• Godt nytt år!

    Så var 2012 her, et nytt år med blanke ark og forhåpentligvis bare glade farger. Jeg har mange ønsker og håp for det nye året, men alt avhenger av at ett ønske går i oppfyllelse, nemlig at minst en av oss får oss en jobb.

    Natta gikk overraskende bra for Nairo. Han boffer alltid når han tror det kommer noen hit, og han trodde selvsagt at fyrverkeriet som ble sendt opp frem til ca kl. 2355 var folk som kom. Så det ble en del boffing 😉 Men de 10 verste minuttene med smelling var ikke godt for han. Ikke like ille som Arkas var, men Nairo satt i hjørnet mellom sofaene og peste. Så var det litt boffing etter at vi la oss, men i det store og hele synes jeg det gikk over all forventning. Bildet av gutta mine er tatt nå i formiddag, trøtte og avslappede gutter som koser seg 🙂

    Vi våknet til snø i dag. Det er plussgrader, så det er skikkelig våt og tung snø, men det er ihvertfall snø! Det snødde kun 2 ganger før nyttår, og den halve cm ble vel liggende i knapt et døgn, og jeg kan ikke tenke meg at det blir liggende lenge nå heller. Men det ser ihvertfall ut som vinter.

    Ønsker dere alt godt for dette nye året. Måtte den beste dagen dere hadde i fjor bli den verste dere får i år. Godt nytt år!

    {minsignatur}

  • Takk for det gamle!

    Siden vi ikke har D denne nyttårsaftnen, blir det en stille og rolig kveld på oss. Egentlig en helt vanlig lørdag, bortsett fra at vi venter med å legge oss til klokka har passert midnatt. Det store spenningsmomentet i dag blir jo hvordan Nairo reagerer på å høre og delvis se fyrverkeri, vi hadde jo ikke hentet han ennå sist nyttårsaften. Nå er det ikke så mye fyrverkeri her hos oss, men siden det er åssider på 3 kanter her, høres lyden av de få som er ganske bra. Det skal sies at det smalt et par ganger da vi var i skogen i dag, og Nairo var avventende til lyden, men ikke hverken redd eller nysgjerrig.

    Skogen ja. De to siste geocacherne som har vært ute for å finne alle cachene i trailen vi har i Prestebakke lysløype har måttet logge DNF på den første cachen. Så vi tok med oss en erstatningscache i dag, og la i vei. Noen få minusgrader, rim på trærne og sola i ansiktet gjorde dette til en helt magisk tur, og jeg vet ikke om noen bedre måte å “feire” nyttårsaften på. Cachen var borte, vi fant ikke så mye som antydning til rester etter den, så en ny ble lagt ut.

    Eileif har fått Baggen-belte med veske til, og det måtte prøves ut i dag. For de uinvidde, er dette et belte man fester kobbelet til hunden i, og så er det elastisitet i beltet slik at rykk og napp fra hunden forplanter seg i “strikken” istedenfor i armen. Veska som er på beltet er ikke spesielt stor, men man får plass til det mest nødvendige på en liten tur, slikt som nøkler, mobil, røyk osv. I tillegg er det en “lomme” ved siden av veska hvor man kan ha drikkeflaske, eller, som Eileif hadde i dag, GPS. Han var strålende fornøyd med beltet, det fungerte veldig bra uansett om han brukte langline eller vanlig kobbel.

    Det var vakkert i skogen i dag. Nok kulde til at det var is på de små dammene langs stiene og til at de våte partiene i stiene var frosne. Lett å gå, og sola som kilte oss i ansiktet de stedene den rakk frem til stien. Helt stille, møtte ikke folk før 100 meter før bilen, og pur lykke for både oss og Nairo. Testet også ut en potespray i dag som skal forhindre at is, grus, sand, snø og salt skal sette seg i potene (istedenfor potefett), og den fungerte perfekt. Mye lettere å påføre enn fettet som skal smøres på (selv om Nairo synes det var litt skummelt til å begynne med), og ikke noe kliss når vi skulle inn i bilen igjen.

    Nå er vel jeg ganske så partisk, men jeg må si at det er en vakker gutt vi har. Rim i “skjegget” og den krøllete valpepelsen på undersiden av ørene. Vakre farger, og et herlig uttrykk i øynene. Ikke noe rart at et av kallenavnene jeg har på han er “lille vakre” 🙂

    Vil benytte sjansen til å takke alle mine lesere for det gamle året. Bloggen har vokst voldsomt i 2011, og det er et knippe av dere som er utrolig flinke til å kommentere. Jeg er uansett veldig takknemlig for alle som stikker innom her, og jeg føler meg ydmyk over tanken på at det jeg skriver er av ihvertfall bittelitt interesse, slik at dere kommer tilbake. Ønsker dere en god feiring på akkurat den måten dere vil ha den, og gir dere alle en god klem!

    {minsignatur}

  • Dag 36 – Favorittoutfiten din

    ADVARSEL! Dette blir ikke det rosablogginnlegget som overskriften tilsier at det kunne bli! 🙂

    Jeg kunne selvsagt postet bilde av brudekjolen, for det må vel være favorittoutfiten min. Eller jeg kunne postet bilde av kosedressene jeg går rundt i hjemme, for det er vel den mest brukte favorittoutfiten min. Men siden vi går kaldere tider i møte, poster jeg bilde av favorittoutfiten min for kalde vinterdager:

    Er ikke dette beviset på at jeg er det motsatte av rosablogger (eller ihvertfall noe i andre enden av skalaen), så vet ikke jeg hva jeg skal gjøre 😉

    {minsignatur}

  • Dag 4 – Noe du gruer deg til

    Jeg er en sånn type person som generelt bekymrer meg. Pessimistisk realist eller realistisk pessimist pleier jeg å kalle meg selv, eller som noen sier: “En pessimist er en optimist med erfaring”.

    Akkurat nå klarer jeg ikke å komme på en spesiell ting som jeg gruer meg ekstra mye til. Jeg kan si at jeg gruer meg til neste tannlegetime (som jeg ikke har fått innkalling til ennå), eller jeg kan si at jeg gruer meg til neste regning for reparasjoner av bilen, men jeg har ikke bestilt verkstedtime. Jeg kan også si at jeg gruer meg til å bli 40, til isete vinterveier og til regningsmånedene etter nyttår, men generelt sett kan jeg si at jeg i skrivende stund ikke har noe spesielt jeg frykter mer enn noe annet. Og det er ikke dårlig for en pessimist 🙂

    {minsignatur}

  • Jeg gleder meg til vinteren!

    Okay, jeg vet jeg er sykemeldt, men det er ikke fordi jeg har blitt gal eller fordi jeg har fått solstikk. Men jeg gleder meg faktisk til vinteren. Hvorfor? Jo, på grunn av klær! Å finne seg funksjonelle og komfortable sommerklær er like vanskelig som å finne mygg på vinteren, og jeg har egentlig bare lyst til å gi opp totalt, ikle meg en formløs, god gammeldags nattkjole og holde meg innendørs fra mai til september. På vinteren er det nemlig godkjent med varmedress og store støvler, og da blir både bilringer og cellulitter skjult.

    Jeg har i hele sommer vært på jakt etter et par helt enkle klesplagg til sommerbruk. Ikke sånn at jeg har saumfart alle butikker og dratt land og strand rundt, ei heller har jeg gått gjennom alle nettbutikker som er å oppdrive, men når jeg har vært i nærheten av en klesbutikk, så har jeg tittet gjennom i håp om å finne noe.

    Plagg 1 har vært en shorts. En helt enkel og grei shorts i bomull med strikk i livet, og som ikke er så lang at den går ned på knærne, men som heller ikke er så kort at man knapt kan bevege seg uten å vise frem bikinilinjen. Og hva finner man i butikkene? Jo, man finner olashortser med vanlig linning og knapp, som dermed har den lite flatterende evnen at bilringen tyter over kanten og får meg til å ligne en muffins med litt for mye topping. Og så finner man sånne shortser som jeg forbinder med amerikanske turister i 60-årene på tur i Norge mens de lurer på åpningstidene til Geirangerfjorden. Du vet sånne shortser som rekker akkurat midt på knærne og gjerne med en oppbrett nederst på beina. Og for ordens skyld: jeg har ikke noe imot amerikanske turister, jeg har noe imot shortsene de ikler seg.

    Plagg 2 har vært en sommerkjole. En helt enkel og grei sommerkjole i bomull. Jeg er ikke spesielt blondete av meg, og jeg er heller ikke spesielt mønstrete av meg, men jeg kan godt ha en knall rød kjole. Kjolen kan godt være ankellang, eller den kan slutte midt på lårene. På grunn av nevnte bilring kan jeg ikke ha en kjole som er smalere rett under bysten, for da ser jeg rett og slett gravid ut. Og jeg kan derfor heller ikke ha en åletrang kreasjon. Men altså en helt enkel, rett-opp-og-ned-kjole med stropper. Og hva finner man i butikkene? Jo, man finner kjoler som er som tatt ut av en musikal fra 70-tallet, med så mye mønster og farger at man blir svimmel av mindre. Man finner kjoler med vaffelsøm over bysten, men i mitt tilfelle ender det med at vaffelsømmen stopper midt på bysten istedenfor under. Man finner kjoler som sitter mer klistret til kroppen enn skøytedraktene til Koss og co gjør (ja, jeg vet at Koss har lagt opp). Og man finner kjoler som svinger ut på hoftene, og som gjør at jeg ikke bare ser gravid ut, men de gjør også at jeg ser kortere ut enn jeg er, og jeg er da for svingende lav nok.

    Ikke nok med det, men jeg har også prøvd å finne meg et par sandaler som jeg kan bruke til hverdags til for eksempel skjørt. Jeg har et par jeg er kjempeglad i, men de trenger sårt en time hos skomakeren, og jeg tør ikke bruke de mer i redsel for at de skal bli mer ødelagte. Nå skal det sies at jeg er fryktelig kresen på fottøy, men når jeg ender opp med å komme hjem med noe som til og med min kjære sier “de skriker ikke akkurat Kjersti nei”, da vet jeg at jeg har bomma.

    Så jeg gleder meg til vinteren. Med turstøvler og snowjogs, med varmedress og skjerf, med boblejakke og votter, med stilongs og lue. Ja, til og med lue.

    {minsignatur}

  • En vidunderlig helg er over

    Satt meg i bilen på torsdag og kjørte mot Gardermoen. Flyet skulle lande kl. 1820, så jeg dro ved 15-tiden for å være sikker på å ha god tid. Kunne jo være jeg bommet på en avkjørsel eller at det var mye trafikk. I tillegg liker jeg ikke den delen av veien der E6 også heter Ring 3, det blir altfor mye biler, altfor mange kjørefelt og altfor mange skilt å passe på. Men det gikk så fint, og jeg var på Gardermoen nesten en time for tidlig.

    Sommerfuglene hadde virkelig begynt å gjøre seg gjeldende, og jeg vekslet mellom å stå ute og røyke og å stå inne og se på ankomsttavla. I tillegg er ankomsthallen på Gardermoen faktisk et veldig koselig sted, ene og alene fordi det er så herlig å se alle menneskene som blir gjenforent. Barn og foreldre, kjærester, venner og kjente.

    Klokka 1819 landet flyet (et helt minutt før tiden!), og så var det bare å vente på at tavla skulle si ifra at bagasjen var på båndet. Rakk en veldig kjapp tur ut, og så begynte passasjerene å komme gjennom dørene, og jeg var veldig kort tid unna å skulle endelig få møte jenta jeg har skrevet med, sendt kassetter til og Skypet med gjennom over 13 år. Og der var hun! Akkurat som på alle bildene jeg har sett, og det var utrolig koselig å endelig kunne gi henne en god klem og ønske henne velkommen til Norge!

    Kom oss greit ut til bilen og J fikk tråkket på snø og is, noe de ikke akkurat har mye av i Australia 🙂 Kjøreturen hjem gikk veldig fint, og selv om stakkars J var trøtt og sliten etter en lang tur fra Praha, så fikk vi skravlet og oppdatert hverandre. Vel hjemme ventet E og Nairo, og sistnevnte ble veldig trygg på J fra første sekund. Det eneste som var skummelt gjennom hele oppholdet var stokken hennes. Etter en kopp te var det godt for oss alle å finne senga.

    Fredags formiddag ble en avslappende affære i hver vår sofa. Dro en liten tur nedom “vår” kirke så J skulle få en følelse av den, og der fikk hun også virkelig oppleve norsk vinter-/vår-vær da det begynte å snø og blåse. Dro for å handle mat og så hente D på ettermiddagen og la inn en tur innom Tistasenteret så J fikk tatt ut noen kroner, Tsjekkisk valuta virker ikke her i landet 🙂 Så bar det hjem til middag og mer avslapping i sofaen med skravling og te. Snille J hadde tatt med gaver til oss: en cd med konserten hun holdt hjemme i Australia før hun dro på tur, et lite firkantet pyntefat med små australske motiver og en nydelig eske formet som en koffert med Haigh’s sjokolade. Har ikke engang lyst til å åpne den, for jeg vil ikke at sjokoladen skal ta slutt 🙂

    På lørdagen hadde vi lovet D å ta en tur på Nordby for at han skulle få kjøpt noen spill til PS3’n, så da benyttet vi muligheten til å kjøre bakveien til Sverige og dermed også få tatt en tur innom Gårdsbutiken. Vi fikk kjøpt noen grisehaler og treningsgodbiter til Nairo, og en tilsvarende blekksprutleke som Nairo fikk av K en tid tilbake, denne nye fikk J med seg for å gi til sin førerhund Rob. Dro så videre til Nordby hvor gutta kjøpte spill og mat mens J fikk kjøpt en søt liten engel hun skulle gi til noen der hjemme.

    Neste stopp ble Tistasenteret for å se etter noen fler souvenirer, og J fant to nydelige isbjørner i glass fra Hadeland som også skal få nye eiere i Australia. Vi kjørte så gutta hjem før vi dro videre for å hilse på C og jentene. Tror vi ble sittende i et par timer og skravle over god te, jeg storkoste meg! Og var også veldig stolt av 5 1/2 år gamle A som turte å si noen ord på engelsk! Hos C hadde ikke all snøen blitt til is ennå, så J og jeg avsluttet besøket der med å trampe i skikkelig snø, det virket som om det var en stor opplevelse 🙂 Været viste seg fra sin aller beste vår-side på lørdagen, og vi spiste en deilig svinestekmiddag før vi brukte kvelden på te og sjokolade. Godt å se at det ikke bare er jeg som er sjokoholiker, og også at norsk melkesjokolade, Kvikk Lunsj og Non-Stop falt i smak hos J.

    Søndagen startet rolig. På lørdag kjøpte J en leke til Nairo som han fikk søndags morgen, og det var populært!

    Han bar rundt på denne leka resten av dagen og var i storform 🙂

    J ville spandere middag på oss denne dagen, og etter å ha lest dagens spesial hos Sponvika Vertshus bestemte vi oss for å dra dit. D skulle egentlig være med, men siden han skulle dra på leirskole på mandag, fristet det mer å være sammen med kompiser han ikke vil få se på en uke, så vi kjørte han hjem. En liten fotosession før han stakk:

    Dro så videre for å spise, og egentlig var vi veldig heldige for det var rimelig fullt i Sponvika denne dagen, men vi fikk enden på et bord hvor det allerede satt noen.

    Koste oss med indiske reker med yoghurt og nanbrød til forrett, tikka kyllingklubber med ris og karrystekte grønnsaker til hovedrett og mango- og passjonsfruktmousse til dessert. Anbefaler Sponvika Vertshus på det sterkeste, god mat til en billig penge! For ikke å snakke om idyllen der ute, men det vet jo vi alle som har vært mye i området 🙂

    J ville også se hytta mi siden hun har hørt så mye om den gjennom alle år. Nå er det jo fremdeles totalt kaos der ute på grunn av bytting av gulv, men vi tok turen ut uansett:

    Så dro vi hjem og fikk oss en varm kopp te (det var skikkelig kaldt her på søndag med overskyet vær og masse vind) og litt skravling før vi kom oss tidlig i seng.

    Vi sto alle opp klokka 3 natt til mandag. E og Nairo skulle kjøre J til Gardermoen da flyet hennes videre mot Belfast gikk klokka 0815 mandags morgen, og siden E aldri har kjørt den strekningen ville han ha god tid. Jeg ville selvsagt si hadet til J, og slik ser vi ut midt på natta når vi akkurat har stått opp:

    Det var ordentlig trist å si hadet til henne etter en vidunderlig helg med masse skravling. Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for at hun tok seg tid og råd til å komme til Norge når hun først skulle en tur til Europa, og jeg håper så inderlig at vi får muligheten til å treffes igjen om ikke altfor mange år.

    Alle bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Norge stopper opp

    At det er SkiVM i Holmenkollen nå, har vel ihvertfall alle nordmenn fått med seg. Jeg har full forståelse for at ikke alle er like interessert, men jeg jeg skulle ønske at det var obligatorisk fri med betalt når Norge arrangerer store mesterskap. For det å sitte på jobb og følge med på tekstoppdateringer på nett er ikke like spennende som å se rennene på tv.

    Men at Norge, til tross for at vi ikke har kollektivt fri, stopper opp litt under VM er det ingen tvil om. Jeg er sikker på at butikker merker at det blir færre kunder, ihvertfall den siste halvtimen av en konkurranse. Jeg er også ganske sikker på at drosjesjåførene har færre passasjerer i samme tidsrom. Og at alle vi som jobber på en kundeservice merker at Norge stopper opp, ja det kan jeg skrive under på.

    Denne uka har det vært normalt trykk på innkommende telefoner, ja kanskje litt ekstra også faktisk, bortsett fra når det er en langrennskonkurranse, og spesielt de siste minuttene av den konkurransen. Vi har faktisk kunnet sitte og vente på neste samtale i opp mot en halvtime mens vi følger med på at Northug håner svenskene eller at Bjørgen går i ensom majestet og smiler som sola inn på oppløpet. Vi får bare ikke sett det live, men vi får ihvertfall fulgt med.

    Og hvis vi ser bort ifra det faktum at Norge generelt er flink til å plassere store ting i tåkehav (ref. VM og f.eks. Gardermoen), så er det stort å ha VM på hjemmebane. At det norske publikumet er flinke til å lage stemning, ja det husker jo ihvertfall alle vi som fikk med oss OL på Lillehammer. Og jeg må innrømme at nasjonalfølelsen i meg blomstrer når jeg ser tv-bilene fra stadion og ute i løypene, det er stort at lille Norge mobiliserer seg så enormt og lager et så godt mesterskap. Og hvis vi så topper denne følelsen med Maria Haukaas Mittets offisielle VM-sang “Glorious”, ja da får jeg faktisk tårer i øynene og blir fryktelig stolt over å være norsk.



    God VM-avslutning i helgen!

    {minsignatur}

  • Vinterhund

    At det er en vinterhund vi har fått oss, har det aldri vært noen tvil om. Ligger liksom litt i rasenavnet: Finsk Lapphund. Masse pels med tykk underull som isolerer og snø som egentlig aldri trenger inn til kroppen, den bare pakker seg i baller i pelsen.

    Vi får jo benytte den årstiden vi er inne i til å base litt i snøen, og da er det greit å legge inn litt miljøtrening samtidig. Så jeg bestemte meg for å ta med Nairo ned til badeplassen ikke langt hjemmefra. For første gang fikk han være i buret mens vi kjørte, og det gikk fint. Han var vel ikke strålende fornøyd akkurat, men det var ikke noe piping, han holdt seg innpakket i pleddet.

    Vel fremme gikk det fint langs veien helt til den første bilen kom. Da var ikke noe som helst moro lengre, men jeg fikk lokket han med meg videre. Over veien og forbi det eneste huset, hvor det var hunder som bjeffet på oss innenfra. Det var litt interessant, men nok en gang fikk jeg lokket han med meg. Så kom vi oss ned til den lille badeplassen og fikk byttet til langline, og etter litt betenkningstid ble livet akk så mye lysere.

    Må bare sjekke at du er der, mamma!

    Jeg lot han gå mest mulig på egen hånd, men benyttet også sjansen til å trene litt innkalling:

    Nedi her lukter det godt!

    Vakker hund i vakkert vintervær!

    Av og til setter han seg rett ned og bare titter på’t. Ser ut som om han funderer litt på livet, og det får meg alltid til å tenke på beskrivelsen oppdretter hadde på han: Ferdinand 🙂

    Sola varmer ikke mye ennå, men vakkert blir det når den kommer i kombinasjon med snø, is og vann:

    Tvers ovenfor badeplassen ligger kirken “vår”. En vakker liten kirke som viste seg fra sin beste vinterside i dag:

    Så tuslet Nairo og jeg tilbake mot bilen. Når vi skulle forbi huset med hundene hadde de som bor der satt igang stereoanlegget, og det synes Nairo var litt skummelt. Veien var ikke blitt noe mindre skummel heller, men når vi kom tilbake til bilen ville han absolutt tusle en tur innimellom masse buskas og kratt ned mot elva, og jeg fulgte etter. Vel hjemme kom det to ryttere forbi på hver sin hest, og det var vel noe av det skumleste Nairo har vært med på i hele dag, så jeg brukte ekstra lang tid ute før vi gikk inn. Og etter litt mat når vi kom inn sluknet han totalt, så at han har fått brukt både hode og kropp i dag er det ingen tvil om. At E og jeg skal bruke mye tid på miljøtrening fremover er det heller ingen tvil om.

    Alle bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Vinterminner

    I dag er virkelig en strålende vinterdag! Sol fra skyfri himmel, noen minusgrader og ikke noe vind. Hadde det bare vært litt mer snø på bakken, hadde dette vært akkurat som de helgedagene jeg minnes fra min barndom.

    Min mor har aldri vært spesielt glad i idrett eller utstrakt form for friluftsliv. Men pappa drev med masser av idretter på amatørnivå, og han var glad i å komme seg ut i skog og mark. Og jeg ble med. Timer på skøytebanen like ved der vi bodde, med iskalde tær og fingre og frost på nesa. Utslitt i anklene, men allikevel lykkelig. Og så hjem til tørre klær og en kopp kakao laget av mamma.

    Timer i lysløypa en kort kjøretur hjemmefra. Med fiskebein oppover og bare en unges mot i nedoverbakkene. Med kladding under skiene (som pappa forutså) og irritert hyling fra meg. Med kakao på termos på Liastua (se her og her), sola som varmet opp ansiktet og adrenalinet som forsvant. Med trasking tilbake til bilen, og hjem til mer kakao laget av mamma.

    Timer i Nordmarka. Lange, seige stavtak før skøyteteknikken ble oppfunnet. Masser av hyggelige mennesker i løypa, et mylder av skilt med morsomme stedsnavn (blant annet ett som sa Smedstua, men ikke den Smedstua vi bodde på), og kakao på termos på en passende stubbe eller en stor trerot. Pappa som stoppet meg nøyaktig på meteren når skimerket ble tatt. Og hjem til mer kakao laget av mamma.

    Timer i solveggen på hytta med laging av snømann, som mamma døpte for snøvarianten av henne. Med bløte sokker og bløte votter, og alt og alle ble tørket foran kaminen i stua. Varmen fikk man i seg ved hjelp av kakao laget av mamma.

    Vinterminner som bringer glede, som gir meg en følelse av trygg og god barndom, og som jeg aldri ville vært foruten. Ikke ti ville hester får meg ut på ski igjen, for det skal oppleves sammen med pappa. Og kakao laget av mamma.

    {minsignatur}

  • Tvetydig

    Hvis jeg glemmer hva kalenderen sier og bare titter ut, er jeg jaggu usikker på hva slags årstid det er. Snømessig kan det se ut som det er sent på høsten eller tidlig på våren, for det ligger bare litt flekker her og der. Ismessig ser det mer ut som sen vinter, siden vi har en gigantisk issvull på gårsplassen. Ser vi på gresset, så er det helt klart vår, for det er brunt og tørt og kjedelig. Skyene gir meg både høst- og vinterfølelse, for det er grått og trist, men det kommer ihvertfall ikke noe ned fra de. Vinden har vært sterk i formiddag, og det er typisk høststormtegn for meg, men nå har den roet seg betraktelig.

    Jeg skulle ønske at vinter var vinter, høst var høst og vår var vår. Å hoppe frem og tilbake mellom 3 årstider er egentlig bare slitsomt, frustrerende og ikke minst er det umulig å planlegge hva man skal ha på seg. Men det vi ihvertfall kan være enige om og som er et stor pluss, er at det går mot lysere tider!

    {minsignatur}