-
Nyttårsaften og godt nytt cacheår-event
Gårsdagen forløp stille og rolig, akkurat som vanlig. Siden vi spiser kalkun på julaften, blir det ribbe med tilbehør på nyttårsaften:
Så kom julesnøen, bare en uke for sent. Nairo hadde ikke vært ute i mer enn 3-4 minutter før han så sånn ut:
Jeg er på ingen måte glad for at Nairo er såpass voksen at han ikke hører noe særlig lenger. Men akkurat på nyttårsaften er jeg bittelitt glad for det allikevel, for da slipper han å skjelve seg gjennom fyrverkeriet:
Hadde han vært våken og sett lyset fra rakettene, hadde han nok reagert litt da mange års erfarig har gjort at han vet at lysglimt er skummelt for det kommer lyd etterpå. Men han sov seg gjennom hele kvelden, og jeg fant han sovende i gangen da jeg sto opp kl. 6 i dag.
Jeg er så glad i tradisjonen min med å ha event 1. januar. Stille og rolig, bål og friluft. I dag var jeg usikker på om jeg kom til å få fart i bålet da en del av veden var litt våt:
Men med en hel haug oppfyringsposer og litt nødhjelp underveis klarte vi å holde liv i det i 2 timer.
Det snødde gjennom hele eventet, alt fra litt snø til store flak, men vi hadde ikke samme vinden som i fjor, heldigvis:
Raymond var på plass først, så dukket to kompiser opp, før Lisa og Saga kom. Saga var både her og der, så jeg fikk ikke tatt noe skikkelig bilde av oss alle:
Helt greit at Lisa fulgte etter henne ut på knausen der 😂 Men Saga skal ha skryt for at hun hjalp til med å legge ved på bålet og spise en ganske så vellykket snickerskake.
Lisa og Saga dro, så dro kompisene, og en halvtimes tid før slutt dukket en annen cacher opp. Så totalt var vi 7 personer innom eventet, og det er hyggelig! Tusen takk til dere som kom, det setter jeg stor pris på!
Et riktig godt nytt år til dere alle sammen! Måtte 2025 gi dere alt dere ønsker av gode ting ❤️
Del dette på:
-
Desember 2024 – takk for det gamle året
Månedens høydepunkt:
Fikk sett perlemorskyer for første gang:
Julaften var et selvklart høydepunkt, men ekstra stas var det at Nairo nærmet seg mamma:
Vi fikk vært på barnebarnbesøk både like før jul og i romjula, ingen gode bilder fra noen av dagene dessverre.
Å fylle D/T-matrisen i romjula var et definitivt høydepunkt:
Månedens bøker:
Jeg holder fortsatt på med boka jeg begynte på i oktober…den er så seig og tunglest…Månedens Nairo:
Godt voksne lillegutt som fylte 14 år helt i starten av måneden:
Og godt voksne lillegutt som var totalt utslitt på julaften:
Han sov forsåvidt mesteparten av 1. juledag også 💙
Månedens geocaching:
Jeg hadde adventsevent:
Jeg tok meg en tur alene til Kjøkøya i Fredrikstad:
Jeg var så heldig at jeg fikk med meg min kjære på litt caching i Strömstad:
Så ble det litt caching i Halden før et annet adventsevent:
Jeg fikk tatt en god slump lab-cacher på vei til barnebarn i romjula, ingen bilder fra den turen da det var hovedfokus på å gå så fort som mulig.
Så ble det først romjulstur til Ed:
Masse fine D/T-kombinasjoner den dagen, spesielt den jeg manglet for å runde matrisen.
Dagen etter ble det romjulstur til Saltö:
104 funn ble det i desember, nest beste måned i år, noe jeg ikke hadde forventet. Desember pleier liksom ikke å være den måneden man cacher mest, men vi har vært heldige med været pluss at de lab’ene jeg tok i romjula så klart var til god hjelp for å få opp antallet.
Månedens naturbilde:
Jeg har et stykke å gå mellom jobb og parkering, og noen ganger er jeg heldig og får oppleve sånt som dette:
Så vil jeg avslutte med å takke alle dere som er innom og leser. Takk for det gamle året som vi er i ferd med å legge bak oss!
I 6 1/2 år har jeg skrevet minst 10 innlegg hver eneste måned, det målet har jeg bestemt meg for å kutte ut nå. Jeg elsker fortsatt å blogge, klarer ikke se at noe sosialt medie skal kunne ta over da jeg fortsatt er veldig lite glad i å skrive lange tekster på mobilen. Men nå er jeg litt lei av å måtte finne på ting å skrive om for å nå målet om 10 innlegg, så nå søker jeg etter de lystbetonte innleggene. Det kan bli mange, det kan bli få. Det kan bli turer, det kan bli tull. Håper dere fortsatt har lyst til å henge med ❤️Del dette på:
-
Nyttårsaften og godt nytt cacheår-event
Godt nytt år!
Etter eventet i går, ble resten av nyttårsaften tilbragt på akkurat samme måte som alle tidligere år (nesten), med Eileif som laget ribbemiddag og sløving hele kvelden. Vi fant oss Braveheart å se på, og ventet i spenning på at klokka skulle nærme seg midnatt, så jeg måtte forlate TV’en for å ta meg av Nairo imens fyrverkeri ble skutt opp. Det hadde smelt litt tidligere på kvelden også, men veldig lite, og det er en av fordelene ved å bo her på landet, det er lite fyrverkeri.
Klokka ble et par minutter på midnatt, og Nairo lå sånn:
Og der ble han! Sovende! Nå skal det sies at det var mindre fyrverkeri her i går enn det pleier å være, men det er helt tydelig at han hører dårligere, spesielt når han sover, for han leet ikke på en eneste kroppsdel i de minuttene det ble sendt opp raketter. På den ene siden er jeg jo utrolig glad for at han slapp det enorme stresset og redselen han normalt har på nyttårsaften, på den andre siden er det trist at han hører såpass dårlig. Men, når det er sagt, så får han med seg hvis jeg kaster en godbit på gulvet selv uten at han ser at jeg kaster, så jeg tror det med søvnen er en avgjørende faktor for at han er “midlertidig døv”. Dette var den 12. nyttårsaften vi har Nairo, og den 1. nyttårsaften uten at han er livende redd. Veldig uvant, veldig rart og veldig deilig.
Ble sittende litt etter midnatt og se på Braveheart sånn i tilfelle Nairo skulle våkne og det ble sendt opp flere raketter:
Men da klokka nærmet seg halv ett, kastet jeg inn håndkleet og tok kvelden…
…før jeg sto opp kl. 0545 i morges for å prøve å snu døgnet tilbake til normalen.
Årene 2016-2020, altså 5 år på rad, hadde jeg godt nytt cacheår-eventer ved en gapahuk som heter Trestikkehuken. Lett tilgjengelig med bil, og bare 100 meter gåing på nesten flat sti ned til vannet og gapahuken. I 2021 og 2022 var det ikke mulig å gjennomføre eventer på 1. nyttårsdag, og i løpet av koronaperioden har også veien inn til denne gapahuken blitt sperret med bom, rundt 3 km før gapahuken. Jeg har tenkt i hele høst om jeg skulle holde et event 1. januar 2023, eller om pandemien skulle sette en evig slutt på tradisjonen. I tillegg har jeg grublet en del på hvor jeg skulle ha eventet, for det har ikke vært aktuelt å bære ved i 3 km, men alle stedene jeg vet om i nærheten som er lett tilgjengelige med bålplass, har ikke vært veldig koselige, eller de kunne være utilgjengelige på grunn av vær og føreforhold. Men så tenkte jeg en del frem og tilbake på Boltjern, som er et lite vann helt inntil veien, og hvor det er en bitteliten odde med en bitteliten bålplass.
På adventseventet mitt for 2 uker siden bråbestemte jeg meg, og sendte inn event til reviewer med en gang jeg kom hjem. Og i dag var det tid for å gjenoppta tradisjonen, men da altså på et nytt sted.
Eileif og jeg var på plass et kvarters tid før eventstart, og han fikk igang bålet:
Vi tok oss tid til en selfie før de første kom:
Og så ramlet det inn folk helt fra litt før eventstart og til en halvtimes tid før eventslutt. Hvis jeg ikke teller feil, var vi totalt 12 personer, og det er slettes ikke dårlig på formiddagen/tidlig ettermiddag 1. januar. Jeg velger (som vanlig) å ikke legge ut bilder av de som kom, men utsikt over Boltjern tar jeg med:
Veldig hyggelig å gjenoppta tradisjonen, så får jeg se om jeg finner et bedre sted til neste års event.
Godt nytt år, alle sammen, og takk for at dere blir med videre her hos meg dette året også ❤️
Del dette på:
-
Velkommen, 2021!
Endelig er 2020 over, og jeg er bombesikker på at 2021 blir et bedre år. Det tar kanskje litt tid før det blir bedre, men det MÅ bli bedre!
Nyttårsaften ble like stille og rolig som det pleier å være for oss. Vi spiste middag:
Jupp, vi er fortsatt motsatte av de fleste andre, vi spiser kalkun på julaften og ribbe på nyttårsaften 🙂
Eileif la seg ved 21-tiden, han skulle tidlig opp og jobbe i dag. Jeg ble sittende og se på You’ve got M@ail for å holde meg våken til over midnatt. Heldigvis er det lite fyrverkeri her på landet, og kun noen få minutter før midnatt satt det igang (hadde vært noen smell litt tidligere på kvelden også). Nairo boffet noen ganger, men jeg klarte å få han til å ti stille ved å sette meg på gulvet foran tv’en sammen med han, da ble han bare sittende og pese. Så ja, han var stressa og ukomfortabel, men jeg vil ikke si at han var direkte redd. Rundt 10 minutter etter midnatt ble det rimelig stille ute, så jeg ringte mamma og ønsket godt nytt år, og så gikk Nairo og jeg og la oss. Kom noen smell til litt over halv ett, men alt i alt vil jeg si at det gikk veldig bra med Nairo, bedre enn mange foregående år.
Etter 6 timers søvn var det bare å stå opp og starte den første dagen i det nye året. I geocachingverdnen er det jo suvenirdag i dag, men på grunn av korona har de utvidet det til å gjelde i flere dager fremover. Derfor MÅTTE jeg ikke ut for et funn i dag, skal på tur med C i morgen. De siste årene har jeg skaffet suveniren ved å ha Godt nytt cacheår-eventet mitt, i år blir det jo ikke noe av (skulle i så fall ha vært der og fått igang bålet omtrent samtidig som jeg skriver dette, eventstart hadde vært kl. 1600). Og det føltes så himla feil å ikke logge en cache på den første dagen i det nye året, så Nairo og jeg dro til en ulogget ca en mil hjemmefra. Og det ble funn i løpet av sekunder:
Jeg visste at det gikk en sti innover ved den cachen, så vi gikk bittelitt der. Greit for Nairo å gå på skogsunderlag, og å få lese noen nye aviser:
Resten av dagen går med til å starte på noen blogginnlegg som kommer fremover, gjøre klart det som trengs til turen i morgen, og å se på sesongpremieren av Mesternes Mester. Gleder meg!
Del dette på:
