• Lappeuttrykk

    De fleste hunder har forskjellige ansiktsuttrykk, og vi mennesker liker å legge mennesklige betydninger bak de forskjellige uttrykkene. Jeg vet om fler Finske Lapphunder som har mange fler ansiktsuttrykk enn hva Nairo har, men av og til er jeg heldig og får fanget noen uttrykk med kameraet.

    Jeg synes det er ekstremt vanskelig å ta bilder av hunder i fart, så på den lille turen vi gikk i formiddag, gjorde jeg fler forsøk på å få noen “action-bilder” av Nairo. De fleste ligger nå i søplekassa på pc’en, men jeg sitter igjen med noen helt ok bilder.

    Så her har vi Nairo og noen av hans lappeuttrykk 🙂

    Lykkelapp:

    Vampyrlapp (hjørnetennene oppe er synlige):

    Smilelapp:

    Bråbrems-lapp:

    Og raptus-lapp:

    Stooooor lappelykke (og dermed også mammalykke) over å få springe fort i snø i dag 🙂

  • Turlykke

    I morges satt vi oss i bilen og dro ut på tur. Ufattelig deilig å komme seg ut litt igjen!

    Vi satt kursen sørover mot Hällevadsholm og så vestover mot Hamburgsund. 9 cacher var på lista, hvorav ihvertfall én vi visste på forhånd at det ville ta en stund å gå til.

    Første stopp var cachen Stenehed, og så videre til Alnässjön. Begge disse var greie funn. Så dro vi til Rabbalshede Marknadsplats. Her har vi vært og tittet etter cachen tidligere uten å finne den, så det var veldig deilig å endelig finne den i dag. GPS’en vår var litt på en snurr i hele dag, men koordinatene til denne cachen var ca 10 meter off, og sånt er bare irriterende.

    Så kom vi til Öneskymtan, Kville, og det var denne cachen vi visste det tok litt tid å gå til. Ikke tenkte vi på at det bar oppover og oppover og oppover, så vi la i vei med godt mot. Eileif med Nairo i beltet, jeg med ryggsekken full av kaffe, kakao, vann og matpakke, og selvsagt godis til Nairo.

    At jeg ikke er i god form, er ingen hemmelighet. Men at beina mine skulle protestere så høylydt på å gå oppover med sekk på ryggen, nei det trodde jeg ikke. Så det ble hyppige pauser 😉

    Været i dag var helt fantastisk. Selvsagt kaldt i lufta, men knallblå himmel og sol fra skyfri himmel. Tungt var det å gå oppover, men utsikten hadde vi nesten hele veien. Helt til havet så vi, og da var det bare en bagatell at det blåste godt på toppen.

    Vi fikk testet ut de nye turbuksene i dag, og varmemessig er vi absolutt fornøyde. Lengdemessig er de for lange, men vi hadde på oss fjellgamasjene vi fikk til jul, og da merket vi ikke noe til de litt lange buksebeina.

    Vel oppe ble cachen lokalisert etter litt leting i busk og kratt, og så var vi oppom utsiktstårnet en tur, før vi satt oss til en velfortjent pause. Nairo blir litt utålmodig når vi ikke beveger på oss, men så lenge han finner en kongle eller en pinne, sysselsetter han seg selv for en stund ihvertfall. Og så tar han seg jo såvidt det er tid til å kose bittelitt av og til 🙂 Det skal innrømmes at jeg måtte holde han litt fast akkurat på dette bildet, for han hadde ikke lyst til å sitte på krakken sammen med meg 🙂

    Det var en del is her og der på fjellet, så det var litt utrygt å gå. Og når vi gikk nedover igjen og så hvor langt ned det faktisk var, tittet vi ekstra nøye etter hvor vi satt beina. Bilen står gjemt bak trærne nesten midt i bildet, det er langt ned!

    Men ned kom vi, takk og pris for at det ikke er like tungt å gå nedover som å gå oppover! Denne cachen anbefales til alle som er i området. Det er tungt å gå, men det er så verdt det!

    Neste stopp var Jore Bro, og her måtte min kjære til pers. Ikke tale om at jeg kryper inn på slike steder! Men han fant cachen, han 🙂

    Alle bildene på dagens tur er forresten tatt med kompaktkameraet. Dessverre velger jeg det mer og mer når vi skal på tur, for jeg synes speilrefleksen blir for tung å drasse på. Heldigvis fungerer fremdeles kompaktkameraet, og det blir jo greie bilder med det.

    Er det noe vi får sett mye av når vi leter etter cacher, så er det helleristninger. Jeg tror nesten alle steder med helleristninger har en cache, og det er ikke alltid like interessant å se disse ristningene, men Hällristningar #3: “Torsbo” var helt fantastisk. Et nydelig område å gå i med masse spor etter gamle bosetninger over alt. Og det hjelper selvsagt på inntrykket at sola skinner og det nesten er vårvær 🙂

    Cachen ble funnet etter litt leting, og da like i nærheten av denne helleristningen. På akkurat denne lille fjellbiten var det ristninger av 100 båter, og denne båten (bildet er tatt sidelengs) er 4,5 meter lang! Moro å lese på infotavlene med teorier om hvorfor ditt og datt er risset, hva de forskjellige strekene betyr, og hva slags skikker og vaner de hadde i riktig gamle dager.

    Siste stopp for dagen var Cave in the woods. Her trodde vi en stund at vi måtte høyere opp i fjellsiden, men Eileif krøp inn i grotten og fant cachen. Dette bildet klarte jeg å ta i det sekundet han slår ryggen opp i fjellet over seg, så han ser ikke spesielt fornøyd ut stakkars. Heldigvis har ryggvondten gått over, ingen permanent skade.

    7 funn ble det i dag, 2 cacher hoppet vi rett og slett over. En deilig dag på tur ble avsluttet med hurtigshopping på Nordby og en tur innom Gårdsbutiken. Nå i kveld sitter vi mette etter middagen og fyrer som besatt i vedovnen, kun 14 grader i stua når vi kom hjem, dere kan jo bare tenke dere hvor kaldt det er oppe på soverommet, hvor vi ikke har noe varme i det hele tatt.

    God helg, alle sammen! Ønsker dere godt turvær, eller godt innevær, helt avhengig av hva dere foretrekker 🙂

    {minsignatur}

  • Aspedammen lysløype

    I dag var det på høy tid med en tur igjen. Det blir ikke så mye av de så lenge Eileif er ute i praksis (han har fått forlenget det frem til jul), så da må vi benytte sjansen de helgene vi ikke har D, og ihvertfall så lenge det er oppholdsvær.

    Vi har aldri gått lysløypa på Aspedammen før, og fant ut at det var et godt mål i dag. Ikke for langt å kjøre til, og utifra det jeg hadde funnet av info på nett, skulle den være 2 km lang. Litt kort, men greit nok. Men jaggu var den 3,5 km lang, en passe fin tur.

    Vi kunne utvidet den ved å gå en ekstra sløyfe et sted inne i skogen der, men den får vi heller ta en annen gang.

    Jeg har gått med Nairo i dag, så det er min kjære som har vært fotograf for dagen. Her kom vi over et gammelt steingjerde. Det kommer ikke ordentlig frem på bildet, men gjerdet fortsetter nedover mot høyre i midten av bildet, og på baksiden til venstre ligger det en gård.

    Det gir noe ekstra å komme over slike ting på skogstur. Her på Østlandet er det jo ikke mye utsikt å snakke om, og da er det moro å se rester av gamle boplasser og slikt istedenfor bare trær.

    Men av og til er det jo litt utsikt. Ikke har jeg peiling på hva det er utsikt til, men vi så ihvertfall to åsrygger bak der, såvidt over trekronene.

    Jeg kan godt forstå at Eileif savner nordnorge, for der har man, såvidt jeg har skjønt, stort sett alltid utsikt til havet. Og jeg merker jo selv at jeg blir litt mer interessert i omgivelsene hvis vi går tur rundt et vann eller lignende.

    Nairo er fornøyd så lenge han får springe i langlina. Nå var det smale stier på hele runden, og derfor ikke helt ideelt å bruke langlina, men alt for å gjøre lille pelsdott fornøyd.

    En tur uten kongler er ingen god tur for Nairo. Her har han kastet fra seg konglen i noe lyng, og da måtte jeg jo trå til og se om jeg kunne finne den for han. For å bruke nesa si og lukte seg frem til den, nei det hadde han ikke tid til.

    Når Eileif og jeg stopper opp, pleier Nairo å få en av sine løperaptuser. Da springer han frem og tilbake og rundt i ring, mens alle fire beina går i alle retninger. Aller helst vil han gjøre dette i lyng, og i dag var lykken på topp!

    Raptusene ender gjerne med at han kaster seg ned i lyngen og finner noe å tygge på. En kongle er helt perfekt, men gjerne en pinne, eller selve lyngen.

    Flere steder gjennom hele løypa var det laget til små bålplasser. Veldig trivelig å ha muligheten til å sette seg ned, tenne et bål og grille noen pølser eller bare varme seg.

    De fleste bålplassene var laget til i firkanter, så dette var en morsom variant 🙂

    Det var småsurt å gå i dag, så selv luemotstanderen Kjersti var glad for at lua ble tatt med hjemmefra. Sola var fremme, men disse trærne skygger jo for den. I tillegg er det ikke mye den varmer på denne tiden av året.

    Løypa var som sagt på ca 3,5 km, og det var variert og godt terreng. Veldig vått i skogen nå, og løypa går rundt ei myr, noe som selvsagt ikke hjelper på. Men det ble allikevel halvannen time i skogen, og en virkelig deilig søndagstur. Nairo hadde gjørme til knærne, men han var lykkelig og ble tydelig sliten. Godt med sånne søndager!

    Minner dere på at jeg stadig trenger tips om hva dere har med i tursekken, uansett om det er små eller lange turer, og uansett om dere har med hund eller ikke.

    {minsignatur}

  • Valpeglede gir mammaglede

    Mellom opphengig av to maskiner med klesvask dro vi tidligere i dag ned til badeplassen i Svingen en tur. 2 minutter å kjøre og 2 minutter å gå fra parkeringsplassen og bort til stranda. Har vist dere bilder derfra før, det er der vi ser baksiden av kirken “vår”.

    På en cachetur tidligere i år så vi jo at Nairo ikke var redd for vann. Dette må vi selvsagt bygge videre på, og det var hele hensikten med dagens “tur”. Og selv om det er litt kjøligere i været i dag enn i går, så er det absolutt en varm dag. Her kommer et bilderas fra en koselig time.

    Vi starter med å gjøre oss litt kjent i gresset:

    Og så må vi jo kjenne på vannet før vi kaster oss uti:

    Iiiiik, det var kaldt!!!

    Måtte bare undersøke noe her borte skjønner du 😉

    Ja, jeg kan stå på to bein og nesten ramle bakover 😉

    Til vår store overraskelse oppdaget vi i dag at vi har fått oss en ubåt:

    Sitter her og tygger litt på pinnen, jeg:

    Hey, hvem kastet pinnen min???

    Næmmen, hvor ble det av pinnen da?

    Jeg måtte jo også uti, men pysete som jeg har blitt med årene, greide det seg fint med å vasse. Vinterbleike legger i brunt vann er ikke spesielt pent, men jeg har ihvertfall dokumentert at jeg var uti 😉

    Nairo ga seg ikke, og vi hadde ingen intensjoner om å stoppe han:

    Og som de fleste andre hunder, må han på land og riste seg litt av og til:

    Nok et bevis på at det er en kenguru vi har fått oss, han har jo ikke et eneste bein i bakken:

    Han fikk noen springeraptuser innimellom, og da går det unna i svingene. Bare flaks at jeg fikk knipset et bilde som ikke bare ble uklart:

    Vakre gutten er helt klart klar for mer!

    Sa du noe, mamma?

    Vakre gutten med “paraplyer” på snuta:

    Det gjør så absolutt et mammahjerte glad å se så mye valpeglede. Da vet man at man gjør noe riktig, og når man så kommer hjem og ser en totalt utslitt pelsdott strekke seg ut på gulvet og sove en god stund, vet man med ennå mer sikkerhet at man gjør noe riktig.

    Bildene kan dere også se her.

    {minsignatur}

  • Lykkelig sliten

    Det tar på å dra på geocaching, selv om cachene man skal finne ikke innebærer lange gåturer. Man skal finne frem på steder man aldri har vært før, man skal lete under trær, inne i steinurer, bak busker og kratt og ellers overalt det kunne tenkes å vente en cache på oss. Så man blir faktisk sliten, selv om det er en god form for sliten!

    Etter at vi kom hjem, har kvelden gått med til nydelig middag (quesadilla), hvor vi ble stappmette begge to, jeg har lest masse blogger (storkoser meg med blogglesing!), og jeg har fått med meg at Tottenham tapte big time i sesongens siste kamp. Men de har jo klart fjerdeplassen, så da blir det Champions League-kvalifisering. Moro!

    Nå er det snart natta. E skal ha dobbelttime på kjøreskolen i morgen tidlig, så han sitter på til by’n. Så stikker han opp til mamma, så hun og A kjører E hit. Da skal de få tømt garasjen for en del skrot, det skal bli ordentlig deilig. Mye av skrotet har stått siden jeg flyttet inn for snart 5 år siden…sånn blir det når man ikke har henger til bilen (og ikke hengerfeste heller for den saks skyld). Jeg skal jobbe tre dager neste uke, det er jo helligdag på torsdag og så har jeg tatt en feriedag på fredag, så det blir langhelg igjen.

    Håper dere alle har hatt en nydelig helg!

    Comments Off on Lykkelig sliten