-
Dragonkullen
Det ble en spontantur til Nordby kjøpesenter på oss i dag. Planen var egentlig å ta det i morgen da vi leverer tilbake bilen til mamma i morgen, men siden vi uansett var hjemme i dag var det like greit å bli ferdig med det. Det var ikke stort vi skulle ha, men i tillegg kom vi hjem med joggesko til Eileif (han har bare tykkere turstøvler til turgåing og de blir litt vel varme nå på sommeren) og noen søte rød- og hvitrutete sommersko til meg, så slipper jeg å gå i høye hæler eller joggesko hvis jeg skal noe. Og til kr. 49,- var det helt greit å spontankjøpe de 🙂
På hjemoverveien stoppet vi og gikk tur til Dragonkullen. Vi har vært her én gang før, og siden utsikten er så fantastisk gjør det ingenting å ta turen igjen. Det går litt oppover, men stort sett er det et veldig fint terreng å gå i:
Som sagt er utsikten formidabel fra toppen. Midt i bildet her ser dere Svinesundsparken (et lite kjøpeområde ved avkjørselen fra E6 mot Halden) og dere ser også E6 nordover:
Midt i fjorden inn mot Halden er det en liten holme som er formet som en skilpadde:
Og så har vi jo de to Svinesundsbroene:
Det var deilig å bevege litt på seg selv om det er ordentlig varmt i dag. Blir en tur i morgen også, og så blir det roligere dager for Nairo og meg siden vi blir billøse. Da får vi finne på noe annet istedenfor 🙂
Del dette på:
-
Tenker på kulda i varmen
I dag skulle vi jo egentlig ha lagt i vei på telttur til i morgen. Det meste var funnet frem og plassert på kjøkkenbordet, maten var planlagt og turen vi skulle gå var planlagt. Men etter gårsdagens tannlegebesøk var det ingen tvil om at teltturen må utsettes på ubestemt tid, og helgen heller skulle tilbringes hjemme.
Tilfeldigvis fikk vi fire favner ved levert i går, og da skal gudene vite at vi ikke er arbeidsledige. To favner står på gårdsplassen foran garasjen:
Og to favner står bak garasjen ved innkjørselen:
Som dere ser er det en luke inn i vedboden i tilknytning til garasjen. Så mens Eileif startet med å stable det som allerede lå i vedboden, satt jeg igang med å kaste ny ved inn gjennom luka. Det tok ikke lang tid før jeg fant fler vepsebol i veden, og da turte jeg rett og slett ikke å fortsette. Jeg hovner så ekstremt opp hvis jeg blir stukket, og vondt gjør det også, så da måtte jeg bare la Eileif ta veden alene.Nairo og jeg veksler derfor mellom å nyte finværet på verandaen og å trekke inn i skyggen. Jeg er ikke kjempeglad i varmen, men det hadde vært greit å ha litt skille før vinteren kommer 🙂
Del dette på:
-
Vi feiret oss selv i går
Jeg har alltid et ønske om å på en eller annen måte markere merkedager, både store og små. Med 2 års bryllupsdag ble gårsdagen intet unntak, men økonomisk sett tok det nok litt mer av enn planlagt…det blir gjerne sånn når vi er glade i hverandre og vil gi hverandre hele verden.
Til jul i fjor ønsket jeg meg et charmsarmbånd fra Eileif. Jeg bruker normalt bare gullsmykker, men jeg synes det var så mange fine charms i akkurat denne serien fra Thomas Sabo, og derfor var det helt greit at det var i sølv. Jeg fikk armbåndet og tre charms til jul, så fikk jeg en charm når vi hadde vært sammen i 5 år, og da jeg sto opp i går morges sto det en pakke til meg med denne i:
(bildet er lånt herfra)Fordi Eileif mener jeg er hans engel og fordi jeg er så glad i bamser. Skjønne mannen min!
Til bryllupet fikk vi et kjempefint 4-mannstelt som vi dessverre ikke har fått testet mer enn å sette det opp i hagen:
Supergod plass og stor takhøyde gjør at dette er det perfekte campingteltet. Men, det veier 9,4 kg, og er derfor altfor tungt til å ha med på gåturer, og fungerer absolutt best når man kan slå opp teltet like ved bilen. Og det gleder vi oss til å teste!Men siden vi er en del ute og går, og godt kunne tenke oss å utvide dagsturene til overnattingsturer, har vi i lengre tid vært på jakt etter et lettere telt som passer i tursekken. På mandag hørte jeg en radioreklame hvor Sport1 fortalte at de hadde kampanjepris på et Bergans 3-mannstelt til kun kr. 999,-. Og da begynte en ringerunde som tok lengre tid enn den burde… Sport1-butikken i Halden spesialiserer seg på sykler og ski, og hadde derfor ikke dette teltet. Sport1-butikken på Borgenhaugen hadde telefonnummeret sitt ikke i bruk. Sport1-butikken i Fredrikstad hadde ikke fått inn dette teltet. Så ringte jeg hovedkontoret til Sport1, fikk snakke med ei på markedsavdelingen, og fra henne fikk jeg både info om vannsøylen på teltet og et mobilnummer til butikken på Borgenhaugen. Ringte dit, han hadde ett telt igjen, og i går dro jeg inn for å titte nærmere på det. Og det ble med hjem!
God nok plass for to voksne og en hund, og superenkelt å sette opp! Jeg har vel aldri satt opp et telt alene før, men brukte 15 minutter på dette (da satt jeg ikke kroker i snorene). Teltet veier 3,2 kg, noe som i mine øyne er bittelitt for mye, men skulle vi ventet til vi fikk råd til å kjøpe et enda lettere telt i samme størrelse, hadde vi antagelig måttet vente til vi ble pensjonister.Det overrasket meg igjen hvor trygg Nairo er i nærheten av og i et telt, så jeg gruer meg ikke til å ta med han på telttur. Og så hadde han i tillegg tid til å sitte litt hos meg etter at teltet var pakket ned igjen:
Planen nå er å få dratt på en liten telttur en helg i løpet av sommeren. Om det så bare blir til et av vannene i Halden-distriktet, så gjør det ingenting. Hovedsaken er å komme seg ut!Til Eileif hadde jeg kjøpt et par bomullssokker (2 års bryllupsdag er bomull, av alle mulige kjedelige ting), men da jeg var på Sport1 klarte jeg ikke helt å styre meg. Eileif har ingen stor god tursekk, og da de også hadde kampanje på 60 liters sekker fra Bergans, ble en slik også med hjem:
(bildet er lånt herfra)Og for å toppe det hele, så stakk jeg innom Bergstrøm kjøtt og delikatesse og kjøpte gyros til oss. Gyros fra Bergstrøm er noe av det beste vi vet, men det er så dyrt at det går både vinter og votter mellom hver gang vi tar oss råd til det. (vi skulle jo egentlig lage oss en tradisjon med å lage middagen fra bryllupet til hver bryllupsdag, men vi glemte det helt i år. Nye tradisjoner må tydeligvis læres, man husker de ikke helt uten videre…)
Det er sikkert noen som reagerer på at vi som ofte klager over stram økonomi har brukt så mye penger på en bryllupsdag, og det var ikke vår plan å bruke så mye i år heller. Men, vi har en sparebøsse hvor vi hele året putter på noen kroner i ny og ne, og de pengene er myntet på nettopp bryllupsdagene våre. Greit at vi tok litt vel av i år, men da er det bare å begynne å spare igjen.
Del dette på:
-
Nairo og loddrette pinner
Veldig mange av lapphundeierne jeg kjenner driver med en eller annen aktivitet med hundene sine. Noen er mer konkurransemennesker enn andre, for meg er det viktigste at hund og eier har det moro sammen, uansett hvilke ambisjoner man har. Jeg gjør meg ikke i konkurranser, men å gjøre noe sammen med Nairo synes jeg er kjempemoro, og jeg prøver å variere litt.
Jeg har ikke gått veldig inn for å trene Nairo utendørs. Mye av årsaken til det er at han lukker ørene sine når vi er ute, og jeg blir så frustrert over å ikke få kontakt med han at å trene bare blir et ork for både han og meg. Men av og til blir jeg kjempemotivert, og nå i kveld fant jeg ut at Nairo skulle introduseres for loddrette pinner, eller slalåm som det blir kalt til vanlig 🙂
Nairo blir ikke motivert av godbiter ute, så derfor ble det til at jeg tok med den gule uteballen hans. Den kan han nesten gjøre hva som helst for (men bare nesten, altså), så vi fikk jo sånn nogenlunde til at han skulle gå slalåm mellom pinnene.
Jeg vil tro at alle som har trent agility på en skikkelig måte får noia av å se disse bildene, men husk nå at Nairo og jeg trener for treningens skyld, ikke for å bli mestre. Vi skal ha det moro, og det kan jeg skrive under på at Nairo hadde 🙂
Jeg tror ikke Nairo på noe tidspunkt var klar over at han gikk mellom pinnene, han var superfokusert på ballen:
Og fart var det så absolutt i han, jeg slet med å være kjapp nok med å vise han riktig vei! Det var ihvertfall kjempemoro å teste, og nå står pinnene på plenen, så vi kommer garantert til å teste mer 🙂Avsluttet med litt lek, og når Nairo har fått tak i ballen og føler at han er på trygg avstand fra oss, så vi ikke kan ta ballen fra han, legger han seg gjerne ned for å følge med på oss:
Litt sliten ble han ihvertfall, han har sovnet mellom kontorstolene våre 🙂Del dette på:
-
Nairos mareritt
I formiddag følte jeg meg som en dyremishandler. Jeg prøver å ikke vaske Nairo for ofte, det strekker seg til maks 2 ganger i året. Nå var det på tide, og takk og pris for at Nairo ikke vet når sånt skal skje, for da hadde vi antagelig aldri fått tak i han.
Han blir ikke med opp i 2. etasje frivillig, bortsett fra når vi skal legge oss. Så da både Eileif og jeg gikk opp i formiddag, gjemte Nairo seg i 1. etasje, og Eileif måtte bære han opp. I det sekundet Nairo ble satt ned i badekaret, satt hyperventileringen og siklingen igang:
Og det ble absolutt ikke bedre. Ved et par anledninger satt han til og med igang med ordentlig sutring! Ikke sånn jeg-kjeder-meg-sutring, men sånn jeg-er-livredd-og-vil-bort-surting. Og jeg synes det er helt forferdelig å gjøre sånt mot han, men jeg synes ikke det er noe koselig å få et hvitt belegg på fingrene når jeg koser med han, så da måtte vi bare gjøre oss ferdige.
Når han fikk slippe løs fra dette marerittet, bar det rett ned til teppet i stua for å tørke seg. Eileif og jeg tørket badet etter seansen, og flirte for oss selv mens Nairo bjeffet og knurret og gned seg mot gulvteppet. Man trenger ikke nødvendigvis se hva de driver med, lydene avslører de 😉Etter litt tørking kom 80-tallssveisen frem, skikkelig kreppet på sidene:
Og hvis noen ikke er helt sikre på hva Nairo synes om sånne shamponerings- og skylleopplevelser, så gir han tydelig uttrykk for det her:
Han har vært utslitt i hele ettermiddag, og jeg benytter enhver anledning til å gre og børste han. For nå er det ikke bare ulldotter som ramler av, men også ett og ett hårstrå og en og en ullfiber. Sistnevnte er så lette at de flyter i lufta i lange tider, så jo mer jeg kan få samlet opp og lagt i papirpose, jo bedre er det. De er ihvertfall ikke spesielt koselige å få i munnen 😉Del dette på:
-
En bortgjemt perle
Jeg har gått til Drøftetrauet fler ganger før, men etter å ha tittet litt i det ene kartet jeg har, ser jeg at det skal være et utkikkspunkt på den andre siden av vannet i forhold til hvor jeg har gått før. Derfor ble dette målet for dagens tur.
Når jeg kom så langt som jeg har gått tidligere, så jeg jo at stien fortsatte videre, så jeg fulgte den. Og helt riktig, her dukket det opp litt usikt mellom trærne. Bare mobilbilder i dag.
Jeg tror utsikten er mot både mot Norge og Sverige, antagelig i retning Håvedals-Langevann, dit vi også går en del turer.Jeg aner ikke om man kan si at myrull blomstrer, men den er ihvertfall hvit og fin nå:
Det var utrolig vakkert her i dag. Blikkstille, varmt og idyllisk:
Nairo er jo ingen badeengel, men han er storfornøyd hvis han får grave istykker og filleriste mose og lyng. Hvis dette i tillegg vokser ved vannkanten, sånn at alt i nærheten av han blir gjennomvått når han rister, ja da er lykken komplett:
Jeg fikk han uti vannet så han hadde vann opp til magen, men da er det full stopp. Svaberget ut i vannet var så glatt at jeg ikke hadde lyst til å gå noe særlig uti selv, men tærne mine fikk ihvertfall kjent på vannet 🙂Del dette på:
-
Mage i ulage
Nairo var jo med meg til utstillingen i Drammen om lørdag. Han lå i bilen i fullt gjennomtrekk for det meste, og jeg luftet han kun på parkeringsplassen. Ikke hilste han på noen andre hunder engang.
Da vi kom hjem på ettermiddagen, var han ordentlig løs i magen. Når Nairo er redd og nervøs, vises det med røyting/flassing og stressmage, så jeg tenkte ikke noe mer over magen hans, og tenkte også at varmen var en grunn for at han ikke var i form. Helt normale ting begge deler.
Han fikk maten sin som normalt på tidlig lørdags kveld, men magen hans ble ikke noe bedre. Mer og mer løs i magen og mer og mer slapp og sliten. Og jeg forstår jo at han var sliten, det blir jo vi mennesker også når magen er i ulage. Han gjorde vel fra seg 3-4 ganger i løpet av lørdagskvelden, og jeg ble veldig overrasket da jeg sto opp søndag morgen og så at han hadde gjort fra seg inne også. Det er første gang siden vi fikk han at han ikke har sagt ifra at han må ut, og jeg våkner alltid av sutringen hans.
I går fikk han en tørr brødskalk på formiddagen og en på kvelden. I tillegg hadde jeg bittelitt Zoolac liggende, og det fikk han porsjonert ut gjennom dagen. Han var løs i magen på formiddagen, men så stoppet det opp og han gjorde ikke noe mer fra seg i går. Han virket også piggere utover kvelden, men når vi la oss i går kveld klarte han ikke å slå seg til ro. Jeg gikk ut med han ved 23-tiden uten at det skjedde noe, og så vekket han meg igjen ved midnatt, og da var det nok en gang suppe som kom ut bak. Når man har pelshund med diaré blir man rimelig kjapt vant til å vaske baki der, så jeg sjekket stumpen og så at han også hadde fått ut litt blod. Da ble jeg virkelig bekymret! Heldigvis slo han seg da til ro, og jeg fikk noen få timer søvn før jeg våknet lenge før klokka i morges.
Jeg var veldig tvilende til om jeg skulle dra på kurs eller ikke, men Nairo virket i nogenlunde god form, så jeg dro. Forklarte situasjonen for kurslederne, og etter en time på kurs fikk jeg med meg hjemmelekser og dro så i butikken og kjøpte ris, Cultura og koketorsk og dro hjem igjen. Til min store glede hadde Nairo ikke hatt noen uhell inne, og det skjedde heller ikke noe ute. Han fikk så en liten porsjon skånemat, og kastet seg over det med stor glede. Tror nok det var godt for han å få litt mat i magen!
Nå i kveld har han fått nok en porsjon skånemat, og vi har gått en 10 minutters luftetur uten at det har skjedd noe som helst. Han virker fremdeles litt sliten, men det er ingen tvil om at energien hans er på vei tilbake. Han har ligget mye som dette siden lørdag:
Men nå har han energi nok til å gå ut på verandaen og kjefte på de som går på veien “hans” 🙂Det blir skånemat i morgen også, og så går vi gradvis tilbake til V&H og litt tørrfôr. Jeg aner ikke hvorfor denne runden med dårlig mage har vart i 2 døgn, hvis Nairo har stressmage varer det gjerne bare i én avføring. Men uansett grunn; så lenge det nå ser ut som han er på bedringens vei, så er jeg fornøyd. Jeg krysser ihvertfall fingrene for at både han og jeg får en natts sammenhengende søvn og at magen hans nå er i ferd med å stabilisere seg.
Det er IKKE moro når våre firbeinte bestevenner blir syke!
Del dette på:
-
Lapphundspesial i Drammen
I dag var det tid for den årlige lapphundspesialen i Drammen. Jeg har ikke vært på denne utstillingen tidligere, men skulle hente noen dokumenter jeg skal scanne for Norsk Lapphundklubb, og så sier jeg jo nesten aldri nei til å treffe lapphundfolk 🙂
Jeg var ikke særlig fornøyd med å våkne før klokka ringte, men Nairo og jeg kom oss avgårde klokka 7, og var fremme ved utstillingsplassen like etter klokka 9. GPS’en prøvde å få meg til å kjøre meg bort, men jeg gjennomskuet den og fant frem.
Det var ikke like mange kjentfolk på denne utstillingen som det har vært på de andre utstillingene jeg har besøkt, men noen traff jeg selvsagt på. Både noen jeg kjenner fra før, noen jeg har snakket med på nett men aldri møtt før, og ei jeg har pratet timesvis med på telefonen men ikke møtt ansikt til ansikt. Utrolig moro når det klaffer like bra “i real life” som på telefon!
For det meste tok jeg typiske utstillingsbilder i dag. Jeg hadde med meg teleobjektivet mitt, noe som gjorde at mange av bildene ble veldig uklare da jeg sto på lang avstand fra hundene. Men jeg har uansett lagt ut et album på Facebook med alle hundene, så kan spesielt interesserte se der.
To bilder vil jeg allikevel ta med her. Det første er av en superfin gutt som heter Ukkonen av Vintervidda:
Og så vil jeg vise frem denne nydelige snuppa, som heter Lapinlumon Harmaasukka:
Det var ekstremt mye støy på utstillingen i dag, da bygningsarbeidere holdt på med ett eller annet på et bygg helt inntil utstillingsplassen. Det var nesten umulig å føre en normal samtale, og jeg synes virkelig synd på ringsekretæren som ropte seg hes for å få alle inn i ringen til riktig tid.I tillegg var vi uheldige med været helt i starten av utstillingen, det kom en regnbyge som virkelig gjorde alt gjennombløtt. Men sola gløttet frem utover dagen, og etter 5 timer dro Nairo og jeg hjemover igjen. Han var forresten i bilen mesteparten av tiden, men han hadde utsikt til massevis av hunder som gikk forbi, så han er rimelig sliten stakkars 🙂
Neste aktuelle lapphundutstilling for meg er i Lygna 10. august, så får jeg se om jeg tar turen dit når det nærmer seg 🙂 Var mange jeg savnet i dag som jeg håper dukker opp der 🙂
Del dette på:
-
Nairo i fokus
Om tirsdag begynte jeg på jobbsøkerkurs, eller Jobbklubb som det heter så fint. Det betyr at det blir mindre fokus på Nairo for tiden, selv om jeg prøver å legge inn en grei tur og litt hjernetrim på kveldene. Det betyr også at jeg må ha enda mer fokus på Nairo på helgene, noe som ikke er meg imot siden det gjerne innebærer mer tid i skog og mark.
I dag skulle det være tipspromenad (“quizgåtur”) på Gårdsbutiken, en 5 km tur med 10 spørsmål. Det ville selvsagt Nairo og jeg være med på! Men siden det også avholdes sykkelritt i traktene i dag, valgte jeg å kjøre en omvei ned til Gårdsbutiken for å unngå å møte syklister på de smaleste veiene. Jeg var ikke klar over (eller så hadde jeg fortrengt det) at rittet også gikk på deler av omveien, men heldigvis ble jeg ikke liggende bak syklister i mer enn en kilometer.
På vei til Gårdsbutiken stoppet jeg vet et skogsområde og la et blodspor til han. Vi har ikke fått gått spor mer enn den ene gangen tidlig i år, og når jeg fant et fint, flatt og veldig oversiktlig skogholt, fikk jeg lagt 60 meter spor, noe som er en dobling siden den første gangen. Merkebånd ble hengt opp underveis og rådyrfoten ble bundet forsvarlig fast i et tre, og vi dro videre til Gårdsbutiken.
Tipspromenaden var lagt på steder jeg har gått før og på for meg nye steder. Jeg klarte å gå feil ikke mindre enn 3 ganger, noe som gjorde at turen ble på 6,9 km istedenfor 5 km, men det gjør jo ingenting. Deilig temperatur i skogen, og 10 spørsmål å bryne seg på underveis. Blir spennende å få vite de riktige svarene, for jeg må innrømme at jeg slet med ganske mange av spørsmålene 😉
Jeg fikk så handlet det jeg skulle ha (pluss litt til 😉 ), og dro så tilbake til sporet. Like før jeg skulle parkere oppdaget jeg et rådyr stående like ved veien, klarte ikke helt å unngå at samvittigheten min ble mørkere med tanke på at Nairo straks skulle finne deler av foten til det som kanskje var broren til dette fine dyret som bare tittet på meg da jeg kjørte sakte forbi… Altså, jeg vet at dyr ikke tenker sånn, men JEG tenker sånn 😉
Nairo var litt forvirret ved sporstart. Han fant den store blodflekken umiddelbart, men skjønte ikke helt hva han skulle gjøre etter det. Han søkte støtte hos meg, han tittet opp på markeringsbåndene jeg hadde hengt opp, og han søkte støtte hos meg igjen. Jeg avventet litt, men siden han ikke gjorde noen forsøk på å bruke nesa, pekte jeg ut retningen for han og sa “søk spor” igjen. Da gikk nesa i bakken, og han gikk fint fremover i et rolig tempo. Ved et par anledninger gikk han godt ut fra sporet, da sto jeg bare stille og ventet til han fant tilbake til det igjen, og han fortsatte rett på. 10-15 meter før sporslutt var det ingen tvil om at han fikk lukta av rådyrfoten i nesa, da gikk han kun på overvær og han var strålende fornøyd når han fikk røske og rive litt i foten mens jeg prøvde å knyte den løs så fort som mulig. Han bar med seg foten nesten hele veien tilbake til bilen, og virket småsliten i både hode og kropp.
Neste gang jeg legger spor skal jeg ikke legge blodflekkene like hyppig, og jeg skal prøve å sette markeringsbåndene enda høyere opp i trærne. I tillegg må jeg prøve å få sporet opp i minst 100 meter, og jeg skal ikke ha gått en lengre tur i varmen med han før vi går sporet. Det virker som om Nairo synes spor er en helt grei fritidssyssel, jeg håper vi med tiden kan få han til å synes det er en morsom fritidssyssel 🙂
Da vi kom hjem fikk han kose seg på verandaen med en av de ekstra tingene jeg kjøpte i dag, nemlig et stort kjøttbein:
Og sånn avslutningsvis kan jeg jo også nevne at etter at vi for halvannen måned siden startet med Vom & Hundemat som hovedfôr med litt tillegg av Royal Canin Energy 4800, pluss at han ofte får bittelitt mat hvis vi går en lengre tur, så har han sakte men sikkert gått opp 1,3 kg og veide ved siste veiing 15,5 kg. Jippi! Han trenger litt mer kjøtt på beina før vi flater ut mengden mat han får, slik at vi kan holde vekta hans stabil.God lørdag til dere alle! Håper jeg ser noen av dere på lapphundspesialen i Drammen lørdag om en uke 🙂
Del dette på:
-
Det gikk jo bra
Det var meldt styrtregn i dag, men heldigvis ikke på dagen, så Eileif, Nairo og jeg tok oss en liten skogstur. Det ble publisert 3 nye cacher ikke så langt fra oss i går kveld, men siden det finnes noen ivrige FTF-jegere her i Halden, var det umulig for oss å komme først. Jeg sover på natta, jeg 😉
Litt regn var det meldt, så vi bestemte oss for å ta 3 litt eldre cacher først, nemlig de 3 vi måtte gå til. Og ja, vi slapp unna regnet 🙂 De 3 nye cachene var nesten drive-in-cacher, så de kunne vi ta på veien hjemover.
Ikke lenge etter at vi begynte å gå, skulle jeg hoppe over ei grøft fra skogen og tilbake på grusveien vi gikk på. Dette pleier normalt ikke å by på store problemer, men jeg landet galt på kanten av grusen og gikk rett i bakken med hendene først. Og da ser man slik ut etterpå:
Neida, det var ikke så ille, men det er rart hvor mye disse småsårene svir. Nå har jeg fått renset alle de små blemmene, og nå er det bare å vente på at en haug med små steiner finner veien ut av hendene mine.Vi tuslet videre, og selv om et par av cachene var småvanskelig å finne, så fant vi alle tre. Vi fant også fin utsikt her:
Og her ved et lite vann:
Nå er ikke jeg kjempeglad i å gå på grusveier, men de kan jo være vakre de også, der de svinger seg fremover:
Vi fant også de 3 nye cachene, så det ble 6 nye funn i dag. Det kan jeg like! 🙂Sånn på tampen vil jeg dele et par linker med dere. Her kan dere lese artikkelen i Halden Arbeiderblad om eventet i festningen i går, og her kan dere se fler bilder tatt av Halden Arbeiderblads utsendte. Jeg har sneket meg med på ikke færre enn 6 bilder, men på det ene ser man bare det ene beinet mitt 😉 I tillegg vil det en eller annen gang komme video fra eventet på sidene til VisitHalden, så følg med! 🙂
Del dette på:
