• Ikke pent, men bra

    Husker dere dette innlegget fra desember, der vi fikk en del mil med åpent bilvindu i fryktelig mange minusgrader? Eileif hørte med verkstedet vi bruker, og de skulle ha rundt kr. 20.000,- for å bytte knappen som går til vindusheisen. Ikke aktuelt, så jeg har kjørt med ikke-fungerende vindu på førersiden i 9 måneder.

    Husker dere dette innlegget fra august, hvor jeg hadde oppdaget at jeg har blitt påkjørt? Forsøkte å ta det på forsikringen, men verkstedet forsikringsselskapet ville bruke skulle ha ca kr. 85.000,- for å fikse det, og det er mer enn hva min 11 år gamle bil er verdt, så dermed ble det et kontantoppgjør, og vi skulle fikse det selv. Ihvertfall sørge for at bilen ikke begynte å ruste mer der lakken var borte.

    Eileif fikk blod på tann og fant ut at han kunne kjøpe knapperekka til vinduet brukt, og en video på Youtube forklarte hvordan han skulle bytte. Det tok han 10 minutter! Så nå har jeg fungerende vindu igjen, men jeg sitter fortsatt igjen med total forvirring over at verkstedet skulle ha rundt kr. 20.000,- 🫣

    Samtidig har han handlet inn det han trengte for å pusse lakk og rust, og rustbeskyttelse og lakk og klarlakk. I dag ble han ferdig, og det ble ikke pent, men det ble bra:

    Nei, bulkene er ikke rettet ut, og han skal prøve å polere litt på alle skadene, men hovedsaken for meg var å sørge for at det ikke rustet mer, og det har han nok klart. Jeg håper å ha bilen i 5-6 år til, og den jobben han har gjort denne uka bidrar nok stort til det. Så nå gleder jeg meg til å kjøre min egen bil igjen i morgen!

  • Sår på øyet

    I et par dager har det væsket ut litt gulgrønt puss fra Nairos venstre øye. Det har vært ytterst små mengder, men det er tross alt øyet det er snakk om, så da vi i dag dro til veterinæren for å gi han “svensketabletten”, spurte jeg om en av veterinærene hadde tid til å ta en titt på det. Det hadde de heldigvis, og jeg løftet en skjelvende Nairo opp på undersøkelsesbordet og han la seg flatt ned og hadde antagelig sangen “Let’s twist again” i hodet. Okay, jeg vet at det ikke er spesielt koselig av meg å spøke med at hunden min er så livende redd i en sånn situasjon, men hva skal man gjøre 😉

    Uansett: Veterinæren dryppet noen greier med farge på i Nairos øye. Det ga meg flashback til en gang da Arkas var valp/unghund og hadde rennende øyne, og han var gjennom samme undersøkelse. Da ble nesa hans grønn etter en stund, så jeg sto og ventet på at det skulle skje med Nairo også, noe det selvsagt gjorde. Og jeg klarte ikke å la være å fnise, for det ser unektelig litt teit ut med en hund med grønn nese 😉

    Veterinæren fant et ørlite sår på øyet som for henne så overfladisk ut. Så vi fikk med resept på øyedråper som skal dryppes 2 ganger pr dag i 8 dager og beskjed om å holde utkikk etter om pupillene blir forskjellige i størrelse eller om det skadede øyet blir gråaktig.

    1 180914 Øyedråper til NairoPusset må tørkes bort før dråpene dryppes, og i tillegg sa apotekteknikeren at det var en fordel å skylle med saltvann før dryppingen, så da gjorde vi det da vi kom hjem. Nairo pleier normalt ikke å sette stor pris på at vi herjer sånn med han, og ihvertfall ikke om han må sitte stille. Men jeg vet ikke om han skjønte at vi skulle hjelpe han eller hva det nå var, for han satt nogenlunde stille under hele tørke- og dryppe-seansen, og jeg gruer meg derfor ikke til de kommende 8 dagene. Dette blir så bra, så 🙂

    I tillegg må jeg jo nevne at han ikke virker plaget av øyet på noen måte. Ikke gnir han seg, ikke blunker han mer enn normalt og han trekker seg ikke unna når vi tar rundt øyet, så dette er nok bare en liten rift fra en grein eller noe sånt. Men, det er tross alt øyet det er snakk om, og da er det absolutt best å være føre var.

  • Jobbinga på hytta har startet

    Min snille kjæreste satt igang på hytta i går. Gulvet skulle rives fra undersiden, det vil si fjerne noen lister som holder oppe planker som igjen holder oppe isolasjonen. Jeg regnet med at dette kom til å ta tid, men han ble faktisk ferdig i går! Jeg er altså så imponert! Nå skal det sies at han ikke fikk tatt de tre innerste radene, rett og slett fordi det er umulig å komme til med brekkjern eller hammer, så det må rives fra oversiden, men han har allikevel gjort en fabelaktig jobb.

    Her et bilde av haugen med ødelagte planker og isolasjon, han er vel ca halvveis her tenker jeg.



    Og her ser dere hvordan det ser ut etter at isolasjonen er fjernet fra et område:



    Er veldig redd for at noen av bjelkene må byttes også, de ser ikke akkurat tørre ut… 🙁 Planken skal jo uansett bort.

    Neste bilde viser kjelleren bakover. Her skråner terrenget oppover, så det er rimelig trangt mellom bakken og gulvet.



    Helt bakerst der er de stedene han ikke kom til, hvor vi må rive fra innsiden av hytta.

    Kjenner at jeg allerede nå er litt lei alt dette, men en ting er ihvertfall helt klart: det er verdens vakreste sted! Se bare her:



    Dette er altså utsikten fra terrassen vår, og det er bare himmelsk! Sola har vi til tidlig på kvelden, vi har også litt utsikt lengre utover fjorden, og det er altså bare herlig å sitte her en sommerkveld med god mat på grillen, godt selskap og bare nyte livet. Det kan vel egentlig bare beskrives med ett ord: lykke!

    Min kjære E klarte å vrikke beinet mens han holdt på i går… Ta en titt på ankelkulen til venstre på dette bildet og sammenlign med den til høyre.



    Det ser ikke godt ut altså, og han hinket rundt. Nå i dag har det blitt litt bedre sier han, men jeg tror nok han skal holde seg så mye som mulig i ro. Så planene om geocaching tror jeg vi hopper elegant over denne helga dessverre, hvis ikke det skjer noen mirakler innen i morgen 🙂

    Bildene kan også sees i denne mappen.