-
Blodprøve hos veterinæren
For 3 1/2 uke siden byttet vi fra Librelasprøyter til Ficoxil smertestillende tabletter på Nairo, siden vi ikke synes han hadde hatt noe særlig utbytte av sprøytene. Dette byttet innebærer at han jevnlig må ta blodprøver hos veterinæren for å sjekke at tablettene ikke har noen negativ innvirkning på han, spesielt leververdiene, og i dag var første kontroll.
Da jeg parkerte hos veterinæren og skulle ta ut Nairo, oppdaget jeg at han har kastet opp underveis. Første gang på 14 år at han kaster opp i bilen! Men det er nok stressrelatert, og det som kom ut bak imens vi ventet på timen vår var også definitivt stressrelatert. Men det gjorde ihvertfall at han ikke måtte gjøre fra seg inne hos veterinæren, slik som han gjorde sist 🫣
Kom oss inn, snakket litt, og imens vi ventet på vår tur for blodprøve, tittet hun litt på den ene albuen hans, som er tørr og irritert. Så da setter vi igang med kortisonsalve. Så fant vi ut at jeg skulle holde imens hun tok blodprøve, det ble mindre stress for han enn å ta han med bak, vekk fra meg. Første prøverør gikk bra, men så gikk det ikke bra med neste prøverør fordi Nairo beveget litt for mye på seg, og han skle på bordet, så hun måtte bytte bein å ta prøve fra. Og vi måtte ha inn hjelp, spesifikt for å holde beinet. Da fikk hun nok blod til å kunne si seg fornøyd, og jeg får svar neste uke.
Fikk hentet ut kortisonen på apoteket, og så ble det som vanlig en stopp på Boltjern. Der lyste en enslig vannlilje mot oss:
Skyene speilet seg i vannet:
Og Nairo viste vei på den lille stien som er der:
Vakringen min:
Måtte nedom vannet en tur til før vi dro, og da ville han drikke litt. Elendig bilde, men jeg synes det var litt kult med den ene vanndråpen som akkurat har dryppet fra munnen hans ned i vannet:
Og så fikk han badet 3 cm av forlabbene 🤣
Han sluknet fort da vi kom hjem, veterinærbesøk er slitsomme greier! 💙
Del dette på:
-
En sjekk hos veterinæren
Jeg synes ikke Librelasprøytene Nairo har fått de siste 5 månedene har fungert så veldig bra, så istedenfor at han skulle få sprøyte nummer 6 om fredag, bestilte jeg time for en sjekk i dag. Det ble en grundig gjennomgang fra topp til tå, det eneste de egentlig aldri får sjekket godt nok er hjertelyden da han peser så ekstremt når vi er hos veterinæren.
Han har fortsatt god bevegelighet på både for- og bakbein, men vi kan se at han reagerer litt, noe som ikke er så rart med tanke på forkalkningene. Han har også mistet litt muskelmasse i bakbeina, men det er også normalt for eldre hunder.
Prostata ble også sjekket, og de tømte en cyste han hadde foran på brystet, ikke noe han har vært plaget av.
Etter å ha løftet han ned fra bordet ble veterinæren og jeg stående og prate. Plutselig kjenner jeg duften av 💩, og tenkte først at det kom av at hun hadde sjekket baki der. Men plutselig får jeg se at Nairo sitter og gjør sitt fornødne! Og det på teppet! Veterinæren får dyttet han bort, og da jeg snur meg, ser jeg at han allerede har gjort skikkelig fra seg rett bak meg. Ordentlig stressmage! Ikke flaut i det hele tatt! 🫣
Jeg får Nairo ut i bilen, og var klar for å sette igang opprydding, men det var hun allerede ferdig med. Så da diskuterte vi videre behandling fremover, og ble enige om å sette igang med smertestillende tabletter. Hvis det ikke har noen merkbar effekt i løpet av et par uker, skal han også få tabletter for å bedre blodgjennomstrømmingen i kroppen. Og så skal vi inn til kontroll og blodprøve om en måned. Så da krysser jeg fingrene for at det hjelper, for han har det jo bra ellers! Vil være med og gå tur, selv om det er korte turer. God appetitt (litt for god!). Reiser seg fint opp når han har sovet, men stønner når han legger seg. Henter tennisballen for å leke litt av og til.
Etter veterinærtimen dro vi så videre til Svinesundparken for å kjøpe våtfôr, og da stakk jeg innom apoteket. Der hadde de aldri hørt om de smertestillende, men apoteket på Tistasenteret skulle ha. Kjørte dit, men nei, de hadde ikke, men apoteket på sydsiden skulle ha. Kjørte dit, og de hadde heldigvis.
Så stoppet vi ved Boltjern på vei hjem, og halen var oppe:
Masse snusing:
Og litt vann:
Jeg hadde med meg vann i bilen, men han har i alle år trodd at det er gift jeg prøver å gi han hvis han får vann i bilen, så det gadd jeg ikke prøve engang.
Han måtte til og med prøve badetemperaturen:
Men Nairo har aldri vært glad i å bade, svømme eller vasse, så det ble med én pote uti.
Så måtte jeg jo prøve å få til en selfie, det er jaggu ikke lett med hund. For enten ser han helt koko ut, eller så klarer ikke jeg å se normal ut:
Og jeg skal ikke engang begynne å snakke om fargen på håret mitt, for dette innlegget er om Nairo.
Han skal få den første tabletten i morgen tidlig, og så får vi bare se hvordan det går 💙
Del dette på:
-
Sprøyte 5
Tid for sprøyte nummer 5 på Nairo i dag. Han og Eileif hadde vært tidlig ute og dermed gått litt rundt ved veterinæren før timen, så når de stoppet for å gå tur på vei hjem, hadde Nairo vært totalt utslitt (han blir jo sliten bare av å være i nærheten av veterinæren), så det ble ikke noen tur da. Og han har sovet mesteparten av dagen etter at de kom hjem. Så for å i hele tatt ha et par bilder til dette innlegget, måtte jeg ta bilder på kveldsturen vår, i regnvær:
Nairo er ikke det minste glad i regnvær lenger, og det gir han tydelig uttrykk for:
Sånn har han blitt på sine eldre dager, det var ikke noe problem å gå tur med han i regnet da han var yngre. Men må man ut så må man ut, heller tur i regnet enn å stå opp midt på natta fordi han må ut da. Og sånne nattlige turer har det blitt mer og mer av de siste månedene, han må faktisk oftere ut på natta nå enn han måtte da han var valp. Sånn sett er jeg glad Eileif er hjemmeværende, for det er han som tar seg av de turene, men jeg våkner jo når Nairo bjeffer uansett.
God langhelg og god pinse, alle sammen!
Del dette på:
-
Sprøyte 4
Nairo fikk sprøyte nummer 4 av smertestillende i går, og som vanlig stoppet Eileif og han på Boltjern for en beinstrekk, og litt avislesing:
Her sjekker sikkert Nairo badetemperaturen (han hater å bade):
Spise litt gress er obligatorisk i sommerhalvåret:
De hadde sett årets første huggorm der i går, men den ble borte før Eileif rakk å ta bilde.
Nairo var nok sliten og trøtt av dagens opplevelser:
Se så mild han blir i blikket etter en gjesp:
Han har blitt litt valp igjen, men ikke fordi det er så mye hopp og sprett. Men han må ut til alle døgnets tider, sånn er det vel å bli godt voksen 💙
Del dette på:
-
Sprøyte 3
I dag har Eileif tatt Nairo til veterinæren for sprøyte 3 av Librela. Alt gikk bra hos veterinæren, heldigvis kan Nairo slippe å gå inn, men få sprøyta ute på parkeringsplassen, da blir det litt mindre stress for han.
Litt bedring ser vi fortsatt, og det ble sagt at det kan ta et par måneder, så jeg håper det bare blir bedre. Han har begynt å invitere litt mer til lek nå, selv om det ikke er lenge han gidder. Men det er moro å høre pipinga fra tenninsballen igjen 💙
De stoppet ved Boltjern på vei hjem, og Eileif sendte meg noen bilder. En litt skeptisk Nairo:
En veldig fornøyd Nairo med masse å lukte på:
Tørst blir man av å kjøre bil og besøke veterinæren:
Og så må man jo bare titte litt også:
Det er frosk i Boltjern nå:
God helg, alle sammen!
Del dette på:
-
Sprøyte 2, og illeluktende godis
I dag er det 4 uker siden Nairo fikk første sprøyte med Librela, og vi har sett litt bedring hos han. Det er ikke like ofte at han stønner når han legger seg ned, han har begynt å “gi begge” (sitte bamse) uoppfordret igjen, han kan hoppe opp med forlabbene på armlenet på stolen min igjen, og han løfter beinet litt mer når han tisser.
I dag var det tid for sprøyte nummer 2, og så kom Eileif og Nairo bortom meg på jobb etterpå da det var noe i min bil jeg ville ha inn på jobb, men som jeg ikke har giddet å bære de 800 meterne fra der jeg får parkert og til jobb. Nairo skulle helst bare vært hjemme, for det var en tydelig stressa gutt bak i buret sitt:
De hadde stoppet ved Boltjern og tatt seg en luftetur der på vei hjem, og så hadde han fått tyggegodbit hjemme, så da var alt bra igjen 💙
Nairo har jo alltid hatt litt stressmage, og han har på sine eldre dager reagert oftere på diverse godbiter og mat enn før om årene. Fikk et tips fra Gårdsbutiken om å prøve kanin/hare, og det har fungert veldig bra! Derfor var jeg veldig glad da jeg i en annen butikk fant godbiter laget av blant annet hare, så de ble lagt i en skål her på kontoret mitt hjemme.
Morgenen etter sto jeg opp for å dra på jobb. Satt meg på kontoret mitt før jeg skulle dra, og blir møtt av en lukt som gjorde at jeg var overbevist om at Nairo hadde vært dårlig i magen om natta, og gjort fra seg inne ett eller annet sted. Tittet meg kjapt rundt, men hadde ikke tid til å lete, og Nairo sov, så det var tydeligvis ikke noe fare med han. Så går det opp for meg…godbitene…
Dette er sånne myke godbiter, og av erfaring vet jeg at sånne godbiter mister mye lukt når de ikke er innpakket. Nå har det gått noen dager, og lukta er betydelig svakere. Nok til at jeg orker å ha de i nærheten av meg 🤣 Er ikke måte på hva vi gjør for disse firbeinte vi er så glade i 💙
Del dette på:
-
Veterinær, morsdag og bursdag
Jeg har gruet meg til i dag i lange tider, det var tid for det årlige veterinærbesøket. Nairo har jo forkalkninger, og jeg synes jeg har sett mer i det siste at han har vondt når han legger seg ned. At han hører elendig og ser dårlig er liksom ikke så farlig, men smerter får han ikke lov til å ha. Han orker ikke gå så langt heller, men det blir mange kortere turer hver dag, og det kvier han seg ikke for. Ingen smerter eller problemer med å reise seg.
Jeg hadde tatt fri fra jobb på ettermiddagen, Eileif tok med seg Nairo i bilen, så møttes vi ved veterinæren. Eileif ble igjen i bilen, Nairo og jeg gikk inn. Fikk forklart veterinæren alt vi ser og ikke ser i det daglige, jeg gråt en skvett, og hun undersøkte så godt det går an å undersøke en skjelvende og hyperventilerende hund. Hun synes han var i fin form, bortsett fra stive hofter, så da ble vi enige om å sette igang med smertestillende sprøyter, en hver måned. Og med tanke på at jeg fryktet det absolutt aller verste, var dette et godt resultat. Jeg er fortsatt veldig klar over at han er 14 år, og jeg vet at den siste dagen er uunngåelig. Men han har fortsatt livskvalitet, han inviterer til lek, og han er med på det som skjer. Så jeg er usigelig lettet akkurat nå 💙
Siden det er morsdag til søndag, stakk jeg innom blomsterbutikken og fikk kjøpt en stor bukett til mamma. Så lot jeg Nairo sitte i bilen imens jeg tok et kvarter hos mamma, før Nairo og jeg hastet videre til kirkegården. Pappa skulle fylt 92 år i dag, så han måtte jo også få blomster, og Nairo ble med bort på gravstedet:
Jeg kan derfor si at dette har vært en dag fylt av kontraster følelsesmessig. Hele morgenen og formiddagen gikk med til å være redd, så gikk det over til lettelse etter veterinærbesøket, så glede ved å overraske mamma, og så sorg over å igjen ikke få feiret pappa på en ordentlig måte. Nå er jeg helt utmattet, og det skal bli skikkelig godt med helg ❤️
Del dette på:
-
Når det går bra hos veterinæren
Det er ikke til å stikke under en stol at man blir litt ekstra bekymret når det ser ut til å være noe galt med en eldre hund. Nairo er nå 12 1/2 år, og i det siste har han slikket seg masse i underlivet. Jeg har ikke klart å finne noe galt, så jeg har tenkt at det har vært en mani, og her om dagen tok vi på han tissebelte (eller hva det nå heter) for å få han til å slutte å slikke. Det funket som bare dét, men jeg synes han ynket seg litt når jeg klemte på magen hans for å justere beltet, og da ble jeg bekymret. Så i går ringte jeg veterinæren, og i dag dro Eileif dit med Nairo. Jeg satt på jobb og bekymret meg i bøtter og spann, og hadde telefonen innen rekkevidde, men jeg hørte ingenting fra Eileif, så da antok jeg at det ihvertfall ikke var noe alvorlig.
Kom hjem og ble møtt av både mann og hund, og det viser seg at Nairo har en forhudsbetennelse, så det er derfor han har slikket så mye. Så nå blir det skylling pluss en kort antibiotikakur, og så satser vi på at både problem og slikking forsvinner. Takk og pris for at det ikke var noe annet!
Veterinæren hadde i tillegg klemt og strukket og kjent alt hun kunne, og kunne ikke finne noe annet galt, og ikke at han ga uttrykk for vondt i magen, så da er det nok jeg som har feiltolket. Og det er jeg også veldig glad for! Faktisk hadde veterniæren sagt at han er i uforskammet god form med tanke på alder, og ingenting gjør meg mer glad!
Så sur blir Nairo av å måtte dra til veterinæren:
Han er nok litt ekstra sliten i dag, men det skulle da bare mangle. Hovedsaken er at det gikk bra hos veterinæren ❤️
Del dette på:
-
Tannrens, tanntrekking og blodprøve
Først: Bildene i dette innlegget er elendige øyeblikksbilder, men jeg tror dere skal kunne se hva som foregår 🙂
I dag tidlig hadde Nairo time for tannrens. Eileif har friuke, så han dro ned med han imens jeg satt nervøs på jobb. For er det noe jeg virkelig hater, så er det å legge hund i narkose. Jeg er altså så redd for at det skal skje noe at det grenser til å være latterlig. Men Nairo hadde sovnet etter å ha kastet opp to ganger (helt normalt til han å være), og Eileif hadde dratt hjem siden det skulle ta noen timer.
En time inn i tannrensen, ringer veterinæren til meg. Jeg trodde jeg skulle få et lettere hjerteinfarkt, for jeg så jo for meg det verste med en gang! Men hun ba om tillatelse til å trekke 4 fortenner som absolutt trengte å komme ut, og det sa jeg så klart ja til.
Etter det hørte jeg ikke noe mer før Eileif sa at de var på vei hjemover ved 13-tiden, og da var Nairo allerede våken. Men jeg var veldig spent på å se hva som ventet meg da jeg kom hjem, og siden Eileif da var i gang med middagen, var det dette som ventet meg:
En stort sett blid og fornøyd gutt, hurra! Titter dere nøye etter på bildet over, kan dere kanskje såvidt skimte at han er rimelig tannløs nede foran, de trakk 3 der og 1 oppe. Og så kan dere kanskje se bittelitt rester etter blod i skjegget hans, jeg gidder ikke stresse han med å vaske bort det riktig ennå.
Han var i god nok form til å tigge også:
Veldig deilig å se at han er våken, selv om han også er litt sliten. Han får smertestillende, så han skal ikke ha noe vondt.
De tok også en blodprøve av han i dag:
(det er en liten barbert flekk nesten midt i bildet)
Hovedgrunnen til blodprøven var at Nairo har røytet og fremdeles røyter noe så inn i granskauen nå i høst. Ja, han har to store røyteperioder hvert år, men nå er det så ille at han har mistet all underull i manken/kragen, og mye på andre steder av kroppen også, og det har aldri skjedd før. Forhåpentligvis er det ikke noe galt, men det er bedre å sjekke enn å la det være. I tillegg er han en voksen gutt (bursdag om 9 dager), så det er også greit å se at alt annet er ok også.
Han fikk ikke frokost i morges, så oppbløtt tørrfôr gikk ned på høykant til middag nå i kveld. Og det er godt å se <3
Del dette på:
-
Nairo har vondt
Det blir ikke mye aktivitet på Nairo for tiden, siden jeg ligger mer eller mindre rett ut med vinterens forkjølelse/influensa. Feber til den store gullmedaljen, hostekulene er i ferd med å flytte lungene oppover i kroppen, leddene verker, kramper kommer og går, og jeg veksler mellom å holde på å renne vekk og på å fryse ihjel. Men det var ikke det dette skulle handle om.
Om tirsdag la jeg meg ned på gulvet for å aktivisere Nairo litt. Hans svar på alle problemer er tennisball, så idet jeg tar tak i den, kaster han seg ned i vanlig lekeposisjon: forlabbene strukket ut foran seg og rumpa rett opp i været. Samtidig kommer han med et skrik, et tydelig smerteskrik. Jeg tenkte at han strakk en forlabb eller noe sånt, så jeg kjente og tøyde og bøyde litt, men ikke kunne jeg kjenne noe galt, og ikke ga han uttrykk for noe smerte når jeg tok på han.
Utover dagen la jeg merke til at han ikke ville legge seg ned. Eller jo, han ville legge seg, men han klarte ikke, det var tydelig noe som gjorde vondt. Jeg fortsatte å klemme og kjenne, men fant ingenting, og ikke sa han noe heller. Men det gjorde vondt å se at han hadde det så vondt, han ble jo bare stående rett opp og ned. Så jeg ringte veterinæren og fikk time klokka 9 dagen etter, altså i går.
Resten av tirsdagen ble ikke noe koselig. Hver gang han prøvde å legge seg, reiste han seg opp igjen. Han klarte å få litt hvile hvis han la seg i senga si eller i sofaen, da de plassene er litt mykere. Og dette fortsatte gjennom hele natta. Han sov noe i senga mi, men det blir jo fort for varmt for han, og han klarte ikke legge seg på gulvet. Jeg våknet jo hver gang han sto og peste på gulvet, så vi sov dårlig, begge to.
Vel fremme hos veterinæren i går, og Nairo var sitt sedvanlige nervøse jeg. Heldigvis er han utrolig tålmodig hos veterinæren, selv om han er redd, så han lot henne klemme og kjenne og dra, og heldigvis sa han også ifra hvor det gjorde vondt, nemlig i overgangen mellom ribbein og buk. Hun fant ikke noe annet, så vi ble enige om smertestillende i en uke og ro i 2-3 uker, og det var jeg helt fornøyd med.
Nairo fikk den første smertestillende i går kveld, og da kom han fort til seg selv igjen. Jeg hadde fjernet tennisballen hans, vil ikke at han skal hoppe og sprette noe, men han fant frem tyggebeinet sitt og var veldig mye mer “til stede”. Og så fikk han også slappet av litt mer:
Både Nairo og jeg sov godt i natt, men i morges la jeg merke til at han ikke ville legge seg igjen. Han skal bare ha smertestillende én gang om dagen, så den han fikk i går kveld hadde gått ut av systemet. Jeg satt meg på gulvet, og da kom han og la seg i fanget mitt, noe han normalt ALDRI gjør. Så jeg ble sittende der en stund, og da jeg fjernet meg, ble han liggende:
Jeg var bare glad at han fikk litt hvile. Når han en stund senere skulle flytte på seg, ser jeg at han halter på det ene bakbeinet. Akkurat som om beinet hadde dovnet bort eller stivnet den stunden han hadde sovet. Jeg er jo hønemor de luxe og blir over gjennomsnittet bekymret når det er noe med disse små, så jeg tenkte hofter, rygg, prolaps, og alt mulig annet. Men jeg klarte å styre meg litt, og han klarte å legge seg ned og sove litt igjen:
Det vil si; jeg må løfte han opp i sofaen. Men så lenge han finner en komfortabel liggestilling, kan jeg løfte han hvorsomhelst.
Etter en stund ville han ned, og han ville ikke hoppe ned, så jeg løftet han. Og da ser jeg igjen at han halter på det ene bakbeinet. Så da ringte jeg direkt til veterinæren igjen, og var heldig og fikk en time i dag.
En annen veterinær i dag, men han leste jo hva som ble gjort i går, og jeg forklarte hva som bekymret meg i dag. Han tok en grundig gjennomgang, han også, klemte og kjente, og Nairo ga uttrykk for smerte på nøyaktig samme sted som i går (brystbeinet), og ikke på noen flere steder. Det at bakbeinet sviktet/dovnet bort/haltet kan komme av at det gjør vondt i brystbeinet når han strekker bakbeinet på en spesiell måte, og at han derfor kompenserer ved å halte. For han halter ikke hele tiden, bare når han reiser seg opp etter å ha ligget en stund.
Så vi ble enige om å øke smertelindringen bittelitt og se an over helgen. Forhåpentligvis har han på en eller annen merkelig måte bare fått seg en smell i brystbeinet (jeg aner ikke hvordan), og at han bare trenger en stund med hvile. Heldigvis spiser han som normalt, og han gjør fra seg som normalt, og det er jo veldig gode tegn! Og akkurat mens jeg skriver dette har han igjen funnet frem tyggebeinet sitt, så selv om jeg er bekymret, har han det ganske greit når de smertestillende fungerer.
Del dette på:
