• Ut på landeveien

    Litt etter klokka 8 i morges la vi i vei, med Hundelivsmessen på Hellerudsletta som mål. Selvsagt skulle vi ta noen cacher underveis, så første stopp ble Rygge TB Hotel – Es-Ja #75. Greit funn like ved Rygge flyplass, og den ble logget kl. 0905.

    Neste stopp var Storebaug TB Hotel, men her fant vi ingen cache, uansett hvor mye vi tittet. Jaja, DNF’er må man regne med. Så stoppet vi på Bug Motel – Østfold, Kjom #17, og det var også et greit funn rett under E6 som ble logget kl. 0945. Dette er ved Mosseporten Shoppingsenter, og siden vi ikke hadde spist før vi dro, var det greit å gå innom her og kjøpe et par baguetter og litt smøreost.

    Kjørte så strake veien nordover, og stoppet ikke før Olavsgård hotell og cachen Driving home for Christmas, som også var et greit funn. Logget denne kl. 1105, og kjørte så bort til messen.

    Sist vi var her, var for ca 3 år siden, da det var Dogs4All her. Denne gangen må vi innrømme at vi ble litt skuffet, for det var lite folk og ikke mange kjempeinteressante boder. Og veldig lite messetilbud kombinert med at de som solgte skoene jeg har lyst på ikke hadde tatt med seg sommerskoene, gjorde at veldig lite ble shoppet. Faktisk var en nøkkelring med Finsk Lapphund på det eneste vi shoppet, men vi kom hjem med en del prøvemateriale på fôr og godbiter, en liten godbit-/fôr-dunk i blikk, reflekser og godbitpose. I tillegg hørte vi på et 30 minutters foredrag av en dyretolk fra Sigra, noe jeg synes er litt interessant, mens E ikke har tro på slikt i det hele tatt.

    Var utom og luftet Nairo med jevne mellomrom, og den ene gangen tok vi han med ned mot inngangsdøra. Han klarte seg rimelig bra, men det var noen nervøse perioder som jeg prøvde å få han til å avreagere på ved å bare stå stille. Og det hjalp!

    Tror uansett at vi dropper Hundelivsmessen heretter, og heller drar på Dogs4All når vi har mulighet. Føler det gir mer utbytte og at man kanskje kan finne noe på tilbud.

    Litt etter kl. 14 dro vi derfra, og la kursen om noen cacher til. Barley Oslo ble lett funnet og logget kl. 1425, og den siste, Bølereika, ble funnet kl. 1435. En stor eik som antas å være ca 900 år gammel, den er hul, og en absolutt severdighet!

    Vel hjemme har ettermiddagen blitt brukt på å oppdatere seg på de vanlige nettstedene, og straks overtar sofaen og Skal vi danse. Vi har også vært nødt til å innse at det begynner å bli kaldt, så vi fyrer i ovnen for første gang denne sesongen…

    God lørdagskveld til dere alle!

    {minsignatur}

  • Konsert i går

    I går var det tid for konsert igjen. 13. desember 2004 var C og jeg på vår første Josh Groban-konsert i Oslo Spektrum. 18. mai 2007 var vår andre konsert, og i går var vår tredje. Turneen han er på nå er av det mer intime slaget (i den grad en konsert i Spektrum kan være intim), med færre musikere og ikke noen storslagen sceneoppsetning. Bare musikk, prating, humor og en av de mest fantastiske stemmene i verden.

    C og jeg startet med å tusle gjennom Byporten og jeg kjøpte med meg turbestikk i plastikk.

    Så gikk vi på Egon og spiste en god middag i støyende omgivelser, tror halvparten av alle som skulle på konsert hadde tenkt som oss 🙂

    Konserten startet prikk på tiden, og til min store overraskelse holdt han på i 2 timer og 15 minutter, inklusive to ganger to ekstrasanger.

    Selvsagt kom han med flere låter fra den nyeste plata, men han dro, til min store glede, frem mye gammelt også.

    Mannen kan ikke bare spille piano og synge som en gud, men han spiller også trommer, og i år, som sist, spilte han et par trommesoloer.

    Jeg har gjennom årene sett flere bevis på at Groban har en fantastisk humor, noe han igjen viste i går. Han kan tre setninger på engelsk (edit: jeg mener selvsagt tre setninger på norsk. Takk, J, for rettelsen 😉): “Tusen takk”, “Jeg elsker du” og “Hvem prompa?” 😉 I tillegg var han innom både lapskaus og lutefisk, han svarte på spørsmål fra publikum, og dro opp totalt 6 mennesker fra salen på scenen, hvorav den første sang bursdagssangen sammen med han.

    Det eneste som la en halvveis demper på stemningen for min del, var noen jenter foran oss og ei jente ved siden av meg som oppførte seg litt tåpelig. Og når hun ved siden av meg startet konsekvent å klappe i utakt, da måtte jeg bare le 🙂

    Men et stappfullt Spektrum, og en Josh som alltid gir uttrykk for at han liker å komme tilbake til Norge og Oslo, som sang en sang til minne om ofrene og de etterlatte etter 22.7., og som alltid synger seg rett inn i hjertet mitt, gjorde at jeg nok en gang sitter igjen med en fantastisk konsertopplevelse, og jeg håper det ikke tar 4 1/2 år før han kommer tilbake. Men da håper jeg at jeg har et litt bedre lommekamera og at jeg sitter på første rad 😉

    {minsignatur}

  • Noen dager er bedre enn andre

    Dagen startet med at E, D og Nairo kjørte meg til et møte i by’n. Mens jeg var der, kjørte de på skolen, og så kom E og Nairo tilbake og ventet på meg. De hadde gått litt rundt på indre havn, og selv om Nairo ikke hadde synes det var det mest morsomme å gjøre her i verden, så hadde det gått relativt bra.

    Dagens første mål var Nordby, men siden vi var så tidlig ute, stoppet vi utom hytta en tur. Selv om jeg skriver i overskriften her at dagen har vært veldig bra, så er det med en liten bismak. For i dag er det 3 år siden jeg tok den tunge veien til veterinæren med Arkas, og jeg kjenner det river i hjertet mitt. 3 år siden allerede, det føles nesten som om det var i går. Og ja, jeg savner mammas lille engel fremdeles. Men alt sto bra til på hytta, noen av listene kjøpte vi i går, og da gjelder det bare å få dratt ut og satt igang.

    Sulten begynte å ta overhånd, så vi kjørte til Nordby og stakk innom MaxiMat og kjøpte noen rundstykker og litt skinke. Mange geocachingturer har gjort oss vant til å spise i bilen, og i dag ble ikke noe unntak, selv om vi ikke tittet etter en eneste cache 🙂 Målet for Nordbyturen var Sportshopen på gamle Nordby. E fikk litt penger til bursdagen sin, og han trenger sårt en regnbukse. Bygningen Sportshopen holder til i skal rives, og de har derfor halv pris på alle røde priser, så vi måtte jo bare ta en titt. Og jeg vil bare si ifra på forhånd: hadde vi hatt mer penger å rutte med, hadde vi kommet hjem med adskillig mer enn det vi gjorde! Og jeg vil også påpeke at det jeg kom hjem med ikke gikk fra E’s bursdagspenger 🙂

    E trengte sårt et par nye sko, og disse falt han pladask for. Tenker D blir ordentlig misunnelig 😉

    Jeg hater jo å gå med lue, men jeg har skjønt verdien og nytten av det. Kjøpte meg en grå lue i fjor, en helt enkel strikkalue, men når jeg så denne røde i dag, måtte jeg jo bare ha den 😉 Så holder jeg meg varm på ørene til vinteren også 😉

    Av vår- og høst-jakker har jeg kun én som er brukbar. Den er ikke noe særlig å bruke på tur, så jeg var på jakt etter en jakke som kan brukes både til daglig, men også på korte turer i skog og mark i oppholdsvær. Denne jakka er vannavstøtende og delvis vindtett, og den er brun med litt rosa innvendig. Og jeg har jo fått beskjed om at jeg burde bruke litt mer rosa 😉

    Denne “strikkajakka” prøvde jeg også, men jeg synes den stakk litt. Og jeg hater å ha på meg ting som stikker, så jeg forkastet den raskt. Men E synes den var helt glimrende, og den passet han midt i blink!

    Jeg kan vel egentlig aldri få nok fleece-gensere og -jakker, men av en eller annen grunn har jeg ikke så mange. Har en nydelig hvit genser, men hvitt er ikke noe sjakktrekk, så derfor ble denne med meg hjem i dag. En gråbrun myk sak som sikkert holder meg varm utover høsten og vinteren.

    Til slutt tok E med seg denne jakka. Også en type dagligdags- og tur-jakke i grågrønt. Regnbukse ble det altså ikke, da de bare hadde regntøy i “stoff”, og det stoler vi ikke helt på.

    Så hva betalte vi så for all herligheten? 2 jakker, 1 “strikkajakke”, 1 fleecejakke, 1 par sko og en lue? Vel, til vår store overraskelse viste kassaapparatet såvidt over kr. 900,-, og selv om det er mye penger, er det null og niks når man tenker over hva vi faktisk har kommet hjem med. Og hvis vi skal stole på originalprisene (noe jeg ikke alltid gjør), så skulle det ha kostet omtrent 4 ganger så mye.

    Dagens siste stopp var Gårdsbutiken. Kan jo ikke være på de traktene uten å stikke innom, og i dag hadde vi med en kakebit dit også. Skulle bare mangle, siden de alltid serverer kake og kaffe/saft til sine kunder. I dag kom vi hjem med en ryggsekk som alle som kjøper Royal Canin fôr får, en ny leke til Nairo (hjulet), blodstopp (siden jeg klippet litt for langt inn sist vi klippet klør), en krokodilletyggeting (som vi vet han er veldig glad i), og en liten pølse med vom (ikke med på bildet). Nairo spiser veldig lite og hadde ved siste måling gått ned 300 gr på 2 uker, så vi må ta noen grep for å få han til å spise. Så nå i kveld blandet vi inn bittelitt av det i den vanlige maten hans, og for første gang på jeg vet ikke hvor lenge spiste han opp all maten sin! Så ikke bare kan du handle alt du trenger til hunden din hos Gårdsbutiken, du får også det du trenger av tips og råd til det meste.

    I morgen starter dagen med nok et møte, før ihvertfall jeg tar helgen. Planene for helgen er i utgangspunktet ingen, men blir det oppholdsvær skal jeg prøve å få gjort litt mer i hagen før vinteren tar overhånd. Har fremdeles knupper på fler av rosebuskene, og hvis frosten holder seg unna et par uker til, rekker vi å nyte de.

    Ønsker dere alle en god helg!

    {minsignatur}

  • Dag 21 – Et sted du vil til akkurat nå

    Helt siden jeg skrev semesteroppgave om Isle of Man da jeg studerte Merkantil Engelsk på Høgskolen, har jeg hatt lyst til å besøke denne øya.

    Bildet er lånt fra Google maps.

    Så hadde det ikke vært noe snakk om økonomi eller andre forpliktelser, hadde jeg helt klart dratt dit. Og selvsagt fått med meg litt av Irland og Skottland samtidig 🙂

    {minsignatur}

    Comments Off on Dag 21 – Et sted du vil til akkurat nå
  • Regnbue, FTF og potetgull

    Og hva har så disse tingene med hverandre å gjøre? Tenker du sikkert når du leser overskriften. Vel, egentlig ingenting, bortsett fra at alle tre tingene kan oppleves i løpet av én dag 🙂

    I morges tikket det inn en mail om at en ny cache var publisert. Den var riktignok nesten helt nede i sentrum (men bare nesten), men den var på “vår” side av by’n. Mens vi diskuterte om vi skulle prøve oss på FTF (First To Find for dere uinvidde), om vi skulle ta fler cacher i samme slengen og om vi skulle kjøpe lister til hytta (noe vi ikke fikk gjort i går pga regnværet), dukket regnbuen opp rett på utsiden her. Jeg rakk knapt å hente kameraet og ta bilde av den før den forsvant igjen, så jeg rakk ihvertfall ikke å springe over jordet og lete etter gullkista. Jaja, bedre lykke neste gang.

    Men vi bestemte oss for å ta noen cacher, og fikk lagt inn den nye cachen pluss 4 til, og avgårde dro vi. Utifra beskrivelsen på cachesiden, visste jeg at GC33M9T Store Holm Skanse skulle befinne seg inne i skogen fra et hus jeg vet hvor er, så det var bare å kjøre i den retningen, parkere og tusle i vei.

    Som de fleste andre steder i landet regner det i bøtter og spann her også om dagen, og det merket vi fort. Den lille stunden vi fulgte en “vei”, kunne vi like godt ha fulgt en elv, for vannet rant i strie strømmer, og det ble selvsagt deretter gjørmete. Kunne godt trengt traktoren over her da altså!

    Etter å ha tråkket oss gjennom leire, vann, buskas og trær, kom vi da opp til skansen til slutt. Utsikten var det ikke noe å si på, men vi så ikke helt hjem da 😉

    For en stund siden leste både E og jeg en bok som handlet om krigen i disse traktene i 1658 (Generalens tapte ære av Tom Aardahl), og jeg kunne godt forestille meg at de satt i denne skansen og passet på.

    Moro å se at slike ting fremdeles eksisterer, men jeg skal ikke banne på at denne skansen er fra den tidsepoken altså, for jeg har egentlig ikke peiling. Men uansett hvor gammel den er, så blir jeg glad når noen vet om de og vil vise de bort til andre.

    På toppen av det hele ble dette en FTF for oss, noe vi ikke hadde ventet i det hele tatt siden det tross alt var noen timer siden cachen ble publisert da vi logget den kl. 1220. Yay! 🙂

    Så dro vi videre og logget GC1X7XD Templum apud quinque mare kl. 1250. Denne cachen har vært deaktivert i lengre tid, men har nå fått ny plassering.

    Neste stopp var GC2ZXAV Ormtjernhytta – Hytter i Halden #2. Jeg tror ikke jeg har vært her siden et vennepar holdt bryllupsfeiringen sin her, og det er jaggu 10 år siden. Men at det er fint her er det ingen tvil om, og bildet til venstre er utsikten fra cachen, som ble logget kl. 1325.

    Nairo var selvsagt med i langline, og han har storkost seg i hele dag. Jeg tror aldri jeg har sett en hund være så glad for å få springe i skogen som han er, og selv om det fremdeles er en utfordring med langline i skogen, er det verdt hvert eneste sekund. Hopp og sprett og tjo og hei og beina til alle kanter mens han springer så fort han bare klarer nesten, det er gøy det!

    Her ser dere også selve Ormtjernhytta, og at den ligger idyllisk til er det ingen tvil om.

    Jeg har aldri badet her, så jeg vet ikke om det blir noe særlig temperatur på sommerstid, men jeg vil tro det. Problemet er vel bare at det er fullt av øyenstikkere..grøss!

    På vei tilbake til bilen følger vi en grusvei, og alt regnet har laget noen små bekker på hver side av veien. Plutselig stopper E opp og går noen skritt tilbake, og forteller meg at her er det u-kantareller. Oversatt til undervannskantareller. Nå var det veldig vanskelig å få tatt et skikkelig bilde som viser at de faktisk står under vann, men ser dere nøye etter, kan dere se vannoverflaten rundt den brune kvisten som stikker opp.

    På dette tidspunktet sa kroppen min i fra at den ikke orket noe særlig mer gåing, så den siste cachen droppet vi. Men det var en til som det ikke var langt å gå til, og det var GC2WBFH H2O, og den ble logget kl. 1355. Totalt 4 cacher logget, og dermed 4 cacher nærmere målet, som jeg forsåvidt ikke lenger tror at vi kommer til å nå.

    E ville innom Rema en tur, for selv om det ikke er lørdag, var han veldig lysten på noe godt. Og jeg sier jo ikke nei til det 😉 Han og D snakket her om dagen om at den gode, gamle potetgullposen var tilbake, og jeg fikk litt ekstra hjertebank og masse gode minner når jeg så denne posen. Snålt at en potetgullpose skal gjøre sånt med en gitt 😉

    Den, pluss litt andre ting, ble med oss hjem, og nå i kveld har vi kost oss med potetgull og dip. På en tirsdag. Men ikke si det til noen nå da 😉

    Og mens høststormen river i utemøblene og regnet pøser ned, skal jeg nå tilbringe den neste timen med å lese dagens innlegg fra bloggene jeg følger mens stearinlyset, som forøvrig er “rest” fra bryllupet, blafrer ved siden av meg. God kveld, alle sammen!

    {minsignatur}

  • Dag 14 – Noe du gleder deg til, og hvorfor

    Jeg gleder meg til hytta er ferdig og klar til bruk. Før vannskaden inntraff var jeg veldig klar for å være der ute igjen, men den muligheten ble jo effektivt stoppet. Nå savner jeg å være der ute, uansett om det er varm sommer med hylende barn i vannkanten, skrikende måker i lufta, og lyden av fester, trekkspill og musikkanlegg sent på kvelden, eller om det er vinter med isdekket hav, snø på taket og kalde vinder inn fjorden. Jeg savner det å være lommekjent, å vite hvor lang tid en tur tar, og jeg savner havet.

    Jeg gleder meg til hver eneste cachetur. Uansett om det er å plukke noen få mens vi skal andre ting, eller om det er å planlegge en dagstur, så gleder jeg meg. Jeg gleder meg mer til cachene ute i skog og mark enn jeg gleder meg til bynære cacher hvor man hele tiden må følge med på om noen ser oss, men det å finne en boks, se en ny plass, lære noe om et nytt sted, et krigshistorisk område eller andre gamle ting, gjør at jeg alltid gleder meg.

    Og så gleder jeg meg til vi får dratt til Nordens Ark igjen. Nå har vi ikke vært der siden april i fjor, og jeg savner det å gå rundt og titte på dyrene, studere ulvene og rett og slett bare slappe av. Det er få steder jeg koser meg like mye som jeg gjør der, og med tanke på det viktige arbeidet de gjør, skulle jeg ønske jeg kunne støtte de med mye mer enn jeg har mulighet til.

    {minsignatur}

  • Vær og tur

    I går ettermiddag og kveld brakte det løs her hos oss. Det blåste som bare det, det regnet i strie strømmer, det lynte og tordnet. E sa på et tidspunkt at nå hagler det vel snart, noe jeg bare fnyste av. Jeg må lære meg å høre på mannen min!

    Det smalt altså så ille i verandagulvet at jeg lurte på om verandaen i det hele tatt kom til å bli stående. Og fra jeg gikk ut på verandaen, tok det under et minutt før det var vått på gulvet, selv helt innunder taket over verandaen. På bildet til høyre her ser dere det stedet der en vannstråle kommer ned fra taket og smeller rett i verandaen, og dere ser jo alt haglet som ligger der. Helt vanvittig!

    I dag har det også vært regn store deler av dagen. Når jeg kom hjem fra by’n hadde vi nettilgang en liten stund, men når den forsvant igjen trosset vi været og dro på tur.

    I et par år har vi vært klar over at det skal være en gapahuk ved den ene grenseovergangen her i nærheten, men vi har ikke visst hvor den er. Snakket med C om fredag og fikk nærmere instruksjoner på hvor vi skulle gå, så i dag la vi turen dit.

    Her har vi tatt av fra grusveien og går over det som ser ut som svaberg, men vi befant oss ca 170 meter over vannet.

    Gapahuken fant vi, og den var slett ikke dum! Ta med litt ved, og man har tilgang til bålpanne, svartkjele og til og med noen ferdigspikkede grillspyd. Taket var også tett, det fikk vi merke mens vi var der.

    Utsikten fra gapahuken ser dere under her. Hva slags vann dette er, hva det heter og alt det der har jeg null peiling på, men det kunne virke på GPSn som om det er Sverige på andre siden der. Synd at det var så mange trær rett foran gapahuken, for utsikten kunne absolutt vært mye bedre hvis de var borte, men vi hadde uansett en fin tur som tok ca 30 min hver vei.

    Nairo storkoste seg med å leke kenguru i lyngen, med å filleriste halvparten av alle konglene han så, og ved å få et av hans sedvanlige springeraptus. Ler omtrent så jeg gråter hver gang, men det gir en enorm lykkefølelse å se at han koser seg så mye. Vi skal tilbake hit!

    {minsignatur}

  • Dag 6 – Antrekket ditt i dag

    Komfort. Er det noe som beskriver min klesstil generelt sett, er det komfort. Selvsagt er det perioder hvor jeg gjerne tar på meg stiletthæler, men de siste årene har det vært komfort og praktiske klær som har blitt brukt.

    Dagens antrekk har faktisk bestått av tre forskjellige antrekk, men jeg skal vise dere halvannet av de 😉

    Jeg måtte noen ærender i by’n i dag tidlig, og da kler jeg meg selvsagt som folk. Men komfortabelt 😉 Dagens antrekk besto av en helt vanlig olabukse som jeg ikke husker hvor jeg har kjøpt (antagelig Lindex eller KappAhl) og en rød hettegenser som jeg husker jeg kjøpte i Haugesund, men jeg husker ikke hvilken butikk jeg kjøpte den i.

    Når jeg så kom hjem, skiftet jeg til det vanlige hjemmeantrekket, men vi mistet nettilgangen etter en liten stund og fant da ut at vi skulle stikke på skogstur. Da ble mitt antrekk regnbukse og regnjakke fra Helly Hansen, type blå, og jeg har hatt det settet i ca 10 år. Like bra som da det var nytt, det eneste som har skjedd med det er at hempen i jakka har gått i stykker, og det skjedde her om dagen.

    Hjem igjen og inn i hjemmeantrekket, som uten unntak (bortsett fra når vi har besøk) består av kosedress. Nei, ingen onepiece her i gården (selv om jeg har sagt at jeg på pur f ønsker meg en), men jeg har 4 kosedresser jeg bytter mellom. Nå er det denne som er gråbrun “fløyel” med bukse til.

    Regner med og håper at dere forstår hvorfor jeg aldri poster dagens outfit-bilder 😉

    {minsignatur}

  • Sopptur med overraskelse

    Legetimen i går endte med ny sykemelding. Fokus blir å både få hjelp utenfra men også å ta vare på meg selv, og med strålende vær fra nesten skyfri himmel, la E, Nairo og jeg ut på sopptur i dag. Siden turen vår i forrige uke til det vanlige soppområdet vårt ikke ga kjempestor uttelling, fant vi i dag ut at vi skulle ta turen i en annen retning og utforske nytt terreng.

    Ikke så langt sør for oss, går en traktorvei inn fra hovedveien og opp en grusomt bratt bakke. Et stykke oppi der møter den en grusvei, og vi aner ikke hvor grusveien kommer fra eller hvor den ender. Den bratte bakken kaller E og jeg for akebakken, fordi den hadde vært strålende å ake ned hvis det hadde kommet nok snø.

    Nå på sommeren er det rimelig overgrodd der, men vi la ihvertfall turen i den retningen for å se om det på toppen der var noe godt soppterreng.

    Selv om klokka nærmet seg midt på dagen, var det allikevel en litt sånn trollsk stemning der, ikke minst fordi det var spindelvev med duggdråper i nesten over alt. Jeg er veldig lite glad i edderkopper, men jeg har allikevel sjeldent lyst til å ødelegge kunstverkene deres.

    Vel oppe på toppen av den bratte bakken, fulgte vi grusveien et lite stykke. Men siden den også bare går oppover og jeg allerede da var rimelig sliten, foreslo jeg at vi skulle gå inn en ennå dårligere traktorvei for å se hva vi fant og hvor vi kom. Og ikke langt inn i skogen der, møtte dette oss. Ikke mye, men bedre enn ingenting.

    Ennå litt lenger inn i skogen kom vi over et ganske stort område med en god del kantarell, mye mer enn det dere ser på bildet til høyre her.

    Allikevel var det ikke mye totalt sett, og vi fant ikke mer på turen heller. Konklusjonen må være at dette ikke var et veldig godt soppområde, men en god nødløsning siden vi tviler sterkt på at noen andre gidder å bane seg vei gjennom all vegtasjonen.

    Vi fortsatte videre på den samme “veien”, for det var ikke mye til vei lenger. Lignet mer på et elgtråkk, for vi så massevis med elgspor. Til slutt står vi på en liten hylle, og kan da velge å enten gå tilbake, prøve å finne en vei ned fra hyllen rett frem, eller gå til høyre mot det som ligner på lyden av en bekk. Vi valgte det siste, og etter noen meter får vi soppturens store overraskelse.

    Midt inne i skogen finner vi altså denne kummen, eller hva det nå er. Ikke lenger noen logisk vei å komme til den, og vi er fryktelig nysgjerrige på hva dette har vært brukt til. Selv om det i luftlinje ikke er veldig langt til nærmeste gård, så tviler jeg på at det har vært en privat brønn. Stor som bare det var kummen også.

    På høyre side av kummen var dette fjelloverhenget. Dere ser tydelig at det har vært en sti der, men den stoppet nå omtrent helt bakerst i bildet. For meg, som for tiden leser Jordens Barn, forventet jeg nesten å se Ayla og Jondalar sitte under der mens de varmet te og planla neste dagsetappe.

    Men vi ville videre. Det mest logiske var å følge bekken fra kummen videre nedover, men som dere ser, var det tett skog og ikke spesielt lett å gå. Vi visste at vi var omtrent rett ovenfor nabogården vår og gården på bortsiden av den igjen, men ante ikke hvor vi kom til å komme ut eller om det var mulig å komme seg frem her i det hele tatt. Til vår store overraskelse kom vi ut på den lille traktorveien vi startet turen på, og 3 minutter senere var vi hjemme.

    Som nevnt er jeg ikke spesielt glad i edderkopper. Etter å ha vært i kjelleren med soppen vi fant, ble jeg oppmerksom på denne karen og hans skygge. Han ser kanskje ikke så stor ut, men bare se her:

    Dere ser han under vinduet der, tredje planken fra venstre. Kommer den saken der inn, tilter jeg i vinkel og trenger både valium og alkohol tror jeg. Fytterakkern!

    Om en times tid skal ettermiddagen startes med å sette beina i vann og se på gammel episode av Grey’s Anatomy. Egenpleie er både viktig, nødvendig og godt, og selv om jeg ikke gjør det altfor ofte, så er det veldig deilig de få gangene jeg gidder å ta meg tid til det.

    Kvelden blir nok brukt foran pc’n, da jeg hører noen rykter fra min bedre halvdel om at han skal se på partilederdebatt, noe som interesserer meg så lite at jeg ikke vil bruke et eneste minutt av livet mitt på det.

    God tirsdag, alle sammen!

    {minsignatur}

  • Feiring på to måter

    Min kjære ektemann fyller 40 år i dag, gratulerer med dagen! Han fikk selvsagt sove så lenge han ville, og han startet dagen med å få bursdagsgratulasjoner fra sin mor. Alltid koselig å få hyggelige telefoner på store dager.

    Av meg fikk han allerede om søndag en ny thermos. Ville at han skulle ha den før turen vi var på om mandag. I tillegg gir vi hverandre billetter til Riverdance i Brygga Kultursal i oktober, så de gadd jeg ikke pakke inn.

    Men et par pakker måtte han jo få i dag, og denne store ble han veldig forbauset over. Helt til han pakket den opp, for da kom han jo på  hva det var 🙂

    Siden vi fikk en brukt laptop tidligere i år, ville jeg at han skulle ha en veske til den. Oppi den hadde jeg lagt en datamus han også gjerne ville ha til laptop’en, og i tillegg fikk han en fin pepperkvern, noe han også ønsket seg. Virket som om han var ordentlig fornøyd 🙂

    Noe å bite i må man jo by på når man har åpent hus i 5 timer. Nå visste jeg at det ikke kom så mange, men E tok allikevel helt av når han var på bakeriet i går for å kjøpe kaker. Det var 4 forskjellige kaker med 3 store kakestykker av hvert, det var kringle, og jeg bakte brownies i formiddag. I tillegg hadde selvfølgelig mamma med seg sin fantastiske sjokoladekake.

    Med tanke på at vi bare var 5 personer her i dag, ble det i overkant mye kake på oss. Vi spiste oss vel nesten kvalme alle 5, mamma fikk med seg en stor bit av sjokoladekaka hjem igjen, noe har vi lagt i fryseren, og resten står nå i kjøleskapet og venter på at E skal spise det opp. For jeg skal love at jeg ikke orker mer i dag 😉

    Det skal også nevnes at E fikk to andre kjempefine gaver, og han har allerede planene for bruk av begge deler 🙂

    I dag er det den første internasjonale geocachingdagen, og i den forbindelse vil alle som logger minst en cache i dag få en virtuell souvenir på profilen sin på geocaching-siden. Jeg hadde ikke lyst til å la den sjansen gå fra oss. I tillegg har det nå blitt lansert noe som kalles challenges på geocaching-siden, dvs at pr i dag kan alle premium members lage, akseptere og utføre utfordringer laget av andre premium members.

    Det er ikke så mange cacher igjen i nærområdet vårt som vi ikke har tatt, men det var én ikke så langt unna, så vi satset på at den skulle gå greit, og la avgårde like etter kl. 17. Challenges’n vi fant ut var grei å ta, var å ta et bilde av oss på en tur, og denne turen var jo like god som noen annen.

    Jeg ble litt forvirret når jeg kom hjem og logget, for utførte challenges regnes som en funnet/utført cache, men på statistikken over cacher blir den ikke tatt med. Det vil si at på oversikten dere ser til høyre her står det at vi har funnet 301, og på vår statistikk på profilen vår på geocaching-siden, står det 301 funn, men på den interne statistikken på geocaching-siden står det 302 funn. Challenges blir altså regnet som funn, men ikke i den offentlige statistikken.

    Uansett. Cachen vi gikk etter heter Blötevattnets Skans (Bunker #10) GC30WMT, og det er virkelig moro å se alle disse gamle bunkersene rundt omkring i spesielt svenske skoger. Cachen gikk fint å finne, og den ble logget kl. 1730.

    Det var vann på begge sider av veien her, og vi stakk selvsagt nedom for å se om Nairo ville bade litt. Han var ikke spesielt villig til det, men han har nå begynt å utforske muligheten for å dra til seg pinnen i vannet med labben. Problemet er at han da gjerne sender pinnen lengre ut i vannet, og det gjør at han blir superfrustrert. Men uti vannet var han, og vi har nå en trøtt og sliten gutt som har fått masse nye inntrykk både her hjemme med mennesker på besøk og ute på en liten tur.

    Vi har altså feiret min kjæres dag på to måter: usunt med masse kaker og sunt med en liten rusletur. 50-årsdagen bør kanskje feires med overraskelsesfest? PS! Ikke si det til han 😉

    {minsignatur}