-
Ja de penga, ja de penga…
…er til bekymring, for fattig og for rik.
Nå skal ikke jeg påberope meg å være fattig, det er mange der ute som har det verre enn oss. Men jeg kan på ingen måte si at vi er rike, og det merkes godt på en dag som denne.
Bilen har jo kommet med en haug med rare lyder over lengre tid. Jeg har håpet at det skulle forsvinne av seg selv, eller at det som laget ulyder skulle ramle av, men så heldig var jeg ikke gitt. Måtte kapitulere for en uke siden og bestille time på verkstedet. Leverte bilen om mandag, og fikk hentet nøkkelen i dag. Samtidig skulle de jaggu ha noen kroner av meg også, ikke så rent få faktisk. Den nette sum av 11.996,- faktisk. Å, som jeg skulle ønske at ryggen ikke hadde tatt kvelden og at jeg en gang i det forrige århundret hadde kunnet fullføre mekanikerutdannelsen min!
E og Nairo blir med meg når jeg skal til jobb i morgen, sånn at de får plukket opp Peugeot’en. Jeg fortsetter med mammas Toyota. Neste uke er det dens tur til et besøk på verkstedet, får bare være takknemlig for at vi slipper å betale det. Nok en bekreftelse på at vi ikke har råd til to biler her i huset, spesielt når vi knapt har råd til én.
Og er dere ikke enige med meg i at når man først har brukt nesten tolv tusen kroner på én dag (for ikke å glemme at det har gått ut regninger for 1.500,- i dag også), så er det lov å trøste seg med å sløse bort kr. 166,- på biffsnadder fra det nærmeste gatekjøkkenet? Det er liksom bare en dråpe i havet, og det er også første gang på denne siden av nyttår at vi koster på oss “ute-mat”. Jeg har ihvertfall ikke dårlig samvittighet!
Neste stopp: å vinne neste ukes Extra-trekning! Og å sørge for at pc’n ikke tar kvelden i det pågående tordenværet…
{minsignatur}
Del dette på:
-
Snarsmon
Spontanitet har aldri vært og kommer aldri til å bli en av mine sterke sider, men i dag overrasket jeg meg selv, og sikkert E også. For en stund siden ble det publisert en ny cache like over grensa, og i dag fant jeg ut at den skulle vi finne. Ca 3 km spasertur i de svenske skoger fungerer sikkert like fint i dag som det gjorde i går, selv om dagens tur var lengre.
Snarsmon var målet, og ingen av oss har hørt om denne plassen før. Det er et område i skogen hvor man finner rester av en gammel boplass etter rom-folket (de reisende), og er nok en plass vi aldri i verden ville funnet uten geocaching.
Veien fra parkeringsplassen og mot boplassen går forbi Ejgdesjön, og plutselig øynet jeg muligheten til å se om Nairo ville gå uti vannet. Hans eneste møte med vann tidligere er i form av drikkevann i en skål, regn og snø, så det ble spennende om lille engstelige pelsdott ville synes at det var skummelt. Men nei, han overrasket oss så til de grader!
Og om langlina kom ørti ganger rundt kroppen, så gjorde ikke det noe, for det var moro både med vann og pinne:
Han la ikke på svøm, men ble heller ikke redd når vannet kom opp til magen hans. Pinnen skulle han ha!
Så dette lover så absolutt godt for at det skal bli enkelt å kjøle han ned på varme sommerdager. Mine to forrige hunder har ikke vært noen badeengler, så jeg krysser fingrene for at Nairo fortsetter å være like tøff 🙂
Vel fremme ved boplassen ble jeg glad for fler infoskilt:
Og det var også satt opp en minneplakett der:
Vi gikk ikke gjennom hele området, men her er ihvertfall restene av ett av husene som har vært der:
Det var varmt både for to- og firbeinte i dag, så en pust i bakken var absolutt påkrevd.
Vi slet litt med å finne selve cachen, men E kunne til slutt triumferende dra den frem, og den ble logget kl. 1245.
På vei tilbake til bilen møtte vi først denne karen:
En ufarlig stålorm er egentlig ikke så skummel, men vi holdt oss på behørig avstand allikevel. Nairo oppdaget ikke han over her, men ikke lang tid etterpå stoppet han opp og tittet veldig interessert på noe på siden av veien. Og takk og pris for at han stoppet opp!
Jeg vet ikke om jeg er mest redd for edderkopper eller huggormer, men edderkoppene er ihvertfall ikke giftige. Har aldri sett så mange huggormer på så kort tid før, så at det er huggormår i år er det ingen tvil om. Fysj…
Vel hjemme, vi er deilig slitne og Nairo ligger rett ut og sover. En fin tur i deilig vær, så får heller den dårlige samvittigheten over å ikke gjøre mer bryllupsforberedelser komme etterpå. Får ta nettene til hjelp tror jeg 😉
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Deilig dag
Noen dager vil man at aldri skal ta slutt. Som regel innebærer det for meg en hjemmedag, men i dag har det vært stikk motsatt. Var på veien fra kl. 0940 til kl. 1700, og timene har gått så altfor fort.
Startet med tipspromenad i regi av Gårdsbutiken. Dette har de hatt flere ganger tidligere, men selvsagt på lørdager vi ikke har hatt mulighet til å være med. Men i dag var dagen! Kjøpte hver vår svarslipp i butikken, skravlet litt og fikk instruksjoner om hvor vi skulle gå. Og i nydelig vær var det en fornøyelse å utforske nytt landskap (selv om de svenske skogene er ganske like de norske altså). Alle spørsmålene var selvsagt på svensk, så noen spørsmål måtte vi gjette på (det var heldigvis svaralternativer), mens andre spørsmål var like lette for oss nordmenn.
Så fort vi kom bort fra veien, tok vi langlina på Nairo. Og jeg skal love dere at det var en lykkelig hund som sprang rundt i skogen og på jordene!
10 meter langline virket altfor lite for han, og innkallingen hans er altfor dårlig til at vi kan slippe han. Men han utnyttet enhver meter og sprang sikkert tre ganger lengre enn hva vi gikk 🙂
Nairo har også en tendens til å leke gjemsel med oss når han går i langlina, og i dag var ikke noe unntak:
Det er også godt å se at han skjønner poenget med å finne vann når vi er ute på tur, men når han fant en grøft med gjørme var ikke jeg like fornøyd. Heldigvis har han ikke begynt å rulle seg i gjørme ennå 😉
Vel tilbake på Gårdsbutiken leverte vi svarslippene og satt oss og skravlet litt. Litt shopping ble det også, noen litt store tyggeruller av hud og et margbein fylt med godis. Anbefaler alle som bor i nærheten å ta turen til Gårdsbutiken, uansett om det er tipspromenad eller ikke. De har et stort utvalg av det meste til hund (og litt til katt også) til fantastiske priser, og har du en forkjærlighet for å innrede hjemmet ditt i en landlig stil, ja da har hun noe for deg også.
Så dro vi videre til Halden sentrum for å hente bilen til mamma. Vi skal ha Peugeot’en på verksted til mandag, og da var det lettest å parkere den der i dag istedenfor å dra en ekstra tur til by’n i morgen eller stresse med det grytidlig på mandag morgen. Så snart vår bil er ferdig på verkstedet (og vi har råd til å hente den ut), så skal mammas bil på verksted, så dette blir hektiske dager med mye bilbytting. Det positive med det er at når begge bilene er ferdige, har vi begge tilgjengelig ut måneden.
Om tirsdag hadde ei god venninne bursdag, så vi dro videre opp til henne for å overlevere bursdagsgave og skravle litt samtidig. Hele familien var hjemme, både H, M, E, Missy og Timi. Forventet en stor grad av nervøsitet og redsel fra Nairo, men det gikk over all forventning. Skal ikke påstå at han var overentusiastisk, men han skalv ihvertfall ikke som han tidligere har gjort, og han godtok klapping fra de to voksne og var nysgjerrig på lille snuppa.
Missy var ikke spesielt fornøyd med å få en fremmed hund opp på terrassen:
Det er stygt å le, men de lydene hun kom med mens hun gjemte (?) seg bak blomsterpotta var rett og slett festlige 🙂
E holdt på rundt oss hele tiden. Først skulle hun leke butikk, så holdt hun på med sparkesykkelen, og så var det over til trehjulssykkelen:
Nairo synes det var litt skummelt med alle lydene denne 4-åringen laget, men han var borte og tok kontakt med henne ved fler anledninger.
Missy slapp ned forsvaret etter en stund, og ble faktisk riktig så avslappet:
Og et par ganger hadde faktisk Missy og Nairo snutekontakt uten noe utfall fra noen av de! Utrolig moro å se på, Nairo har jo ikke vært i nærheten av en katt siden vi hentet han.
Timi har jeg jo skrevet om her tidligere, blant annet i dette innlegget. Han er en herlig gammel herremann med mye på hjertet, og som aldri sier nei til litt kos. Han gikk ikke overens med Arkas, men det hadde nok mye med å si at både Timi og Arkas anså Ici (H og M’s forrige hund) for å være “sin” jente, og Arkas var jo heller ikke kjent for å gå sammen særlig mange hunder. Men vi testet Timi og Nairo i dag, og det gikk som en drøm!
Nairo begynner å bli flink til å hilse på korrekt måte istedenfor bare å hoppe på, og han er rimelig tydelig i kroppsspråket så langt. Timi valgte å avslutte med å snakke litt med oss, mens Nairo gjorde det han kunne for å invitere til lek 🙂
Jeg droppet ukeshandlingen i går siden vi uansett skulle til by’n i dag. Det var uaktuelt å la Nairo sitte i den stekvarme bilen mens både E og jeg handlet, så gutta ble igjen ute mens jeg foretok shoppingen i en nesten folketom butikk.
Kvelden har gått med til middag og tv så langt, og det blir mer tv med Farmen om en liten stund. En deilig dag som egentlig kunne vært dobbelt så lang. Nairo har vært utslitt og har vekslet mellom å sove og å tygge på en pinne på verandaen.
Har dere hatt en fin lørdag også?
Bildene kan dere se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Kongloman
Jeg må si jeg har en forkjærlighet for hunder med personlighet. Ikke misforstå meg, jeg sier aldri nei til litt kos med en litt anonym hund heller, og de har like mye verdi alle sammen. Men det er ekstra moro når man har en hund som har noen snåle ting for seg, så lenge det er ufarlige ting.
Santo var en graver og en skravlebøtte. Akkurat det sistnevnte var vel ikke det mest positive trekket ved han, for han hadde mye å si og han følte han måtte si det høyt. Men gravingen hans var helt greit så lenge han gravde på tillatte steder. Området rundt hundehuset hans var fullt av hull, og han gravde også et fint og stort hull ved gjerdet på hytta som Arkas flere år senere fikk slite med. Lekene hans forsvant nemlig nedi der 😉
Arkas hadde personlighet til tusen og tilbake. Veldig mange ting ved han gikk dessverre på stress og uforløst energi, så det var ikke så mange av hans “diller” som jeg så på som positive. Men én ting som jeg kommer til å ha i hjertet mitt for evig og alltid, var at han til stadighet ville ha forlabbene sine oppe på mine skuldre, så bøyde han hodet ned og la det inntil brystet mitt, og så skulle han ha kos på ryggen mens vi sto sånn. Dette skjedde enten hvis jeg sto på huk, eller hvis han sto over meg i en trapp.
Nairo fyller 5 måneder i morgen, og vi merker mer og mer av hans personlighet. Han synes alt er en lek, bortsett fra når noe er skummelt. Han er glad i å boffe hvis han tror han hører noe (merk: det er ikke alltid han hører noe, men han boffer for sikkerhets skyld). Han har blitt vanvittig flink til å si ifra når han må ut, men har selvsagt lagt sammen to og to og skjønt at hvis han sier ifra at han må ut, selv om han ikke må ut, så kommer han seg ut en tur. Og når han kommer seg ut, er det viktig å sjekke og å føye til nye objekter til samlingen hans. For Nairo er nemlig kongloman! Han synes det er fryktelig dårlig gjort at han ikke får lov til å ta med konglene inn, men han slipper de når vi ber han om det, og alle ligger rett på utsiden av døra:
Det jeg synes er mest moro med akkurat dette, er at han gjerne finner seg kongler mens vi er ute og går, og så bærer han på de. Og du ser at hele han er kjempefornøyd og så utrolig stolt! Kanskje det er kongler jeg skal bruke som belønning ved kontakttrening? 😉
Bildet kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ferieoppsummering
Så er ferien over for denne gang. Det er alltid sånn med ferier, ihvertfall for meg, at på forhånd gleder jeg meg til en haug med deilige dager, men når den er over, lurer jeg på hva i alle dager jeg har brukt dagene til. Så derfor tenkte jeg at det var greit med en liten oppsummering.
Skjærtorsdag:
Vasket en haug med klær og var på besøk hos C for å feire lillesnuppas 3-årsdag. E skiftet hjul på bilen, og var grillsjef for årets første grillings. Vi gikk kveldstur med Nairo hvor vi fikk se naturens dramatikk, og jeg var trygg på at påskens to-do-liste skulle bli tømt.Langfredag:
Jeg fulgte min påsketradisjon med å fjerne julegardinene på kjøkkenet og fikk hengt opp de vanlige gardinene. Dermed fikk jeg strøket én ting av to-do-lista. Mamma var her for at E skulle skifte hjul på hennes bil, og vi fant endelig én av valpetennene til Nairo. Som et PS kan jeg si at vi i ettertid har funnet én tann til, og nå tror jeg at det bare er hjørnetennene igjen. Hadde fremdeles tro på at to-do-lista ikke skulle by på noen problemer.Påskeaften:
Vi dro på en skikkelig handlerunde hvor jeg fikk sendt avgårde en bryllupspresang til det store utland, vi fikk en koselig skravlestund med familien H-T i parken og Nairo fikk samtidig verdifull miljøtrening og sosialisering og jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg hater å gå på klesshopping. Jeg fikk lagt roser på graven til pappa, og E og jeg tok årets første is i bilen. Jeg fikk også bekreftet at jeg digger å shoppe til hunden min, og spesielt når man virkelig finner tonen med butikkinnehaveren. Begynte å tvile på om jeg skulle bli ferdig med alt på to-do-lista.1. påskedag:
Fikk strøket to ting til av to-do-lista, nemlig å vaske badet (noe jeg gjorde sent på kvelden), men også å dra på geocachingtur. Det var første gang vi var ute og tittet etter cacher på 5 måneder, og til min store overraskelse var det ikke selve cachinga som ga meg størst glede den dagen, men det at Nairo koste seg så utrolig og var så lite redd og skeptisk. Vi hadde fantastisk vær hele dagen (noe vi har hatt hele påsken faktisk), og det var fantastisk å se at antall cacher vi har funnet steg med 11. Blomstene har også begynt å springe ut, og det er virkelig vår. Men å bli ferdig med to-do-lista var nå umulig.2. påskedag:
4 ting igjen på to-do-lista:
– Beskjære det ene epletreet. Vi tok et epletre i fjor, og bestemte oss for å ta ett om året, slik at hvert tre får ett års hvilepause. De ser nemlig ikke ut som epletrær i det hele tatt, og trenger kraftig beskjæring for å bære mer frukt. Venter vi lengre utover våren nå, vil antagelig treet blø ihjel (ikke at jeg har peiling altså, jeg må bare gå utifra det jeg finner på nett), så i dag tok vi avgjørelsen om å vente til neste år med det treet vi ikke tok i fjor.
– Starte med å lage bordkortting til bryllupet. Om det ikke haster ennå, så har jeg ikke lenger all verdens tid på meg. Men jeg har ikke klart å finne inspirasjon til å sette meg ned, så jeg må bare sparke meg selv i stumpen og sette igang, inspirasjon eller ikke.
– Finne gjemmested og koordinater til en cache vi skal legge ut om en stund. Det har vi fått gjort i dag, og selv om jeg håpet på et annet gjemmested enn det vi fant, så tror jeg det blir bra.
– Rake løv. Dette er en jobb ryggen min rett og slett ikke tåler, så det er ikke stort jeg orker om gangen. Men jeg fikk tatt i og langs bedet mot veien, og det ble jaggu 4 trillebårlass med løv og kvist som E trillet til den ene komposthaugen.
Dette vil altså si at det var 2 ting på lista som jeg ikke har fått gjort, og jeg skal derfor si meg rimelig fornøyd.E har også fått stablet den tørre veden i vedboden i dag, så nå er neste steg å kaste inn den våte veden og så stable den. Så egentlig har vi fått gjort en god del, men når jeg ser tilbake, føler jeg at jeg ikke har fått kost meg sånn som jeg så for meg før ferien. Og da blir jo spørsmålet: hva i himmelens navn skal til for at jeg i etterkant kan ha den følelsen, for jeg vet jo at jeg faktisk har kost meg! Snåle kjærring…
I morgen er det tilbake på jobb igjen. Jobber som vanlig kvelden på tirsdager, og siden jeg har en blanding av mandags- og lørdagsfølelse i dag, så er det veldig greit å komme inn i uka igjen ved hjelp av en fast kveldsdag.
Håper dere har hatt en deilig påske og kost dere masse!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Endelig geocaching igjen!
Så kom vi oss endelig på tur igjen! Har ikke sett etter en eneste cache siden 25. november 2010, og abstinensene var virkelig i ferd med å ta knekken på meg.
Kom oss avgårde klokka 9, og målet var Bengtsfors. Hadde 17 cacher på lista, hvorav en av de egentlig var litt uaktuell. Første stopp var Der Die Dass, som befant seg på et Hembygdsmuseum langt ute i ingenmannsland. Var veldig lite fristende å parkere og gå dit vi visste cachen skulle være, da det var folk i et hus på tomta. Men men, vi tok sjansen og fant cachen lett klokka 0945. Det var noen gamle bygninger på tomta, og dette vinduet festet jeg meg ved:
Så ble Norebyn logget klokka 1010. En idyllisk plass rett ved veien, og Nairo storkoste seg med å hoppe over trestokker og krype under buskas.
Neste stopp var Giant’s kettles. Her parkerte vi ved en kirke vi aldri fant ut navnet på, og ble møtt av et hav av hvitveis:
Som vanlig valgte vi å gå feil vei, men vi kom da frem til riktig område til slutt, og der ventet jeg nesten at Ayla fra Jordens barn skulle bo:
Nairo er selvsagt med på å lete etter cacher:
E fant cachen og den ble logget klokka 1040. Her er to fornøyde gutter på vei tilbake til bilen:
Så logget vi The Ring klokka 1110, et greit funn ved en ikke lenger eksisterende racerbane.
Neste stopp var The River, og her var vårløsningen i full gang:
Cachen fant vi og logget klokka 1130.
Välkommen till Billingsfors sto så på lista, og cachen ble funnet og logget klokka 1140. Her bevilget vi oss en liten pause, så E fikk en etterlengtet kaffekopp, jeg fikk litt kakao og en brødskive. Jeg var ikke sur, men det ser jaggu sånn ut:
Nairo koste seg ihvertfall veldig:
Friluftsteatern var neste stopp, og vi ble møtt av denne karen på vei til området:
Jeg synes det er så artig når folk er kreative og har innsatsviljen til å gjøre sånne ting. Ikke misforstå, naturen var vakker nok i seg selv, men det blir litt ekstra moro når sånt plutselig dukker opp. Dessverre måtte vi logge en DNF på denne cachen, og vi ser på nett at de to forrige som var der heller ikke har funnet cachen, så da er det ihvertfall ikke bare vi som er blinde.
Stenbron ble så logget klokka 1315, en enkel cache ved en rasteplass. Godis var neste cache, lett funn klokka 1325. Her var det fabrikkutsalg av smågodt, men selvsagt var butikken stengt i dag… 🙁
EKA Miljörum var neste stopp, og her slet vi med å finne parkeringsplass. Dette området er en japanskinspirert park, noe som vil si at alt var minimalistisk, det var mye stein og grus der, og det var småvanskelig å finne cachen. Først fant vi dette, som jeg antar skal være en form for funksjonell skulptur:
Cachen ble så funnet og logget klokka 1355.
Sudoku-Bengtsfors er en mystery vi hadde løst på forhånd, så det gjaldt bare å finne cachen. Det gjorde vi, men denne hadde en irriterende og vanskelig plassering, og var egentlig bare til bry. Men logget ble den klokka 1405. Og så tok vi Tidligare Volvo, en ekte drive-in som ble logget klokka 1415.
Da hadde vi 5 cacher igjen på lista. Den første skjønte vi at det var langt å gå til, så den droppet vi. De to neste, som skulle ha plassering ganske nær hverandre, fant vi ikke veien til. Den fjerde lå ett eller annet sted på en grusvei med innkjøring forbudt, og den siste var den jeg fra begynnelsen av hadde sett på som uaktuell, så da bestemte vi oss for å snu nesa hjemover. Og hjem kom vi, 7 timer etter at vi dro og 18 tilbakelagte mil senere. 12 cacher vi faktisk tittet etter, 11 funn. Deilig å være på tur igjen, deilig å finne cacher igjen, men det som faktisk varmet hjertet mitt mest, var at Nairo koste seg hele dagen, han viste ikke tegn til redsel eller engstelse i det hele tatt!
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Pengebruk
De fleste av dere har sikkert fått med dere at økonomien her i huset er en smule anstrengt. Vi får det alltid til å gå rundt, men det er sjeldent rom for utskeielser. For å ikke klikke i vinkel, er ihvertfall jeg nødt til å bruke litt penger en sjelden gang på noe vi strengt tatt ikke trenger, men som allikevel skaper glede, og da velger jeg gjerne varige og/eller nyttige ting. I dag ble en sånn dag hvor jeg har brukt noen “unødvendige” kroner.
Startet med å dra ned til Storsenteret. E og Nairo slapp meg av der, de dro videre ned på Tistasenteret, og så skulle vi møtes i gågata etterhvert. Jeg fikk handlet en bryllupsgave og skulle sende den avgårde, men postkontoret var under oppussing og deres reservelokaler hadde selvsagt stengt i dag. Fikk også handlet kosttilskudd til E og meg og ormkurtabletter på grunn av denne revebendelormen som finnes i Sverige. I tillegg fikk jeg kjøpt boka både E, mamma og jeg har ventet på i mange år, den siste i serien Jordens barn. Gleder meg til å lese den, jeg har nå begynt på den første boka igjen så jeg får lest hele serien sammenhengende.
Tuslet så nedover gågata for å møte E og Nairo, men ble avbrutt av en telefon hvor jeg fikk beskjed om at jeg skulle hatt øyne i nakken slik at jeg hadde sett at S, S, E og E satt i parken og vinket til ryggen min 🙂 Så da snudde jeg og gikk bort til de, og E og Nairo kom etter. Hadde en koselig prat med de, og lille E våknet og smilte litt til oss før vi gikk.
Jeg tuslet så inn på Tistasenteret mens E og Nairo gikk tilbake til bilen. Jeg har gavekort på Kapp Ahl og er på jakt etter et antrekk jeg kan bruke 19. juni, men jeg er ikke i stand til å finne noe. Så jeg endte opp med en bukett med roser, sånn at vi fikk dratt på kirkegården og lagt roser på graven til pappa, dødsdagen hans var jo om onsdag.
Så dro vi videre opp til Kiwi på Brødløs (ja, vi har et område i Halden som heter Brødløs 😉 ), hvor jeg fikk sendt avgårde bryllupspresangen og også handlet litt småting vi trengte. Og så satt vi kursen mot butikken jeg har gledet meg til å dra til i lengre tid, butikken hvor jeg alltid koser meg og kunne handlet meg arm og fattig i, nemlig Gårdsbutiken. Og det var fler ting jeg fant i dag som jeg gjerne kunne han kommet hjem med, men jeg klarte faktisk å begrense meg ned til dette (og her er også rosene og boka):
Ny skvulpefri vannskål (har hatt en tidligere, men litt hardhendt håndtering fra min side førte til at lokket sprakk).
Godbitpose til treningsbruk.
Spray mot flått. Jeg brukte alltid ExSpot på Arkas, men jeg har lyst til å prøve noe som ikke er giftig.
En liten gummigris som piper som skal brukes under trening i håp om at det blir lettere å få kontakt med Nairo når han blokkerer.
En ball til utebruk.
Treningsgodbiter.
Tursele. Har aldri brukt sele på noen av hundene mine før, men vil prøve det på Nairo i håp om å begrense slitasje på pelsen. Skal bli ordentlig spennende!Så nå har jeg blitt kvitt noen shoppingabstinenser, og i morgen blir jeg kvitt geocachingabstinensene mine også, vi har bestemt oss for å ta oss råd til en cachetur! Åh, som jeg gleder meg!!!
Klikk på bildet for å få det større.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tannfeen burde komme i natt
For en gangs skyld skal jeg ikke skrive om mine egne tenner, det fikk dere vel nok av i fjor. Nå om dagen er det Nairos tenner som står i fokus, og han har jo allerede mistet en del av de. Store fine jeksler har kommet på plass, og noen av fortennene er også nesten på plass. Til min store sorg har jeg ikke funnet noen av valpetennene hans, det hadde vært så moro å ha noen å sammenligne med Arkas sine, for jeg har jo 5 av hans valpetenner liggende på et lurt sted. Og som kjent husker man jo stort sett aldri hvor lure steder er.
Men i dag fant jeg en av fortennene til Nairo! Bare se her:
Okay, kanskje det er lettere å se den på sort bakgrunn?
Noe sier meg at jeg trenger et macroobjektiv… Hva hvis jeg lar en Bic-kulepenn peke mot tanna, ser dere den da?
Det er altså en grunn for at det stort sett er umulig å finne disse tennene når han mister de, for de er jo knappe 2 mm store. Ser at den siste valpefortanna bare såvidt henger fast i munnen hans, så jeg er veldig obs på hva han driver med i håp om at jeg skal få tak i den også før den forsvinner. Og så hadde det vært ekstra moro å finne en hjørnetann når han begynner å felle de, håper det skjer fort! 🙂
Det øverste bildet kan dere se i større format her, eller dere kan trykke på bildene for å se de større.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Grillpremiere og dramatikk
Av en eller annen grunn har vi ventet spesielt lenge med å starte årets grillsesong, men i dag var premieren! Kokkeleringssjef E nyter været og holder samtidig et øye med grillen:
Vi har satt opp grinder ved begge utgangene fra verandaen, så Nairo kan springe løs der sammen med oss. Han storkoser seg ute, men har allikevel tid til å kose litt med E også:
Vi er fryktelig glade i grillmat her i huset, og dette frister så absolutt!
Og her er resultatet:
Smørdampede poteter og sopp, marinert svinefilet og plommetomater med balsamicodressing. Herlighet så godt! Og herlighet så mette vi ble!
En stund etter middag gikk E, Nairo og jeg en liten tur. Nesten hjemme igjen, bare rett over veien fra inngangsdøra vår, ble vi oppmerksomme på noe rasling i det gamle løvet, og der så vi dette:
Hvis ikke bildesøket til Google tuller med meg, så er dette en huggorm som tar livet av en stålorm. Jeg har ikke sett så mange huggorm før, og stålorm tror jeg ikke jeg har sett før i det hele tatt, så det var jo absolutt spennende, men også rimelig skummelt å stå bare en meter i fra. Og ikke minst er det litt ekkelt å vite at vi har de så nært hjemme, men vi bor jo på landet og må jo bare regne med å ha sånne dyr her også, ikke bare de søte rådyrene, harene og revene.
Lurer på om huggormen klarte å knyte seg opp igjen?
Avslutter med noe mye mer koselig, nemlig nydelige små schillaer som lyser opp i skråningen mellom huset og hagen:
Skal så absolutt få raket her også, men det er da ingen hast, ikke sant? 🙂
Bildene kan dere også se her, der er det nok litt lettere å få øye på ormene.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Etterskuddsbursdag med ekstraopplevelser og litt pusling hjemme
I går fylte minstesnuppa til C 3 år. Dessverre var ikke jeg hjemme før etter hun hadde lagt seg, så da tok jeg meg en tur opp i dag for å gratulerer med dagen og gi henne bursdagsgaven. Ble møtt av denne vakre karen:
Snipp Snapp er litt selektiv når det gjelder hvem som får kose han og når. Helst vil han at C skal kose han, og er hun i nærheten duger egentlig ingen andre. Men er jeg alene med han, er han kosete som bare det 🙂
Lille snuppa fikk en pakke å pakke opp i dag også, og hun var storfornøyd med stol til “babyen” 🙂
Lasse fikk springe løs mens jeg var der, og det er tydelig at han vil ha av seg vinterpelsen. Han brukte nemlig hekken til å klø seg 🙂
En liten tue med nydelig blåveis lyser opp:
I fjøset kommer det stadig nye tilskudd. Her en kalv født i går (hvis jeg ikke husker feil) og storoksen selv:
Vel hjemme igjen satt E igang med å skifte til sommerhjul i nydelig vårvær:
Nairo storkoser seg når han står ute i langlina. Han har hatt en forkjærlighet for tørre løv helt siden vi fikk han, og han fillerister de skikkelig. Det er derfor han ser splitter pine gal ut på neste bilde 🙂
Men han kan se ordentlig vakker ut også, se bare her:
Jeg har laget meg en to-do-liste over ting som helst bør gjøres i løpet av ferien. Jeg er bare redd for at presset på meg blir for stort hvis jeg forteller den til mange, så jeg velger å holde den for meg selv og heller avsløre når jeg har gjort noe på lista 🙂 Men jeg lover på tro og ære at jeg skal kose meg i påska også!
Bildene kan også sees i denne mappen.
Edit: Ja, jeg ser at overskriften legger seg over infoen på toppen, men jeg aner ikke hvordan jeg kan gjøre noe med det (uten å ha kortere overskrifter). Noen tips anyone?
{minsignatur}
Del dette på:
