Edinburgh 2025 – Dag 1 og 2

Søndag 28. september satt jeg meg i bilen ved 9-tiden og kjørte til Landvetter. Både kjøreturen og flyturen gikk smertefritt (bortsett fra at jeg mer og mer misliker når flyet tar av og lander), og vips så var jeg på flyplassen i Edinburgh. Fant fort en buss mot sentrum:

Gikk strake veien til hotellet for å få satt fra meg kofferten. Jeg bodde på Travelodge Edinburgh Central, som ligger i en sidegate av Royal Mile. Med tanke på prisen, visste jeg at jeg ikke kunne forvente noen høy standard, og det fikk jeg rett i. Slitent og ikke helt rent, men bra nok til å sove 5 netter i:

Inngangsdøra er rett bak meg, døra til badet er til venstre. Madrassen var hard, det fikk ryggen min kjenne etterhvert som dagene gikk. Men det var utrolig stille der, ikke noe problemer med å sove, heldigvis!

Gikk rett ut og oppover Royal Mile, og dermed gikk jeg forbi St. Giles cathedral i solnedgang:

Og så fikk jeg meg fish & chips på Bertie’s på Victoria Street:

Bildet lyver litt, for det var en kjempestor porsjon, så jeg klarte ikke spise opp. Men godt var det!

Gikk så ned på Grassmarket, der får man denne utsikten til Victoria Street og Tolbooth Kirk i bakgrunnen:

Fortsatte på gåturen, gikk forbi ett av de mange museene i Edinburg, og synes det var så artig med disse to statuene som titter på hverandre på utsiden av museet:

Siste stopp for dagen var Sainsbury’s (dagligvarebutikk) like ved hotellet, kjøpte blant annet denne:

Irn Bru er en skotsk spesialitet, de selger mer av denne enn av Coca Cola, og siden jeg glemte å smake på den i fjor, måtte jeg prøve denne gangen. Smakte som en blanding mellom Villa Champagnebrus og julebrus, og det var faktisk veldig godt!

Jeg gikk 9,6 km denne dagen, og jeg fant 10 cacher, alle lab’er.

Mandag 29. september våknet jeg tidlig etter en god natts søvn. Hadde en sløv morgen og tuslet litt rundt, blant annet til Cockburn Street (uttales Coburn), der Edinburghs søteste bygning, The Milkman, er:

Det går masse sidegater ut fra Royal Mile. Noen av de er vanlige kjøregater, men veldig mange er en Close, sånn cirka oversatt til et smug. Disse finnes i alle størrelser og varianter, her et bilde av en av de smaleste:

Helt greit å ikke møte noen i den trappa!

Gikk så videre til The Scotsman Steps, en trapp som forbinder North Bridge og Market Street. Trappa består av 104 steg, alle i forskjellige typer marmor:

Jeg måtte så klart se på alle trinnene, veldig fascinerende!

Første ordentlige stopp for dagen var Holyrood palace, residensen til den britiske kongefamilien når de er i Edinburgh:

En helt fantastisk bygning! Gikk med audioguide på ørene, og det var et helt strålende opplegg som jeg virkelig anbefaler. På bildet over er utstikkeren på venstre side eldst, så ble midtpartiet og den tilsvarende utstikkeren på høyre side bygget på senere.

Fikk lov til å ta bilder innenfor hovedinngangen, der ble vi møtt av dette:

Dessverre, men forståelig, så var det fotoforbud innendørs, men det var en utrolig opplevelse, og vi fikk se både rom som er satt opp som en utstilling, men også rom som brukes den dag i dag. Det var også fokus på både historie, hvor vi fikk høre og se mye rundt Mary, Queen of scots (dronning av Skotland 1542-1567), og mye om nåtiden. En stor del av rundturen gikk i den eldste delen, venstre side av bildet fra utsiden. Et besøk anbefales på det sterkeste!

Turen fortsatte utvendig. På venstre side av slottet står ruinene av Holyrood Abbey, og det var også en opplevelse i seg selv:

Klosteret ble grunnlagt i 1128, og har vært en ruin siden det 18. århundre.

Med tanke på hvilke hjelpemidler de hadde den gangen dette ble bygget, blir man bare mer og mer imponert jo mer man ser på håndverket, det er altså så vakkert at det nesten ikke går å beskrive!

Her er taket i den delen som fortsatt har tak:

Og her fra utsiden, hvor dere ser støttebuene som hjelper til med å holde tak og vegger oppe:

Baksiden av den nyere delen av palasset til venstre i bildet.

Her fra det bortre hjørnet av palasset, klosteret lengst bort:

En helt utrolig opplevelse!

Så sto neste store opplevelse for tur, nemlig en gåtur opp på Arthur’s Seat. Dette er en utdødd vulkan som kneiser over og i bakgrunnen av Edinburgh Old Town, og det er ikke lange biten å gå opp. Men. Det. Er. Bratt! Fryktelig bratt! Jeg visste ikke helt om jeg var glad eller lei meg for at det ikke regnet, for jeg hadde ikke tatt turen opp hvis det hadde vært dårlig vær. Og jeg skal love dere at jeg vurderte avgjørelsen min om å faktisk gå flere ganger underveis, for det var bratt! Men jeg tok mange pauser, blant annet ved ruinene av St. Anthony’s Chapel:

I bakgrunnen på bildet over, rett til venstre for ruinen, kan dere se toppen av Calton Hill, der jeg var oppe på i fjor, og også tok en tur senere i uka i år.

Så var det bare å fortsette oppover, i veldig rolig tempo og med veldig korte steg. Målet var i sikte hele veien, og ser du nøye etter, kan du se massevis med folk på toppen:

Og etter både langt og lengre enn langt var jeg også oppe:

I rene kilometer var det ikke lange veien, men stigningen gjorde at det var sabla tungt. Mestringsfølelsen var dermed stor, og utsikten var formidabel:

Nesten helt til høyre i bildet, sånn ca midt på bildet, ser dere Holyrood palace og Holyrood abbey, som jeg var på tidligere på dagen. Og på venstre side, litt inn for midten av bildet kan Edinburgh castle skimtes. Royal Mile går mellom disse to bygningene.

Det var massevis med folk på toppen, og jeg møtte også en norsk familie da jeg var på vei opp, som jeg pratet med en stund. Veldig hyggelig!

Turen ned gikk helt fint, og jeg fortsatte gåingen oppover Royal Mile. Var innom Cockburn Street en tur igjen, her er et godt eksempel på alle trappene denne byen består av:

Gikk forbi nok en Close, denne har super utsikt mot Scott monument:

Jakten på mat stoppet på Whiski bar & restaurant, der turens haggis ble spist:

Like godt som i fjor!

Rett på nedsiden av restauranten ligger New College, som ikke på noen som helst måte er nytt:

Går du inn gjennom dørene kommer du til en “borggård” som har utsikt mot Tolbooth Kirk:

Bygningene i Edinburgh er altså så magiske at jeg aldri klarer å se meg mett!

Jeg gikk så mye som 18,2 km denne dagen, ikke rart jeg var sliten! Det ble 30 funn: 23 lab’er, 5 Earth og 2 virtuelle, slettes ikke dårlig!

Dag 3 og 4 kommer om noen dager 😊