-
Edinburgh 2025 – Dag 5 og 6
Torsdag 2. oktober, den siste hele dagen min i Edinburgh for denne gang, var satt av til å gjøre og se de tingene jeg ikke hadde rukket tidligere i uka. Jeg hadde på forhånd laget meg en liste over alle ting, hadde ingen konkret plan om å få gjort og sett alt, men jeg kunne jo se hva jeg rakk denne dagen. I tillegg var det noen få cacher til jeg hadde lyst til å ta.
Den siste virtuelle jeg ville ta var blant annet ved en statue av selveste Sherlock Holmes:
Akkurat i dette området ble jeg gående litt frem og tilbake. Ikke helt planen, men før jeg kom meg videre endte jeg opp på Prince’s Street igjen, der Balmoral Hotel ligger:
Kan jo ikke si annet enn at det er et staselig bygg!
Så kom jeg meg opp på Calton Hill:
(Edinburgh Castle i bakgrunnen)
Jeg tok alt av cacher der i fjor (som jeg vet om, kan jo være det ligger en myst der), så nå ville jeg bare titte litt mer. Se f.eks på dette bygget:
Jeg gikk ned samme veien som jeg gikk både opp og ned i fjor. Da kom jeg forbi denne bygningen, som jeg husker jeg hadde med i blogginnlegg i fjor, og skrev at jeg synes det var så trist at en så staselig bygning skulle stå og forfalle. Nå har de begynt på renovasjoner, det var godt å se:
Og så fikk jeg utsikt til Arthur’s Seat:
Tenk at jeg var helt oppå der noen dager i forveien!
Jeg endte opp nesten helt i bunnen av Royal Mile, og bestemte meg for å gå sakte oppover, sånn for å nyte en siste gang. En av ønskene for dagen var en tur innom St. Giles Cathedral igjen, og jeg stoppet på utsiden og beundret klokketårnet:
Og så var det bare å gå inn. Det er gratis inngang, men de oppfordrer til å donere en slant, så det gjorde jeg. Og så ble jeg nok en gang slått i bakken av denne kirken:
I fjor fikk vi kun komme inn i Thistle Chapel hvis vi hadde betalt for omvisning, nå var det åpent for alle. Og jeg måtte så klart inn igjen en gang til:
I tillegg overvar jeg en 10 minutters gudstjeneste. Synes det ble for ille å gå rundt og være turist når presten skulle snakke, så da var det like godt å sette seg ned, hvile beina og høre på. Og ha denne utsikten (etter at gudstjenesten var ferdig):
Og så er det veldig spesielt å gå der Dronning Elizabeth lå på sin siste tur:
Det er ikke mange forunt å få et siste hvilested som dette:
Archibald Campbell heter tydeligvis mannen som ligger her.
Gikk så ut igjen, og videre opp Royal Mile, som ender i Edinburgh Castle:
Hadde ikke noe ønske om å gå inn på slottet denne gangen, følte jeg så det jeg ville i fjor. Men like på utsiden av slottsmurene er Whitches Well:
Den lokale damen som var på eventet mitt dagen før, fortalte at det finnes flere statuer av hunder enn av damer i Edinburgh, og det gjorde at jeg ville stoppe her i et minutt og vise respekt for alle de damene som ble drept for ingenting.
Tidligere i uka så jeg en hettegenser som jeg hadde veldig lyst på, men ikke gadd å kjøpe så tidlig på dagen. Royal Mile består blant annet av utallige suvenirbutikker, så det var umulig for meg å finne igjen akkurat den hettegenseren. Så jeg bestemte meg for å gå sakte ned Royal Mile igjen, og gå innom alle butikker til jeg fant en genser jeg likte. Det tok sin tid, men jeg fant! Ikke den jeg hadde sett tidligere i uka, men en like fin.
Tok så en pitstop på rommet, før jeg gikk opp mot St. Giles Cathedral igjen. Tvers over gata ligger nemlig The Real Mary King’s Close, den guidede turen i Edinburgh som ligger øverst på TripAdvisors liste over ting å gjøre:
Det var en time med godt skuespill av guiden, som av og til kunne bli litt for påtatt og cheesy, men også med veldig mye spennende og interessant historie. Turen går ned i 4 closes som ligger under bakken, der de fattige bodde i gamle, gamle dager (de lå ikke under bakken den gangen, men var omgitt av veldig høye bygninger). De hadde innredet noen rom for å illustrere hvordan det antagelig så ut, og klarte man å “slå av” det teatralske og kleine, og forestille seg et liv der nede, var det absolutt verdt pengene. Men for meg var det ikke verdt å betale £15 for et redigert bilde av meg med Mary King eller en pestlege i bakgrunnen.
I borggården vi kom ut i, var håndavtrykket til J. K. Rowling:
Nå var det på tide med middag, og det ble en Shepherds Pie på den irske restauranten Murphy’s på Royal Mile:
Litt for pepret etter min smak, men jeg spiste opp alt. Til dessert ble det enda en sjokoladeis fra Moo Pie Gelato, akkurat som dagen før.
Det ble 13,4 km på beina denne dagen, og 4 cacher: 2 lab’er, 1 earth og 1 virtuell.
Fredag 3. oktober var det tid for hjemreise, og etter å ha sjekket ut fra rommet ble det noen siste steg på Royal Mile:
Og så gikk jeg gjennom Cockburn Street, der denne eviglange trappa er:
Glad det går an å gå veien istedenfor!
Og et siste blikk på Scott Monument fra bussen:
Dagens eneste cacher ble tatt på utsiden av flyplassen, 15 lab’er. Og jeg gikk 7,6 km denne dagen. Hjemturen forløp uten problemer, landingen på Landvetter var den minst humpete landingen jeg har vært med på fra RyanAir!
Det var godt å komme hjem igjen til gutta mine, men jeg har ingen problemer med å anbefale såpass mange dager i Edinburgh. Jeg har ingen problemer med å anbefale Edinburgh i det hele tatt! Siden bysentrum er så kompakt, er det lett å gå til alle severdigheter. Men jeg anbefaler allikevel å ikke presse for mange ting inn på samme dag, da er det bedre å velge seg ut færre ting som man virkelig har lyst til å se eller gjøre, og så heller putte på noen flere ting hvis man skjønner at man har ork og tid. Bare husk at en del steder bør du forhåndsbestille billetter til, for det blir utsolgt fort. Det gjelder blant annet Edinburgh Castle og The Real Mary King’s Close.
Totalt gikk jeg 79 km på 6 dager, et snitt på 13 km pr dag. Og jeg vil beregne at jeg var ute av hotellrommet rundt 10-11 timer hver dag, så jeg har jo ikke gått fort, men det var aldri meningen.
Det ble pussig nok nøyaktig 100 cacher på turen: 79 lab’er, 11 Earth, 4 trad, 3 virtuelle, 2 mystery og 1 event.
Og så avslutter jeg Edinburgh 2025-innleggene med en liten video med noen klipp fra både her og der fra alle dagene:
Selv om jeg føler meg ferdig med Edinburgh, har jeg blitt så glad i den byen og de utrolig vennlige skottene at jeg regner med at jeg drar tilbake en vakker dag ❤️
Del dette på:
-
Edinburgh 2025 – Dag 1 og 2
Søndag 28. september satt jeg meg i bilen ved 9-tiden og kjørte til Landvetter. Både kjøreturen og flyturen gikk smertefritt (bortsett fra at jeg mer og mer misliker når flyet tar av og lander), og vips så var jeg på flyplassen i Edinburgh. Fant fort en buss mot sentrum:
Gikk strake veien til hotellet for å få satt fra meg kofferten. Jeg bodde på Travelodge Edinburgh Central, som ligger i en sidegate av Royal Mile. Med tanke på prisen, visste jeg at jeg ikke kunne forvente noen høy standard, og det fikk jeg rett i. Slitent og ikke helt rent, men bra nok til å sove 5 netter i:
Inngangsdøra er rett bak meg, døra til badet er til venstre. Madrassen var hard, det fikk ryggen min kjenne etterhvert som dagene gikk. Men det var utrolig stille der, ikke noe problemer med å sove, heldigvis!
Gikk rett ut og oppover Royal Mile, og dermed gikk jeg forbi St. Giles cathedral i solnedgang:
Og så fikk jeg meg fish & chips på Bertie’s på Victoria Street:
Bildet lyver litt, for det var en kjempestor porsjon, så jeg klarte ikke spise opp. Men godt var det!
Gikk så ned på Grassmarket, der får man denne utsikten til Victoria Street og Tolbooth Kirk i bakgrunnen:
Fortsatte på gåturen, gikk forbi ett av de mange museene i Edinburg, og synes det var så artig med disse to statuene som titter på hverandre på utsiden av museet:
Siste stopp for dagen var Sainsbury’s (dagligvarebutikk) like ved hotellet, kjøpte blant annet denne:
Irn Bru er en skotsk spesialitet, de selger mer av denne enn av Coca Cola, og siden jeg glemte å smake på den i fjor, måtte jeg prøve denne gangen. Smakte som en blanding mellom Villa Champagnebrus og julebrus, og det var faktisk veldig godt!
Jeg gikk 9,6 km denne dagen, og jeg fant 10 cacher, alle lab’er.
Mandag 29. september våknet jeg tidlig etter en god natts søvn. Hadde en sløv morgen og tuslet litt rundt, blant annet til Cockburn Street (uttales Coburn), der Edinburghs søteste bygning, The Milkman, er:
Det går masse sidegater ut fra Royal Mile. Noen av de er vanlige kjøregater, men veldig mange er en Close, sånn cirka oversatt til et smug. Disse finnes i alle størrelser og varianter, her et bilde av en av de smaleste:
Helt greit å ikke møte noen i den trappa!
Gikk så videre til The Scotsman Steps, en trapp som forbinder North Bridge og Market Street. Trappa består av 104 steg, alle i forskjellige typer marmor:
Jeg måtte så klart se på alle trinnene, veldig fascinerende!
Første ordentlige stopp for dagen var Holyrood palace, residensen til den britiske kongefamilien når de er i Edinburgh:
En helt fantastisk bygning! Gikk med audioguide på ørene, og det var et helt strålende opplegg som jeg virkelig anbefaler. På bildet over er utstikkeren på venstre side eldst, så ble midtpartiet og den tilsvarende utstikkeren på høyre side bygget på senere.
Fikk lov til å ta bilder innenfor hovedinngangen, der ble vi møtt av dette:
Dessverre, men forståelig, så var det fotoforbud innendørs, men det var en utrolig opplevelse, og vi fikk se både rom som er satt opp som en utstilling, men også rom som brukes den dag i dag. Det var også fokus på både historie, hvor vi fikk høre og se mye rundt Mary, Queen of scots (dronning av Skotland 1542-1567), og mye om nåtiden. En stor del av rundturen gikk i den eldste delen, venstre side av bildet fra utsiden. Et besøk anbefales på det sterkeste!
Turen fortsatte utvendig. På venstre side av slottet står ruinene av Holyrood Abbey, og det var også en opplevelse i seg selv:
Klosteret ble grunnlagt i 1128, og har vært en ruin siden det 18. århundre.
Med tanke på hvilke hjelpemidler de hadde den gangen dette ble bygget, blir man bare mer og mer imponert jo mer man ser på håndverket, det er altså så vakkert at det nesten ikke går å beskrive!
Her er taket i den delen som fortsatt har tak:
Og her fra utsiden, hvor dere ser støttebuene som hjelper til med å holde tak og vegger oppe:
Baksiden av den nyere delen av palasset til venstre i bildet.
Her fra det bortre hjørnet av palasset, klosteret lengst bort:
En helt utrolig opplevelse!
Så sto neste store opplevelse for tur, nemlig en gåtur opp på Arthur’s Seat. Dette er en utdødd vulkan som kneiser over og i bakgrunnen av Edinburgh Old Town, og det er ikke lange biten å gå opp. Men. Det. Er. Bratt! Fryktelig bratt! Jeg visste ikke helt om jeg var glad eller lei meg for at det ikke regnet, for jeg hadde ikke tatt turen opp hvis det hadde vært dårlig vær. Og jeg skal love dere at jeg vurderte avgjørelsen min om å faktisk gå flere ganger underveis, for det var bratt! Men jeg tok mange pauser, blant annet ved ruinene av St. Anthony’s Chapel:
I bakgrunnen på bildet over, rett til venstre for ruinen, kan dere se toppen av Calton Hill, der jeg var oppe på i fjor, og også tok en tur senere i uka i år.
Så var det bare å fortsette oppover, i veldig rolig tempo og med veldig korte steg. Målet var i sikte hele veien, og ser du nøye etter, kan du se massevis med folk på toppen:
Og etter både langt og lengre enn langt var jeg også oppe:
I rene kilometer var det ikke lange veien, men stigningen gjorde at det var sabla tungt. Mestringsfølelsen var dermed stor, og utsikten var formidabel:
Nesten helt til høyre i bildet, sånn ca midt på bildet, ser dere Holyrood palace og Holyrood abbey, som jeg var på tidligere på dagen. Og på venstre side, litt inn for midten av bildet kan Edinburgh castle skimtes. Royal Mile går mellom disse to bygningene.
Det var massevis med folk på toppen, og jeg møtte også en norsk familie da jeg var på vei opp, som jeg pratet med en stund. Veldig hyggelig!
Turen ned gikk helt fint, og jeg fortsatte gåingen oppover Royal Mile. Var innom Cockburn Street en tur igjen, her er et godt eksempel på alle trappene denne byen består av:
Gikk forbi nok en Close, denne har super utsikt mot Scott monument:
Jakten på mat stoppet på Whiski bar & restaurant, der turens haggis ble spist:
Like godt som i fjor!
Rett på nedsiden av restauranten ligger New College, som ikke på noen som helst måte er nytt:
Går du inn gjennom dørene kommer du til en “borggård” som har utsikt mot Tolbooth Kirk:
Bygningene i Edinburgh er altså så magiske at jeg aldri klarer å se meg mett!
Jeg gikk så mye som 18,2 km denne dagen, ikke rart jeg var sliten! Det ble 30 funn: 23 lab’er, 5 Earth og 2 virtuelle, slettes ikke dårlig!
Dag 3 og 4 kommer om noen dager 😊
Del dette på:
-
Edinburgh 2024 – Dag 1 og 2
Om mandag var det bare å stå tidlig opp. Eileif kjørte meg i retning Strömstad, der jeg møtte Marit kl. 0730. Og så var det bare å kjøre til Landvetter flyplass i Göteborg:
Etter bittelitt forsinkelser tok flyet av, og halvannen time senere landet vi i Edinburgh, da var klokka bare en halvtime etter at vi dro fra Sverige. Fint med tidsforskjell i vår favør 😄
Kom oss på buss inn til sentrum, den stoppet ved Waverly, så det første vi så var Scott monument:
Altså, hvor vakker kan en bygning være??? 😍
Vi gikk det vi håpet var den korteste veien til hotellet, som lå på andre siden av Royal Mile og motsatt side av sentrum. Da gikk vi forbi The Heart of Midlothian:
Ble positivt overrasket over hotellrommet:
Vi lå i 6. etasje, det var god plass på rommet og et rent bad med dusj i badekar. Ingenting å klage på!
Vi gikk så tilbake mot sentrum, og da var det naturlig å gå via The Vennel Viewpoint:
Havnet da på Grassmarket, og siden Edinburgh castle er synlig stort sett fra alle steder i byen, fikk vi da denne utsikten opp:
Første bud var å spise middag, og det ble fish&chips på Biddy Mulligans på Grassmarket:
Nydelig mat!
Neste stopp var Victoria street, den gata som det sies at J. K. Rowling hentet inspirasjon fra til Diagon alley:
Jeg ser det ikke helt selv, men Victoria street er vakker uansett!
Vi kom oss opp på Victora terrace og fikk denne utsikten ned på Victoria street:
Så havnet vi nede hos Greyfriars Bobby:
Denne vakre lille hunden som satt på sin døde eiers grav i 14 år, før Bobby døde selv. Han har fått gravplass inne på Greyfriars kirkyard like ved statuen:
Vi tok en runde inne på kirkegården, og fant gravene til familien Riddell (som J. K. Rowling brukte for å lage navnet til Voldemort), og McGonagall:
Nå var vi trøtte og slitne, så vi gikk tilbake til hotellet og tok en tidlig kveld. Denne dagen fikk jeg logget 5 cacher: 2 virtuelle, 1 tradisjonell, 1 multi og 1 lab. Marit driver ikke med caching, så jeg var takknemlig for hvert eneste funn! Jeg gikk ca 9,5 km denne dagen, det kjentes!
Tirsdagen startet tidlig, jeg sover dårlig i nye senger og med ukjente lyder. Men etter frokost gikk vi mot sentrum da vi skulle ha omvisning i St. Giles cathedral kl. 1030. Hadde god tid, så vi fikk gått innom Harry Potter- butikken i Victoria street, og det var mye som fristet der, blant annet et par av disse:
Men hva i alle dager skal jeg ha en tryllestav til? Men det ble en liten juletrepynt, som jeg skal prøve å huske å vise frem når vi har pyntet treet lille julaften.
Så var det tid for St. Giles cathedral:
Og jeg må si at jeg ble blåst i bakken da vi kom inn, det var altså så vakkert at ikke et eneste bilde kan yte virkeligheten rettferdighet. Men dette skiltet/plaketten var litt artig:
Her ser dere tre varianter av taket inne i kirken på én gang:
Nede til venstre er det bare ren stein, det hvite er malt og av litt nyere dato, og det koboltblåe kom etter en restaurering. Jeg forsto det sånn at ingen er helt sikre på hvorfor det ble akkurat den fargen, men noen sier at siden skotter så sjelden ser blå himmel, måtte de få det innendørs 😂
Hovedgrunnen for at jeg ville være med på omvisning, og ikke bare utforske kirken på egen hånd, var for at det var kun på omvisning at man kom inn i Thistle chapel, og jeg angret ikke et sekund. Se på dette:
Og dette:
Thistle-ordenen er Skotlands høyeste orden av ridderlighet, og det er en av landets høyeste ære å få medlemsskap i denne ordnen. Helt fantastisk å få ha sett dette lille kapellet.
Vi tok en runde i selve katedralen igjen etter at omvisningen var ferdig. Det var så mye å se, og jeg har så mye bilder, men jeg velger å bare ta med dette:
I tillegg gjorde det litt ekstra inntrykk på meg å vite at det ikke er mer enn knappe 2 år siden Dronning Elizabeths kiste sto her i 24 timer på hennes siste reise fra Balmoral til London.
Rett nede på Royal Mile fant vi Burgers and Beers Grillhouse, og der ble det lunsj. Mac&cheese på meg:
Så ble Marit sittende der imens jeg tok en liten runde for å finne 4 cacher. Den runden tok meg blant annet forbi The Milkman, en av Edinburgs søteste bygninger i mine øyne:
Så hentet jeg Marit, og på vei nedover Royal Mile stakk vi innom Tron Kirk market. Det er en nedlagt kirke hvor kunstneriske og flinke folk selger det de lager. Ble ikke noe shopping der, men det var mye jeg hadde lyst på!
Litt lengre nede i gata kom det jeg har jobbet for i et par måneder, nemlig å ta en Earthcache som mitt funn nummer 7000, og det i Edinburgh! Svar er sendt til cacheeier, og jeg håper inderlig at alt er rett, for nå er jeg stolt som både en hane og en høne:
Det er ikke mer enn et par timer siden jeg ble ferdig med å logge, og jeg måtte ta en screenshot da dette fine tallet sto på profilen min:
Hurra! 🥳🥰
Neste stopp på programmet denne dagen, var å lage våre egne vesker hos Islander. Jeg husker ikke lengre hvordan jeg kom over denne bedriften, men jeg visste at jeg måtte spandere dette på meg selv.
Fargen jeg hadde lyst på som hovedfarge på selve veska var ikke tilgjengelig, men det var nok av andre farger å velge mellom:
Og man kunne mikse og matche akkurat som man ville, så her er Marit sin:
Og her er min:
Så fornøyde!
Nærbilder av veskene:
Ja, jeg valgte forskjellige farger på reimene, skulderreima er samme farge som frontreima til høyre.
Så ble det litt mer shopping der også, må jo ha tilbehør som står i stil:
De fingerløse vantene er så sukkersøte at det nesten ikke er til å holde ut 🤣 Men de er så myke innvendig at jeg gleder meg til å bruke de! Kjøpte også caps til Eileif i mørk grå og blå tweed.
På vei for å finne et sted å spise gikk vi forbi Tollboot kirk:
Og en av byens mange sekkepipespillere:
Middag ble haggis på The Castle arms:
Og den skepsisen jeg hadde på forhånd ble blåst bort med første bit. Himmel og hav, så godt! Helt seriøst!
Jeg tok en liten gåtur for noen cacher alene, og så avsluttet vi dagen med litt å drikke på Alba bistro på Grassmarket. Det ble 8 funn denne dagen: 3 lab’er, 2 tradisjonelle, 1 multi, 1 earth og 1 mystery, og jeg gikk ca 11,5 km. Godt å legge seg ned da vi kom tilbake til hotellet, spesielt siden jeg hadde begynt å få vannblemmer på beina.
De to siste dagene av turen kommer i et eget blogginnlegg, antagelig til søndag 😊
Del dette på:
