• Det er tungt å gå in a winter wonderland

    Nå har vi fått litt snø, og det har vært ordentlig kaldt her nede de siste dagene. Ikke midt-på-Finmarksvidda-kaldt, men kaldt til å være i den sørligste delen av Østlandet. Til gjengjeld blir det veldig vakkert ute. Som et minus (i tillegg til minusgradene) blir det tungt å gå. Men, skal jeg ha en sjanse til å klare 100 turdager i år, må jeg bare komme meg ut.

    Sist søndag gikk Nairo og jeg opp det vi her i huset kaller akebakken. Det er ikke mulig å ake i den, men den er bratt og lang, og kallenavnet kommer derfra.

    1 160116 100116 Tur opp akebakkenSiden jeg ikke orker å gå så langt i denne snøen, fant jeg i dag ut at Nairo kunne få springe litt i langlina, og tok han med til et nærliggende skogsholt. Han var ikke lei seg for det 🙂

    2 160116 Tur i skogen langs veienJeg gikk ikke så langt som jeg hadde tenkt, men vi stoppet opp en liten stund så Nairo kunne leke ubåt i snøen. Og da ender han gjerne opp som snømann selv 🙂

    3 160116 Tur i skogen langs veienSola gløttet frem da vi nesten var hjemme, og de siste ettermiddagstimene var ordentlig fine:

    4 160116 Tur i skogen langs veienInne er det heldigvis varmt og godt, spesielt når vi er hjemme hele dagen og kan holde liv i vedovnen.

    Dag 5 og 6 er nå gjennomført, og dag 7 kommer allerede i morgen, med flere utendørsaktiviteter på planen 🙂

  • For en respons!

    Jeg vil ikke ta æren for å ha funnet på dette med 100 turdager i 2016. Jeg ble inspirert av flere på Instagram, ville slenge meg med, og synes det var moro om flere ble med. Og det er ingen tvil om at mange synes dette hørtes både moro, spennende og utfordrende ut, for det er mange som har blitt med! DET synes jeg er gøy, det!

    Min turdag nummer 3 var om mandag, den helt vanlige og egentlig ganske kjedelige runden i skogen her hjemme. Men solnedgangen var fin:

    1 090116 040116 SolnedgangDet er fremdeles så mørkt ute når jeg kommer fra jobb at det ikke blir noen tur jeg vil ta med i oversikten over 100 turdager. Det må man selvsagt gjøre noe med på helgene, og i dag ble det en kombitur: geocaching og turgåing i nærheten av der vi uansett skulle handle.

    Stedet var en liten bit av Bohusleden ikke langt fra Strömstad, og det var 6 cacher vi ville ta. Det har kommet noe snø, og det gjør gåinga litt mer utfordrende, spesielt der det er is under snøen. Men, vi klarte oss med bare ett fall, og det var ikke engang meg 😉

    Målet var et utkikkspunkt, men på grunn av været var det ikke mye utsikt å se i dag:

    Men Nairo prøvde uansett å få oversikt:

    Vi spanderte på oss en pause i den lille men søte gapahuken, før vi gikk samme vei tilbake.

    Det ble ikke lange turen, men det var en veldig fin tur. Og siden det var en av cachene vi ikke klarte å finne, får vi muligheten til å ta den samme turen en gang til våren eller sommeren også.

    5 funn og dag 4 er unnagjort, veldig fornøyde med det!

    Flere av dere er flinke til å oppdatere både blogger og Instagram med turene deres, fortsett med det, det er moro å følge med!

  • 100 turdager i 2016

    Jeg har blitt inspirert av flere på Instagram, og har bestemt meg for å forsøke å gjennomføre 100 turdager i 2016. Store, små, lange, korte, nært hjemme, langt borte, alt teller. Og da har jeg egentlig begynt året veldig bra.

    Eventet om fredag ble årets første:

    Og i går var Eileif, Nairo og jeg ute og gikk tur i samme området som eventet var på, vi fikk funnet et par cacher i tillegg:

    Jeg vet jeg har en fordel siden Nairo jo selvsagt må ha turene sine, og geocachinga gjør det jo også litt lettere å gjennomføre. Jeg er allikevel litt usikker på om jeg kommer til å klare det, men det blir uansett moro å se hvor mange dager det faktisk blir.

    Jeg sender herved utfordringen videre, men forutsetningen er at du skal gjøre det fordi du har lyst, hver eneste turdag skal være kos og de skal nytes, det skal ikke gjøres fordi du MÅ. Blir du med?

    Edit: Bruk #100turdageri2016 hvis du er på Instagram, så kan vi titte på hverandres turbilder 🙂

  • Topp 5 geocachingopplevelser i 2015

    Så var et nytt år igang, og det er jo vanlig å se tilbake på året som gikk. Jeg har laget en liten tradisjon med å se tilbake på geocachingopplevelsene mine, det gir som regel gode minner å bevege seg ute i naturen på jakt etter små og store bokser.

    2014 var et elendig cacheår for mitt vedkommende, men ganske tidlig i 2015 fant jeg tilbake gleden og lysten til å cache, jeg ble egentlig litt nyforelsket i denne hobbyen. Det har resultert i mange fine turer og store og små opplevelser, egentlig såpass mange at det ble vanskelig å kutte ned til bare 5. Men, jeg har gjort et forsøk, og her er de, i kronologisk rekkefølge.

    I mars gikk vi rundt Holvann i Ertemarka her i Halden. En fantastisk fin tur med nydelig natur, det at vi fikk en haug med smilefjes på kartet var egentlig bare en bonus. Samtidig hadde vi antagelig aldri gått denne turen hvis det ikke hadde vært for cachene.

    1 010116 210315 Holvann rundtVæret var upåklagelig og cachene var lette å finne, hva mer kan man ønske seg da?

    Påska kom også med nydelig vær, så Nairo og jeg tok en tur tilbake til Ertemarka. En liten rekke med cacher var målet, og jeg visste på forhånd at akkurat denne cachen kunne by på utfordringer. Ikke bare fordi den heter Huggormen, men også fordi den kom til å sette høydeskrekken min på prøve. Men, hvis jeg ville logge den, så måtte jeg klare meg selv, da Eileif lå hjemme og var dårlig.

    2 010116 030415 Geocaching langs Store ErteHvor stolt jeg var da jeg sto trygt nede på bakken igjen, ett funn rikere? Ikke lett å beskrive, men jeg lever litt på den ennå, og har klatret i flere trær etter det.

    I mai fikk jeg besøk av Tove, og jeg hadde lagt opp til en ambisiøs cachetur med start og slutt på festningen, hvor vi i løpet av dagen skulle krysse grensa mellom Norge og Sverige opptil mange ganger, jeg skulle fortelle og vise henne så mye jeg klarte om Halden, og vi skulle innom en bråte med cacher.
    Jeg var litt redd for å slite henne og oss ut, men det ble en fantastisk koselig dag, og på cachen Utsikten fikk jeg også sett byen vår fra en ny vinkel:

    3 010116 140515 Geocachingdag med ToveDet er ganske interessant å vise frem byen man kjenner så godt til noen som ikke kjenner den så godt. Selv om man tenker gjennom ting på forhånd, prøver å grave frem gammel kunnskap og huske historie, så finner man ut ting man ikke visste selv. Spørsmål og refleksjoner gjør at man tenker enda mer gjennom ting og selv lurer på hvorfor og hvordan. Og man blir tvunget til å se byen, livet og områdene utenfra, noe jeg synes er veldig spennende!

    I juli la Eileif, Nairo og jeg ut på det som hittil er vår mest minneverdige geocaching- og naturopplevelse, og den kommer også høyt opp på lista over ting som er slitsomme, kalde, varme og fantastiske. Vi dro til fjellet Vehuskjerringa i Vinje i Telemark. Den opprinnelige planen om å ta hele kjerringa ble skrinlagt allerede før vi satt igang, noe vi egentlig bare er glade for.
    Selv om kosen ved turen ble litt ødelagt av glemte turstøvler og en litt for kald natt, kan lite sammenlignes med følelsen av å stå på toppen, 1356 m.o.h., med 360 graders utsikt til vidde, fjell, åser, skog og innsjøer.

    4 010116 110715 Vehuskjerringa GeocachingMestringsfølelsen var enorm, gleden var like stor, og jeg gleder meg til å dra tilbake for å ta resten. Hvis du har lyst til å lese om turen, kan du titte her og her.

    Den siste opplevelsen som får være med i årets oppsummering er rundturen i Rakkestadfjella. Cachen jeg linker til ble vårt funn nummer 1000, og bare det i seg selv gjorde turen minneverdig. Men hele turen var utrolig fin, med variert og vakker natur, og cacher som var enkle å finne.

    5 010116 290815 Geocaching i RakkestadfjellaSom nevnt, har cachelysten vært på topp i år. Jeg avsluttet fjorårets oppsummeringsinnlegg med å si at jeg håpet jeg skulle komme over 100 funn i 2015, og det gjorde jeg så absolutt. I tillegg ble en rekke nye personlige rekorder satt i 2015, og de har jeg lyst til å dra frem nå på slutten.

    Flest funn på ett kalenderår: 303.
    Flest funn på én dag: 56.
    Flest funn på en helg: 56.
    Flest funn på en kalendermåned: 93.
    Flest fylker på én dag: 5.
    Flest kommuner på én dag: 13.
    Høyeste funn: 1312 m.o.h. (Project-gc mener at Vehuskjerringa er 44 meter lavere enn den er).
    Flest FTF på én dag: 7.
    Flest FTF på en kalendermåned: 8.
    Måneder i strekk med FTF: 4.
    Rundet 1000 funn (har i skrivende stund 1064 funn).
    Fylt 8 hull i D/T-matrisen.

    Det eneste håpet/ønsket jeg har for 2016 når det gjelder geocaching, er at jeg skal fortsette å kose med med funn. Det er mange cacher jeg har lyst til å ta, mange steder jeg har lyst til å dra til, både for første gang og dra tilbake til, men alt i alt vil jeg gjøre det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg føler at jeg må. Og så håper jeg at dere også får et godt cacheår!

  • Late juledager

    God romjul!

    Hos oss går livet i sakte fart om dagen, helt nydelig!

    Julaften var akkurat så stille og deilig som vi liker den. Mamma og Eileif sto for nydelig kalkunmiddag, og Nairo pyntet seg i noen få sekunder:

    1 261215 241215 JulaftenDen ene lysslynga på juletreet fant ut at det ikke ville lyse mer, så da ble halvparten av gavene liggende i skygge:

    2 261215 241215 JulaftenDet var SÅ mye fint under treet! Nairo pakket som vanlig opp pakker selv, mamma fikk både ting hun ønsket seg, ting hun ikke visste at hun ønsket seg men som hun ble veldig glad for, og spiselige ting. Eileif ønsket seg hovedsaklig penger, men han fikk også masse annet som han både jublet over og lo av. Og jeg fikk nesten alt jeg ønsket meg og masse mer som jeg er veldig takknemlig for.

    Desserten orket vi som vanlig ikke, og det ble tidlig kveld på meg (også som vanlig).

    I går var den tradisjonelle sløvedagen her i huset. Eileif kjørte hjem mamma, ellers tok vi livet helt med ro, og jeg orket til og med å se ferdig en Harry Potter-film. Normalt går de så sent at jeg sovner før de er ferdige.

    I dag var det på høy tid å strekke litt på beina. Hadde et par cacher som trengte vedlikehold, og så tok vi samtidig turen til et lite tjern vi ikke har vært ved før. Lett tilgjengelig og veldig vakkert!

    Som dere ser, var vi der midt på dagen, men kamerainnstillinger kan gjøre at det ser ut som kvelden:

    Turen ble ikke særlig lang, men akkurat i dag var det helt greit. Nairo skulle helt sikkert ønsket seg noe mer, men han har egentlig ligget rett ut i to dager, og han maser ikke, så da har nok han noen late juledager også.

    Håper dere har en fin romjul uansett hva dere gjør!

  • En annerledes uke

    Denne uka ble litt snudd på hodet for oss, men på en veldig positiv måte. Eileif har fått vikariat samme sted som han har hatt sommerjobb de siste årene, og han startet om mandag med kveldsjobbing denne uka. Vi vet ikke helt hvor lenge det varer og hvor mye han skal jobbe, men vi er veldig glade uansett!

    Leveransen vi fikk fra Adams matkasse om mandag ble derfor puttet i fryseren (det som kan fryses vel og merke), og så får vi ta de rettene litt innimellom julemat og andre ting. Men oppsummering kommer som vanlig når vi har spist alle 5 rettene.

    Det har vært fryktelig uvant å være alene hver kveld. Veldig stille uten noen å prate med, og Nairo har også savnet Eileif veldig, han har bare ligget og sturet og ikke hatt lyst til å finne på noe som helst. I tillegg har det blåst litt i det siste, og det skal tydeligvis vare en ukes tid til, så Eileif sover på sofaen for at Nairo skal få være i stua, der han føler seg tryggest når det er sånt vær.

    Om fredag var mamma, C, C’s mamma og jeg på julekonsert i Immanuelskirken. Stille Natt Hellige Natt la i år igjen turen til Halden, og det har blitt en tradisjon å få med seg disse konsertene. I år var det Tor Endresen, Rune Larsen, Mariann Aas Hansen, Alexander Rybak og (min favoritt) Maria Haukaas Mittet. En vakker opplevelse som vanlig, og når sistnevnte sang en av mine favorittjulesanger (Nordnorsk Julesalme av Trygve Hoff), var kvelden fullkommen. At de norske håndballjentene i tillegg vant semifinalen gjorde kvelden enda bedre, selv om det nesten ikke var mulig.

    I går var det den årlige juleshoppingturen sammen med 2 av 3 Grillkløveretmedlemmer. Årets tur gikk ikke langt, kun til Sarpsborg, men det ikke lengden vi må kjøre som avgjør om det blir vellykket eller ikke.

    1 201215 191215 Juleshopping med GrillkløveretVi tok en liten tur i gågata, ellers holdt vi oss på Storbyen shoppingsenter. Nok av butikker å ta av, og jeg kom nesten helt i mål med julegavene, mangler 1 (eller kanskje to) småting. I tillegg kom jeg selvsagt hjem med noen småting til meg selv, jeg tror ikke jeg klarer å shoppe uten å finne noe jeg har lyst på 😉

    Middagen ble spist på den relativt nyåpnede Egon, og de skuffet ikke:

    2 201215 191215 Juleshopping med GrillkløveretI dag har dagen gått med til å høre på vinden, prøve å gå en ørliten tur i motvind, pakke inn julegaver og ellers forberede meg på de to siste arbeidsdagene før juleferien. Håndballfinalen skal selvsagt ses på, og jeg krysser armer, bein, fingre og tær for at jentene drar i land nok en seier!

  • Geocaching i finværet

    Nydelig vintervær etter en natt med kuldegrader gjorde at vi bare måtte komme oss ut. Målet ble de siste 6 cachene i PT’en som ikke er langt hjemmefra, de andre har vi tatt i to omganger tidligere.

    Vi kjørte til den første uloggede cachen, parkerte der, og la i vei. Ikke lenge etterpå skvatt jeg da jeg oppdaget denne karen:

    Ved nærmere ettersyn oppdaget vi at den var litt stor og veldig flat, og den hadde ihvertfall én artsfrende i en strømstolpe litt lengre bort. Artig at noen har hengt opp slike!

    Hele turen gikk langs grusvei, for det meste med skog og noen spredte hus og hytter. Cachene ble funnet en etter en, og vips sto vi med nydelig utsikt over Nedre Elgvann:

    Nairo ville helt sikkert ha likt å bo her, og det var faktisk et hus/en hytte like utenfor høyre bildekant:

    Og når han i tillegg hørte en bil på veien, ble han veldig oppmerksom og lurte på hvem som beveget seg inn på hans enemerker:

    Den siste cachen lå ved Øvre Elgvann:

    Og på vei hjem fikk vi sola midt i fleisen, ordentlig deilig!

    Nå prøver vi å få varmen i kroppen. Jeg var nemlig på julebord i går, og Eileif gidder sjelden å fyre opp når han er alene hjemme, så vi hadde 13 grader i stua når vi sto opp i dag. Brrr!!!

    I morgen skal jeg på valpebesøk! Nei, jeg skal ikke ha valp selv, men jeg bare MÅ en tur til Skien for å se på de små vidundrene! Tro meg, det kommer et blogginnlegg om de også 🙂

  • Hipp hurra for femåringen vår!

    For litt under 5 år siden så han sånn ut:

    1 021215 130311 Tur langs BerbyelvaI dag er han 5 år, vesentlig større, men like søt. Og i anledning dagen måtte han jo få litt ekstraordinær middag:

    2 021215 Nairos bursdagGjett om det var en som koste seg!!!

    3 021215 Nairos bursdagTil dessert ble det pakke. Noen har så lyst på pakke at han ser helt spinnvill ut 😉

    4 021215 Nairos bursdagOg han ble ikke noe mindre spinnvill da han pakket opp tyggebeinet:

    5 021215 Nairos bursdagHipp hurra for verdens vakreste femåring, vår egen Nairo, mammas lille vakre <3

  • Oppholdsvær = geocaching (nesten alltid)

    I dag skulle jeg jo hatt Heidi og datteren hennes på besøk. Runden vi skulle kjøre og cachene vi skulle besøke var planlagt, oppholdsværet var bestilt, og vi gledet oss stort. Nå ble det jo ikke sånn, og selv om skuffelsen var ekstremt stor til å begynne med, viste det seg at det var en mening med at hun måtte bli hjemme, selv om det ikke var dette som var årsaken. Les mer i bloggen hennes her og her.

    Nairo og jeg tok derfor turen til en relativt ny PT like i nærheten. Eileif, Nairo og jeg tok noe av den forrige helg, nå angrep jeg den fra motsatt ende og tok 5 til. De midterste cachene kan ligge og vente, har det ikke travelt med å logge de.

    Vi parkerte ved hovedveien, der dette ikke så veldig nye skiltet står:

    Og så la vi i vei innover lettgått terreng på grusvei:

    Det har jo kommet en del nedbør de siste dagene, og elva vi fulgte et stykke var stor og stri.

    Og selv om denne lille strekningen ikke bød på de store naturopplevelsene, så var det mye å titte på. Sola dukket opp og forvandlet regndråpene i trærne til skinnende krystaller:

    Fuglene kvitret, og det var masser av spor etter bever i området:

    5 cacher rikere og 5,6 km i beina senere satt vi oss fornøyde i bilen og kjørte hjem igjen. Egentlig har været bare blitt bedre og bedre utover ettermiddagen, men nå er det snart mørkt og 1. advent venter i morgen.

    God lørdagskveld!

  • Hagelek

    Det har vært et fantastisk vær her i dag, med -5 grader og strålende sol fra skyfri himmel. En dag som absolutt inviterte til lang tur i skogen. Men jeg klarte ikke få bakenden opp fra stolen i rimelig tid, så det endte med litt husarbeide istedenfor.

    Nairo trengte å få ut litt energi uansett hvor tung jeg var i stumpen. Det er løpetid i traktene, så han sultestreiker og kommer med noen fortvilte ul samtidig som han sitter ved utgangsdøra, like standhaftig som en viss tinnsoldat. Så Eileif og jeg tok han med oss ut i hagen for at han skulle få springe litt.

    Bildene ble av ymse kvalitet, men her er favorittene:

    Kast ballen da!!!

    1 221115 Lek i hagenJeg vet ikke om det blir synlig her i bloggen, men i stor versjon på pc’en kan man på det neste bildet se senene og blodårene på undersiden av tunga hans:

    2 221115 Lek i hagenDet beige i pelsen hans ser nesten gult ut her, på grunn av sola:

    3 221115 Lek i hagenOg så et nærbilde som teknisk sett er helt elendig, men som jeg falt for allikevel. Titter dere nøye etter (hvis det er mulig), kan dere se refleksjonen av huset i øyet til venstre og meg i øyet til høyre:

    4 221115 Lek i hagenOg til sist et lite stemningsbilde utover jordet:

    5 221115 Lek i hagenVi har fått kyr helt inntil tomta, og ser dere nøye etter, kan dere se strømtråden horisontalt over bildet. Jeg tok flere bilder av samme motiv, og de andre bildene ble egentlig bedre, men tråden ble så fremtredende at det ødela resten.

    Nå venter en uke med 4 jobbdager på meg. Fredag har jeg tatt ferie, da jeg egentlig skulle fått besøk langveis fra på lørdag, og da var det greit å ha fredag som en gjøre rent- og forberede meg-dag. Dessverre spiller ikke NSB på lag med Heidi og datteren, så de kommer seg ikke nedover allikevel. Supertrist, for jeg hadde gledet meg så vanvittig! Og hadde ikke de hatt full vinter der oppe, hadde jeg tatt med Eileif og Nairo og dratt oppover etter jobb på torsdag. Nå får jeg heller bruke de neste dagene på å finne på noe å gjøre til helgen. Caching var (selvsagt) på den opprinnelige planen, så jeg har fremdeles lyst til å cache 🙂