• Sibiriris og en liten gjest

    Jeg har lovet dere bilder av sibiririsen (himmel, for et vanskelig navn å skrive!) min så fort den sto i blomst. Blomster er det så absolutt på den, men dessverre har de siste dagers regn gjort at hele planten er veldig trist og ligger paddeflat utover bakken:

    1 280613 270613 SibiririsMen et par blomster har klart å holde seg oppreist, og selv om de allerede er litt på hell, så er de absolutt vakre fremdeles:

    2 280613 270613 SibiririsJeg tror vi har linerlerede i nærheten av garasjen i år, for vi har mange fler linerler her enn vi pleier. Når jeg hadde tatt bildene av sibiririsen ble jeg oppmerksom på en intens synging fra epletreet i motsatt ende av hagen, og der satt denne lille vakre og tittet på Nairo og meg:

    3 280613 270613 Linerle i epletreJeg sto på bare ca 3 meters avstand og knipset mange bilder av den, og den bare fulgte med på oss. Linerla har alltid vært min favorittfugl, og det er en sann fornøyelse å få være så nær 🙂

    Comments Off on Sibiriris og en liten gjest
  • Lyspunkter i plagehagen

    Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har vært glad i hagearbeid. Jeg har bare ett bed, og i det er det stort sett bare løkplanter, da har jeg ikke trengt å bekymre meg for luking gjennom hele sommeren. Rosene mine er jeg veldig glad i (har vel 7 planter + villrose/nyperose), og de har også så langt klart seg veldig bra på egenhånd, jeg trenger bare å legge på granbar på høsten.

    I fjor gjorde jeg ikke stort i hagen. Før bryllupet hadde jeg ikke tid, og etter bryllupet var det få regnfrie dager. I år tror jeg ikke jeg makter å sette igang. Hagen har rett og slett blitt en plage (altså plagehage), med det som i mine øyne er ugress over alt. Lupinene tar over det ene bedet, og andre gigantiske utgaver av ugress er i ferd med å ta over plenen, å drepe sibiririsen min, skygge for 3 av rosene og å begrave “steingrillen” som eføyen vokser i. Gresset har allerede druknet gressløken, og det er nå i ferd med å dekke over markjordbærene. Det blir rett og slett uoverkommelig å gjøre noe, og hvis man først bestemmer seg for å ta ett sted av gangen, skal jeg love dere at innen man er ferdig med område nr. 3, så skulle man ha satt igang på område nr. 1 igjen, selv om man har 7 andre områder man ikke har gjort noe som helst med.

    Derfor bestemte jeg meg i dag for å ta en runde og fokusere på lyspunktene i plagehagen. Dessverre har jeg så og si gått glipp av blomstringen til heggen, nå er treet overtatt av ørsmå larver som kryper rundt i “redene” sine. Men andre lyspunkter er det så absolutt!

    Min kjære forglemmegei blomstrer alt den bare kan:

    En bitteliten flekk med liljekonvall har gjemt seg under en syrinbusk og under et grantre. Finn midten på bildet og titt litt skrått ned til høyre (husk at alle bilder er klikkbare for større versjon), så ser du noen få blomster:

    Epletrærne er snart ferdigblomstret:

    Og syrinene lyser lilla:

    Nairo kan ikke fatte at verden er så urettferdig at jeg kan gå rundt i hagen mens han må stå på verandaen:

    Nå gjelder det bare å kvinne seg opp til å sette igang med område 1 i plagehagen, må bare bestemme meg for hvilket område det er først.

    Ha en fortsatt strålende pinsehelg alle sammen, 3-dagers helger er på ingen måte feil noen gang 🙂

    {minsignatur}

  • Miniinnsats i hagen

    Som nevnt tidligere har hagen blitt forsømt i våres og så langt i sommer. Bryllupet får ta størstedelen av skylden for det, men det har også vært såpass med regn at det har vært vanskelig å få tilbragt tid ute. De siste dagene synes jeg det har vært en plage å være ute. Det er lummert, klamt og fryktelig varmt selv om gradestokken ikke sier det samme, og kleggen mener selv at han har fått seg en ny bestevenn. Jeg, derimot, er ikke spesielt glad for å få 30 nye bestevenner på en halvtime.

    Men, jeg måtte jo bare sette igang ett eller annet sted, og siden jeg er veldig glad i jordbærplantene våre, ville jeg starte med å “redde” de. Her er et før-bilde, er nesten så jeg har lyst til å markere hvor jordbærplantene er siden de er nesten umulig å få øye på:

    Nesten nederst i høyre hjørne er det også en gressløk, ikke lett å få øye på den heller gitt.

    Målet var å få vekk så mye gress som mulig. Med en rygg som dessverre ikke orker å stå bøyd så lenge om gangen, og med knær som ikke orker å sitte på huk så lenge om gangen, er alltid luking en utfordring når jeg ikke kan sette meg ned på stumpen, men jeg kom i mål med det jeg ville, og oppdaget også at jordbærplantene sprer seg litt! 🙂

    Jeg håper dere ser forskjellen! Og selvsagt ble det litt (mye!) jordbærspising samtidig 😉 Jeg klarte ikke å se hvor gresset sluttet og gressløken begynte, så jeg klippet ned alt i det hjørnet også, så kan gressløken gro opp på nytt.

    Tok meg en runde i hagen (les: på enga) når jeg var ferdig, og det jeg trodde var en nyperoseplante, viser seg å være to forskjellige. Den ene med lyse roser, den andre med mørke:

    Sibiririsen har fått hard medfart i det siste. Vi så noen dager før bryllupet at det var mengder med knupper på den, men jeg har den siste uka glemt den helt bort, og nå er allerede en del av blomstene avblomstret. Men vakker er den, og jeg blir ikke lei av å se på alle fargene i blomstene:

    Neste mål tror jeg må være å redde rosene. De to som står på hver side av inngangsdøra har det bra, selv om de er veldig små til å være klaseroser. Men den ene har ihvertfall kommet med et par knupper. Den gamle potterosen som står i den lille skråningen ved gårdsplassen drukner i ugress, og den røde rosen nede i hagen får nesten ikke sol på grunn av gigantisk ugress. Jeg er også litt spent på om den gule rosen ved siden av den røde har overlevd eller ikke, jeg klarer bare ikke å finne det ut før jeg har fjernet ugresset. Vi får satse på nogenlunde pent vær neste helg også, så får jeg tatt litt da.

    {minsignatur}

    Comments Off on Miniinnsats i hagen
  • En søndag ettermiddag med hage og sol

    Tar til stadighet rusleturer rundt i hagen for å se hvordan det står til, og i dag var intet unntak. Egentlig begynte det i går, da D og K kom og mente at vi hadde en kjøttetende plante ved trappa ved inngangsdøra. Jeg trodde ikke noe særlig på det, men jeg skal være enig i at den ser rimelig skummel ut 🙂



    Den er faktisk større enn noen annen valmue jeg har sett (for det er en valmue, eller?), så får vi bare håpe at den har etablert seg her, for den er utrolig dekorativ.

    Dekorativ er også sibiriris.



    Flere blomster på den allerede, og mange knupper. Dette er en av mine absolutte favoritter i hagen.



    Nydelige farger og en egentlig ganske snål utforming av selve blomsten gjør at den er et blikkfang.

    Jeg har jo snakket så mye om dette vakre treet i hagen som lukter så godt, og for en stund siden fant jeg jo ut at treet er en hegg. Da nevnte jeg også for dere at det kom til å bli invadert av larver så snart blomstringen var over, og nå har det skjedd. Treet har mengder med små “ulldotter” over hele seg, og i hver ulldott har det tydeligvis vært en del egg. Her et nærbilde av en dott pluss to larver som har funnet veien ut:



    Så i motsetning til tidligere, hvor jeg med glede gikk ned til treet for å lukte på det, er det nå bare ekkelt å være i nærheten av det. Men fascinerende er det!

    Avsluttet ettermiddagen i denne posituren:



    Vi har ikke sol inn på verandaen før utpå kvelden, og det blåste for mye til å legge seg i hagen, så da ble det midt på gårdsplassen slik at garasjen fungerte som levegg 🙂

    Alle bildene kan du også se i denne mappen.

    Comments Off on En søndag ettermiddag med hage og sol