-
En helt vanlig lørdag
Her kommer et skikkelig bilderas fra min lørdag:
Våknet litt før klokka 6, her er utsikten fra senga:
Det var litt lysere på soverommet enn det ser ut som.
Kom meg opp av senga, dro fra gardinene på det store vinduet, og denne soloppgangen befant seg på utsiden:
Ingen helgemorgen uten te og litt spill på Facebook:
Frokost må man også ha, to knekkebrød med makrell i tomat og majones:
Eileif dro avgårde for å gjøre en del ærender for oss og sammen med min mamma. Jeg ble hjemme med Nairo, og klesvask sto på planen:
Men selvsagt må jo Nairo ut på tur, her er han veldig klar for akkurat det:
Det er ikke lange turene jeg går med han, jeg har fremdeles litt smerter i munnen (tannlegetime til mandag). I tillegg har jeg disse smertene i venstre lår og hofte (legetime til tirsdag), men det gjør heldigvis ikke vondt når jeg bare kommer meg opp og i bevegelse. I dag ble det ca 3,5 km til Trestikkehuken:
Det var nydelig vær i dag!
Det er ikke mange steder jeg vet om som er så tilgjengelig og så idyllisk som Trestikkehuken:
Nairo trodde han hørte noe:
Tok en cache på vei hjem:
Og titter du nøye etter, kan du se at det står to traner på jordet utenfor huset. De trompeterer noe ekstremt for tiden!
Krokusen har kommet, og det er de som står helt inne ved husveggen og dermed får minst sol og minst vind som har kommet lengst:
Klart for enkel og god lørdagsmiddag:
(kylling, ris og bernaise).
Og middagen ble fortært mens vi så et par episoder av Monsen, Monsen og Mattis på nett-tv:
Solnedgang:
Nairo lurte veldig på om vi skulle finne på noe når vi først var ute på verandaen:
Det er ikke mye sjokolade jeg spiser for tiden, det gjør fremdeles vondt og faktisk smaker det ikke så godt lenger. Dette var dagens lille bit:
Så ble det litt mer Monsen, Monsen og Mattis på tv samtidig som jeg strikket og hadde besøk av Nairo i sofaen:
En times tid med sløving foran pc’en, så er det å stille klokka og komme seg i seng. Fortsatt god helg, alle sammen!
-
Med Mini tilbake til ungdommen
Eileif og jeg har gått i ungdommen! Nå kjente vi ikke hverandre når vi var ungdom, så det er litt moro å oppleve dét også 😉 Hvorfor vi har blitt ungdom igjen?
Et par måneder før jul forhåndsbestilte jeg Nintendo Classic Mini, og i går kom den endelig!
Og den er virkelig liten! Men heldigvis er håndkontrollen nøyaktig sånn den skal være.
Så nå sitter vi og koser oss med Zelda og IceBreaker og PacMan og Ghosts&Goblins og DonkeyKong og en haug med andre spill. Og selvsagt Mario:
Frustrasjonen er stor når vi ikke får det til like lett som vi gjorde for…kremt…maaange år siden, men dæven så moro det er! Ser for meg mange timer og såre tomler etterhvert 😉 Og så bare venter vi på at det kommer løse håndkontroller til salgs igjen, så vi kan spille mot hverandre.
Og ja: lydene og grafikken er nøyaktig sånn som det var den gangen, nostalgi på høyt plan!
Åh, som vi koser oss! 🙂