-
Norge på tvers i juli
For en uke siden skrev Villmarkshjerte at hun til sommeren har planer om å gå Norge på tvers. Min første tanke var at jenta er spik spenna gal, men jo mer jeg leste, jo mer tente jeg på ideen og ble mer og mer misunnelig. Men så tok det ikke mange minuttene før jeg begynte å lure på om det faktisk var mulig å gjennomføre. Dette er vel første og siste året jeg har 4 uker ferie, og det burde jo benyttes til fulle!
Så etter intens mailing frem og tilbake har vi nå kommet frem til at vi skal gjennomføre dette sammen, og jeg gleder meg like mye som…ja jeg vet ikke hva. En unge til julaften kanskje? 🙂
Siden mine geografikunnskaper er særdeles mangelfulle, har Siv Anita vært så snill og laget dette kartet til meg:
(trykk på bildet for større versjon)Jeg flyr opp til Bodø hvor jeg blir hentet. Første stopp er Saltstraumen:
(bildet er lånt fra Villmarkshjerte)Dagen etter kjører vi opp til Drag, tar ferje inn til Hellemobotn og går til vi forhåpentligvis finner denne torvgammen:
(bildet er lånt herfra)Neste dag går vi videre inn mot grensa. Enten følger vi den oppmerkede løypa, eller så tar vi av nordover for å finne grensemerke Rr249:
(kart fra ut.no)Underveis går vi gjennom Hellemojuvet, et fantastisk stykke norsk natur:
(bildet er lånt herfra, scroll deg litt ned på siden)Edit: Vi går ikke gjennom Hellemojuvet, vi går oppe på den sørlige kanten av juvet og skal så absolutt holde oss så langt inne på kanten at det ikke er fare for å ramle ned 🙂
Gjengen i den første sesongen av Ingen grenser var også på disse trakter:
(bildet er lånt herfra)Jeg tror høydeskrekken min får kjørt seg litt på den strekningen, men det er det så absolutt verdt! Jeg synes fremdeles det er veldig uvirkelig at lille jeg skal lengre nord enn jeg noen sinne har vært, og at jeg skal få oppleve fantastiske biter av norsk natur! Og når det samtidig innebærer at jeg kan si at jeg har gått Norge på tvers, ja så gjør ikke det meg noe mindre stolt. At det ikke er mange kilometrene fra Hellemobotn og inn til grensa gjør liksom ingenting 🙂
Vi bruker uansett nesten to døgn på turen til grensa og tilbake, rett og slett fordi det er ikke hver dag ferja går. På vei ut til Drag igjen er det mulig vi stopper et døgn i Musken, men det tar vi litt på sparket. Årsaken til den eventuelle stoppen der er selvsagt at det ligger noen cacher der, og jeg skal så absolutt sørge for å få plukket med meg fler cacher når jeg først har mulighet 🙂
Vel tilbake i Drag drar vi videre til Sulitjelma for å ta en overnatting i Ny-Sulitjelma fjellstue:
(bildet er lånt herfra)Og så blir jeg kjørt tilbake til flyplassen i Bodø med en eventuell stopp ved Salstraumen på veien. Totalt blir turen på nesten 5 døgn.
Jeg synes det er litt trist at jeg ikke får delt denne opplevelsen med Eileif og Nairo, men jeg gleder meg veldig til å møte Siv Anita, og jeg er sikker på at vi får en fantastisk tur! Og jeg må samtidig takke henne for at hun legger opp løypa, planlegger og får meg til å føle meg en aldri så liten smule spontan, selv om det er 3 måneder igjen til turen 🙂
Så nå går dagene med til grubling på hva jeg skal pakke med meg, jeg titter etter en tursekk (og hvis jeg ikke finner noe til overkommelig pris, har både C og Siv Anita sekker å låne meg), jeg titter etter en sommerturbukse og en grei shorts (Stormberg har fler jeg kunne tenke meg, og noen av de er lave i pris), og jeg forbereder høydeskrekken på en utfordring. Første ting som skal gjøres er å bestille flybilletter mens de fremdeles er lave i pris!
Jeg har endret litt på fordelingen av temaer under menyen “Tips, triks og info” over her, nå finner dere undermenyen “Turer og geocaching”, og under den igjen har “Norge på tvers juli 2012” fått sin egen plass. Alle innlegg jeg skriver om turen vil bli linket til derfra 🙂
Gleder meg!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tur nesten til Drøftetrauet
Jeg har et turkart for det området av Halden vi bor i, og har tittet mye på det gjennom årenes løp. Ett sted jeg har hatt lyst til å gå til lenge, er Drøftetrauet. Fint avmerket på kartet med utkikkspunkt og at det går traktorvei/sti helt frem.
De tobeinte gutta skulle være harryhandlere i dag, så jeg tok med meg den firbeinte gutten og kjørte avgårde. GPS’en var på, jeg hadde skrevet huskelapp med “1. til høyre, 3. til venstre, hold høyre osv”, og jeg hadde til og med tegnet ned kartet på en liten bit matpapir. Bare sånn for å være helt sikker på at jeg skulle finne frem i mylderet av skogsveier og stier.
Jeg skjønte fort at jeg ikke fikk kjørt inn den siste veibiten jeg hadde planlagt, da den faktisk var mer traktorvei enn kartet tilsa. Så etter litt knoting fant jeg en ørliten plass uten trær og kratt og fikk parkert bilen der.
Så la vi i vei, Nairo og jeg. På nøyaktig slike skogsveier jeg liker å gå på:
Nairo derimot, synes det er mye mer moro offroad:
Stort sett det eneste vi hørte, var susing i tretoppene, knaking i trestammene og en og annen fugl. Ellers var det helt stille, og hadde det ikke vært for at sola ikke tittet frem og at det var litt kald vind, hadde det vært en perfekt tur.Vel fremme dit jeg trodde vi skulle, møtte dette oss:
Her har det foregått steinhugging i tidligere tider, og selv om trær og kratt omkranset det meste, var det tydelige spor etter bruddaktivitet i området.Men utsikten jeg så var ikke spesielt spennende:
Vindmøllene på svensk side var den eneste utsikten jeg fikk med meg, og det kvalifiserer vel egentlig ikke til å bli avmerket i kartet som utkikkspunkt (klikk på bildet for å i det hele tatt se vindmøllene der borte over tretoppene). Så jeg skjønte jo at jeg på en eller annen måte hadde bommet, men jeg visste jo faktisk ikke hva jeg skulle se etter. Dårlig planlegging er ikke akkurat det som normalt beskriver meg, men i dag var altså dagen det skulle skje.At jeg ikke rager høyt over bakken, er et faktum. Og for at jeg ikke skal se totalt merkelig ut, har jeg ikke spesielt lange armer heller. Derfor er det ikke noe særlig lett å ta selvportrett av Nairo og meg. Og av opptil mange forsøk, ble dette det eneste “bra nok” til å vises frem:
Kom også over denne herlige rota der vi stoppet:
Skulle nesten tatt den med hjem og satt den i hagen 😉Vel hjemme fant jeg ut etter litt googling at å drøfte er å rense korn, dvs skille agn og støv fra kornet. Og jeg fant også ut at Drøftetrauet er et vann på toppen av Himmerikskollen, og jeg vil tro at vannet har fått sitt navn fordi det ser ut som et trau. Jeg så en sti som gikk videre fra der Nairo og jeg snudde, så jeg antar at det var der vi skulle ha gått for å få sett vannet og utsikten. Det positive (se, der var jeg positiv igjen!) med dette er at vi må ta turen minst en gang til, og at Nairo og jeg uansett fikk oss en deilig tur på ca 4,5 km i dag.
Kos dere med søndagsettermiddagen og -kvelden!
{minsignatur}
Del dette på:
-
En overflod av tanker
I dag har vært en dag full av tankevirksomhet, og jeg kjenner jeg er dønn sliten. Noen sånne dager blir det bare, satser på en stille helg 🙂
Dagen startet med at vi kjørte D hjem, så han fikk satt fra seg noe småtterier før han skulle på skolen. Han har jo blitt ungdomsskolegutt nå, rart å tenke på at det er 25 år siden jeg var i samme situasjon selv. Hmmm…glem det, jeg er ikke så gammel at det kan være 25 år siden jeg begynte på ungdomsskolen.
Vi hadde avtalt å møte mamma litt senere på formiddagen, så for å slå ihjel litt tid, dro E, Nairo og jeg på cache”tur” i egen by. Det er ikke ofte vi gjør siden det ikke er så fryktelig mange cacher vi ikke har funnet her, men det var veldig deilig å kjøre på kjente trakter. Den første fant vi klokka 0810, og den siste logget vi klokka 1010, og på de to timene fant vi 7 bokser av ymse størrelse og utforming: Birch Road, Brekkerød, Aasekjær, Det tapte symbolet – Augustaborgveien, Berg Bygdetun, Enerhaugen bru og Bondebakken. Vi tittet også etter Sophie Poisonmurder #4 og fant cachen, men fant ikke veien til riktig side av gjerdet, og da var klokka såpass at det var greit å møte mamma.
Sistnevnte cache ligger i tilknytning til Os kirkegård i sentrum av Halden, og da vi gikk fra parkeringsplassen, ble vi oppmerksomme på en ny grav. Våre antagelser i at det var graven til Elisabeth som ble drept på Utøya 22.7. var korrekte, og det var en tårevåt opplevelse å se graven, alle kransene og bukettene og alle de vakre og såre ordene. Terrorangrepene føles fremdeles så meningsløse og jeg blir nummen i kroppen av bare å tenke på tragedien.
Vi dro så og hentet mamma, og målet for dagen var å finne ting å legge på gulvplatene på hytta. E er jo ferdig med å legge plater, så nå er det mammas og min jobb å finne linoleum og vegg til vegg-tepper. Noen vil sikkert argumentere mot å ha vegg til vegg-tepper når vi har hund, men jeg bodde i 5 år på hytta med hund og teppe, og det går fint. Mitt argument for å ha tepper er at det er åpen kjeller under hytta og dermed gulvkaldt til tross for isolasjon.
Vi startet i en butikk og fant der både teppe til stua og linoleum til kjøkkenet og “badet”. Men det er jo ikke noe vits i å kaste seg over det første man finner i tilfelle man finner noe annet som kanskje er like bra eller bedre og kanskje også billigere. Så vi stakk innom en butikk til, og fant der samme teppe til stua til en lavere pris. Da var hodet mitt så overbelastet av farger og mønstre og tykkelser og priser at jeg bare streiket og sa at nok er nok. Så til mandag drar jeg og bestiller teppe fra en butikk og linoleum fra en annen butikk.
Midt oppe i dette husket jeg plutselig at jeg ikke har funnet teppe til soverommet, og da det er det første rommet vi skal legge teppe i, er det vesentlig at jeg finner det til mandag. Lykken blir stor hvis jeg kan finne et resteteppe som passer, for gudene skal vite at dette blir dyrt nok uansett.
Nå i ettermiddag og kveld har jeg fått roet ned hodet, jeg har fått planlagt og skrevet lister (og da er systematikeren Kjersti glad), og jeg må bare nå finne ut hvordan vi skal få fraktet enorme ruller med tepper og linoleum fra by’n og ut til hytta når den dagen kommer. Jeg kan ikke kjøre med tilhenger, så jeg er egentlig bare glad for at vi ikke har hengerfeste, men det gjør oss totalt avhengig av at noen vil hjelpe til eller at vi betaler for frakt. Det puslespillet får jeg ta når jeg har fått en leveringsdato fra butikkene.
Nok skravling uten bilder fra meg for i dag, ha en fin kveld alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Planlegging kontra begrensning
Som dere nå vet, er jeg veldig glad i å planlegge. Ikke bare at jeg er glad i det, men jeg trenger det for å bevare roen og en viss form for kontroll i kaoset. Så selv om det fremdeles er et par dager igjen til vi drar, så tenkte jeg at det er greit å sette frem alt vi skal ha med, så jeg får litt overblikk. Og som tenkt, så gjort:
Jeg er altså flink til å planlegge, men å begrense meg? Nei, det er jeg ikke flink til! Takk og pris for at dette ikke skal ombord noe fly, jeg hadde jo fått overvekt uten å måtte gå på vekta engang! Og fremdeles er det en del som ikke er tatt frem, sånn som mat som må i kjølebagen, vann i vannkannene, klesskift og toalettsaker. Og rødsprit til stormkjøkkenet. Og drikkeflasker med vann. Og varmt vann i termosene. Og brød. Og kamera. Og GPS. Og sikkert en haug til som jeg enn så lenge har glemt, men som jeg forhåpentligvis husker før vi drar. Skulle jo egentlig tro at vi skulle være borte en ukes tid. Men, jeg håper denne miniferien lærer meg hva jeg absolutt må ha og hva jeg strengt tatt ikke trenger.
C kom nedom med teltet og kjølebagen med kjøleelementer i ettermiddag. I tillegg kom hun med kombinert bursdags- og julegaver til både E og meg: vi fikk penger som var øremerket forlystelse av ett eller annet slag, fortrinnsvis overnatting på ei hytte eller noe slikt på denne turen. Snille, snille jenta, tusen takk! Fikk også streng beskjed om at det på ingen måte måtte gå i bryllupsbudsjettet, så da får vi jo holde de pengene unna det 🙂
Men uansett: jeg håper inderlig at vi får bilen tilbake fra service i morgen, slik at vi skal på tur med en stasjonsvogn istedenfor en personbil, for med disse mengdene med bagasje, trenger vi all plass mulig. Planlegging 1 – begrensning 0.
Bildet kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}Del dette på:
-
Terapi og planlegging
Med en hodepine som ikke ville gi seg, var det bare å kaste inn håndkleet tidlig på jobb i dag dessverre. Ikke spesielt moro når man er underbemannet og det er mye trafikk på telefonen, men når smertestillende ikke hjelper, har man ikke stort valg. Har egentlig ikke gitt seg ennå, hverken etter mer smertestillende, mat eller litt sofakosing, så da stoler jeg på at en god natts søvn blir bra. I tillegg kostet jeg på meg litt terapi i dag:
Sjokolade hjelper mot det meste, ikke sant? 😉
Min kjære har brukt mesteparten av dagen på å prøve å lære seg GPS’en, få lagt inn en haug med cacher og planlegge morgendagens cacherunde. Kommer til å kjøre herifra og opp til Prestebakke, så over grensa på Kornsjø, følge 164 til Dals-Ed hvor vi har funnet cacher tidligere, og så ta ned 166 mot Bäckefors hvor vi starter å lete etter cacher, så samme veien videre til Mellerud, og så en tur ned E45 til Frändefors hvor dagens siste cache skal finnes. Vurderte også å derfra kjøre opp 173 gjennom Rådanefors og Färgelanda, men vi rekker rett og slett ikke så mange på en dag. Så de får vi spare til en annen gang. Hvis vi finner alle planlagte cacher vil vi runde ikke mindre enn 3 milepæler, men det spørs nok 🙂 Kjenner jeg ikke er kjempeentusiastisk ennå, men det skal bli godt å komme seg ut litt, så jeg håper inderlig på pent vær.
Kos dere masse i helgen uansett hva dere skal gjøre, fortell gjerne 🙂Del dette på:
-
Langhelg
Akkurat som om vi ikke har hatt mengder med langhelger nå i vår, så tar jeg en langhelg til. Har en del avspasseringstimer tilgode fordi det ble noe kluss med timeantallet når jeg begynte å jobbe skift i høst, så to av dagene tar jeg i dag og i morgen, og så har jeg en dag til overs for senere bruk.
Men noen stor del av avslapping tror jeg ikke det blir hverken i dag eller i morgen. Som den systematiker og planlegger jeg er, har jeg jo allerede planene klare, til tross for at vi antagelig ikke får besøk fra Haugesund i helga allikevel.
I dag:– vaske så mye klær som jeg har plass til å tørke
– hjelpe til med å stable resten av de 3 favnene med våt ved vi fikk her om dagen
– ringe rørleggere siden de ikke gidder å svare på mail
– vanne de uteplantene som ikke får naturlig vann når det regner
– pluss en haug med andre småting som ikke tar lang tid hver for seg, men som blir nok når man slår de sammen
I morgen:– handle mat både på Svinesund og Kiwi
– hente valium
– shoppe kort og en liten gave
– innom postkontoret
– finne så mange cacher som vi rekker
– møte takstmannen (egentlig er det takstkvinnen da) på hytta
– stikke oppom mamma og levere tilbake basilikumen vi har passet mens hun har vært borte
Og innimellom alt skal jeg få tatt bilder og blogget, prøve å puste litt, se på tv (mer kronprinsesseting på NRK i kveld), spise og sove. Jaja, slappe av kan jeg gjøre til søndag 🙂Del dette på:
-
Skal, skal ikke
Jeg sitter i et dilemma for tiden… I utgangspunktet er jo bryllupet avlyst, og jeg kan jo ikke akkurat forvente at det skal ramle ned noen penger innen høsten slik at vi kan gjennomføre det vi har begynt å planlegge. Men så er det dette lille håpet da, som vi mennesker alltid tviholder på fordi det er rett og slett en form for overlevelsesmekanisme. Og selvsagt håper jeg ennå at vi skal klare å få det til på en eller annen måte. Ikke fordi det haster med å gifte oss, men fordi vi ønsker å gifte oss, og datoen vi har valgt har en betydning.
Og siden jeg fremdeles håper vi skal få det til, så fortsetter planleggingen i hodet mitt. Jeg grubler på pynt, slør, sko, mat, kaker, blomster, fotograf, bil og alt annet. Jeg titter på nett, jeg leser bryllupsforum, jeg prøver å finne billigere løsninger på ting. Forloveren min og jeg har tenkt oss ut og kjøpe det som trengs for å lage invitasjoner, menyer og bordkort så snart økonomien min tillater det, og sko har jeg planer om å få kjøpt i sommer uansett.
Men all planleggingen nå har en litt bitter smak over seg, for selv om jeg håper det blir bryllup neste år, er jeg realistisk nok til å innse at det mest sannsynlig ikke blir noe av, og da føles det så bortkastet å bruke tid, penger og energi på dette nå. Og det er ikke moro å planlegge, når alle setninger i hodet mitt begynner med “Hvis det blir noe bryllup neste år, så må vi kjøpe…”, det blir omtrent ingen glede over planleggingen når det blir slik.
Så da blir jeg sittende igjen og tenke “Skal, skal ikke?”. For på den ene siden vet vi jo ikke med sikkerhet om det blir absolutt avlyst før til høsten, og hvis vi får det til og ikke har gjort noen forberedelser eller innkjøp innen det, blir det fryktelig hektisk. Men på den andre siden er det egentlig bare sårt å gjøre så mye som mulig nå i sommer hvis det ikke blir noe.
Egentlig burde vel dette innlegget vært i bryllupsbloggen istedenfor her, men jeg har bestemt meg for at det er all reell planlegging og informasjon som skal i bryllupsbloggen, så får tankene rundt heller havne her.Del dette på:
