-
Pust rolig inn….og rolig ut
Denne uka har jeg 5 dager på rad jeg må finne en cache for å fortsette å fylle datomatrisen. En uke jeg har gruet meg til. Å ikke få noen pustepauser på noen dager imellom funn er litt stressende.
I tillegg var jeg modig nok til å begynne om tirsdag med en cache jeg har gruet meg til. Men selvtilliten steg betraktelig da den viste seg å være mye enklere enn fryktet!
Tirsdagens adventscache i Østfold lå på et sånt sted at jeg fint kunne rekke det før jobb, så den valgte jeg å ta i går morges:
Den var heller ikke noe problem (bortsett fra at det var fryktelig mørkt der), så jeg så plutselig veldig lyst på disse 5 dagene på rad.
Derfor bestemte jeg meg i dag for å gå for en multi jeg visste var veldig lett. Kjører avgårde mot byen i morges, og plutselig kjenner jeg at veigrepet slipper. Fysj! Heldigvis ikke noe fare for å rase av veien, men da gikk det veldig mye saktere. Enda en gang slapp dekkene, gikk bra da også.
Kom så frem til oppgitte koordinater på multien, gjorde utregningene jeg måtte, og kjørte videre til der cachen skulle ligge. Men der var det graving få meter unna nullpunktet, lastebil med motoren i gang, så nei, der ville jeg ikke lete. Hadde ingen kjappe i bakhånd, så jeg dro på jobb. Endte med å starte jobbdagen med å sitte 40 minutter i telefonen med IT-support, da jeg ikke fikk logget meg inn på pc’en. Antagelig er pc’en skrot, så jeg måtte veksle mellom å være på mitt kontor og på et annet kontor der det var en fungerende pc. Ikke noen god start på torsdagen i det hele tatt!
Så dro jeg videre til den andre jobben, og da fikk jeg logget en av cachene jeg har i bakhånd. Så joda, jeg visste hele tiden at jeg skulle få et funn i dag, men jeg vil jo helst slippe å bruke “nødcachene” før jeg absolutt må, og nå har jeg en mindre i bakhånd til en annen nød-dag.
Jeg fikk uansett en god avslutning på dagen, for det var på tide å ordne juleneglene! Og jeg ble kjempefornøyd!
Slappet så godt av imens hun holdt på med neglene at jeg faktisk hadde sovnet hvis jeg hadde sittet mer behagelig 😉
I morgen har jeg en feriedag, og jeg skal prøve å komme meg til byen uten å dra av veien (snør som bare det her). Planen er å få kjøpt en haug med julegaver og også finne en cache. Trenger heldigvis ikke stresse med den på morgenen i morgen. Lørdagens cache har jeg også all verdens tid på, og dermed er disse 5 dagene i boks. Håper jeg. Har nå lært å ikke være altfor optimistisk 😉
Del dette på:
-
Mandagskveld
Så var det mandagskveld og jaggu ikke mer enn en times tid igjen til leggetid. Har veldig i bakhodet det jeg skrev i går om at ubrukt tid går sakte og brukt tid går fort, for i går virket det som en evighet til det var mandagskveld, men nå virker det som om jeg nettopp sto opp.
Jobbdagen i dag har vært rimelig hektisk. Kollega T var tilbake etter barselpermisjon, så jeg har forsøkt å lære henne litt systemer og ha henne på medhør (dvs at hun hører på samtalene jeg tar), og akkurat det sistnevnte har ikke vært noe problem å få til siden det alltid koker på telefonen på mandager. Uansett var det godt å ha henne tilbake, så får vi bare håpe at vi senest torsdag får litt bedre tid til å gå gjennom programmene vi bruker litt mer nøye.
E har begynt på kurs i dag, og selv om han nå sitter og gjesper og egentlig bare venter på å få gått og lagt seg, så tror jeg han synes det var godt å komme seg ut av huset og gjøre noe nyttig. Så får vi bare vente og se om kurset resulterer i noen jobb.
Jeg for min del prøver å koble ut hodet mest mulig, og så lenge jeg har noe å glane på på tv’n, går det rimelig greit. Når det ikke er noe interessant der kverner cellene konstant, og jeg venter egentlig bare på at hodet skal eksplodere. Kan forresten et hode eksplodere sånn helt uten videre?
Vel vel, jeg har liksom ikke noe særlig mer fornuftig å fortelle dere. Det skjer ikke så mye annet i mitt hode om dagen, og skulle det skje noe, vær trygge på at dere får vite det 🙂
God kveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Titte bakover og telle fremover
Tid er en snodig ting. Titter man fremover, så virker en uke som et halvlangt vondt år, men titter man bakover, gikk uken like fort som lynet. Og selv om man vet dette så inderlig vel, så er det nesten klin umulig å overbevise seg selv om at tiden som ligger foran en kommer til å gå fort. For tid som ikke har gått, går ikke fort. Ubrukt tid går sakte, oppbrukt tid går fort. Gir det noen mening?
Helgen har egentlig vært bra. Kroppen har fungert sånn halvdårlig, men jeg har fått gjort alt jeg hadde planer om, og da er jeg mer enn fornøyd. Jeg føler jeg har rimelig kontroll på alt som skal gjøres denne uka, så stressnivået burde legge seg. Men det er noe med det når man teller fremover til noe spesielt. Om jeg ikke blir stresset av det, så kverner hodet hele tiden, og magen er full av kaniner, nattsvermere og skjeggagamer. Eller noe sånt. Går hele tiden gjennom alt jeg må huske å spørre om på fredag, og så er jeg mentalt allerede i gang med å kjøre en strekning jeg aldri har kjørt før, men som jeg skal kjøre til lørdag. I tillegg forbereder hodet mitt seg på totalt nye stå-opp-rutiner som slår inn til søndag. Da blir det ikke lenger 1. prioritet på meg selv og de 5 minuttene jeg trenger på badet. Men jeg velger å endre livet mitt selv, og det kommer til å gå så fint! <- se, jeg er optimist igjen! 🙂
Det første halvåret av 2011 kommer til å bestå av så mange høydepunkter, vendepunkter og holdepunkter at det overskygger mange av nedturene i 2010. Måtte det bare fortsette i samme takt!
God kveld til dere alle, og ønsker dere samtidig en vakker ny uke!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Jeg er her!
Jeg har ikke glemt dere, og jeg har store planer om å komme med en skikkelig oppdatering i løpet av kvelden, eller rettere sagt sent i kveld, men her går det i ett. Og når jeg først tar meg tid til å sette meg ned i 5 minutter, så kommer jeg på en eller annen ting jeg skal gjøre og må dermed gjøre det med en gang for å ikke glemme det. Dermed blir det ikke store tiden til blogging igjen.
Nå skal bare maten få synke litt, og så setter vi igang o store juletreoperasjon. Forhåpentligvis får vi det inn i stua uten at alle barnålene ramler av, og forhåpentligvis får vi det ned i juletrefoten uten å måtte bruke et par timer på å kappe til stammen. Ønsk oss lykke til! 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
Berg- og dalbane-dag
La meg få fastslå med en gang: jeg liker ikke berg- og dalbaner! Det eneste jeg liker på tivoli, er å sitte på en krakk. Både høydeskrekken og sjøsyken slår inn uansett om jeg befinner meg i en radiostyrt bil, i en tekopp som går rundt-rundt, eller i en vogn som tar meg både opp og ned. Det er kanskje ikke så rart at jeg ikke har besøkt området Tusenfryd ligger på siden den gang det var en dyrepark der?
I dag har vært en berg- og dalbane-dag. Formiddagen og størsteparten av ettermiddagen var veldig rolig. Tuslet rundt her hjemme alene, pleiet huden med en ansiktsmaske, matet fugler og hadde besøk av en gjennomvåt pus. Prøver å fortelle han at han bør holde seg hjemme når det er så drittvær som det har vært i dag, men det virker ikke helt som om han forstår hva jeg sier 🙂
Kvelden har vært en nedtur på alle mulige måter, uten at jeg skal gå mer inn på det. All energi er som forduftet og jeg er ordentlig urolig i kroppen. Satser på at en god natts søvn fikser det.
E og A er nå nesten ferdige med å tette alt av gulv som er åpent, de antar og håper å bli ferdige med det i morgen, slik at de kan gi seg for i år. Mitt håp er at hytta står ferdig før høsten neste år.
Morgendagen min skal brukes på jobb. Så henter jeg E på hytta, og vi drar videre for å handle litt kjøtt på Svinesund og så til Panduro for å hente resten av det jeg trenger for å lage ferdig innbydelsene. Da vil det bare være innstikkene i de som mangler, og de får jeg ikke gjort klart før over nyttår når alt av tider og informasjon er endelig på plass. Etter en tur hjemom for å spise middag, skal jeg så videre for å være barnepike for to små snupper. Jeg skulle egentlig på kirkekonsert, men mammaen til snuppene må være på denne konserten og hun hadde ingen andre til å passe snuppene, så da stiller jeg gladelig opp på det. Skal ikke skryte på meg mye erfaring i barnepassyrket, men det går nok så fint så 🙂
Håper dere alle har hatt en fin lille-lørdag!
{minsignatur}Del dette på:
-
Freddan
God kveld, godtfolk!
I dag har det gått i ett hele dagen. Dagen startet med en innbringende og ytterst koselig shoppingtur med C, fikk masse av det jeg håpet på til bryllupet. Alt om dette kan dere lese i bryllupsbloggen.
Kom hjem i ettermiddag og har brukt resten av dagen så langt til å prøve å roe ned, få litt oversikt og puste ut. Kjenner det skal lite til for å stresse meg opp for tiden, og der må jeg bare jobbe for å bli flinkere. Kanskje få meg selv til å tenke at de tingene jeg vil gjøre skal jeg gjøre for å kose meg, ikke fordi de er en rutine og jeg vil ha rutineoppgavene unnagjort så fort som mulig? Akkurat på de områdene er jeg litt snål, siden jeg er et vanvittig vanemenneske.
Morgendagens plan besto hovedsaklig i å dra til Oslo og besøke kompisen min der inne, men takk og pris for at han er en forståelsesfull kompis! Så vi bestemte oss for å utsette planene om besøk til neste helg, så får både han og jeg slappet av litt denne helgen. Jeg skal uansett til Skee kirke og se en vielse i morgen ettermiddag, en tidligere kollega gifter seg med sin kjære og jeg gleder meg masse til å se de. Har også fått tillatelse til å legge ut bilder allerede i morgen kveld, så da blir det blogging av bryllupsbilder 🙂
Nå er det straks tilbake til sofaen for å se andre akt av X-Faktor, deilig at sløv fredagsunderholdning er i gang igjen, bare en uke og en dag igjen til lekker lørdagsunderholdning i form av Skal vi danse er tilbake!
Håper dere har en herlig kveld!
{minsignatur}Del dette på:
-
Litt om noe
Dagen i dag kan jeg egentlig ikke sette noen beskrivelse på. At den har vært sløv, er det ingen tvil om, men allikevel har jeg ikke fått helt roen i kroppen, ihvertfall ikke nå i kveld. Hele dagen har gått med til å se på tv, brodere og sitte foran pc’n. Ingen dum dag, på ingen måte, ihvertfall så lenge været ikke har tillatt utetid.
Av en eller annen grunn ble jeg urolig i kroppen etter middag. Ikke sånn rastløs-urolig, men bare urolig. Hadde mange ting jeg hadde lyst til å gjøre, men kroppen ville ikke være med på noen av de. Så da ble det til at jeg hoppet fra stol til sofa til å spankulere rundt på gulvet, og så starte på runden på nytt igjen. Fikk endelig roet meg ned for en times tid siden, så nå håper jeg at kroppen kan fortsette å holde seg nogenlunde rolig slik at jeg får sove etterpå.
Har tenkt litt på Twitter-tilstedeværelsen min i dag også. Nå har jeg vært der en stund, og jeg vet at en del av de som følger meg og antagelig alle de som har fulgt meg men som har sluttet med det anser at jeg er en rimelig kjedelig twittrer som til tider spammer med info om nye blogginnlegg. Men jeg føler at med Twitter, så er det som om jeg er på en fest hvor jeg kjenner et par mennesker, resten er totalt ukjente, og det eneste jeg stort sett kan gjøre er å iaktta de andre og lytte på samtalene deres. De gangene jeg prøver å delta i en samtale, skjønner jeg fort at jeg kommer til kort, da menneskene ikke er helt min type mennesker, og at jeg ikke har like mye som skjer rundt meg som de, så jeg har ikke nok å snakke om. Så jeg føler egentlig at jeg har to alternativer. Enten bli bare en iakttager på Twitter, for det er noen av de jeg følger som faktisk er ganske festlige til tider, eller så kan jeg slette hele Twitter-kontoen. Igjen.
Glemte forresten å fortelle at det sto en liten annonse i avisa her om dagen hvor noen her oppe savnet en katt som passet perfekt på beskrivelsen av han som har vært hos oss. Jeg ringte selvsagt til denne damen, og først var vi begge bombesikre på at det var hennes katt. Men så nevnte hun at han hun savnet hadde et bittelite hull i det ene øret, noe jeg ikke har lagt merke til. Og så nevnte jeg at han som har vært her er øremerket, noe hennes katt ikke er. Men jeg lovte at jeg skulle ringe henne så snart han dukker opp igjen, så hun ihvertfall kan komme hit og se. Hadde vært så hyggelig om det var rett katt!
Nei…i mangel på noe annet å si, så sier jeg heller natta til dere, håper dere har hatt en god uke, og ønsker dere en ennå bedre uke!
{minsignatur}Del dette på:
-
Stille i heimen, men ikke i kroppen
D ble med til by’n når T og T kom og hentet K tidligere i kveld, han skal bli der til vi henter han i morgen. Så nå er det stille i heimen her. Ikke at gutta bråker så mye, men det er uansett forskjell på å ha og å ikke ha to guttunger her. E tittet såvidt på Tyskland-England-kampen i ste, men den ble liksom ikke mer spennende når Tyskland gikk opp til 4-1, så da gjør han et nytt forsøk med Argentina-Mexico etterpå.
I morgen blir en halv-hektisk dag, hvor jeg skal til kontroll hos tannlegen, jeg må på postkontoret, vi skal møte A på Stangeskovene for å få litt tips av gutta der oppe på hvordan vi best løser gulvproblemet på hytta, vi må utom hytta for å hente et par vannkanner så vi får noe rent vann her hjemme, vi må oppom mamma for å få dusjet og vi må innom en butikk på veien. Så henter vi D og åker himat. Sa noen ferie?
Stille i kroppen er det ikke nå i kveld, for vi har endelig fått godkjent og publisert cachen vår, som vi la ut om mandag. Her kan du lese mer om den. Så nå sitter vi som på nåler og venter på mail om at den er funnet, jeg vet det er to cachere der ute som har ventet veldig på den, så jeg bare håper den lever opp til forventningene 😉 Jeg har faktisk litt lyst til å kjøre bort og vente på den første, men det får da være måte på til fanatisme 😉
Før jeg rakk å publisere dette innlegget, ringte telefonen min med en lettere desperat cacher i andre enden. Koordinatene våre var ikke spesielt bra (det visste vi jo), så vi kjørte bort og fikk en lang og koselig prat med han. Fikk også oppdatert koordinatene med hans GPS, så nå skal de være riktige. Så da fikk vi faktisk sett på når noen fant den første gang 🙂
Har også fått installert en plugin med Facebook like-button, håper mange av dere vil benytte dere av den for å vise deres venner på FB at dere liker innleggene mine. Og trykker ingen på den knappen, skjønner jeg jo hvorfor 😉Del dette på:
-
Når dagene går forbi
Trekk pusten dyyypt inn, heeeeelt ned i magen og pust laaaaaangsomt ut. Kjenner du at pulsen synker, skuldrene synker og at musklene slapper av? Det kjenner jeg, men jeg gjør allikevel den bittelille pusteøvelsen altfor sjeldent. Dagene går forbi uten at jeg egentlig får de med meg, jeg vet de har vært der og jeg vet jeg har gjort masse, men de forsvinner bare uansett. Er det sånn å være voksen? Å ha så mye å gjøre at man aldri lever? For da vil ikke jeg være voksen.
I dag var i utgangspunktet en vanlig dag, hvor jeg slapp av E i by’n i morges, kjørte D på skolen og så dro på jobb selv. Jobben var også helt vanlig i dag, bortsett fra at vi mistet vannet på morgenen, så jeg fikk ikke morgenkoppen med te før kl. 1315. Da var hodepina på plass gitt. Ettermiddagen og frem til nå (ca kl 2030) har bare vært helt ute av rutine, og for alle dere som kjenner meg og vet hvor avhengig jeg er av rutinene mine, kan dere jo bare tenke dere hvilken katastrofe dette er. Høres jo ut som om jeg ikke er helt riktig frisk 🙂 E hadde legetime kl 16, og med ukeshandling etter det, var vi ikke hjemme før klokka var 18. Normal middagstid er kl. 17, men i dag ble det kl. 19. Jeg vil normalt ikke drikke te etter kl. 20 siden jeg da ender med å fly på do hele natta, men i dag har jeg ikke fått begynt å drikke opp teen ennå. Og dusje vil jeg helst gjøre så tidlig som mulig på kvelden så håret rekker å tørke før leggedags, i dag er det lite trolig at det blir tørt innen jeg står opp i morgen. Sukk…
Det er ille å være så avhengig av rutiner at det å være spontan betyr at man har planlagt noe i mindre enn 24 timer, men det er nå engang sånn jeg er, og da får jeg bare innfinne meg i at det blir kaos i kroppen når noe blir utenom det vanlige. Og når man ender med en dag som denne, og sitter igjen med en urolig og stressa følelse, får man bare leve med det. Og heller sette mer pris på de dagene som går på skinner.
Men jeg kjenner at jeg savner det å kunne nyte dagen, å gjøre noe fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må eller føler en plikt om å gjøre det. Det er en ting jeg må lære meg å gjøre når jeg får tid.Del dette på:
-
Mye om ingenting
I dag føler jeg at hele dagen bare har vært stress, det er liksom først nå jeg kjenner at jeg puster rolig.
Besvarte 74 samtaler på jobb i dag, noe som egentlig er lite siden jeg normalt svarer rundt 100 samtaler, men jeg hadde noen vanskelige saker som tok lang tid. I tillegg føles det som om 70 av disse samtalene var dritsure kunder som helst skulle kommet gjennom røret og gitt meg juling, og det hjelper liksom ikke på stressfølelsen. På den positive siden hadde vi en liten ekstrakonkurranse på teamet i går, og når trekningen var foretatt i dag sto jeg som vinneren av et kombinert headsett og handsfreesett! Ikke at jeg kommer til å bruke det særlig mye, men det er alltid stas å vinne da 🙂
Oppdaget akkurat at domeneleverandøren min har åpnet for at ikke-inviterte brukere kan kommentere bilder i galleriet mitt, og det var en kjempenyhet! Tidligere har det vært slik at jeg har vært nødt til å sende invitasjoner slik at de som har fått invitasjon kunne logge seg inn i galleriet og legge igjen kommentarer, og det har vært en så tungvint løsning at jeg ikke har benyttet den. Men nå kan hvem som helst klikke på bildet de vil kommentere og så klikke på kommentar-linken nederst til venstre for bildet og der legge igjen en kommentar. Strålende, det gjorde meg glad! 🙂
Ble forresten ferdig med å lese boka Sannhetens pris av John Grisham om mandag. Vil vel si at det er både en av de bedre men også en av de dårligere jeg har lest av Grisham, og jeg har lest de alle. En av de bedre fordi det ikke var dyptgående om jurister og lovsystemer, slik han har en tendens til å skrive av og til. Men en av de dårligere fordi slutten var totalt meningsløs, omtrent som han har tenkt å skrive en fortsettelse eller at han ikke visste hvordan han skulle avslutte den og forlaget ikke ville vente lenger på å få gitt ut boka. Men nå er jeg uansett igang med Dan Browns Engler og demoner, så får vi se om den er like fengende som Da Vinci koden. Det som irriterte meg med Engler og demoner allerede etter 20-eller noe deromkring-sider, var at boka er skrevet i år 2000, den beskriver høyteknologiske fly og et forskningsinstitutt så avansert at den vanlige mann i gata ikke forstår en døyt av hva de driver med, men allikevel har bilen som frakter Langdon fra flyplassen til forskningsinstituttet kassettspiller. Altså hallo! I 2000 ble vel ikke en eneste bil levert med kassettspiller!??! *rister oppgitt på hodet*
Avslutningsvis vil jeg vise dere et bilde av blomstene som sist har kommet i blomst i bedet. Nok en gang er det løkblomster, og jeg var bombesikker på at det var pinseliljer, men pinseliljer ser da ikke slik ut:
Pinseliljer har jo ikke den røde kanten på det gule i blomsten. Så hvis noen vet hva disse heter, blir jeg ikke lei meg for å høre det 🙂 Bildet kan også sees i denne mappen.
Fortsatt god onsdagskveld til alle sammen!Del dette på:
