-
Glimt fra de siste dagene
Dagene går så i ett at jeg synes jeg knapt gjør noe annet enn å sove, jobbe, spise middag og sove igjen. Men jeg tar en og annen snap, og de kan jeg jo dele med de av dere jeg ikke har på snap 🙂 (snap’en min er forøvrig enten Pilaris Kjersti eller pilariskjersti, jeg skjønner ikke helt hva som er hva, men det er bare å legge meg til)
Jeg har kommet så langt på strikkeprosjektet mitt at jeg er i gang med det jeg hater aller mest, nemlig 5 pinner:
Joda, jeg var klar over at det finnes andre løsninger enn 5 pinner før jeg kjøpte disse, og etter at jeg snappet dette bildet har jeg fått masser med tips om andre pinner, så hvis jeg mot formodning skal strikke noe mer med 5 pinner, skal jeg seriøst vurdere å kjøpe de andre typene pinner. For dette er så kålete at jeg holder på å klikke i vinkel.
Om tirsdag var jeg på kurs/forelesning på jobb, og det ble holdt i Brygga kultursal. Det var et så fantastisk vær, så i pausen bare måtte jeg forevige festningen fra omtrent den samme vinkelen jeg gjorde sist jeg var på kurs/forelesning, men bare se her da folkens, er det ikke vakkert???
Blir ikke lei av Haldens stolthet, festningen, altså! <3
Om onsdag åpnet Haldens nyeste skole, barneskolen Kongeveien:
Den ligger rett ved siden av den andre jobben min, så vi har fulgt byggeprosjektet hele tiden. Skolen ligger tett ved Kongeveien, og dere skimter litt av baksiden av festningen helt til høyre i bildet. Kongeveien skole erstatter Folkvang skole og Idd skole, og Idd skole ble jo i sin tid skapt av en sammenslåing av Øberg skole og Iddevang skole.
I dag hadde jeg et hull i datomatrisen min, så det var på tide å finne en cache på morgenen igjen. Jeg hadde ikke lyst til å kjøre langt ut av byen, så jeg så meg ut et par rimelig sentrumsnære cacher, og gikk for den ene i morges. Ikke noe problem å finne den, og ikke var det altfor mye trafikk heller, så det gikk greit å logge. Mørkt som bare det var det også, men litt stemningslys fikk jeg der jeg parkerte:
Og i dag på jobb fikk jeg en søt snap:
Gutta mine jo <3
Del dette på:
-
Dagene går i ett
Herlighet, snakk om å komme raskt tilbake til rutiner! Det har gått i ett hele uka, massevis å gjøre på begge jobbene, ikke noen som helst tid til å hvile på laubærene fra ferien!
Mandag startet med et ordentlig drittvær:
Akkurat som om været ville si at nå er høstferien over, så nå trenger vi ikke fint vær lenger.
Det ble opphold utover dagen, men vinden ga seg ikke. Og det er egentlig ganske moro å se på halen til Nairo når vi er ute i medvind. Den lever sitt eget liv, gitt:
I dag har det vært helt nydelig. En sånn dag som jeg helst vil ha hele høsten, ihvertfall på alle fridager:
En jobbdag igjen, så er det helg. Det er suvenirhelg denne helgen siden det er den internasjonale earthcachedagen på søndag, så da får man en suvenir om man logger en earthcache lørdag eller søndag. Så da må jeg vel det da 🙂
Del dette på:
-
Perfekt bursdagsfeiring!
Hipp hurra for meg, jeg fyller 45 i dag! 😀 Jeg har litt skrekk for at jeg nå er nærmere 50 enn 40, men jeg prøver å ikke bry meg for mye om det 🙂
Eileif er sykemeldt ut uka, jeg har tatt meg tre feriedager siden det er høstferie på skolene. Så jeg spurte Eileif her om dagen om han ville være med på skogstur på bursdagen min, og det ville han. Hurra! Jeg fant en liten cachetrail på Tune i Sarpsborg, siden vi også ville innom Biltema. Men før vi kom oss avgårde, kom Eileif med bursdagsgaver til meg. Jeg fikk en eske med Melkehjerter (de er gode, de!) og et kort med en hel haug med penger i. Mannen er jo gal! Men jeg sparer til festdrakt, så jeg ble bare glad for det altså 🙂 Men tror dere ikke han kom med en gave til? Og jeg skjønte umiddelbart hva det var, og hadde nesten ikke lyst til å pakke opp. Joda, han hadde kjøpt nytt armbånd til meg:
Jeg har savnet å ha på armbånd helt siden jeg mistet det forrige. Eileif har gitt meg to andre armbånd også, men det ene (et skinnarmbånd) har så dårlige magneter som lukkemekanisme, så det mister jeg også til tider, og det andre er så full i charms at det bare brukes til spesielle anledninger.
Vi tok to kjappe park&grabs på vei inn til trailen, og så var det bare å rusle avgårde. Fine stier, og en del hogstfelt:
Klopper og bruer over de våteste partiene var helt gull! Og selv om det regnet litt stort sett hele turen, var det en kjempefin tur i fint terreng. Og så var det så mange fine høstfarger:
Godt skiltet var det også, og lett å finne frem selv om vi ikke fulgte blåmerkingen hele veien:
Jeg har hørt om Appelsintoppen flere ganger, men aldri vært der. Og trailen tok oss ikke dit denne gangen, men en vakker dag skal jeg helt sikkert dit også.
Nok et hogstfelt, legg merke til hvor ivrig Nairo er på å å komme seg videre, det er lett å se det på bakbeina hans:
Her skulle jeg likt å vite hva både Eileif og Nairo tenker:
Eileif ser ut som han er i en helt annen verden, og jeg tror Nairo lurer på om vi ikke skal gå videre snart 🙂
Måtte jo ta en bursdagsselfie også 🙂
Vi stakk som sagt innom Stopp på Tunejordet og fikk shoppet litt på XXL (tannbørste og håndkle til Nairo og vaskemiddel til turtøy), og så innom Biltema (spylervæske, søppelposer til Eileifs bil, luftfrisker til min bil, dekkpumpe, og stropper som trengs til en cache jeg har), og så dro vi hjem. Og siden jeg prøver å la Eileif få noen dager hvor han slipper å lage middag, så var i dag en fin dag å ordne det, jeg ville ha tartar:
I tillegg har jeg også spist ett av to kakestykker Eileif kjøpte da han var innom butikken 🙂
Jeg har hatt en superherlig dag, gjort det jeg liker aller best og spist noe av det beste jeg vet. Og fått så mange koselige gratulasjoner at jeg er rent overveldet. Perfekt bursdagsfeiring!
Del dette på:
-
Bohusleden fra Hälle til Spoltorp
Nairo måtte til veterinæren for å få “svensketabletten” i dag. Da tenkte jeg at jeg samtidig skulle ta han med på en tur i Venås-området, jeg trengte et funn i dato-cache-kalenderen i dag. Men før jeg kom meg ut av døra, spurte Lisa om jeg ville være med og gå et stykke på Bohusleden istedenfor. Helt uten å cache. Jeg sa ja, mye mer koselig å gå tur sammen med noen enn alene. Så jeg kjørte til byen, fikk gitt Nairo tabletten, stoppet kjapt innom butikken, og dro så til Lisa. På vei til henne logget jeg en av hennes cacher, og vips så var dagens dato i boks.
Mannen hennes kjørte oss til utgangspunktet. Jeg har skrevet Hälle, men det er egentlig ganske feil. Grunnen for at jeg har skrevet Hälle, er fordi vi startet gåingen fra den veien som går til Hälle, men vi startet mye nærmere Björnerød enn selve Hälle.
Turen startet langs en myr, men det var lagt ut klopper mesteparten av veien, så det var aldri noen stor fare for å bli bløt på beina. Så gikk det over i litt fjell som underlag, før vi kom inn på en fin sti. Da vi kom til en bitteliten kulp, bare måtte Nairo drikke litt:
Som vanlig er vi aldri sure på tur:
Taktikken til fluesopp er jo å ikke bli spist, men de er jaggu fine allikevel:
Ikke mye igjen av dette huset:
Det var et så fantastisk vær i dag! Sol fra skyfri himmel, litt vind i de åpne partiene der vi fulgte grusvei og asfaltvei, men egentlig bare helt nydelig! Perfekt høstdag!
Lisa fikk seg en ny venn:
Nairo brydde seg faktisk ikke det minste om denne hesten, det var deilig, det!
I disse traktene mistet vi den rødoransje merkingen, men vi kom oss etterhvert inn på riktig vei igjen. Der var det noen som hadde gått bananas med merking for både Bohusleden og Kyststien:
Jeg lurte på om det var meningen at vi skulle gå sikksakk mellom trærne 😉
Vi fant oss en fin liten plass å ta en pause på:
Nairos form er nok ikke helt som den var etter den varme sommeren med veldig lite turer. Han er ikke den som legger seg ned frivillig når vi tar en pause, men er han sliten nok skjønner han at det er det eneste fornuftige. Så det gjorde han i dag:
Og ikke bare bak meg, men også ved beina mine <3
Vi begynte å nærme oss slutten, der kom vi over et infoskilt:
Vi hadde ikke gått fra Krokstrand og vi skulle ikke gå til Strömstad, men til Spoltorp som var like rett rundt hjørnet. Der hentet Lisas mann oss igjen (med min bil), og jeg ba han pent om å kjøre hjem til de, for da trengte jeg å sitte og lande litt i baksetet. Første gang jeg har sittet i baksetet på min egen bil, men i dag var det bare deilig!
Jeg brukte Endomondo på mobilen i dag, og det var egentlig veldig deilig å ikke ha klokka på armen. Lisas app (som jeg ikke aner hva heter) viste ca 9,5 km, min Endomondo viste nesten 11 km:
Jeg har nok mer tro på at hennes er mer riktig for når jeg grovteller på kartet, kommer jeg til mellom 9 og 10 km. Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt det riktig, eller ihvertfall litt mer riktig, men hovedsaken for meg er at jeg kan se hele turen på et kart, og at jeg ikke går tom for strøm ett eller annet sted i løpet av turen.
Uansett: Dette var en kjempefin tur som absolutt anbefales hvis du ikke er avhengig av å finne cacher. Men du er avhengig av en bil i hver ende, eller gå samme vei eller asfalt tilbake.
Del dette på:
-
Ferdig med Fugleleiken
Vel, helt ferdig er jeg ikke, men så ferdig jeg gidder.
Jeg visste at jeg hadde lyst til å gå en lengre tur i lettgått terreng i dag, og at Nairo skulle med. Grublet i noen dager på hvor jeg ville gå, og kom til å tenke på trailen Rundt Fugleleiken som Eileif og jeg begynte på for et par år siden, som jeg ikke har fått fullført. Eileif skulle ikke være med, han er på nytt sykemeldt på grunn av ryggen, så jeg belaget meg på en tur for bare Nairo og meg. Men idet jeg dro hjemmefra sendte jeg en sms til Raymond for å høre om han ville være med, og det ville han. Tror jeg har blitt litt bortskjemt med å aldri gå på cachetur alene lenger, det er virkelig mer koselig å være flere.
Det var ikke meldt regn i dag, men vi fikk en god skur på starten av turen. Men det la ikke noen demper på helhetsinntrykket, det var lett å gå og cachene fant vi uten større problemer.
Nairo virket også strålende fornøyd med å være på tur, og vi var helt alene i skogen, bortsett fra alle vi ikke så da 😉
Det ble dessverre en DNF i dag. Ikke en snøballs sjanse i helvete at vi klarte å finne den ene rakkeren, selv om vi tittet i en god radius på utsiden av GZ. Men det var fin utsikt der, da:
Høydepunktet på turen var utkikkstårnet. Da var vi over halvveis, men det var der vi stoppet for en god pause og en matbit:
Raymond ville selvsagt opp i tårnet, Nairo og jeg holdt oss godt plantet på bakken, det blåste mer enn bra nok der nede:
En veldig fin og godt tilrettelagt plass med bålpanne, bålplass, gapahuk med ved og flere grupperinger med krakker:
På den helt sørlige delen kom vi inn på den veien Eileif og jeg gikk da vi var her sist, så Raymond fikk et par funn der. Jeg endte med 28 funn i dag, slettes ikke verst. Og det ble antagelig i underkant av 9 km gåtur, ekstremt fornøyd med det!
Del dette på:
-
Helgens hendelser
Siden Eileif skulle jobbe natt til i dag, ville jeg ta med meg Nairo ut av huset i går, så Eileif kunne få sove lengst mulig. Som tenkt, så gjort, Nairo og jeg satt kursen mot Tvetervann igjen for å se om vi kunne finne de siste cachene jeg ikke har tatt i det området. Parkerte på anvist plass, gikk og fant den første cachen, og gikk tilbake til bilen for å ta med meg Nairo. Skulle samtidig gjøre klar GPS’en for neste cache, men nei, den var ikke der. Og det var heller ingen av de andre i dette området som jeg er 100 % sikker på at jeg overførte på morgenen. Grrr!
Da var det bare å iverksette plan B, nemlig en mye kortere tur ikke så langt unna. Jeg hadde overført disse i tilfelle vi hadde ork til å ta de etter den lange turen, og heldigvis hadde de faktisk blitt med over. Skjønner ikke hvorfor noen ble overført og ikke andre, jeg gjorde jo nøyaktig det samme på alle!
Vel, vel. Jeg parkerte, og vi begynte turen på rene autostradaen:
Så gikk det over til delvis gjengrodd traktorvei, og den siste biten var det delvis gjengrodd sti. Men takket være cachene fant vi frem til gruvene:
Dette var ikke lange turen, men jeg hadde mat til både Nairo og meg selv i sekken, så da tok vi en matpause før vi gikk tilbake. Veldig fornøyd gutt som fikk våtfôr:
Jeg er som kjent ikke glad i å cache med mobilen, men jeg ville ha noen flere funn, og da måtte mobilen til pers. Så jeg fant ut hvor jeg ville kjøre, lastet ned og lagret de aktuelle cachene, og stolte på offlinemodus resten av dagen. Dette var i all hovedsak park&grab-cacher, og da går det stort sett greit med mobilen. Så jeg endte opp med 15 funn, og er veldig fornøyd med det. Suveniren for september ble også sikret, men jeg har ikke tenkt å ikke cache resten av måneden av den grunn 😉
På vei hjem stoppet jeg ved min favorittrestaurant og kjøpte med meg mat som skulle bli middag et par timer senere:
Det største problemet med god mat, er at den tar slutt! Men åh, som jeg koste meg!
Kvelden ble tilbragt foran tv’en og Stjernekamp. For første gang i historien prioriterer jeg Stjernekamp foran Skal vi danse, ene og alene fordi jeg ikke aner hvem flesteparten av deltakerne i Skal vi danse er. Nå er det flere i Stjernekamp jeg heller ikke vet hvem er, men allikevel prioriterer jeg sånn i år. Uvant!
Da Eileif kom hjem i morges gikk han rett og la seg, han skulle tilbake på jobb i ettermiddag. Igjen ville jeg få Nairo ut så Eileif kunne få sove, men værvarselet i dag fristet ikke til noen langtur i skogen, så det ble noen kilometer langs hovedveien. Og når det regner, så kler man seg deretter; nemlig i regndress og gummistøvler. Dummeste jeg har gjort på lenge, nå har jeg to schwære og nesten blødende gnagsår bak på hver hæl. Fytti svarteste granskauen, så vondt det gjør! 🙁
Ellers har jeg hatt en skikkelig sløv søndag, som ble toppet med gårsdagens Skal vi danse og en stor bolle popcorn:
Jeg visste jo hvem som røk ut, men jeg synes det er moro å se på uansett. Og så fikk jeg strikket litt samtidig, på neste pinne skal jeg starte felling. Skummelt!
Hva har dere gjort i helgen?
Del dette på:
-
Tilbake på Torsø i går
Jeg nekter å bruke fine høstdager på noe som helst annet enn å være ute i naturen (så langt det lar seg gjøre), så i går dro Nairo og jeg tilbake til Torsø og nesten samme område som vi var forrige helg. I går var det en frem-og-tilbake-tur med 14 cacher som sto på planen, og etter en delvis vellykket parkering nesten helt utenfor veien, som også gjorde at førerdøra på bilen ikke ville stå oppe av seg selv, la vi i vei på lettgått grusvei:
Ikke stort å si om turen utover mot havet, cachene var stort sett greie å finne, været var helt fantastisk og etter noe over 3 kilometer var vi fremme ved havet og den siste cachen:
Det var ikke noe naturlig sted å sette seg ned, så vi satt oss på gresset ved vannkanten:
Helt stille, bare lyden fra en og annen båt. Terapi!
Selfietime med Nairo er jo alltid en utfordring:
Litt lettere å ta bilde av bare han:
Så tuslet vi tilbake samme vei, og endte opp på rundt 7 km tur. Helt nydelig!
Del dette på:
-
En runde i skog og ved hav
Skal jeg få med meg Eileif på cachetur, må det ikke være altfor mange cacher, det bør ikke inneholde bushing, og turen bør helst gå langs mange vann eller ved havet. I dag fikk jeg til den nesten perfekte utgaven av en sånn cachetur, nemlig på Torsø i Fredrikstad. 20 cacher langs svaberg og på sti, og stort sett greit å gå hele veien. Deilig! Det er nå “min” sommer starter, og jeg håper hele høsten blir full av klare dager med oppholdsvær, så vi kan få gått masse turer.
Et lovende glimt av hav:
Og så kom den vakre utsikten:
Vakre mannen min <3
Og en obligatorisk selfie:
Vi er gode på å ta pauser underveis. Ikke nødvendigvis fordi vi trenger pause, men fordi det er godt å sette seg ned og nyte inntrykkene og utsikten.
Det regnet da vi dro hjemmefra, og vi hadde noen dramatiske skyer over oss da vi gikk tur også:
Men ikke en eneste regndråpe kom på hele turen, det var bare nydelig hele veien!
Jeg er ikke spesielt romantisk av meg, men av og til slår jeg på stortromma:
Awww :p
Den ene klatrecachen på turen kunne jeg fint tatt selv, men Eileif tok jobben. Bildet kaller jeg “klatrer i motlys” 😉
Nå nærmet vi oss den siste cachen ved vannet, og jeg ville gjerne spise før vi forlot den fine utsikten. Det blåste litt surt, men allikevel var det helt nydelig å bare sitte:
Nairo fikk litt våtfôr, og så ville han selvsagt ha purke, han også:
“Hva er det du sier, mamma? Påstår du at jeg tigger???”:
Selvsagt fikk han purke 😉
Han likte seg ikke ved havet i dag. Normalt er havet noe som ikke bryr han, men i dag var han stressa og søkte hele tiden innover mot skogen. Jeg aner ikke hvorfor, og det var ikke mulig å få han til å slappe helt av. Men han skal ha stjerne i boka for å forsøke helt selv imens vi lunsjet:
Ikke mye å fortelle om fra turen vekk fra havet og tilbake mot bilen. Men undersiden av trær kan så absolutt være vakre, og dette minnet meg om Aragog (Harry Potter-fans, er dere med?):
En virkelig deilig dag på tur i nydelig vær, herlig terreng og de skjønneste gutta mine som turselskap. Kan ikke bli bedre! <3
Del dette på:
-
Overraskelser og en kjempefin tur
Egentlig skulle dagens innlegg bare handle om dagens tur. Men for å forklare alt om i dag, må jeg også ta med gårsdagen. Gårsdagen fortjener egentlig et eget innlegg, men siden jeg ikke hadde nett i går, og siden det ikke ble tatt noe særlig med bilder, får jeg heller bare slå dagene sammen. Sorry for det!
Det var jo en sabla vind i går, og på vei hjem fra jobb tenkte jeg at det ikke skulle forundre meg om vi ble nettløse i løpet av kvelden. Vel, så lenge trengte jeg ikke vente, nettet var borte allerede da jeg kom hjem 🙁
Overraskelser trenger nemlig ikke bare være positive, de kan også være negative. Og selv om det kanskje egentlig ikke var noen overraskelse at vi var uten nett, så kaller jeg det det allikevel.
Så satt vi der da, og tittet på halvbra tv-program og spilte spill som ikke trenger nett på nettbrettene. Så setter Nairo igang med et svare leven, og vi rakk å høre mellom bjeffene at det banket på døra. Eileif gikk og lukket opp, og der kom dagens desidert største overraskelse. Vår gode venn Stein Vegard, som vi ikke har sett på så fryktelig mange år, tok turen innom etter å ha vært og harryhandlet. Utrolig koselig å se han igjen og å få skravlet noen timer!
Nettet var fremdeles ikke tilbake da jeg våknet i dag tidlig. Ingen av oss bruker noe særlig mobilnett, så vi har ikke mye å gå på der. Men jeg fikk logget meg på Facebook og så at nettleverandøren vår hadde lagt ut melding om at det var en fellesfeil som kunne ta tid å rette. Da ble gode råd dyre, for jeg hadde ikke overført cachene for dagens planlagte tur! Og ja, jeg cacher ikke med mobilen mer enn jeg må. Løsningen ble å stikke en kjapp tur innom jobb, og så kom vi oss i retning Skjeberg/Sarpsborg og en runde rundt et vann.
Det var utrolig deilig å komme seg på tur med Nairo igjen, det har ikke blitt mye av det i sommer siden det har vært så varmt. Og dette var en nydelig tur på grusvei og sti, vakker natur og mye å se på. Ikke var det varmt i dag, og at vi fikk regn de siste par kilometerne av runden på totalt 6,5 km, gjorde ingenting.
Nairo dyppet potene i vannet:
Dessverre så jeg ikke noe til ruinene som denne infotavla forteller om:
Men jeg synes det er kjempefint at det blir informert om at det har vært bosetting i området!
Eileif venter tålmodig, Nairo vil bare videre:
Så kom vi til dagens første demning:
Nairo gir totalt blaffen i at Eileif og jeg leter etter cache 😉
Dagens selfie:
Mesteparten av turen gikk helt inntil vannet, noe jeg er veldig glad for. Det gir litt mer å se på enn bare trær:
Dagens andre demning:
Det var ikke mye dyreliv vi så i dag, men ved denne demningen så vi plutselig mange på en gang:
Særlig spennende var jo ikke disse vannymfene, eller hva de nå var 😉
Det var flere gammer og bålplasser underveis, dette var en av de virkelig forseggjorte:
En virkelig herlig tur! 13 nye funn, deilig sliten i kroppen, en fornøyd mann og en fornøyd hund. Kan ikke be om mer på en lørdag, spesielt ikke når nettet var tilbake da vi kom hjem 😀
Del dette på:
-
Så til de grader hverdag
Hverdagen har virkelig kommet for fullt her, det er bare å se på bloggingen min, null og niks hele uka. Men sånn er det bare, selv om det skjer mye på jobb, er jo ikke det akkurat noe jeg ønsker å blogge om. Altså, det er ikke noe farlig som skjer på jobb, men jobben og bloggen er to deler av livet jeg ikke blander.
Eileif har friuke denne uka, men han jobbet sist helg. Og siden Nairo er en skikkelig Eileif-dalt, satt han sånn som dette veldig lenge:
For hver eneste bil som nærmet seg området rundt huset, skakket Nairo på hodet for å høre om det var Eileifs bil. Utrolig hvor fort han vennet seg til den nye bilen <3
Søndag formiddag gikk Nairo og jeg en tur langs veien. At jeg er systematisk er ikke noe hemmelighet, derfor gjorde det faktisk litt fysisk vondt å se disse traktoreggene:
Kunne de ikke ha fullført mønsteret, da??? Ser du fra høyre mot venstre, har de jo begynt så himla bra med de to gule rekkene, så en gul rekke, og så kunne det kommet to nye gule rekker. Men nei. Det der er sikkert gjort bare for å plage meg! :p
Hele Norge har vel vært over gjennomsnittet opptatt av årets sommervær, jeg er ikke noe unntak. Derimot er jeg en av de som ikke synes dette har vært noen fin sommer i det hele tatt, og det blir jeg litt ertet for. Og det er helt greit, det tåler jeg 😀
Disse 4 første dagene på jobb etter ferien har været heldigvis blitt litt kjøligere, sånn stort sett. Og jeg håper inderlig det holder seg sånn! Det er greit å sitte hjemme og ikke gjøre en dritt på grunn av varmen, men det er ikke like ok å sitte på jobb og ikke gjøre en dritt :p
Del dette på:
