-
Ferdig med Fugleleiken
Vel, helt ferdig er jeg ikke, men så ferdig jeg gidder.
Jeg visste at jeg hadde lyst til å gå en lengre tur i lettgått terreng i dag, og at Nairo skulle med. Grublet i noen dager på hvor jeg ville gå, og kom til å tenke på trailen Rundt Fugleleiken som Eileif og jeg begynte på for et par år siden, som jeg ikke har fått fullført. Eileif skulle ikke være med, han er på nytt sykemeldt på grunn av ryggen, så jeg belaget meg på en tur for bare Nairo og meg. Men idet jeg dro hjemmefra sendte jeg en sms til Raymond for å høre om han ville være med, og det ville han. Tror jeg har blitt litt bortskjemt med å aldri gå på cachetur alene lenger, det er virkelig mer koselig å være flere.
Det var ikke meldt regn i dag, men vi fikk en god skur på starten av turen. Men det la ikke noen demper på helhetsinntrykket, det var lett å gå og cachene fant vi uten større problemer.
Nairo virket også strålende fornøyd med å være på tur, og vi var helt alene i skogen, bortsett fra alle vi ikke så da 😉
Det ble dessverre en DNF i dag. Ikke en snøballs sjanse i helvete at vi klarte å finne den ene rakkeren, selv om vi tittet i en god radius på utsiden av GZ. Men det var fin utsikt der, da:
Høydepunktet på turen var utkikkstårnet. Da var vi over halvveis, men det var der vi stoppet for en god pause og en matbit:
Raymond ville selvsagt opp i tårnet, Nairo og jeg holdt oss godt plantet på bakken, det blåste mer enn bra nok der nede:
En veldig fin og godt tilrettelagt plass med bålpanne, bålplass, gapahuk med ved og flere grupperinger med krakker:
På den helt sørlige delen kom vi inn på den veien Eileif og jeg gikk da vi var her sist, så Raymond fikk et par funn der. Jeg endte med 28 funn i dag, slettes ikke verst. Og det ble antagelig i underkant av 9 km gåtur, ekstremt fornøyd med det!
Del dette på:
-
Helgens hendelser
Siden Eileif skulle jobbe natt til i dag, ville jeg ta med meg Nairo ut av huset i går, så Eileif kunne få sove lengst mulig. Som tenkt, så gjort, Nairo og jeg satt kursen mot Tvetervann igjen for å se om vi kunne finne de siste cachene jeg ikke har tatt i det området. Parkerte på anvist plass, gikk og fant den første cachen, og gikk tilbake til bilen for å ta med meg Nairo. Skulle samtidig gjøre klar GPS’en for neste cache, men nei, den var ikke der. Og det var heller ingen av de andre i dette området som jeg er 100 % sikker på at jeg overførte på morgenen. Grrr!
Da var det bare å iverksette plan B, nemlig en mye kortere tur ikke så langt unna. Jeg hadde overført disse i tilfelle vi hadde ork til å ta de etter den lange turen, og heldigvis hadde de faktisk blitt med over. Skjønner ikke hvorfor noen ble overført og ikke andre, jeg gjorde jo nøyaktig det samme på alle!
Vel, vel. Jeg parkerte, og vi begynte turen på rene autostradaen:
Så gikk det over til delvis gjengrodd traktorvei, og den siste biten var det delvis gjengrodd sti. Men takket være cachene fant vi frem til gruvene:
Dette var ikke lange turen, men jeg hadde mat til både Nairo og meg selv i sekken, så da tok vi en matpause før vi gikk tilbake. Veldig fornøyd gutt som fikk våtfôr:
Jeg er som kjent ikke glad i å cache med mobilen, men jeg ville ha noen flere funn, og da måtte mobilen til pers. Så jeg fant ut hvor jeg ville kjøre, lastet ned og lagret de aktuelle cachene, og stolte på offlinemodus resten av dagen. Dette var i all hovedsak park&grab-cacher, og da går det stort sett greit med mobilen. Så jeg endte opp med 15 funn, og er veldig fornøyd med det. Suveniren for september ble også sikret, men jeg har ikke tenkt å ikke cache resten av måneden av den grunn 😉
På vei hjem stoppet jeg ved min favorittrestaurant og kjøpte med meg mat som skulle bli middag et par timer senere:
Det største problemet med god mat, er at den tar slutt! Men åh, som jeg koste meg!
Kvelden ble tilbragt foran tv’en og Stjernekamp. For første gang i historien prioriterer jeg Stjernekamp foran Skal vi danse, ene og alene fordi jeg ikke aner hvem flesteparten av deltakerne i Skal vi danse er. Nå er det flere i Stjernekamp jeg heller ikke vet hvem er, men allikevel prioriterer jeg sånn i år. Uvant!
Da Eileif kom hjem i morges gikk han rett og la seg, han skulle tilbake på jobb i ettermiddag. Igjen ville jeg få Nairo ut så Eileif kunne få sove, men værvarselet i dag fristet ikke til noen langtur i skogen, så det ble noen kilometer langs hovedveien. Og når det regner, så kler man seg deretter; nemlig i regndress og gummistøvler. Dummeste jeg har gjort på lenge, nå har jeg to schwære og nesten blødende gnagsår bak på hver hæl. Fytti svarteste granskauen, så vondt det gjør! 🙁
Ellers har jeg hatt en skikkelig sløv søndag, som ble toppet med gårsdagens Skal vi danse og en stor bolle popcorn:
Jeg visste jo hvem som røk ut, men jeg synes det er moro å se på uansett. Og så fikk jeg strikket litt samtidig, på neste pinne skal jeg starte felling. Skummelt!
Hva har dere gjort i helgen?
Del dette på:
-
Tilbake på Torsø i går
Jeg nekter å bruke fine høstdager på noe som helst annet enn å være ute i naturen (så langt det lar seg gjøre), så i går dro Nairo og jeg tilbake til Torsø og nesten samme område som vi var forrige helg. I går var det en frem-og-tilbake-tur med 14 cacher som sto på planen, og etter en delvis vellykket parkering nesten helt utenfor veien, som også gjorde at førerdøra på bilen ikke ville stå oppe av seg selv, la vi i vei på lettgått grusvei:
Ikke stort å si om turen utover mot havet, cachene var stort sett greie å finne, været var helt fantastisk og etter noe over 3 kilometer var vi fremme ved havet og den siste cachen:
Det var ikke noe naturlig sted å sette seg ned, så vi satt oss på gresset ved vannkanten:
Helt stille, bare lyden fra en og annen båt. Terapi!
Selfietime med Nairo er jo alltid en utfordring:
Litt lettere å ta bilde av bare han:
Så tuslet vi tilbake samme vei, og endte opp på rundt 7 km tur. Helt nydelig!
Del dette på:
-
En runde i skog og ved hav
Skal jeg få med meg Eileif på cachetur, må det ikke være altfor mange cacher, det bør ikke inneholde bushing, og turen bør helst gå langs mange vann eller ved havet. I dag fikk jeg til den nesten perfekte utgaven av en sånn cachetur, nemlig på Torsø i Fredrikstad. 20 cacher langs svaberg og på sti, og stort sett greit å gå hele veien. Deilig! Det er nå “min” sommer starter, og jeg håper hele høsten blir full av klare dager med oppholdsvær, så vi kan få gått masse turer.
Et lovende glimt av hav:
Og så kom den vakre utsikten:
Vakre mannen min <3
Og en obligatorisk selfie:
Vi er gode på å ta pauser underveis. Ikke nødvendigvis fordi vi trenger pause, men fordi det er godt å sette seg ned og nyte inntrykkene og utsikten.
Det regnet da vi dro hjemmefra, og vi hadde noen dramatiske skyer over oss da vi gikk tur også:
Men ikke en eneste regndråpe kom på hele turen, det var bare nydelig hele veien!
Jeg er ikke spesielt romantisk av meg, men av og til slår jeg på stortromma:
Awww :p
Den ene klatrecachen på turen kunne jeg fint tatt selv, men Eileif tok jobben. Bildet kaller jeg “klatrer i motlys” 😉
Nå nærmet vi oss den siste cachen ved vannet, og jeg ville gjerne spise før vi forlot den fine utsikten. Det blåste litt surt, men allikevel var det helt nydelig å bare sitte:
Nairo fikk litt våtfôr, og så ville han selvsagt ha purke, han også:
“Hva er det du sier, mamma? Påstår du at jeg tigger???”:
Selvsagt fikk han purke 😉
Han likte seg ikke ved havet i dag. Normalt er havet noe som ikke bryr han, men i dag var han stressa og søkte hele tiden innover mot skogen. Jeg aner ikke hvorfor, og det var ikke mulig å få han til å slappe helt av. Men han skal ha stjerne i boka for å forsøke helt selv imens vi lunsjet:
Ikke mye å fortelle om fra turen vekk fra havet og tilbake mot bilen. Men undersiden av trær kan så absolutt være vakre, og dette minnet meg om Aragog (Harry Potter-fans, er dere med?):
En virkelig deilig dag på tur i nydelig vær, herlig terreng og de skjønneste gutta mine som turselskap. Kan ikke bli bedre! <3
Del dette på:
-
Overraskelser og en kjempefin tur
Egentlig skulle dagens innlegg bare handle om dagens tur. Men for å forklare alt om i dag, må jeg også ta med gårsdagen. Gårsdagen fortjener egentlig et eget innlegg, men siden jeg ikke hadde nett i går, og siden det ikke ble tatt noe særlig med bilder, får jeg heller bare slå dagene sammen. Sorry for det!
Det var jo en sabla vind i går, og på vei hjem fra jobb tenkte jeg at det ikke skulle forundre meg om vi ble nettløse i løpet av kvelden. Vel, så lenge trengte jeg ikke vente, nettet var borte allerede da jeg kom hjem 🙁
Overraskelser trenger nemlig ikke bare være positive, de kan også være negative. Og selv om det kanskje egentlig ikke var noen overraskelse at vi var uten nett, så kaller jeg det det allikevel.
Så satt vi der da, og tittet på halvbra tv-program og spilte spill som ikke trenger nett på nettbrettene. Så setter Nairo igang med et svare leven, og vi rakk å høre mellom bjeffene at det banket på døra. Eileif gikk og lukket opp, og der kom dagens desidert største overraskelse. Vår gode venn Stein Vegard, som vi ikke har sett på så fryktelig mange år, tok turen innom etter å ha vært og harryhandlet. Utrolig koselig å se han igjen og å få skravlet noen timer!
Nettet var fremdeles ikke tilbake da jeg våknet i dag tidlig. Ingen av oss bruker noe særlig mobilnett, så vi har ikke mye å gå på der. Men jeg fikk logget meg på Facebook og så at nettleverandøren vår hadde lagt ut melding om at det var en fellesfeil som kunne ta tid å rette. Da ble gode råd dyre, for jeg hadde ikke overført cachene for dagens planlagte tur! Og ja, jeg cacher ikke med mobilen mer enn jeg må. Løsningen ble å stikke en kjapp tur innom jobb, og så kom vi oss i retning Skjeberg/Sarpsborg og en runde rundt et vann.
Det var utrolig deilig å komme seg på tur med Nairo igjen, det har ikke blitt mye av det i sommer siden det har vært så varmt. Og dette var en nydelig tur på grusvei og sti, vakker natur og mye å se på. Ikke var det varmt i dag, og at vi fikk regn de siste par kilometerne av runden på totalt 6,5 km, gjorde ingenting.
Nairo dyppet potene i vannet:
Dessverre så jeg ikke noe til ruinene som denne infotavla forteller om:
Men jeg synes det er kjempefint at det blir informert om at det har vært bosetting i området!
Eileif venter tålmodig, Nairo vil bare videre:
Så kom vi til dagens første demning:
Nairo gir totalt blaffen i at Eileif og jeg leter etter cache 😉
Dagens selfie:
Mesteparten av turen gikk helt inntil vannet, noe jeg er veldig glad for. Det gir litt mer å se på enn bare trær:
Dagens andre demning:
Det var ikke mye dyreliv vi så i dag, men ved denne demningen så vi plutselig mange på en gang:
Særlig spennende var jo ikke disse vannymfene, eller hva de nå var 😉
Det var flere gammer og bålplasser underveis, dette var en av de virkelig forseggjorte:
En virkelig herlig tur! 13 nye funn, deilig sliten i kroppen, en fornøyd mann og en fornøyd hund. Kan ikke be om mer på en lørdag, spesielt ikke når nettet var tilbake da vi kom hjem 😀
Del dette på:
-
Så til de grader hverdag
Hverdagen har virkelig kommet for fullt her, det er bare å se på bloggingen min, null og niks hele uka. Men sånn er det bare, selv om det skjer mye på jobb, er jo ikke det akkurat noe jeg ønsker å blogge om. Altså, det er ikke noe farlig som skjer på jobb, men jobben og bloggen er to deler av livet jeg ikke blander.
Eileif har friuke denne uka, men han jobbet sist helg. Og siden Nairo er en skikkelig Eileif-dalt, satt han sånn som dette veldig lenge:
For hver eneste bil som nærmet seg området rundt huset, skakket Nairo på hodet for å høre om det var Eileifs bil. Utrolig hvor fort han vennet seg til den nye bilen <3
Søndag formiddag gikk Nairo og jeg en tur langs veien. At jeg er systematisk er ikke noe hemmelighet, derfor gjorde det faktisk litt fysisk vondt å se disse traktoreggene:
Kunne de ikke ha fullført mønsteret, da??? Ser du fra høyre mot venstre, har de jo begynt så himla bra med de to gule rekkene, så en gul rekke, og så kunne det kommet to nye gule rekker. Men nei. Det der er sikkert gjort bare for å plage meg! :p
Hele Norge har vel vært over gjennomsnittet opptatt av årets sommervær, jeg er ikke noe unntak. Derimot er jeg en av de som ikke synes dette har vært noen fin sommer i det hele tatt, og det blir jeg litt ertet for. Og det er helt greit, det tåler jeg 😀
Disse 4 første dagene på jobb etter ferien har været heldigvis blitt litt kjøligere, sånn stort sett. Og jeg håper inderlig det holder seg sånn! Det er greit å sitte hjemme og ikke gjøre en dritt på grunn av varmen, men det er ikke like ok å sitte på jobb og ikke gjøre en dritt :p
Del dette på:
-
Kjøretur i kjøligere vær
Hadde noen sagt til meg for 4 måneder siden at jeg skulle synes 24-25 grader var kjølig, hadde jeg ledd høyt! Men i dag har det vært rundt den temperaturen, og ja, det er varmt, men det føles som en befrielse etter 3 måneder med 30 grader!
Jeg har ingen planer om å sitte inne hver eneste dag de få dagene som er igjen av ferien min, og siden det var meldt litt kjøligere pluss litt vind i dag, ville jeg ha med Nairo. Så jeg fant en kjøretur jeg kunne ta utifra cachekartet mitt, og der var det også to ytterst små turer Nairo kunne være med og gå. Så da dro vi mot Ed i formiddag, og første stopp var Eds kyrka:
En relativt stor kirke til å være i en liten by/tettsted, veldig fin!
Neste stopp var en mystery. Jupp, en mystery 😉 Rett og slett en rekke med puslespill som måtte legges for å få sluttkoordinatene.
Så var det dagens første tur for Nairo, en runde rundt et lite tjern som heter Timmertjärn. Synes det var litt vanskelig å finne parkering til tross for parkeringskoordinater, rett og slett fordi de lå på parkeringsplassene til et boligfelt. Men jeg fant meg et hjørne og tok Nairo ut av bilen. Han hoppet rett ut i et buskas og fikk frødd seg:
Og jeg er sikker på at han fremdeles har frø her og der på kroppen 😉
Runden var ikke på mange hundre meterne, og ser vi bort ifra alle maurene, var det en veldig fin runde:
Cachen slet jeg litt med å finne, fikk GZ på feil side av stien. Og det var, som sagt, maur over alt, så det gjaldt å ikke stå stille for lenge ad gangen.
Neste var en tradisjonell med høy D-rating. Jeg hadde ikke tenkt å stoppe ved den, synes det er greit å være flere når de tilsynelatende er vanskelige, men jeg fant løsningen veldig kjapt, og er strålende fornøyd med det 🙂
Et lite TB-hotell var neste stopp, og denne trodde jeg skulle være et sånt 2-minutters stopp. Men nei, jeg fant ikke noe cache. Fulgte hintet og jobbet meg utover fra der jeg fikk GZ, og var i ferd med å gi opp da jeg tittet et sted jeg ikke hadde sett før. Og joda, der var boksen, jeg fikk 15 meter off. Men fint var det her!
Det var nok et kjapt stopp på neste cache, og denne varianten av et fuglehus var så søt at jeg bare måtte gi bort et favorittpoeng 🙂
Riksrøyser er alltid moro å få med seg, og her var det ikke lange gåturen, så Nairo ble med. Cachen ble funnet uten de minste problemer, og riksrøys #5 ble beundret:
Vegetasjonen bak røysa skjuler et lite vann.
Siste stopp for i dag var en kjapp cache på et skilt, som jeg nesten ikke rakk opp til. Men det er jo ikke noe unormalt når det gjelder meg og skilt :p
Tror det blir hjemmedag i morgen, kanskje få vasket noen av Nairos tepper og pledd? Usj, det er snart slutt på ferie 🙁
Del dette på:
-
Sløv og svett
Nå er jaggu denne uka straks over også! Og vi er over halvveis i juli, hvor ble de ukene av?
Uka startet med litt jobbing:
Helt alene, hele dagen, med bordvifta på full guffe og radio som koselig bakgrunnsstøy. Arbeidsoppgavene gikk unna i et mye raskere tempo enn jeg fryktet!
Når arbeidsdagen var slutt, befant jeg meg her:
Aldri sittet akkurat der før, artig vinkel selv om skiltmasten skygger for nesten hele klokketårnet. Årsaken til at jeg satt akkurat der, var at jeg hadde negltime. Og jeg ble SÅ fornøyd!
Sjekk ut Neglrommet på Facebook, utrolig dyktig jente!
På onsdag kom det noen etterlengtede dråper med regn på ettermiddagen:
Dessverre kom det så altfor lite, og det varte ikke lange stunden, men temperaturen ble helt klart litt mer levelig etterpå, så Nairo og jeg satt litt på verandaen:
Dagen etter var det like varmt igjen, og jeg blir så glad når jeg ser Nairo søker til vifta på eget initiativ:
Om fredag forsøkte jeg faktisk å ligge litt i sola, det var litt vind, så jeg tenkte det skulle gå bra:
Men plutselig var det ikke mer vind, og jeg trodde jeg skulle krepere, så det ble vel 10 minutter og så inn i skyggen igjen. Ikke at det nødvendigvis er så mye kaldere her inne, men jeg slipper ihvertfall unna direkte sol.
I går var jeg på kjørecachetur, en runde jeg hadde gruet meg litt til for jeg synes det er dønn kjedelig, og ikke minst så er det trøttsomt å hoppe ut og inn av bilen hver 300 meter. Men, jeg fikk selskap, og da gikk det så mye lettere!
I dag tidlig var det under 20 grader, så Nairo og jeg gikk et par kilometer langs veien. Følelsen av å måtte ta på meg jakke var hel nydelig, og Nairo storkoste seg også:
Resten av dagen har gått med til sløving, noe som innebærer å sitte stille og gjøre minst mulig for å slippe å svette så innmari. Vel, jeg har fått gjort en del husarbeid, 5 minutter her og 10 minutter der hjelper på.
Ifølge værvarselet blir det like mye svetting i neste uke også, men sløving blir det lite av. Det skjer så mye til uka, og jeg gleder meg så utrolig til alt at jeg nesten ikke klarer å sitte stille! 😀
Del dette på:
-
Det er så kaldt!
I likhet med meg, er ikke Nairo spesielt glad i denne varmen. Han peser omtrent hele dagen, og han skjønner ikke helt at det er vanskelig å få brukt opp all energien han har i kroppen, uten at det skal bli ennå varmere for han. Han kommer gjerne bort med tennisballen og inviterer til lek, men så legger han seg ned og peser etter 3 minutter. Og da snakker jeg om lek inne, ikke ute i solsteken.
Det er lenge siden han har fått kyllingklubbe, og i dag tenkte jeg å kanskje hjelpe han litt med å få ned temperaturen ved å gi han den frossen. Jeg har prøvd dette før, men det er lenge siden, så jeg var spent på reaksjonen. Men den var akkurat som forrige gang:
Er såvidt han vil slikke på maten, for det er jo altfor kaldt! :p Samme skjer hvis jeg gir han noe som helst annet som er frossent, han vil helst ikke ha det.
Men det tok heldigvis ikke lange tiden før han mente den var spiselig:
Og da koste han seg virkelig. Om det hjalp på pesingen hans er jeg dog veldig usikker på 😉
Del dette på:
-
Cacheopprydding vest for Høiås
I turområdet vest for Høiås ligger det noen cacher jeg enten ikke har sett etter før eller som jeg ikke har funnet på tidligere turer. Det var meldt både lavere temperatur og vind i dag, så Nairo og jeg dro ut klokka 9, for å være sikre på at vi skulle slippe unna eventuell varme som skulle komme utover dagen.
Det ble to kjappe Park & Grabs (hvorav den ene fikk et favorittpoeng) før jeg parkerte på anvist parkeringsplass og vi tok beina fatt. Den første cachen lå ved en veldig spesiell stein, her lurer jeg på om lynet har vært på ferde. Så kom vi til en “rundkjøring”, og boksen var grei å finne. Så kom jeg til en boks jeg har tittet etter før uten å finne den. I dag holdt jeg på i en halvtimes tid og var i ferd med å gi opp, både sur og gretten, da jeg kom over noe mer som kunne stemme med hintet, og der var jaggu cachen også. Hurra, blått fjes gjort om til gult!
Den neste cachen gruet jeg meg til. Den har jeg tittet grundig etter to ganger før, uten hell. Humøret hadde steget siden jeg fant den forrige, men etter 10 minutter ga jeg opp og brukte det velkjente hjelpemiddelet “ring en venn”. Og med gode forklaringer klarte han (og hans kjære i bakgrunnen) å lose meg til riktig sted! Jeg fikk alt fra 12-17 meter off, så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke har funnet den tidligere?
Så var det tid for noen jeg ikke har sett etter før, og den første lå ved et idyllisk lite vann:
Å få både Nairo og meg til å se normale ut på selfier, er virkelig vanskelig!
Jupp, Eileif har kjøpt råååååsa caps til meg 😀
Nario fikk slukket tørsten blant vannliljer:
Cachen her skulle være en klatrecache, men den hang langt nok ned til at jeg kunne bruke hjelpemidler jeg fant for å få den både ned og opp igjen.
Så gikk jeg videre til nok en klatrecache. Fikk fort øye på den og prøvde også å klatre opp, men skjønte fort at det ble for høyt for meg. Så da får jeg bare leve med at det ligger en ulogget cache blant mange gule smilefjes på kartet mitt.
Den siste cachen på gåturen var ved en stor stein som Nairo ble løftet opp på før han fikk beskjed om å posere:
Utrolig nok ble han faktisk sittende 😉
Vi passerte også myrull uten å se en eneste myr i nærheten:
Tilbake til bilen, og så ble det 4 relativt kjappe Park & Grabs før vi dro hjem. 12 funn, 3 nye Hidden Creatures-suvenirer, 4 km gåtur hvor det faktisk var nydelig å kjenne at jeg frøs litt innimellom på grunn av skyer og vind, og deilig å se en sliten Nairo nå i ettermiddag. Ikke at 4 km er så mye, men det har blitt få ordentlige turer på han i det siste på grunn av varmen, så 4 km var nok for han i dag.
Del dette på:
