-
Trestikkehuken
Når det er mye skiskyting og langrenn på tv, sliter jeg med å bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Skal jeg la sofaen sluke meg og følge våre flinke utøvere, eller skal jeg komme meg ut på tur selv, og kose meg med natur og snø og en lykkelig hund? I dag klarte vi å kombinere begge deler, og ingenting er bedre enn det!
Det har snødd jevnt og trutt her denne uka. Det er ikke så mye som ligger, men nok til at det sikkert er skispor både her og der (og jeg er ikke noe glad i gå på beina der der er skispor, jeg går heller ikke på ski), og det er heller ikke spesielt moro å gå tur i 10-15 cm snø. Jeg satt derfor i går og tittet på kart og prøvde å finne ett eller annet aktuelt sted, og øynene mine fant et tjern som heter Trestikket, som ligger ikke langt fra lysløypa på Prestebakke. Etter en prat med R og C på formiddagen i dag, hvor de bekreftet at det burde gå fint å gå her, satt vi kursen i den retningen. Kjørte inn fra hovedveien, og parkerte i et kryss der veien gikk både videre rett frem og mot høyre, dit vi skulle gå. Veien var brøytet så langt vi kjørte, men ikke i retning tjernet, men det var kjørt med bil der, så vi hadde spor å gå i:
Vi kom etterhvert til en slette med god oversikt, og da lot vi Nairo springe løs litt. Da veksler han mellom å løpe fort-fort-fort:
og å gå og snuse litt i skogen langs veien:
Vi så ekstremt mye dyrespor her, klarte ihvertfall å identifisere elg og rådyr, og så tror vi at vi så revespor. Og med tanke på at Nairo gikk med nesa i bakken mesteparten av veien, tror jeg det kan love godt for videre sportrening.
Det tok ikke lang tid før vi kom frem til Trestikket, og med ei sol som såvidt brøt gjennom det tynne skylaget, var det virkelig vakkert her i dag!
Vi visste at det skulle finnes en gapahuk her, men vi fant ingen naturlig sti, så vi tuslet rett gjennom den åpne skogen og mot vannet, og fikk fort øye på gapahuken. En koselig liten gapahuk som har fått navnet Trestikkehuken, og som ifølge skiltet vedlikeholdes av Bøkevangen (der vi hadde bryllupet):
Og med denne utsikten fra åpningen i gapahuken, er det ikke rart at den blir brukt ofte:
Det var til og med en liten utedo med hjerte i døra der 🙂
Dette var ikke en lang tur, bare ca 3,1 km fra bilen og tilbake. Men det var virkelig fint her, og selv om det var kaldt (-10), var det nydelig å bevege litt på seg i den forsiktige vintersola. I tillegg var vi hjemme i tide til å se skiskyting, og mer perfekt lørdag skal man lete lenge etter 🙂
Del dette på:
-
Gavekorthimmel
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig glad i gavekort, og det nesten uansett hvilken butikk jeg får gavekort i. Før eller senere finner jeg alltid noe jeg trenger, noe jeg har lyst på eller noe som er “kjekt å ha”, og i dag ble intet unntak fra regelen.
Eileif og jeg fikk gavekort på både Notabene og Ark til jul, og etter en tur innom begge de butikkene, kom vi i dag hjem med denne stabelen:
De fem øverste bøkene er Eileif sine, den i midten virker som passende for oss begge, og de fem nederste er mine. Godt å ha uleste bøker i hus! 🙂 Og i tillegg har vi mer igjen på begge gavekortene!
Til bryllupet fikk vi blant annet gavekort på TilBords. Der hadde vi noen kroner igjen (takk og lov for gavekort som har lang gyldighetstid!), og i dag ble de brukt opp på dette:
Te til meg, og presskannekaffe til Eileif, da han fikk presskanne til jul.
Jeg har i mange år deltatt i forskjellige spørreundersøkelser på nett. Hos noen av de er “premien” at man er med i trekningen av gavekort eller lignende ting, andre har poengsystemer hvor man tjener poeng for hver besvarelse. Nå har jeg gått lei undersøkelsene, og har meldt meg av alle sammen, men der jeg hadde poeng til gode, vekslet jeg selvsagt de inn i gavekort først. Og de gjorde at vi i dag tok turen til XXL for å se om de hadde noe vi trengte, noe vi hadde lyst på eller noe vi synes var kjekt å ha. Og vi kom hjem med dette:
To par Ulvang Ultra-sokker til meg (de desidert beste sokkene som finnes!), rødt pannebånd til meg, reisevannskål til Nairo (vi har en i plast som har holdt i mange år, men jeg er redd den snart synger på siste verset), klesimpregnering til oss, kompass og gradestokk til turbruk (henger allerede på den lille tursekken min) og tynn fleecelue til Eileif. Og enda har vi mer igjen på gavekortet der også!
Masse nyttige, unyttige og bra ting ble altså med hjem i dag, og det uten at jeg har brukt en eneste av kronene på min egen konto. Lykke! 🙂
Del dette på:
-
Nairo på blodspor
Jeg prøver å finne på ting for å sysselsette Nairo, og da helst hjernetrim. Turgåing blir det nok av, og selv om han blir sliten av det også, er det vel så viktig å få trimmet de små grå. Jeg vet om fler lapphundeiere som driver med blodspor med hundene sine med stor suksess, og selv om jeg aldri har forsøkt det før, var i dag dagen for å se om vi får det til. Jeg har fått masse gode tips av både lapphundeiere og av ei venninne, og har så godt jeg kan fulgt disse tipsene.
Vi kjørte i formiddag til området vi hadde sett oss ut, og Eileif og jeg startet med å legge sporet. Ikke spesielt langt, ikke i noe særlig krevende terreng, og med en god del blod hele veien. Ved sporslutt hang jeg opp rådyrfoten jeg fikk i går, og som Nairo allerede har fått gjort seg litt kjent med.
Så gikk vi oss en tur, alle tre. Det har blitt kaldt igjen, og med nydelig sol fra skyfri himmel, var det en deilig tur:
Normalt ville vi ha gått denne turen på mindre enn en time, men siden sporet helst skal ligge minst en times tid, gikk vi litt tregere enn normalt. Da vi kom tilbake til bilen, tok Eileif kameraet for å leke paparazzi, og jeg overtok Nairo for å gå med han.
Han var veldig interessert ved sporstart, det lukta nok veldig godt 🙂 Nesa hans gikk rett i bakken:
Jeg gjorde ingenting annet enn å si “søk spor” og å gå bak der. Skal man forresten rose underveis?
Nairo gikk rett på rådyrfoten, og den var spennende!
Nairo bærer av og til på pinner når vi går tur, nå bar han med seg foten tilbake til bilen, og han fikk selvsagt ligge og tygge litt på den:
Avslutningen på turen var heller dårlig, da det var is på parkeringsplassen og vi slet en god stund med å komme oss derfra. Men det gikk bra til slutt 🙂
Tanker etter vårt første blodspor:
Sporet ble altfor kort. Neste gang skal jeg sette igang Endomondoen mens jeg legger sporet, slik at jeg kan følge med på den og se at det blir en grei lengde.
Det virket som om Nairo synes det var forstyrrende at Eileif gikk ved siden av oss. Bør vi ta hensyn til det, eller må Nairo bare venne seg til det?
Som nevnt oppi innlegget her: skal jeg rose Nairo underveis?
Nå har jo jeg null erfaring med dette, men det så ut for meg som jeg hadde lagt ut for mye blod (noen dråper ved annenhvert skritt), for Nairo gikk en del med snuta opp. Bør jeg legge ut mindre?
Håper det er noen av mine mer erfarne venner som kan hjelpe meg med svar på disse tingene 🙂Men moro var det jo, og jeg har absolutt planer om å teste dette fler ganger 🙂
Del dette på:
-
Litt nærmere Fridtjof Nansens hotell
Det har vært en stille uke, ikke stort som har skjedd og derfor lite å skrive om. I dag tok vi turen tilbake til Ankerfjella for å prøve å komme oss helt inn til Fridtjof Nansens hotell. De første 3 kilometerne ble ren transportetappe, siden vi forrige helg fant cachene 0-8 på denne strekningen, og vi hadde pausen vår ved Sandsjø:
Den første cachen vi skulle finne i dag, fant vi fort, men den neste (altså trailens nummer 10) fant vi ikke i det hele tatt. Så istedenfor å bruke masse tid der, gikk vi videre og satset på å finne den på tilbakeveien.
Gutta mine hadde tid til litt kos:
Naturen vi går i på denne turen er helt fantastisk. Riktignok er det ikke noe utsikt å snakke om, men det er åpen skog og mengder med små vann/tjern hele veien. I tillegg går mesteparten av veien på smale skogsstier, som er min absolutte favoritt når det gjelder skogsturer.
Værmessig var det betraktelig “varmere” i dag enn forrige helg (-2 mot -12), men sola tok aldri turen frem i dag. I tillegg blåste det litt, men jeg vil allikevel si at jeg foretrekker -2 og gråvær, selv om motivene ikke blir like fine da:
Da vi kom til trailens cache nummer 15, mistet vi både stien og den elendige blåmerkingen. Vi gikk derfor i rett luftlinje mot nummer 16 og fant denne også, men vi fant fremdeles ingen sti eller merking. Vi hadde ikke spesielt lyst til å surre rundt i skogen uten å ha noen andre holdepunkter enn neste cache, så vi bestemte oss for å gi opp forsøket på å nå inn til hotellet, og heller gå tilbake til Sandsjø for å fyre opp bål på samme plass som forrige helg. Irriterende, men bedre å snu enn å gå oss bort. Nairo tok det hele med fatning, selv om det ser ut som han også speider etter både sti og merking:
Vi fant forresten cache nummer 10 på tilbakeveien, fatter ikke at vi ikke så den da vi tittet etter den første gang :/ Totalt ble det 8 funn i dag, veldig fornøyd med det 🙂
Det ble kjapt fyr på bålet da vi kom tilbake til Sandsjø, og det kom like fort noe varmt i koppene til både Eileif og meg. Eileif påstår at bålrøyk alltid følger etter han når han er i nærheten av et bål, men jeg vet ikke om jeg skal si meg helt enig i det, altså 😉
Siden jeg selger den røde turjakka mi da den er noen cm for liten, har jeg investert i ny turjakke. Den fikk sin jomfrutur i dag, og jeg er stort sett fornøyd med den. Ikke like teknisk som den røde, og dessverre hadde de den ikke i noen farge jeg liker bortsett fra sort, men den er ihvertfall stor nok (str L), den holder vinden ute, og den skal også holde en god del regn ute.
Uttrykket “is i rubben” ble jo så populært for en tid tilbake. Når jeg går skogsturer i vinterhalvåret, går jeg stort sett alltid med gamasjer. Jeg er storfornøyd med de, men i dag oppdaget jeg at strikken som går under føttene ga meg is i rubben:
Heldigvis er jeg ikke nødt til å gå fort, så det hindret meg ikke spesielt mye 😉
Jeg er ikke spesielt glad i pølser. Helt greit å grille pølser på bål en gang i ny og ne, men siden vi gjorde det forrige helg, hadde jeg lyst på noe annet i dag. Så da ble det til at jeg bakte horn med pølser og ost i går, og så varmet vi opp noen på bålet i dag:
Dette er første gangen i historien at jeg har bakt horn uten at vi skal til Nordens Ark, burde nesten hatt stjerne i boka 😉
De 3 kilometerne fra Sandsjø tilbake til bilen gikk radig unna. Slitne var vi så absolutt, spesielt så lenge det er en del is under snøen, så man må gå forsiktig. Og enkelte steder måtte vi ut av stien for i det hele tatt å komme frem:
I dag kom vi helskinnet tilbake til bilen, og kunne der konstatere at vi hadde gått 9,8 km med effektiv gåtid på 3 timer og 31 minutter. Det gikk med andre ord ikke spesielt fort, men sånn blir det når det er glatt. Trist at vi ikke kom oss helt frem til hotellet, for jeg gleder meg virkelig til å se det! I tillegg hadde det vært moro å kunne si at vi gikk over 1 mil i dag, men sånn ble det altså ikke. Bedre lykke neste gang 🙂
Nairo kom seg knapt på innsiden av døra hjemme før han fant senga si:
Det ser ut som det er trangt for han, men han krøller seg sammen på samme måte selv om han ligger midt på gulvet, så jeg tror ikke han har det så ille 🙂
Del dette på:
-
Ankerfjella
Øst for Halden sentrum, på grensen mellom kommunene Halden og Aremark, ligger Ankerfjella. Nøyaktig hvor stort området er, eller nøyaktig hvor det strekker seg, nei det vet jeg ikke, men jeg vet at det her går en merket løype til Fridtjof Nansens hotell. Hvis du da forventer deg et hotell i stil med Thon, Choice eller andre hotell i likhet med dette, tar du feil. Fridtjof Nansens hotell er en overnattingsplass under en berghammer, hvor godseier Peder Anker (det finnes mange Peder i Anker-slekten) tok med seg Fridtjof Nansen og Kong Haakon på jakt tidlig på 1900-tallet.
Det var meldt kaldt (-12) men pent (strålende sol) i dag, så vi pakket oss inn med planer om å nå inn til hotellet. Jeg regner ikke med at det overrasker særlig mange av dere, men selvsagt ligger det cacher på denne turen 😉 I tillegg til noen enkeltcacher, ligger det også en trail her på 50 cacher, hvorav ca halvparten er på vei inn til hotellet. Litt etter klokka 9 la vi i vei fra bilen, og det tok ikke mange meter før sola begynte å hilse på oss:
Blåmerkingen på denne stien er heller dårlig, så vi var veldig glad for å ha cachene å følge. I tillegg var cachene superenkle å finne, noe vi setter stor pris på når vi går langtur.
Denne stien går over myrområder, men siden det har vært kaldt en stund nå, var alt frosset og dermed mye enklere å gå på. Den negative siden ved det, er at det var is på stiene også, så vi gikk med stor forsiktighet. Eileif klarte å tråkke gjennom isen én gang, og under der var det bare gjørme, men heldigvis slapp han å få dette inn under varmedressen, så han holdt seg tørr og fin.
Vi fant ganske fort ut at vi droppet å gå hele turen inn til hotellet. Det var småtungt å gå på grunn av isen på stien pluss at vi bar tungt begge to, så vi siktet oss inn på en cache ved Sandsjø, et lite tjern hvor det sto at det var fint å raste. Og det var det! Sandsjø ligger ca halvveis til hotellet, dvs at vi gikk ca 6 km i dag. Totalt er det altså 6 km inn til hotellet fra Fjell bru, så skulle vi ha gått helt inn og tilbake, ville turen blitt på 12 km.
Vel fremme ved Sandsjø ble Nairo tjoret fast i et tre. Med rim i skjegget og litt kald på labbene satt han nå der, og var veldig interessert etterhvert som bålet ble tent og pølsene ble varme.
Jeg storkoste meg i sola og med kakao i koppen:
Og med denne utsikten er det ikke noe rart at jeg koste meg!
Det smakte supergodt med pølser 🙂
Etter en god og lang pause, tok vi beina fatt og la i vei samme vei som vi var kommet. Litt mettere i magene og litt lettere sekker gjorde returen like fin, og små perler fant vi over alt:
Jeg klarte å ramle på vei tilbake til bilen. Venstre kne, venstre skulder og kameraet tok imot for fallet. Kameraet funker heldigvis fremdeles, et blåmerke er i ferd med å dukke opp på kneet, og skuldra blir stivere og stivere hver gang jeg beveger på den. I tillegg er ryggen rimelig gåen etter å ha gått med sekk, men det er sånt man tar med på kjøpet når man er på tur. Det var uansett en helt vidunderlig tur, og jeg gleder meg som et barn til å gå mer på disse stiene, og ikke minst å komme helt inn til hotellet. De 11 cachene vi fant i dag var rett og slett bare bonus 🙂
Del dette på:
-
På glattisen
I går gikk Nairo og jeg en liten tur til et vann. Tok ikke med meg kameraet siden det snødde, men man har jo kamera på mobilen.
Jeg er ikke glad i frosne vann. Jeg er bombesikker på at man går igjennom uansett hvor tykk isen er målt til å være, for selv om isen er tykk akkurat der man måler, er det ikke sikkert at den er like tykk 3 meter lenger borte. Så det var med spenning i magen og kort langline at jeg lot Nairo gå utpå isen. Nå skal det sies at det gikk bra, denne gangen også 🙂
Men det var et morsomt syn å se Nairo utpå isen. Beina gikk i alle retninger, men utrolig nok klarte han å la være å falle. Ganske kjapt utviklet ha en ny måte for å få bremset:
Først: få tak i pinnen. Så: ned med stumpen for å få bremset 😉
I dag er det sol fra skyfri himmel og ordentlig kaldt. Men hvis jeg ikke hadde sett på gradestokken, hadde det vært fristende med en skikkelig langtur. Påskestemning!
Del dette på:
-
Hva garderobeskapet skjulte
Jeg er storforbruker av strikkasokker av fler årsaker. Jeg liker ikke å fryse på beina når jeg er ute på tur, jeg liker ikke å fryse på beina her hjemme (det er e.k.s.t.r.e.m.t. gulvkaldt her) og vi har ubehandlet furugulv i stua, noe som river istykker sokker ganske raskt. Man subber ikke med beina her i huset, kan du si! Men siden jeg ikke kan strikke sokker selv, siden jeg ikke helt tør å spørre de jeg vet kan strikke om de kan strikke for meg, og siden jeg synes det er dyrt å kjøpe strikkasokker, har det blitt til at jeg bruker de få parene jeg har til de så og si ikke henger sammen lenger.
Garderobeløsningene i dette huset er heller dårlige og få. Da jeg kjøpte huset, startet jeg med å gjøre ett av soverommene i 2. etasje om til garderoberom, men jeg ble aldri ferdig. Og når vannlekkasjen på hytta var et faktum, ble nevnte, uferdige garderoberom stappfullt av ting som hører til på hytta. Garderoberommet blir altså ikke ferdig før hytta er ferdig, og det er ingen hemmelighet at vi er ekstremt treige på det punktet. Så da jeg sist kjøpte mer turklær, måtte jeg ta en liten opprydding/ommøblering i den ene garderobeløsningen, og resultatet sjokkerte meg. For de få parene jeg trodde jeg hadde av strikkasokker, har tydeligvis formert seg der inne i skapets mulm og mørke…
Legg spesielt merke til de stripete grå og hvite på øverste rad, de har søte bamsefjes på seg!!! 😉 Nå skal det sies at de blå-røde ytterst til venstre og de lilla-hvite ytterst til høyre teknisk sett ikke er strikket, men siden de varmer minst like godt som strikkasokker, går de under samme betegnelse. Og når man også tar med det faktum at jeg har ett par liggende til vask og ett par liggende i turstøvlene mine, kan jeg IKKE klage på for få par strikkasokker. O glede! 😀
Del dette på:
-
Geocaching i Hafslundskogen
Da Siv Anita var her i mai i fjor, tok vi halvparten av en trail i Hafslundskogen i Sarpsborg. Siden det var meldt strålende sol i dag, dro Eileif, Nairo og jeg innover for å ta den andre halvparten. Nå så vi ikke noe til denne sola, men vi hadde en fin tur allikevel!
Trailen er lagt til både grusveier og skogsstier, og det er en fryd å gå der, selv uten annen utsikt enn skog og jorder og jernbanespor og hus. For av og til dukker det opp små perler inne i skogen også:
Jeg har vel sagt det til det kjedsommelige nå, men Nairo koser seg virkelig på tur. Vakker er han også 😉
En liten stund etter at vi hadde hatt nistemat- og kaffe-/kakao-/kvikklunsj-/dentastix-pausen vår på et flatt område like ved bebyggelse, kom vi over en fin rasteplass med benker og bålplass uti skogen. Typisk! Men jeg vil tro at den plassen har vært i bruk ganske lenge, for denne svartkjelen har virkelig gjort sitt:
Vi gikk også forbi et frosset vann underveis, et fint avbrekk fra furu, gran og lyng:
Jeg vurderte å ta med broddene i dag, men droppet det. Stort sett gikk det veldig fint uten, men av og til skulle jeg helt klart ønsket at jeg hadde de med meg, for det var partier hvor det var veldig mye is, og da selvsagt i bakkene:
Sånne geocachingturer drar alltid ned på statistikken min på Endomondo når det gjelder fart, for selv om jeg er flink til å pause Endomondoen når vi tar pauser og når vi leter etter cacher, så går det alltid tregere siden jeg må følge med på GPS’en. Men jeg er storfornøyd med å “logge” en tur på over 6 km, og vi brukte såvidt i overkant av 2 timer på selve gåingen. Ikke så aller verst. Vi skulle lete etter 14 cacher, og vi fant alle sammen, så jeg er totalt sett veldig fornøyd med dagen!
Vi hadde planlagt bokselapskaus til middag i dag, men på vei hjem fant vi ut at vi for en gangs skyld skulle koste på oss junkfood, så vi stoppet på McDonalds. Siden jeg ikke er kjempeglad i brus, kjøper jeg alltid milkshake, og Nairo får alltid gjøre rent begeret. Trenger ikke hverken våre hender eller sine egne labber for å få til det 😉
Resten av kvelden går med til tv-kos i et stue som heldigvis ikke lenger bare holder 13 grader. Takk og pris for god vedovn! 🙂
Del dette på:
-
Anojakke selges!
I høst gikk jeg til innkjøp av en nydelig rød anojakke fra Stormberg. Teknisk sett er jeg strålende fornøyd med jakka, men størrelsesmessig må jeg nå bare innrømme for meg selv at den er noen centimeter for liten. Derfor tar jeg nå det tunge valget og selger jakka mi.
Jakka er i størrelse M, og for meg funker den fint med en tynn genser under, men dessverre ikke noe mer, og derfor blir det veldig begrenset når jeg kan bruke den. For at jakka skal passe deg selv med en tykk genser under, bør du bruke størrelse S til M til vanlig. Jeg har brukt den noen få ganger, den er utluftet og fremstår så og si som ny. Jeg kan godt vaske den, men da må kjøper impregnere jakka selv.
Her er hva Stormberg skriver om jakka:
- Vind- og vanntett
- ProreTex8-5 membran
- Fukttransporterende
- Meshfór
- Glidelåslommer
- Fast hette med strammefunksjon
- Enhåndsstramming nederst
- Vannavstøtende glidelåser
- Tapede sømmer
- Ventilasjonsåpninger under armene
Det jeg liker med jakka, er at borrelåsen nederst på ermene sitter helt ytterst på ermet, at det er stor innerlomme (og en ekstra liten innerlomme til f.eks. iPod), at det er fleecekant i halsen for ekstra varme, at glidelåsen er skråsydd opp mot halsen og at den rett og slett er behagelig å ha på.
Stormberg har ingen inne av jakka i størrelse M i nettbutikken, men jeg selger min jakke til samme pris som de tar for de andre størrelsene, kr. 399,- (førpris kr. 1.199,-). Jakka kan prøves og leveres/hentes i Halden, må jeg sende den til deg, betaler du frakt (billigste måte).
Kontakt meg på kjersti krøllalfa pilaris punktum net hvis du lurer på noe eller er interessert i å kjøpe.
Del dette på:
-
Festningen og shopping
Både Eileif og jeg fikk litt penger til jul, og ikke overraskende ble noe av det brukt til å shoppe i Stormbergs nettbutikk. Jeg pleier ikke å kjøre “unødvendige” turer til by’n (3 mil hver vei), men da hentemeldingen fra posten tikket inn på mobilen i morges, “måtte” jeg bare dra til by’n for å hente pakka 😉 Og for at turen ikke skulle bli bare “unødvendig”, tok jeg med Nairo og gikk en tur i festningen 🙂
Vi gikk en runde på en av turstiene som går like utenfor festningsmurene. Ikke mer enn 1,7 km, men halve turen gikk jo i oppoverbakke, så det ble da tungt nok. Og det var nydelig der i dag, etter en natt med frost og med ei strålende vintersol på murene:
Imponerende at de har klart å bygge denne spisse vinkelen av steinblokker!
(det ser ihvertfall ut som vinkelen er ganske spiss nedenfra).
Nairo sto og speidet ut over innseglingen til Halden:
Til høyre for Nairo ser dere siloen og Indre havn, og øya som delvis skjules av Nairos hode er Sauøya.
Så var det hjem for å prøve klær, alltid like spennende! Klikker dere på produktbildene under, kommer dere direkte til produktet i nettbutikken (bare husk å komme tilbake hit 😉 ). Eileif kjøpte seg en myk og deilig fleecejakke:
Han kjøpte seg også ei vattert jakke:
Denne er dessverre litt liten i størrelsen, så den blir returnert og byttet i en større størrelse.Jeg har lenge ønsket meg en tykk ullgenser, og da jeg kom over denne, var det lett å bruke penger på den:
Den klør, som ullgensere har en tendens til å gjøre, men man har jo alltid noe under disse, og jeg gleder meg som et barn til å bruke den!Og så klarte jeg ikke motstå denne:
Dette er en herrejakke, men jeg kjøpte den i størrelse S, og den passer perfekt. Og noe mer mykt skal du jaggu lete lenge etter!Nå er det sikkert noen som vil tenke at vi har nok turtøy, og at vi kanskje skulle brukt pengene på noe mer fornuftig, men når turgåing er det beste vi vet, og dette er klær vi ikke ville kjøpt for egne penger, nei da har ikke jeg et eneste snev av dårlig samvittighet.
Del dette på:
