I dag ble en innholdsrik dag, planlagt allerede for et par uker siden. Når jeg først hadde mulighet til å ta fri i dag, fant jeg ut at jeg måtte få unna noen ting jeg aldri rekker/tar meg tid til ellers, og da var det bare å komme seg tidlig opp. Klokka skulle ringe 0600, men allerede 0515 var jeg ute av senga, sliter litt med å sove for tiden.

Rundt 0745 tuslet jeg i by’n, og det jeg tror er et japansk kirsebærtre er i ferd med å komme i full blomst:

Det er jo så vakkert!

I parken plantet de for et år eller to siden et magnoliatre, og selv om det finnes mange fine trær, er magnolia noe av det vakreste jeg vet:

Den dagen jeg blir rik og kan anlegge den hagen jeg ønsker meg, SKAL jeg ha et magnoliatre!

Første stopp for dagen var hår, nemlig frisørtime:

Ingen store forandringer denne gangen, bare klipp av slitte tupper. Og så flettet hun håret mitt til slutt, da det ville være praktisk senere på dagen.

Neste stopp var øyne, nemlig synstest. Det er to år siden jeg begynte å bruke progressive briller fast, og i det siste synes jeg synet mitt har endret seg litt. Jeg har vel begynt å komme i den alderen hvor armene til slutt ikke er lange nok, og det var vel det synstesten viste også. Så det blir nye glass i de lilla brillene jeg kjøpte for noen år siden, men som jeg egentlig aldri har brukt noe særlig, pluss progressive glass i solbrillene. Like greit å bruke innfatninger på nytt når de enten ikke er ødelagte eller når jeg liker de så godt som jeg gjør 🙂

Så hadde Nairo og jeg litt tid å slå ihjel, så vi tok en rusletur på festningen. Hadde tenkt å ta en cache der oppe, men jeg klarte ikke helt å få til det jeg måtte få til på mobilen, så det ble bare en gåtur. Og det er slettes ikke noe galt i å bare gå litt, og ikke bare lete etter bokser 🙂

Vi gikk nedom kommandantparken, og Nairo synes denne fyren var ganske så skummel:

Siste stopp for dagen var tenner, heldigvis ikke mine. Men, når det er sagt, skulle jeg nesten ønske det var mine, for det er lettere for meg å takle når noe gjøres med meg kontra når noe gjøres med Nairo. Han måtte sårt få tatt noe tannstein, så da var det inn til veterinæren for å bli dopet ned. Her har han nesten sluknet:

Jeg tok meg en tur på Tistasenteret imens Nairo fikk tannpleie, og når jeg kom tilbake en time senere, var det en totalt utslått Nairo som lå med tunga ute i et bur. Og her kommer flettingen av mitt hår inn, det var veldig praktisk å ha håret borte fra ansiktet da jeg bar han ut i bilen. Han fikk en oppvåkningssprøyte først, noe som gjorde at han var rimelig våken da vi kom hjem, og han gikk inn for egen maskin.

Men stakkars lille gutten fikk ikke ro på seg til å slappe av. Han bare gikk rundt i huset og var skikkelig groggy, og sutret. Ikke ville han ha vann, ikke ville han ut, og ikke ville han slappe av selv om jeg la meg på gulvet med han. Da Eileif kom hjem fra jobb ble verden så mye bedre med en gang, og nå har Nairo sovet siden 17-tiden. Han gløtter på øynene og løfter på hodet en gang i ny og ne, og jeg sjekker jevnlig at han puster. Hønemamma!

Veldig godt å få unna disse tre tingene i dag, selv om jeg ikke tror Nairo er helt enig med meg. Stakkars mammas lille vakre <3