-
Effektiv på morgenkvisten
Morgenkvisten? Finnes det en egen kvist for morgener? Hvor i alle dager kommer dette uttrykket fra, noen som vet? Kan det ha noe med kvistværelser å gjøre? Og hvorfor heter det et rom på kvisten? Nei kjæra nånn, dette blir for mye for meg på…morgenkvisten…
Men effektiv er jeg! Jeg har brukt en halvtime på å stirre på bryllupstalen min. Jeg er i gang med tekopp nummer 2 for dagen. Jeg har vært ute to ganger med Nairo. Jeg har satt igang den første av mange maskiner med klesvask. Og jeg har vært på en 10-minutters kjøretur for å sjekke at C faktisk hadde husket på å dra ut støpselet til strykejernet før hun dro. Følelsen av å ha glemt noe sånt når man er på vei et sted er helt forferdelig, og her ute på landet rekker ikke brannvesent frem før det meste har brent ned. Så da er det godt å kunne være en god nabo og dobbeltsjekke at alt er i orden.
Dagens burde-burde er vel å fortsette med alle småtingene som må gjøres før bryllupet. 1 uke og 6 dager igjen, i morgen kan vi faktisk si at vi gifter oss neste uke! Og så burde jeg ha fått gjort en hel masse i hagen. Men det er litt uoverkommelig akkurat nå, så jeg får greie meg med å vanne. Når kvelden kommer kan jeg uansett få gjort opp status over hva jeg har gjort, hva jeg burde ha gjort og hva jeg ikke fikk gjort i det hele tatt.
God søndag til dere alle, nyt den!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sommerdag og 6 måneder gammel Nairo
Været var ikke av det beste når jeg våknet i dag. Litt grått og faktisk litt regn i lufta når jeg var ute med Nairo. Jeg skulle ned til K en tur, og selv om været så truende ut, ble E og jeg enige om at jeg skulle ta med Nairo, han trenger jo treningen på nye plasser og med nye mennesker. Han har jo møtt K før, men det er lenge siden, og Nairo har blitt mye tryggere på den tiden.
Vi fikk lempet alt ut i bilen og jeg dro avgårde litt over kl. 1030. Ante ikke hvor lang tid det tok å kjøre siden jeg ikke har vært hos K før, men gode veibeskrivelser gjorde at jeg fant frem på første forsøk. Ble der møtt av en hoppende glad Maxi, av K og av hennes sønn O. Godt å se de tobeinte igjen, og moro å endelig få møte Maxi også. Tok etter en stund Nairo ut av bilen, og han var sitt sedvanlige, skjelvende jeg en liten stund, men så overtok gleden over å få en kamerat. K og O var ikke spesielt interessante, men Nairo har jo aldri synes at mennesker er interessante når det er andre hunder i nærheten.
Fikk satt Nairo i en lang kjetting etterhvert, og han og Maxi fortsatte lekingen:
Men de kunne også vise hvor fine gutter de er:
Maxi er forresten en Tysk Mittelspitz på litt over et år, og Nairo veier allerede 5 kg mer enn han 🙂
Lekingen stoppet egentlig aldri, og her er det tydelig at Nairo inviterer alt han klarer:
Og så byttet de roller og det er nesten så vi hører at Maxi roper Attakk! 🙂
K har også høner og en hane:
De har også en høne som ikke fikk vært med på bilde. Hun ligger og ruger, og jeg fikk faktisk høre kyllingen i ett av eggene, totalt fascinerende!
Hovedårsaken til at jeg var hos K i dag, er at hun skal lage brudebuketten min, pluss at hun skal pynte bordene i lokalet. Så i dag fikk vi gått gjennom de siste detaljene og jeg hadde med meg nesten alt hun trenger, slik at hun slipper å kjøre mer frem og tilbake på bryllupsdagen enn nødvendig. Etter en del skravlig og litt godt i koppen og å bite i, tok vi en gåtur bort til Gårdsbutiken. Som dere sikkert har skjønt, klarer jeg jo ikke å være i nærheten av butikken i dens åpningstider uten å stikke en tur bortom, og med tanke på at Nairo er 6 måneder i dag, måtte jeg jo bare 😉
Mens vi handlet og koste oss med god rabarbrapai, var Maxi og Nairo i den 7 mål store innhegningen de har der. Nairo måtte selvsagt prøve hvordan det var å gå i leire helt inntil dammen, og Maxi badet faktisk. Men det gikk helt fint med de begge der inne, og selv om de ropte på oss, så lekte de litt og utforsket litt på egen hånd også.
Nå i juni, juli og august har Gårdsbutiken også åpent på torsdager, og det passet jo helt glimrende 😉 Så jeg handlet med litt tørket kjøtt, et mellomstort tyggebein og en ny leke:
Denne leken har en innebygget godbit og man kan kjøpe “refill” til den. Men den har også fler hull, og da kan man putte inn små godbiter i den slik at det blir en aktiviseringsleke. Nairo var totalt utslitt når vi kom hjem, men etter å ha spist litt, hadde han ork nok til å utforske leka litt til (han har ikke fått de andre godbitene ennå, får være grenser for hvor mye han skal få på en gang). Som dere ser, må leka også utforskes innvendig:
(og hvis dere ikke ser det, så er tunga hans halvveis ned i leka).
Han skjønte til slutt at det var mulig å gnage litt på godbiten som sitter fast i den:
Og for en times tid siden tok han kvelden. Det har vært en lang dag med massevis av inntrykk, så han har fått verdifull trening og bare gode opplevelser.
Gratulerer med halvtårsdagen, lille pelsdott! 🙂
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Kosestund
Gårsdagen var en skikkelig berg- og dal-bane-dag. Du vet de dagene hvor du veksler fra å være lei, trøtt og sliten til å bli glad og fornøyd, og så blir du frustrert, lei deg og sint, før du ender opp med å se lyset i andre enden og å få en god følelse i hjertet? Jupp, nettopp en sånn dag.
Timene på jobb sneglet seg avgårde, men lyspunktet kom i prøvesmaking av bryllupskaka. Min kollega T skal jo bake den, og hun tok med seg et prøveeksemplar på jobb i går. Nydelig! Rett og slett nydelig! Nå får vi ikke lov til å få greie på nøyaktig hvordan den blir seende ut, men farger og smak var midt i blink!
Like før D og jeg skulle inn og handle, ringte kontaktpersonen min hos forsikringsselskapet angående vannregninga fra kommunen hvor forsikringsselskapet skal dekke merforbruket pga lekkasjen. Regninga var på 38.000,-, og han fortalte da at størsteparten av regninga var avløp, ikke vann. Og avløp dekkes jo ikke. Så hvis ikke kommunen har gjort noe feil, så ender det med at jeg går ca 20.000,- i tap. Trodde ærlig talt et øyeblikk at jeg skulle klikke i vinkel og bli en sånn kunde som jeg virkelig ikke liker å snakke med selv, men jeg klarte å styre meg.
Måtte selvsagt få med oss finalen av Norske Talenter, og fikk da bevist at jeg er kvinnfolk ved å multitaske. TV-titting og sying på noen bånd som skal brukes i bryllupet gikk som en drøm, nå er jeg over halvveis med disse båndene og ser endelig lyst på det. I tillegg hadde E startet med navnelappene i går mens jeg var på jobb, men der må det gjøres noen endringer, og de fikk jeg unna i går også, slik at E kan fortsette ved anledning.
Og i den lange pausen i Norske Talenter, fikk jeg til en aldri så liten kosestund med Nairo. Han er ikke så veldig glad i kos ennå, men han har blitt bedre og vi prøver selvsagt å legge inn litt ekstra kos nå og da så han skal forstå verdien i det 🙂
Nusser er han ikke gnien på akkurat 😉
Så ville han bare ha litt nærhet:
Og til slutt ble han dritt lei og skulle finne ut hva som var på gulvet ved enden av sofaen:
God lørdag, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ikke huleboer ennå
Hei dere!
Jeg har altså ikke blitt huleboer ennå, til tross for lite blogging i det siste. Her i huset går det i ett for tiden, det meste av ledig tid blir brukt på bryllupsforberedelser og lille pelsdott (Nairo ja). Mye har kommet på plass når det gjelder bryllupet, men det er en haug med småting som gjenstår. Og med 3 1/2 uke igjen har jeg ikke mye tid å gjøre det på. Nesten så jeg vurderer å ta med meg noen av tingene på jobb for å få gjort noe i stillere perioder 😉
Våren er snart forbi, og til min store glede kan jeg meddele at det ser ut som om ihvertfall 4 av 5 roser har overlevd vinteren. Har ikke vært nede i hagen og sjekket den 5. rosen på altfor lenge, så jeg vet ikke om den plutselig har kommet med noen rotskudd. Bedet langs veien, hvor jeg har påskeliljer, krokus og en enslig tulipan er nå omtrent gjenvokst av lupiner, og jeg har hverken tid, energi eller lyst til å gjøre noe med det, så det får jeg ta etter bryllupet. Eller til neste år 😉 Prøver ihvertfall å nyte våren så godt jeg kan, selv om det meste av den blir tilbragt inne.
Utover dette har jeg ikke stort å komme med. Kan ikke engang si at livet går sin vante gang, siden jeg aldri har planlagt bryllup før og heller ikke er spesielt vant med å ha valp i hus, men det skjer liksom ikke så mye annet. Kommer sterkere tilbake, I promise!
God onsdagskveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mett i magen!
Til tross for at vi begge, og D også, er veldig glade i grillmat, så griller vi egentlig altfor sjelden. Spør meg ikke hvorfor, mitt eneste forslag er at underbevisstheten sørger for at vi ikke skal bli lei 🙂
I dag var det på tide med grillings igjen, og grillmesteren begynte under åpen himmel, men når himmelen åpnet seg, måtte han flytte seg under tak gitt:
Jeg snek meg ut for å ta maten i nærmere øyesyn, og selv om du ikke kan se potetene og soppen, så ser det unektelig godt ut. Hvitløkspølsene ser også gode ut, selv for meg som ikke er sånn kjempeglad i pølser.
Siden det regnet ville vi ikke slippe Nairo ut på verandaen, og det medførte en stor grad av frustrasjon for han:
Han pep og bjeffa og ville så absolutt ut og holde E med selskap 🙂
Nå, 2 1/2 time etter at den siste matbiten ble spist, er vi fremdeles mette i magen, for dette var godt! Må minne meg selv på at det er lov å grille oftere 🙂
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Badedag!
Nairo er snart et halvt år, og det var på tide med det første badet. Ikke sånn moro-bad i sjøen, men vasking i badekaret. Hadde han klart å trekke konklusjoner, hadde han sikkert trodd at dette var vår hevn for at han tygget på en av mine pumps i går. Og jeg er fristet til å si at det er hevn, men jeg hevner meg aldri på et dyr. Badet var planlagt til i dag lenge før jeg fant skoen min i går.
Mine to forrige hunder har godtatt å bli badet. De har ikke storkost seg, men de har heller ikke hatet det som pesten. Siden Nairo er en smule engstelig, visste vi at dette antagelig ikke kom til å bli moro, og vi fikk rett:
Han skalv som et aspeløv og pep faktisk også. Men hva i alle dager skal man gjøre da? Jeg vet ikke hvordan man skal gjøre en sånn seanse til noe moro når han ikke engang er mottakelig for godbiter.
At han allerede har en del pels er vi jo klar over, men det var litt ekstra moro å se hvor tynn halen hans ble 🙂
Sjamponering og skylling gikk egentlig ganske radig unna, og Nairo ble veldig mye mer fornøyd så snart vi løftet han ut av badekaret:
Nå var han veldig mye mer interessert i godbiter, så tørkingen gikk som en lek. Tynn nakke og store ører har han også gitt 🙂
E og Nairo gikk så ned, og jeg visste at her kom det en skikkelig tørkeraptus:
Det er egentlig ganske snodig at hunder mener de kan slikke seg tørre:
Men han er jo flink da og sørger for å tørke mellom tærne også 😉
Og han er så fin så 🙂
Nå har jeg gredd gjennom pelsen hans en gang, og venter med siste runde til han er helt tørr. Halen hans har antatt nye dimensjoner, den er så stor og fluffy at det er en fryd! Og Nairo ble fornøyd med en tyggepinne, så nå er vi alle glade igjen 🙂
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tradisjonsrik oppbevaring
At vi har en del ting og tang til Nairo er det ikke noe tvil om. Han har en egen boks i stua hvor lekene hans skal ligge, men de ligger ikke særlig ofte der altså 🙂 Så har han en boks med lokk på kjøkkenet, der klotang, shampo, førstehjelpsutstyr og litt diverse ligger. I tillegg har han sin egen skuff på kjøkkenet hvor alt av godbiter og tyggebein ligger.
Om onsdag kjøpte vi to ganske store poser med godbiter til han. En med tørket lever og en med “margbein”-kjeks. Posene fikk fint plass i skuffen uåpnet, men med en gang vi åpnet de, var det umulig å ha de liggende i skuffen uten at alt innholdet rant ut. For en gangs skyld fikk jeg en lys idé! Jeg er den heldige eier av noen gamle norgesglass som bare står i skapet og ikke blir brukt til noe. Og de fortjener så absolutt å komme frem i lyset, så da gjorde vi slik:
Jeg måtte flytte på et innrammet ordtak som sto der, og da kom det stygge såret i tapeten frem, men det får ikke hjelpe. Jeg synes det ble fint, jeg! Og børsten og karden ligger fremme, prøver å børste han litt hver dag for tilvenningens skyld.
Vil også bare si ifra at vi har fått bukt med “spisevegringen” hans. Ved hjelp av tips og råd jeg har fått av noen av dere lesere og litt annet, så har vi nå fått en hund som spiser nøyaktig det vi setter ned til han! Nok en gang: tusen takk!
Bildet kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ikke helt i vinkel
Nå har jeg aldri sjekket om vinklene mine er rette, eller om de er så skjeve som de skal være. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skulle gått ut ifra og hva som er innenfor normalen heller. Alt jeg er sikker på er at jeg ikke er helt i vinkel i dag i forhold til hva som er normale vinkler for meg. Var jo ikke i form om mandag, og selv om gårsdagen startet bra, så slutten den ikke bra. I dag har ikke vært bra i det hele tatt, og jeg har derfor vært hjemme. Har siden i ettermiddag vært så trøtt at jeg har kranglet med øyelokkene mine for å holde de oppe.
Men uansett hvor crappy man føler seg, så må den firbeinte pelsdotten i huset ha mat. Ikke at han spiser så himla mye, men vi må jo uansett sørge for at han har mat tilgjengelig. Så E satt seg bak rattet og jeg i passasjersetet (noe som egentlig er ganske så utrolig til meg å være, men jeg hadde ærlig talt ikke noe bak rattet å gjøre i dag), og avgårde til Gårdsbutiken dro vi. Stoppet innom en av cachene våre for å bytte ut en fuktig loggbok, og vips så var vi fremme ved den koseligste butikken i mils omegn.
Ble som vanlig tatt godt i mot, og fikk utvekslet ideer og tanker om både fôring, engstelse og manglende testikkel. Og selvsagt ble det shopping også:
Ja, jeg vet at vår hund ikke blir regnet som en stor rase, men nå er det om å gjøre å få maten så fristende som mulig for han, og da er det greit å variere litt innefor samme merke. Gratis fôrdunk og målebeger fulgte med da de har kampanje nå. I tillegg endte vi opp med litt energigodis, tørket lever, “margbein”-kjeks, godbittreningspose (eller hva det nå heter), halsbånd da det ikke alltid er praktisk med sele, og en langline (som egentlig er en sporline, men siden vi ikke aner hvordan man skal gå spor, kaller vi den og bruker den som langline) som vi skal ha liggende i bilen, greit å ha tilgjengelig hele tiden når vi er ute og kjører.
Øverst til høyre her finner dere nå et klikkbart bilde til Gårdsbutikens webshop, så bor du så langt unna at du ikke får vært innom butikken, kan du nå bestille direkte på nett. Praktisk! Vil uansett presisere at selv om jeg nå reklamerer for henne, så er dette innlegget ikke på noen som helst måte sponset.
Været har vært elendig i dag, og det har medført det jeg vil kalle en ikke helt komfortabel innetemperatur. Så selv om det var nedtur å fyre opp i vedovnen i dag, vi skriver tross alt 18. mai, så var det en absolutt nødvendighet:
Min ettermiddag og kveld har blitt og blir tilbragt i horisontal stilling på sofaen, kanskje jeg der kan finne igjen riktig vinkel?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Feiring i skogen
Vi har “feiret” dagen med å gjøre noe vi alle tre er veldig glade i, nemlig å gå i skogen. Nairo er lykkelig så lenge han får hoppe rundt i busker og kratt i langlina, E og jeg er lykkelige på cachetur. Og da er det jo genialt å kombinere dette og få en deilig tur ut. Regnet har holdt seg unna, og vi har til og med hatt glimt av sol.
Første stopp var en nesten ny cache, Snesåsen. Ikke langt herfra, og bare to andre cachere har funnet den. Parkeringsplassen fant vi fort, og så var det bare å ta beina fatt. Til slutt, etter å ha loset Nairo rundt en haug med søledammer, skimtet vi masten cachen skulle være i nærheten av:
Cachen ble fort lokalisert, og vi logget den klokka 1050 som de tredje som har funnet den.
Nairo storkoser seg jo når han kan springe “løs” i langlina. Jeg synes ikke det er like festlig å løse opp floker stup i kvarten, men det er verdt det når jeg ser hvor lykkelig han er:
I et av gjørmehullene oppdaget vi at det har gått en storkar der før oss:
Og et stykke lengre bort lyste det hvitt av skogsstjerner:
Den andre og siste cachen vi skulle finne i dag var Torgalsbøen. Fant lett frem til bomveien og tuslet i vei på en fin skogsbilvei. Nullpunktet nærmet seg, og Nairo tro til og hjalp til med letinga:
Men etter å ha skrudd GPS’en av og på flere ganger og etter å ha tittet over alt rundt nullpunktet i en halvtimes tid, var det bare å innrømme nederlag:
Så her måtte vi logge DNF, og surt var det siden vi kunne vært FTF. Er nesten så jeg håper at den faktisk ikke er lagt ut, for vi aner ikke hvor ellers vi kunne ha tittet, så sant ikke koordinatene var 30 meter off.
Men en fin tur har vi hatt. Godt å bevege på seg, og Nairo har fått nye inntrykk og er nå dønn sliten og sikkert full av flått.
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Graveraptus, ballskrekk og barkdreping
Tenkte å dele noen videosnutter med dere i kveld. Det er ikke så ofte jeg filmer med mobilen siden kvaliteten ikke er av de beste, men noen ganger må man bare, og da tar man det man har.
Første film er tatt 27. mars på en liten tur vi gikk i skogen ved lysløypa på Prestebakke. Fokus den dagen var å få Nairo til å forstå at nye plasser kan være moro, og det fant han så absolutt ut. Gravingen ser jeg kan bli et problem etter hvert hvis han fortsetter med det, men ellers er det jo bare moro 🙂
Neste film er tatt 22. april. Nairo synes den store ballen er veldig spennende, men fryktelig skummel også. Jeg vil presisere at ingen hund ble skadet under filmingen av denne snutten, og at han i dag er veldig glad i den ballen 🙂
Til slutt en liten snutt fra i ettermiddag. E holdt på med å stable våt ved i vedboden, Nairo og jeg tok oss en tur ut til han. Og med en hund som er glad i pinner og som elsker å filleriste tørre løv og bark, var jo dette rene himmelen for han:
{minsignatur}Del dette på:
