Edinburgh 2025 – Dag 5 og 6

Torsdag 2. oktober, den siste hele dagen min i Edinburgh for denne gang, var satt av til å gjøre og se de tingene jeg ikke hadde rukket tidligere i uka. Jeg hadde på forhånd laget meg en liste over alle ting, hadde ingen konkret plan om å få gjort og sett alt, men jeg kunne jo se hva jeg rakk denne dagen. I tillegg var det noen få cacher til jeg hadde lyst til å ta.

Den siste virtuelle jeg ville ta var blant annet ved en statue av selveste Sherlock Holmes:

Akkurat i dette området ble jeg gående litt frem og tilbake. Ikke helt planen, men før jeg kom meg videre endte jeg opp på Prince’s Street igjen, der Balmoral Hotel ligger:

Kan jo ikke si annet enn at det er et staselig bygg!

Så kom jeg meg opp på Calton Hill:

(Edinburgh Castle i bakgrunnen)

Jeg tok alt av cacher der i fjor (som jeg vet om, kan jo være det ligger en myst der), så nå ville jeg bare titte litt mer. Se f.eks på dette bygget:

Jeg gikk ned samme veien som jeg gikk både opp og ned i fjor. Da kom jeg forbi denne bygningen, som jeg husker jeg hadde med i blogginnlegg i fjor, og skrev at jeg synes det var så trist at en så staselig bygning skulle stå og forfalle. Nå har de begynt på renovasjoner, det var godt å se:

Og så fikk jeg utsikt til Arthur’s Seat:

Tenk at jeg var helt oppå der noen dager i forveien!

Jeg endte opp nesten helt i bunnen av Royal Mile, og bestemte meg for å gå sakte oppover, sånn for å nyte en siste gang. En av ønskene for dagen var en tur innom St. Giles Cathedral igjen, og jeg stoppet på utsiden og beundret klokketårnet:

Og så var det bare å gå inn. Det er gratis inngang, men de oppfordrer til å donere en slant, så det gjorde jeg. Og så ble jeg nok en gang slått i bakken av denne kirken:

I fjor fikk vi kun komme inn i Thistle Chapel hvis vi hadde betalt for omvisning, nå var det åpent for alle. Og jeg måtte så klart inn igjen en gang til:

I tillegg overvar jeg en 10 minutters gudstjeneste. Synes det ble for ille å gå rundt og være turist når presten skulle snakke, så da var det like godt å sette seg ned, hvile beina og høre på. Og ha denne utsikten (etter at gudstjenesten var ferdig):

Og så er det veldig spesielt å gå der Dronning Elizabeth lå på sin siste tur:

Det er ikke mange forunt å få et siste hvilested som dette:

Archibald Campbell heter tydeligvis mannen som ligger her.

Gikk så ut igjen, og videre opp Royal Mile, som ender i Edinburgh Castle:

Hadde ikke noe ønske om å gå inn på slottet denne gangen, følte jeg så det jeg ville i fjor. Men like på utsiden av slottsmurene er Whitches Well:

Den lokale damen som var på eventet mitt dagen før, fortalte at det finnes flere statuer av hunder enn av damer i Edinburgh, og det gjorde at jeg ville stoppe her i et minutt og vise respekt for alle de damene som ble drept for ingenting.

Tidligere i uka så jeg en hettegenser som jeg hadde veldig lyst på, men ikke gadd å kjøpe så tidlig på dagen. Royal Mile består blant annet av utallige suvenirbutikker, så det var umulig for meg å finne igjen akkurat den hettegenseren. Så jeg bestemte meg for å gå sakte ned Royal Mile igjen, og gå innom alle butikker til jeg fant en genser jeg likte. Det tok sin tid, men jeg fant! Ikke den jeg hadde sett tidligere i uka, men en like fin.

Tok så en pitstop på rommet, før jeg gikk opp mot St. Giles Cathedral igjen. Tvers over gata ligger nemlig The Real Mary King’s Close, den guidede turen i Edinburgh som ligger øverst på TripAdvisors liste over ting å gjøre:

Det var en time med godt skuespill av guiden, som av og til kunne bli litt for påtatt og cheesy, men også med veldig mye spennende og interessant historie. Turen går ned i 4 closes som ligger under bakken, der de fattige bodde i gamle, gamle dager (de lå ikke under bakken den gangen, men var omgitt av veldig høye bygninger). De hadde innredet noen rom for å illustrere hvordan det antagelig så ut, og klarte man å “slå av” det teatralske og kleine, og forestille seg et liv der nede, var det absolutt verdt pengene. Men for meg var det ikke verdt å betale £15 for et redigert bilde av meg med Mary King eller en pestlege i bakgrunnen.

I borggården vi kom ut i, var håndavtrykket til J. K. Rowling:

Nå var det på tide med middag, og det ble en Shepherds Pie på den irske restauranten Murphy’s på Royal Mile:

Litt for pepret etter min smak, men jeg spiste opp alt. Til dessert ble det enda en sjokoladeis fra Moo Pie Gelato, akkurat som dagen før.

Det ble 13,4 km på beina denne dagen, og 4 cacher: 2 lab’er, 1 earth og 1 virtuell.

Fredag 3. oktober var det tid for hjemreise, og etter å ha sjekket ut fra rommet ble det noen siste steg på Royal Mile:

Og så gikk jeg gjennom Cockburn Street, der denne eviglange trappa er:

Glad det går an å gå veien istedenfor!

Og et siste blikk på Scott Monument fra bussen:

Dagens eneste cacher ble tatt på utsiden av flyplassen, 15 lab’er. Og jeg gikk 7,6 km denne dagen. Hjemturen forløp uten problemer, landingen på Landvetter var den minst humpete landingen jeg har vært med på fra RyanAir!

Det var godt å komme hjem igjen til gutta mine, men jeg har ingen problemer med å anbefale såpass mange dager i Edinburgh. Jeg har ingen problemer med å anbefale Edinburgh i det hele tatt! Siden bysentrum er så kompakt, er det lett å gå til alle severdigheter. Men jeg anbefaler allikevel å ikke presse for mange ting inn på samme dag, da er det bedre å velge seg ut færre ting som man virkelig har lyst til å se eller gjøre, og så heller putte på noen flere ting hvis man skjønner at man har ork og tid. Bare husk at en del steder bør du forhåndsbestille billetter til, for det blir utsolgt fort. Det gjelder blant annet Edinburgh Castle og The Real Mary King’s Close.

Totalt gikk jeg 79 km på 6 dager, et snitt på 13 km pr dag. Og jeg vil beregne at jeg var ute av hotellrommet rundt 10-11 timer hver dag, så jeg har jo ikke gått fort, men det var aldri meningen.

Det ble pussig nok nøyaktig 100 cacher på turen: 79 lab’er, 11 Earth, 4 trad, 3 virtuelle, 2 mystery og 1 event.

Og så avslutter jeg Edinburgh 2025-innleggene med en liten video med noen klipp fra både her og der fra alle dagene:

Selv om jeg føler meg ferdig med Edinburgh, har jeg blitt så glad i den byen og de utrolig vennlige skottene at jeg regner med at jeg drar tilbake en vakker dag ❤️