• Off we go!

    Så fort vi nå har fått i oss hver vår kopp med henholdsvis te og kaffe, så fort vi har fått fylt vannflaske med vann og thermos med varmt vann, og så fort vi er bittelitt mer våkne, så drar vi!

    Har en lang dag foran oss med mange mil, så jeg bare krysser fingrene for at bilen holder både frem og tilbake (den er ikke helt frisk), og så satser jeg på at jeg får litt ledig tid til å blogge litt i morgen igjen, så dere får se nye bilder av lille nurk.

    Håper dere får en fin lørdag alle sammen!

    {minsignatur}

  • Springer i ring og teller ned

    Rent bortsett fra turen til Bøkevangen i dag, som du kan lese mer om her, så har jeg brukt dagen på å springe i ring. Ihvertfall føles det sånn. For jeg kan sitte foran pc’en og komme på noe jeg må gjøre før i morgen, men innen jeg har kommet meg dit hvor jeg skal gjøre det jeg kom på, så har jeg kommet på noe annet som også må gjøres. Og sånn fortsetter det bare, helt til jeg setter meg ned foran pc’en igjen og kommer på det jeg opprinnelig tenkte på, noe som gjør at hele runddansen starter på nytt.

    I dag har vi fått på plass buret i bilen, vi har fått festet grindene foran trappene, vi har pakket ned alt som skal være med i morgen (bortsett fra matpakker, vann og varmt vann/kaffe i thermoser), og jeg har flere ganger sjekket at jeg ikke har glemt noe. Noe jeg sikkert har gjort, jeg bare kommer ikke på hva det kan være. Har med hundeposer, halsbånd, kobbel, vannfat, godbiter, pledd, alt jeg trenger for å lage te og papir for tørking av uhell i bilen. Vær så snille og hyl ut hvis dere kommer på noe mer som burde være med!

    Vi har fjernet matter fra soveromsgulvet, vi har sjekket at det meste som kan bites på i riktig høyde er fjernet. Vi har soveplasser klart både i stua og på soverommet. Så da må vi jo være klare til å komme hjem i morgen også?

    Jeg skal ihvertfall bruke mesteparten av kvelden på å prøve å senke skuldrene og puste rolig, så krysser vi fingrene for en god natts søvn 🙂

    {minsignatur}

  • Og der kom smellen…

    Det er lenge siden jeg har grått over Arkas nå. Lenge siden savnet og den vonde følelsen har tatt totalt overhånd, selv om savnet alltid er der. Men nå i kveld kom det…

    Jeg har pratet om Arkas helt siden den siste dagen hans. Jeg har tenkt på han, snakket med han, sett på bilder av han, sett på videosnutter med han. Jeg har blogget om han, fortalt om han og savnet han. Og selv om jeg aldri kommer til å slutte å savne han, så trodde jeg at jeg var kommet over den fasen hvor noe smått kunne få meg til å gråte. Men i kveld har vi tatt frem det sammenleggbare buret og kurven etter Arkas, slik at det står klart til vi henter Nairo. Og det var det som skulle til. Å vaske kurven og sette den og buret på plass brakte massevis av minner tilbake, minner jeg egentlig ikke har følt på siden han ble borte.

    Kurven jeg kjøpte til Arkas bare noen dager før jeg skulle hente han, kurven som var altfor stor for mammas lille engel, men som passet perfekt når mammas lille engel ikke var så liten lenger, men fremdeles var mammas engel. Kurven han la seg flatt ned i med haken på kanten eller forlabbene i kryss ut av.

    Buret jeg kjøpte etter at han hadde spist i stykker en gammel sofa. Buret han egentlig ikke var noe glad i, men som han allikevel sovnet i. Buret jeg ikke hadde fremme de siste 3 årene av livet hans, men som allikevel er buret hans.

    Da ble det for mye for meg og jeg endte opp i hikstegråt på kjøkkenet. Og da gikk det opp for meg at det aldri kommer til å slutte å gjøre vondt. Det gjør ikke like vondt hele tiden lenger, men det kommer alltid til å gjøre vondt på ett eller annet tidspunkt. Ett eller annet som bringer minner frem, ett eller annet som var typisk han. For han kommer alltid til å være mammas lille engel med en enorm plass i hjertet mitt.

    {minsignatur}

  • Skrekkblandet fryd

    I skrivende stund er det 3 døgn til vi er på vei hjemover med lille nurk. Det virker fremdeles som en liten evighet til, men nå vet jeg at det er 5 timer og 45 minutters jobbing igjen, og det er også et besøk i bryllupslokalene som står for tur, og da er ventetiden overkommelig.

    Det er med skrekkblandet fryd jeg går inn i et nytt hundeliv. Alle som kjente Arkas vet at jeg hadde noen store utfordringer med han. Veldig mye av årsaken til disse utfordringene var min egen skyld, både i valg av feil rase, i feil oppdragelse, i feil valg av livsstil og i feil måte å takle problemene på. Jeg er den første til å innrømme disse feilene, og jeg er veldig klar over hva jeg gjorde galt.

    Nettopp disse årsakene er også grunnen til at jeg putter ordet skrekkblandet foran ordet fryd. For selvsagt gleder jeg meg som en liten unge. Men jeg er også livende redd for å gjøre ting feil igjen. Ingen har et perfekt hundehold. Man opplever alltid utfordringer med enhver hund man skaffer seg, det er en del av det å ha hund. Men noen feil er større en andre feil, og det er de store feilene jeg er redd for å gjøre. Det jeg håper, er at det at jeg er klar over denne redselen og er klar over hva jeg har gjort galt tidligere, skal hjelpe meg å ikke gjøre disse store feilene igjen. At jeg skal være mer våken i å lese tilbakemeldingene lille nurk gir meg, at jeg skal bli tøffere i å si ifra når jeg mener noen prøver å lære meg noe som ikke vil fungere, og at jeg skal bli flinkere til å høre på andre erfarne hundemennesker.

    Man blir aldri utlært når man har hund. Det som fungerte på forrige hund fungerer kanskje ikke på neste hund. Det som fungerer for hunden til noen man kjenner fungerer kanskje ikke på din hund. Alle mennesker er forskjellige, og det er jaggu alle hunder også. Jeg mener at det som skiller en god hundeeier fra en middels hundeeier, er evnen til å forstå at man aldri blir utlært og evnen til å tilegne seg ny kunnskap. Og med det i tankene mener jeg at jeg ihvertfall er på vei til å bli en god hundeeier. Og jeg vil også med hånden på hjertet si at hundemennesker som påstår at sine metoder er de eneste rette, er hundemennesker jeg vil ha minst mulig med å gjøre. Ja, det finnes mange mennesker der ute som er vanvittig kunnskapsrike, men er de ikke interessert i å høre på andre løsninger eller forslag, nei da er de ikke mye verdt for meg.

    Dere som har kjent meg noen år, kjenner min kjærlighet til dyr generelt og til hund spesielt. Og jeg håper dere oppfatter meg som en som vil sin hund det beste som er mulig, til tross for “fiaskoen” med Arkas. Vær så snille og ikke døm meg på det grunnlaget. Døm meg heller fordi jeg innser mine begrensninger og fordi jeg kommer til å gjøre alt for å gjøre det bedre og anderledes denne gangen. Ja, jeg er redd, men jeg vet hvorfor jeg er redd og jeg er villig til å se redselen i hvitøyet og be den pelle seg langt pokkerivold.

    {minsignatur}

  • Utstyrsshopping

    Jeg hadde et par timer å slå ihjel etter jobb, før jeg skulle hente D i dag, så da stakk jeg innom dyrebutikken på Borg Amfi (eller hva det nå heter). Hadde noen ting på lista som vi ikke har, og til min overraskelse var damen i butikken der den sammen damen som drev dyrebutikken på Storsenteret her i by’n, så da fikk vi slått av en skikkelig hundeprat.

    Shoppa fikk jeg også gjort:

    Fikk med gratis fôrprøve på Royal Canin Medium Junior. Samme merke som oppdretter bruker (men tror hun bruker valpefôr). Har ikke brukt det på noen av mine tidligere hunder, så da får jeg en ny erfaring.

    Shampo trenger jo dette lille pelsnurket, og jeg ble anbefalt å ha shampoen på en svamp og så shamponere hunden på den måten, da sparer man visstnok på shampoen og den trenger også bedre ned i pelsen. Nok en ny erfaring, skal bli spennende 🙂

    Mat- og vannskåler har jeg egentlig fra tidligere, men de er så store at jeg tror lille nurk (det er tydeligvis det som blir et av “navnene” hans) ikke klarer å rekke ned til bunnen av de. Så en liten billig plastskål ble med hjem.

    Kobbel har jeg i omtrent alle farger og varianter, så det trenger vi ikke. Men halsbånd var det dårligere med, så da kjøpte jeg med et slikt. Har tenkt å prøve å bruke sele på han når han er utvokst, så det blir også en ny erfaring når vi kommer dit.

    En liten pakke tyggebein og diverse godbiter til treningssituasjoner (som tisse-ute-trening) ble også med hjem. E og D skal på Svinesund en tur til helgen, så da titter de etter leker. Nå har vi massevis av leker etter Arkas, men jeg vil jo at lille nurk (der var det igjen!!!) skal ha noe helt nytt også.

    Og i tilfelle du lurte: Ja, jeg er med hund som de fleste foreldre er med barna sine, vil at de skal ha det de har lyst på og det de liker 😉

    Huff, det kribler i magen min…skrekkblandet fryd! 🙂

    Bildet kan du også se her.

    {minsignatur}

  • Det kribler i magen

    Ja, det har gått i mye hundetanker i dag 😉 Men dere kommer til å få nok av info og oppdateringer om han når vi har fått hentet han, så jeg skal prøve så godt jeg kan å holde kriblingen i magen for meg selv og heller skrive om andre ting de neste to ukene 🙂

    I formiddag var vi en tur hos C så hun fikk tatt noen bilder av oss som skal brukes i forbindelse med bryllupet. Har gått igjennom de flere ganger nå og slettet de dårligste, men jeg ser meg totalt blind på de 10 bildene jeg har igjen, så jeg skal fortsette utsilingsprosessen i morgen og forhåpentligvis få det rette bildet på plass der det skal være. I så fall er vi nok et skritt nærmere å være ferdig med ting, og det er alltid godt.

    Hører den første delfinalen av Melodi Grand Prix går på tv nå, og selv om jeg alltid vil ha med meg den internasjonale finalen, hører jeg at jeg ikke går glipp av noe ved å sitte foran pc’n istedenfor tv’n akkurat nå. MGP har blitt avholdt i Norge i hauger av år, og de har ennå ikke skjønt oppskriften for en god MGP-låt. Må bare riste oppgitt på hodet.

    Hva gjør dere på en lørdagskveld da? Tar en fest? Slapper av hjemme? Er sammen med gode venner? Her i huset er det sjelden at lørdagskveldene blir brukt til noe annet enn tv og pc, men det er sånn vi slapper av og koser oss. Ikke noe stress og mas, bare sløv underholdning. Deilig!

    Fortsatt god kveld!

    {minsignatur}

    Comments Off on Det kribler i magen
  • Vi skal bli “foreldre”!

    En av de tingene hodet mitt boblet over med her om dagen var avgjørelsen om valp eller ikke. At det skulle bli valp en eller annen gang var det ikke tvil om, men om vi skulle si ja nå og få litt logistikkproblemer de neste månedene, eller om vi skulle vente, det var det store spørsmålet. Men i går sa vi ja, og om 2 uker i dag henter vi vårt lille nurk! Jeg skal ikke engang påstå at jeg har sommerfugler i magen, det er nok heller en blanding mellom pelikaner og pinnsvin!

    Først et bilde av mamma Fjällfarmens Tiarah og hennes 7 valper:

    Tiarah fikk 1 tispe og 6 hanner 2. desember 2010.

    Her et bilde av vår lille skjønning og to av hans brødre bare 9 dager gamle:

    Vår er helt til høyre, og stamtavlenavnet hans er Fjällfarmens Zarri.

    Her har han blitt 3 uker gammel, og er riktig så vakker:

    For mange år siden bestemte jeg meg for at min neste hund etter Arkas skulle ha et navn på N. Årsaken til det er at første bokstav i Arkas’ navn er andre bokstav i navnet til min første hund, Santo, og derfor vil jeg fullføre den tankegangen. Har vært innom mange navn på N gjennom årene, men vi har endt opp på Nairo.

    Nok et 3-ukersbilde:

    Han har utrolig fine tegninger, og den hvite stripen på brystet er kjempesøt!

    I skrivende stund er han 6 uker og 2 dager, neste bilde er tatt for en uke siden:

    Ikke noe rart at man blir sjarmert av denne karen vel? 🙂

    Du lurer kanskje på hvilken rase? Finsk Lapphund. Her kan du lese mer om rasen, og her kan du lese rasestandarden.

    Nok et 5-ukersbilde:

    Lille vakre 🙂

    Mamma Tiarah så dere jo på det øverste bildet, her kommer pappa med det staselige navnet Fidelis Homohominilupus:

    Han var en av de første hannhundene jeg virkelig falt for, og selv om jeg har funnet andre hanner i etterkant som jeg helt klart kunne tenkt meg som far til vår valp, så er det litt ekstra stas at det ble han.

    Så har vi mormor, som heter Fjällfarmens Gåva:

    Utrolig vakker hun også, nydelige tegninger og kompakt kropp.

    Til slutt har vi morfar Black Blossom Sir Ross:

    Han ser så stolt ut, han lever opp til navnet Sir!

    Nå gjelder det altså bare å smøre seg med tålmodighet og sørge for at 2 uker går radig unna 🙂 Skal få tatt opp alt utstyret etter Arkas fra kjelleren, sånn at jeg får sett hva vi trenger og hva vi har. Gruer meg til den jobben, for alt har stått nedpakket siden den siste dagen han levde, så det blir nok masse minner å gråte seg gjennom.

    Alle bildene er lånt av Fjällfarmen, og de kan også sees her.

    {minsignatur}