-
For et vinterferievær!
Det været som har vært nå i vinterferien har vært helt fantastisk! Sol fra morgen til kveld, kjølig på kvelden, natta og morgenen, men nydelig midt på dagen. Hadde det ikke vært for all is og skare, skulle jeg vært på et par ordentlig langturer.
Men, det har blitt tre småturer som alle har fått telle med i 100 turdager i 2016, noe som betyr at jeg har 17 tellende turdager i år. Og mange flere skal det bli!
I dag fikk jeg med meg Eileif, og da gikk turen til et lite vann på Prestebakke. Nairo og jeg har gått her før, men det har kommet en treklatrecache der i etterkant, og siden jeg ikke visste hvor høyt man måtte klatre, var det greit å ha med Eileif, som har litt mindre høydeskrekk enn meg 😉
Vi startet i krysset ved Prestebakke kirke. Ørsjøen er vakker nå:
Så tok vi inn på naturstien like ovenfor Bøkevangen, og da måtte vi passere stabburet hvor vi tilbragte bryllupsnatta vår i 2. etasje:
Det var en del snø og is i stien, men i dag hadde jeg broddene på meg, så det gikk så fint, så.Vi fant bevis på at Doffen virkelig har daua:
(vi snakker laaaangt fra tjernet, så den har ikke klart å svømme hit for egen finne).Neste bilde har jeg lyst til å kalle “Mann som logger i soloppgang” 😉
Jeg hadde helt fint klart å logge denne selv, det var ikke så høyt. Men det er alltid koselig å være to på tur 🙂Så kom vi ned til tjernet. Ikke en lyd å høre bortsett fra isen som var veldig snakkesalig.
Nairo synes lydene fra isen var litt skumle, men han holdt seg i ro:
En innholdsrik vinterferie går nå mot slutten, og jeg er strålende fornøyd med feriedagene mine. 3 korte turer, 17 cacher logget, en veldig overrasket og glad mamma, og en glad Kjersti som har fått gjort masse VIL-ting og noen MÅ-ting. Kan det bli bedre?
Del dette på:
-
Liten skogstur i sola
Vi har fått vinter igjen her nede. Et par centimeter med snø, noen kuldegrader, og, ihvertfall i dag, sol. Veldig deilig og idyllisk, men jeg merker at det blir mindre turer når det er sånt vær. Både fordi det er tyngre å gå, men også fordi jeg er en stor pingle som ikke kjører mer enn nødvendig på glatte vinterveier.
Men, Nairo må jo ut uansett, og han fortjener så absolutt noe annet enn de korte turene langs veien. Så i dag tok vi det jeg kaller OL-løypa mi, etter denne turen.
Sola varmer ikke nevneverdig ennå, men jeg måtte bare stoppe og nyte den noen sekunder. Se bort ifra det faktum at jeg er midt i en oppoverbakke og det helst var en stopp for å få tilbake pusten.
For det er nettopp det som er resultatet av altfor lite turgåing i det siste; dårlig kondis. Jeg skal ikke skryte på meg å noensinne ha hatt god kondis, men det skal ikke mange dagene med lite aktivitet til før jeg merker det godt. Så da håper jeg på en fin vår, en ikke altfor varm sommer og en vakker, regnfri høst, sånn at jeg har en sjanse til å klare 100 turdager i 2016. Dagens tur er nemlig nummer 13, så selv om jeg fremdeles ligger foran skjema, hadde jeg helst sett at jeg lå enda litt mer foran skjema.Nairo storkoste seg selvfølgelig:
Det er ikke umulig at sporene dere ser videre oppover i bakken er fra en rev, for det var ingen menneskespor å se noe sted. Nairo var ihvertfall veldig interessert, både i de sporene, og i alle de andre sporene vi fant på veien.PS! Det går helt fint med Nairo og den nye vedovnen nå. Ikke er han redd den lenger og ikke bryr han seg om de synlige flammene.
God morsdag, god valentines (til de av dere som feirer det, vi gjør ikke), og god søndag til dere alle!
Del dette på:
-
Væromslag
De siste par ukene har vi hatt temperaturer ned mot -20 her. Det er jo egentlig en helt normal norsk vinter, men de siste årene har vi sluppet denne kulda, så det er rimelig uvant. Og jeg har egentlig ikke noe imot disse temperaturene, for det er jo ikke noe vanskelig å kle seg for noen timer ute, eller hvis det er litt ekstra kaldt inne.
Men. Når man våkner til 10 grader på soverommet, kommer hjem til 8 grader i stua, jobber i 18-20 grader og til stadighet må ut i -15 grader, da er det ikke lett å kle seg. Jeg har ingen problemer med å dra på meg varmedress på vei til og fra jobb (selv om jeg ikke har gjort det ennå), men jeg har ikke lyst til å dra den av og på ørti ganger i løpet av arbeidsdagen. Jeg kan godt ha på meg pysj og bre over meg ekstra pledd når jeg legger meg, men det er like fordømt kaldt utenfor dyna når jeg står opp. Og jeg har ingen problemer med å sitte i stua med skjerf, vanter og varme tøfler, men det er unektelig litt mer komfortabelt i en helt vanlig kosedress uten tilbehør.
I går sto jeg opp til -16, og jeg gikk og la meg til -1. Det var en god følelse, det! I dag snødde det litt på morgenen, så da Nairo og jeg la ut på dagens lille skogstur, var det greit å være godt skodd, begge to. Jeg smurte potene til Nairo inn med en fettstift for poter, og det klumpet ingenting. Selv tok jeg på meg mine vidunderlige brodder:
Jeg liker ikke å gå på glatta, da jeg er redd for å ramle eller nesten ramle og gjøre noe som gjør at prolapsene mine begynner å danse samba, eller at jeg skal få en prolaps til. Disse broddene gjør at jeg føler meg trygg alle steder bortsett fra på asfalt eller fjell, og de er verdt hver eneste krone de kostet.Nairo storkoste seg i dag. Nok snø til at han kan gå fremover med snuta konstant nedi snøen, masse gode lukter og spor for han å følge, og en helt perfekt temperatur for en noget tynnpelset lapphund.
Den neste uken påstås det at vi skal ha plussgrader, tåke og regn, noe som kanskje ikke er et bedre alternativ enn kulda. Snøen forsvinner, det blir mørkere ute, og det kommer til å bli glatt å kjøre. Men, vi får ta det vi får. Jeg synes uansett det er deilig å være gjennomvarm for første gang på et par uker.Del dette på:
-
En kald og innholdsrik dag
Da jeg sto opp i morges, hadde jeg ikke det minste lyst til å gjøre noe som helst annet enn å fyre opp, legge meg under en haug med pledd og ikke bevege det minste på meg. Det var -18 grader ute og fyttegrisenkaldt inne (nektet å se på innetermometeret). Men, jeg visste at jeg kom til å angre hvis vi ikke gjennomførte dagens planer, så det var bare å sitte og fryse en stund før vi kledde på oss lag på lag med klær og kom oss ut i bilen.
Det er ikke ofte vi tar selfies, men i dag ble det en Dritkaldt-i-Norge-selfie:
I tillegg måtte jeg bare ta et bilde utover jordet, for det var fantastisk vakkert her i dag. Enda litt vakrere litt tidligere på morgenen, da soloppgangen farget åsene rosa, men dette duger, det også:
Første stopp var å logge en av adventscachene fra før jul. Jeg var ikke med i racet geocacherne i Østfold har hver advent, det har jeg hverken lyst til eller råd til. Akkurat denne cachen ga meg den julefølelsen jeg stort sett aldri har lenger, både når det gjelder installasjonen, det lille området rundt cachen, og ikke minst dagens vær: iskaldt, snøkledde trær og strålende sol:
Så dro vi ut på hytta. Hyttetaket er så flatt at vi må måke snø av det med jevne mellomrom, så snøen ikke blir så tung at taket kneler.Veiene der ute var superglatte, så vi lånte parkeringsplass på hytta til ei venninne og gikk den korte biten til min hytte. Jeg har sagt det før, og sier det igjen, det er vakkert i Svalerødkilen, uansett årstid!
Oppe på taket fantaserte jeg om å ha en terrasse der oppe, for utsikten er jo helt vidunderlig. Men, det hadde blitt altfor varmt på sommeren, så vi får heller bare nyte utsikten når vi først er der oppe:
Nairo sto som vanlig i kjettingen sin. Han har ikke fått vært nok på hytta til at han er 100 % trygg der, og i dag var det nok litt for kaldt for han (han røytet helt frem til jul og har ikke fått på seg noe særlig vinterpels). Og han var ihvertfall ikke fornøyd med at vi var høyt oppe på taket:
Så dro vi på geocachingevent på Venås. En geocachingkompis ville feire at han har logget minst én cache hver dag i 900 dager i strekk, en helt utrolig imponerende streak! Kulda satt ingen stopper for oppmøtet, dette er bare en brøkdel av de som kom:
Det var fyr i grillen, og der var det både bunnfrosne pølser, vanlige pølser og eksploderte pølser:
Etter en koselig times tid satt vi kursen hjem til et iskaldt hus. Nå, 3 timer senere, er vi oppe i 18 grader inne, en helt levelig temperatur. Og nei, jeg angrer ikke et sekund på at vi dro ut i dag. En deilig dag som helt klart går inn i oversikten som dag 7 av årets turdager, selv om vi egentlig ikke har gått så mye. Men, vi har vært 3-4 timer ute, og det teller så absolutt.God søndagskveld! Og husk å bruke #100turdageri2016 hvis du er med på dette og legger ut bilder på Instagram, det er så moro å se bildene deres!
Del dette på:
-
Det er tungt å gå in a winter wonderland
Nå har vi fått litt snø, og det har vært ordentlig kaldt her nede de siste dagene. Ikke midt-på-Finmarksvidda-kaldt, men kaldt til å være i den sørligste delen av Østlandet. Til gjengjeld blir det veldig vakkert ute. Som et minus (i tillegg til minusgradene) blir det tungt å gå. Men, skal jeg ha en sjanse til å klare 100 turdager i år, må jeg bare komme meg ut.
Sist søndag gikk Nairo og jeg opp det vi her i huset kaller akebakken. Det er ikke mulig å ake i den, men den er bratt og lang, og kallenavnet kommer derfra.
Siden jeg ikke orker å gå så langt i denne snøen, fant jeg i dag ut at Nairo kunne få springe litt i langlina, og tok han med til et nærliggende skogsholt. Han var ikke lei seg for det 🙂
Jeg gikk ikke så langt som jeg hadde tenkt, men vi stoppet opp en liten stund så Nairo kunne leke ubåt i snøen. Og da ender han gjerne opp som snømann selv 🙂
Sola gløttet frem da vi nesten var hjemme, og de siste ettermiddagstimene var ordentlig fine:
Inne er det heldigvis varmt og godt, spesielt når vi er hjemme hele dagen og kan holde liv i vedovnen.Dag 5 og 6 er nå gjennomført, og dag 7 kommer allerede i morgen, med flere utendørsaktiviteter på planen 🙂
Del dette på:
-
Geocaching i finværet
Nydelig vintervær etter en natt med kuldegrader gjorde at vi bare måtte komme oss ut. Målet ble de siste 6 cachene i PT’en som ikke er langt hjemmefra, de andre har vi tatt i to omganger tidligere.
Vi kjørte til den første uloggede cachen, parkerte der, og la i vei. Ikke lenge etterpå skvatt jeg da jeg oppdaget denne karen:
Ved nærmere ettersyn oppdaget vi at den var litt stor og veldig flat, og den hadde ihvertfall én artsfrende i en strømstolpe litt lengre bort. Artig at noen har hengt opp slike!Hele turen gikk langs grusvei, for det meste med skog og noen spredte hus og hytter. Cachene ble funnet en etter en, og vips sto vi med nydelig utsikt over Nedre Elgvann:
Nairo ville helt sikkert ha likt å bo her, og det var faktisk et hus/en hytte like utenfor høyre bildekant:
Og når han i tillegg hørte en bil på veien, ble han veldig oppmerksom og lurte på hvem som beveget seg inn på hans enemerker:
Den siste cachen lå ved Øvre Elgvann:
Og på vei hjem fikk vi sola midt i fleisen, ordentlig deilig!
Nå prøver vi å få varmen i kroppen. Jeg var nemlig på julebord i går, og Eileif gidder sjelden å fyre opp når han er alene hjemme, så vi hadde 13 grader i stua når vi sto opp i dag. Brrr!!!I morgen skal jeg på valpebesøk! Nei, jeg skal ikke ha valp selv, men jeg bare MÅ en tur til Skien for å se på de små vidundrene! Tro meg, det kommer et blogginnlegg om de også 🙂
Del dette på:
-
Hagelek
Det har vært et fantastisk vær her i dag, med -5 grader og strålende sol fra skyfri himmel. En dag som absolutt inviterte til lang tur i skogen. Men jeg klarte ikke få bakenden opp fra stolen i rimelig tid, så det endte med litt husarbeide istedenfor.
Nairo trengte å få ut litt energi uansett hvor tung jeg var i stumpen. Det er løpetid i traktene, så han sultestreiker og kommer med noen fortvilte ul samtidig som han sitter ved utgangsdøra, like standhaftig som en viss tinnsoldat. Så Eileif og jeg tok han med oss ut i hagen for at han skulle få springe litt.
Bildene ble av ymse kvalitet, men her er favorittene:
Kast ballen da!!!
Jeg vet ikke om det blir synlig her i bloggen, men i stor versjon på pc’en kan man på det neste bildet se senene og blodårene på undersiden av tunga hans:
Det beige i pelsen hans ser nesten gult ut her, på grunn av sola:
Og så et nærbilde som teknisk sett er helt elendig, men som jeg falt for allikevel. Titter dere nøye etter (hvis det er mulig), kan dere se refleksjonen av huset i øyet til venstre og meg i øyet til høyre:
Og til sist et lite stemningsbilde utover jordet:
Vi har fått kyr helt inntil tomta, og ser dere nøye etter, kan dere se strømtråden horisontalt over bildet. Jeg tok flere bilder av samme motiv, og de andre bildene ble egentlig bedre, men tråden ble så fremtredende at det ødela resten.Nå venter en uke med 4 jobbdager på meg. Fredag har jeg tatt ferie, da jeg egentlig skulle fått besøk langveis fra på lørdag, og da var det greit å ha fredag som en gjøre rent- og forberede meg-dag. Dessverre spiller ikke NSB på lag med Heidi og datteren, så de kommer seg ikke nedover allikevel. Supertrist, for jeg hadde gledet meg så vanvittig! Og hadde ikke de hatt full vinter der oppe, hadde jeg tatt med Eileif og Nairo og dratt oppover etter jobb på torsdag. Nå får jeg heller bruke de neste dagene på å finne på noe å gjøre til helgen. Caching var (selvsagt) på den opprinnelige planen, så jeg har fremdeles lyst til å cache 🙂
Del dette på:
-
Årets første snø
Jeg hørte at det regnet ute da jeg sto opp i morges, men jeg hørte umiddelbart at lyden ikke var vanlig regn-lyd, og det var heller ikke snø-lyd. Nemlig, det var slaps-lyd. Heldigvis var det ikke glatt, og kjøreturen til jobb gikk smertefritt.
Utover dagen kom det litt regn, litt sludd og litt snø, men nede i by’n la ikke snøen seg. Imidlertid så vi mange biler med snø på seg, så det var helt tydelig at det la seg i høyden, og jeg bor i høyden, så jo nærmere hjem jeg kom, jo mer snø lå det. Nå skal jeg ikke skryte og si at det har kommet mye snø, men et par millimeter er det jo! 😉
Datoen for årets første snøfall har variert de siste årene:2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.Jeg lærte en gang at desember, januar og februar er vintermåneder, men det går tydelig an å snø på høsten og våren også.
God snøkveld til dere alle!
Del dette på:
-
Mislykket leting etter gapahuk
For selv om vi ikke fant gapahuken denne gangen heller, fant vi en annen perle!
Det er en gapahuk jeg gjerne vil finne. I dag var tredje forsøk, og nok en gang feilet vi. De to forrige gangene har vi gått for langt nord, i dag gikk vi langt nok sør, men ikke langt nok og dermed ikke til riktig vann. Men vannet vi fant var åh så vakkert, og med et vær som kunne ligne på skikkelig vår- og påskestemning (bortsett fra en kald vind), så kunne ikke turen bli mer perfekt.
Først kom vi over dette byggverket. Jeg bare måtte gjøre det om til sort-hvitt:
Det ser rett og slett ut som om noen har hatt det moro med å bygge dette, for jeg kunne ikke se noen andre rester etter bygninger av noen slag. I tillegg kan jeg ikke si jeg har lagt merke til disse steinene de andre gangene jeg har gått her.Solstrålene fant veien ned mellom furuer og grantrær, og mosen og vannet tok takknemlige imot lyset:
Etter å ha fulgt en gammel traktorvei og så bushet litt, kom vi frem til en liten odde ut i Korstjern. Isen lå fremdeles, men det tar nok ikke mange soldagene før isen er helt borte:
Nairo + pinne = sant. Uansett om det er vassing som må til for å få tak i pinnen 😉
Her tror jeg han har hørt noe på andre siden av vannet, eller eventuelt så har han hørt isen prate. Den hadde en god del å si i dag nemlig.
Og slik ser Nairo ut når han ikke får tak i det han vil ha:
Det kom noen skikkelige vindkuler i dag, noe som er veldig synlig på Nairo her:
Bad hairday :pSå snudde han ansiktet mot vinden så han kunne snuse inn alle gode lukter. Se gutten koser seg!
Men, det tar aldri lang tid før han vil leke igjen. Kast pinnen da!!!
Joda, pinnen fikk han. Herlighet så vakker han er i de rette øyeblikkene!
Så tok han seg en siste stille stund på isen før vi gikk tilbake til bilen:
Jeg klarte selvsagt ikke å vente med å montere noe av gårsdagens innkjøp fra Ikea, og den jobben kombinert med bæringen i går har gjort at jeg er rimelig støl i dag. Derfor var det ekstra godt med dagens tur, selv om den ikke endte ved ønsket sted. Da har vi nok en god grunn til å gå tur i dette området, for den gapahuken skal jeg finne!Håper dere har hatt en god helg også!
Del dette på:
-
Vinterglede
Når jeg først snakker om vinterfølelser (les Vinterredsel), så må jeg jo ha med vinterglede også. Det har snødd siden jeg sto opp, og siden jeg ikke er altfor glad i å gå tur i snøvær og vind ble det heller til at Eileif, Nairo og jeg stakk ut i hagen og hadde det litt moro. Og bare sånn for å ha sagt ifra på forhånd: dette blir et bilderas uten like av min lille vakre 🙂
Look, I can fly! 😀
Hvor ble det av den fordømrade ballen da???
Fant den! 😀
Den vakreste på denne jord <3
Eileif bygger snømann…
…og Nairo river ned.
Eileif bygger ny snømann…
…og Nairo bruker ny taktikk og ødelegger fra undersiden:
Sa du noe, mamma?
How you doin’? 😉
God helg!PS! Nå drypper det fra taket, så hvis det ikke blir kuldegrader i natt, er nok snøen borte i morgen…
Del dette på:
