I går var det den internasjonale geocachingdagen, og i den anledning hadde Lisa fått publisert et event i Strömstad. Så i god tid før det dro jeg ned til henne, så vi kjørte sammen inn til eventstedet. På veien møtte vi denne staselige karen:

Jeg synes egentlig ikke at elg er noe pent dyr, men de er jaggu majestetiske!

Vel fremme i Strömstad hadde vi litt tid før eventet skulle starte, så vi rakk å ta en cache først. Og Lisa er veldig glad i denne “skulpturen”:

Så var det eventtid. Værmeldingen var ikke av de beste, men det kom ikke regn så lenge eventet varte, og mye folk kom det også. Og det var stor stas med den aller yngste og nyeste geocacheren i området, bare 5 dager gammel og med eget nick og premiumkonto fra fødselsdagen:

Hun sov godt gjennom eventet, og selv om hun ikke gjorde noe som helst annet enn å sove, var det vanskelig å rive blikket vekk fra henne. Så liten og så vakker! <3

En annen geocacher hadde lagt ut en ny cache som ble publisert ved eventslutt, og vi fikk alle lov til å logge event-FTF på den. Stas!

Så dro Lisa og jeg inn til Ullerøy. Målet var å bli ferdig med alle cachene der inne, vi hadde ikke så mange igjen, men det var en alene som vi måtte gå til, og så det som gjensto av en WT, pluss 3 vi kunne kjøre til. Den første hadde en fin utsikt:

Så parkerte vi for å gå det vi manglet av trailen. Vi valgte å ta de i synkende rekkefølge, og det var vel det dummeste vi gjorde i hele går, for starten ble en bratt og lang bakke som for meg ble så tung at jeg holdt på å se mannen med ljåen! “Se, en krakk!” sa jeg til Lisa:

Men neida, her skulle det ikke stoppes ved noen krakk, nei :p

Cachene ble funnet, og jeg kom meg oppover. Etter en stund havnet vi også ved en gapahuk:

Eller…gapahuken lå vel 30 meter bort fra der vi skulle gå, men jeg SKULLE se på gapahuken. Og legge meg ned!

Akkurat der og da gadd jeg ikke bry meg det minste om hverken papir eller møkkete puter, jeg bare måtte ned i horisontalen et lite øyeblikk 😀

Vi var også innom det jeg regner med er rester etter krigen, og Lisa beseirer som vanlig det meste:

(da Eileif så dette bildet, så han bare den lyse overdelen og var overbevist om at det var meg. Ikke første gang noen tar feil av Lisa og meg, men at mannen min ikke skulle se at det ikke var meg, hadde jeg ikke trodd :p )

Vi fikk regn på turen i går. Skikkelig pøsregn. Men blide er vi allikevel:

Ja, jeg logger cache. Nei, jeg tisser ikke:

Så ble vi ferdige med gåturen og satt kursen mot de tre siste cachene. De lå i tilknytning til hytteområder og uten egnede parkeringsplasser, så på alle tre ble Lisa i bilen for å flytte seg hvis nødvendig, og jeg stakk ut og fant cacher. Fint var det, selv i ruskeværet:

Nå visste vi at Ullerøy var gult og fint på kartet, så da var det bare å dra hjemover. Men først måtte vi stille sulten, og da passet det bra at McDonalds nettopp har åpnet nytt på Svinesundparken. Maten smakte nøyaktig som på alle andre McDonaldser jeg har vært på, men det fancye der ute er selvbetjeningsbestilling.

Jeg hadde sms’et litt med Eileif på ettermiddagen, og jeg var derfor klar over at vi hadde vært uten strøm hjemme på grunn av problemer i en trafo nedi gata. Jeg hadde håpet at det skulle vært rettet innen jeg kom hjem, men nei. Og siden jeg var tørst på te, var det bare å sette igang stormkjøkkenet:

Vannet hadde ikke engang begynt å småboble før strømmen kom tilbake :p