. Og det var knapt så jeg rakk å snu ryggen til testen før dette resultatet åpenbarte seg:

    2 år og litt over 8 måneder etter at Norge stengte ned var det altså min tur. Og jeg som hadde håpet, nå som det har gått så lang tid, at jeg skulle få være en av de som skulle slippe unna! Men nei. Og så langt går det ganske greit. Formen er så klart ikke bra, men bedre enn jeg fryktet. Ikke noe jobb i dag, og ikke i morgen heller da jeg på ingen måte er feberfri. Men bare feberen kan stikke av og muskelkrampene og leddsmertene blir med feberen, så går dette greit. Håper jeg.

  • Dagene går i ett

    Det er ikke akkurat normalt for meg å la det gå over en uke mellom to blogginnlegg, men dagene går i ett. Og samtidig som det er litt å skrive om, så er det liksom ikke noe å skrive om der og da.

    I noen dager hadde vi uventet besøk på den ene jobben:

    Den overlevde overraskende lenge, men måtte gi tapt til slutt.

    Vi hadde noen dager med minusgrader, og når det da er klarvær og sola skinner, kan det bli virkelig fint gjennom et gammelt vindu:

    Bildet er tatt på den andre jobben min, og det er tatt i en uisolert og åpen bygning, så det ser ikke sånn ut inne på kontoret mitt altså 😉

    Om fredag fikk jeg vaksinedose nummer 3:

    Vi har massetesting av alle elever og ansatte to ganger i uka på jobb, men dette gjelder ikke fra en uke etter at man har fått tredje dose, så det blir to tester på meg til uka, og så bare hvis jeg har symptomer. Jeg klarer ikke helt å komme over hvor hverdagslig det har blitt å snakke om pandemi, virus, testing, symptomer og smitte, og jeg klarer heller ikke helt å forstå at vi snart har stått oppe i dette i 2(!) år.

    I går var det jeg kaller Eileif og meg-dag, det vil si en lørdag hvor han ikke jobber og ikke snur om døgnet. Da vil jeg tilbringe tid sammen med han, og som regel blir det en kjøretur med litt caching. Helt greit for meg 😉 Og så lenge han ikke kommer med andre forslag, så får han skylde seg selv 😀
    Jeg trengte 9 funn i går for å få minst 10 funn på datoen, så jeg så meg ut en lab-runde og overførte 17 cacher til GPS’en, da er jeg sikker på å ha nok hvis noen cacher blir DNF’er eller hoppet over. Startet med en multi i Sarpsborg hvor det gikk veldig lett å finne finalekoordinatene, men brukte litt tid på å finne cachen da den hadde ramlet ned fra plassen sin. Vi dro videre mot Fredrikstad, hvor det først ble en tradisjonell vi også brukte litt tid på da den var litt mer gjemt bort enn det vi tror den opprinnelig skulle være. Neste stopp var en Wherigo reverse som jeg regnet meg frem til finalekoordinatene på i mai i fjor, men vi har ikke vært i området etter det, så den var grei å ta i går, og lett å finne.

    Multien ved Rolvsøy kirke klarte jeg ikke å finne da jeg var der i romjula. Jeg har fått snakket med en tidligere finner og fått bekreftet at jeg satt med riktige koordinater, og i går ble den et ganske lett funn. Og kirken er også fin:

    Siste stopp for dagen var Hans Nielsen Hauges Minde, der det var en superkort og veldig fin labrunde med 5 stopp, og så en multi med en for meg ny type oppgave. Man skal lage en “gade” for å bruke tallene til å komme frem til sluttkoordinater, og bare man skjønner hvordan det gjøres, er det superenkelt. Ikke umulig at jeg tar i bruk en sånn type oppgave selv, hvis jeg skal ha ut en multi igjen. Tunet var også veldig fint og informativt:

    Det er ikke ofte jeg tar få tradisjonelle og flere andre typer på en dag, men i går ble det altså 5 labcacher, 3 multier, 1 tradisjonell og 1 wherigo reverse. Nok en dato fylt!

    Så satt vi kursen hjemover:

    (Ja, Eileif er litt uklar, men det er ikke noe nytt 😉 )

    Stoppet først for å ukeshandle, før Eileif slapp av Nairo og meg ved tidligere Iddevang skole. Planen var å gå hele Iddesletta så Nairo fikk lest noen nye aviser, men vi kom litt over halvveis (ca 1 km) før jeg måtte kaste inn håndkleet på grunn av leggen og be Eileif kjøre litt tilbake i forhold til avtalt møtested. Så da stoppet vi ca 1 km hjemmefra så Eileif og Nairo gikk siste stykket hjem.

    Må også ta med at Eileif og jeg var utrolig effektive i går ettermiddag/kveld og fikk gjort en hel haug med husarbeid. Vi er hverken glade i eller flinke til husarbeid, derfor blir jeg ekstra stolt når vi gjør en skikkelig innsats!

    I dag er søndag, dagen der jeg normalt gjør minst mulig. Men det åpnet seg en mulighet for et grensetreff med Lisa, det første etter at hun ble trebarnsmor, og siden den yngste i familien er den udiskutable sjefen, ble det et kort møte i blåsten. Men utrolig koselig! <3

    Jeg fikk gitt henne julekort og julegave, pluss litt til den lille snuppa på 3 1/2 uke. En av gavene var hjemmestrikket vognteppe/babyteppe som har vært ferdig i 2 1/2 år:

    Fargen jeg bestilte var brun, men den ser mer grå ut. Og målene er antagelig helt feil, men det er ihvertfall stort nok til å passe nedi en vogn. Og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk gitt henne teppet til slutt <3

    Innlegget avsluttes med ettermiddagens solnedgang. Det er utrolig vanskelig å få gjengitt slike farger på et bilde, men med litt justeringer på lukkertid og ISO på mobilkameraet, kom jeg ganske nært virkeligheten:

    Håper dere har hatt en god og innholdsrik helg!

  • Negativ og positiv

    Jeg tok jo både hurtigtesten og den vanlige testen da jeg var på testsenteret om tirsdag. Hurtigtesten fikk jeg svar på etter få timer, og den var negativ. Svaret på den vanlige testen kom i går ettermiddag, og den var jaggu også negativ. Hurra! Ikke at jeg hadde forventet noe annet, jeg har jo ikke hatt snev av symptomer i det hele tatt. Eileif er dermed ferdig med sin avklaringskarantene, men jeg sitter i karantene til og med lørdag, i tilfelle det skulle dukke opp symptomer til og med dag 10 etter at jeg var i nærheten av den smittede. Og det er helt greit. Jeg er jo på jobb selv om jeg er hjemme, og jeg gjør alt jeg får gjort hjemmefra. Noe må bare vente til uka, da er det vinterferie og jeg er nesten helt alene på begge jobbene.

    Litt positivitet må man alltid ha i hverdagen, uansett om man er i karantene eller ikke. Og at Nairo er årsaken til mye positivitet er det ingen tvil om. Se for eksempel på denne skjønne gutten som passer på tennisballen sin selv når han er i ferd med å sovne:

    <3

    Vi har fått litt snø i det siste, og i dag har det begynt å regne. Så vi benyttet muligheten til å herje litt i snøen før den forsvinner helt. Bare her i hagen, mer enn nok plass å boltre seg på her. Jeg laget årets snømann:

    Eller vi kanskje bare skal si snø-E.T.?

    Nairo fikk sin elskede uteball med seg:

    Og Eileif skal IKKE få lov til å ta den ballen, altså!

    Prøvde meg på en familieselfie, Nairo var litt uheldig med resultatet:

    Stakkars, han gikk på trynet akkurat idet jeg tok bildet… Det gikk helt fint med han altså, så det er lov å le, og det er også lov å ikke skjønne hva som er opp og ned på han 😀

  • Karantene og testing

    Gårsdagen startet helt fantastisk med en glødende soloppgang over hele Halden:

    Jeg rakk knapt å få tatt et par bilder, før det magiske skuet var borte, men minnene lever i beste velgående både på Facebook, Instagram og i lokalavisa. Himmel og hav, så mange som postet bilder av dette 😉

    I dag rakk jeg knapt å være på jobb i et par timer før jeg måtte dra hjem og være i karantene. Et kvarter etter at jeg kom hjem var det bare å kjøre samme vei tilbake til byen og enda litt lenger for å komme meg til teststasjonen:

    Nå hadde jeg klart meg uten å måtte ta test i 11 måneder, og jeg gruet meg skikkelig til testen. Altså, til selve testen. Og det var ikke en koselig opplevelse. Egentlig ikke vondt, men fryktelig ubehagelig. Og tårene spratt! Jeg måtte ta både hurtigtesten (kun i nesa, 4 sekunder imens pinnen blir snurret på) og den vanlige testen (begge sider i munnen, så 10 sekunder i nesa uten snurring). Men, jeg overlevde, og benyttet samtidig muligheten til å skryte av disse fabelaktige helsefolkene som har kastet seg rundt og holder hjulene gående på teststasjonen.

    Ikke mange timene senere kom svaret på hurtigtesten, og den var negativ. Men jeg er fortsatt i karantene frem til prøveresultatene av den vanlige testen foreligger, og Eileif må også være i karantene. Heldigvis har han friuke, så det innebærer ikke noen forskjell for han, bortsett fra at han ikke får handlet. Men jeg tror vi skal ha så vi greier oss av mat. Og jeg får jo gjort det meste av jobben min hjemmefra, så det er ikke noe stort problem, sånn egentlig, bare litt mer tungvint.