-
Enda en ny bil!
Dette tar jo helt av! Ikke har vi vunnet i lotto, ikke har vi arvet noe (takk og pris!). Nei, her går det i godt, gammeldags banklån. Men vi har enda en ny bil!
Mamma valgte å ikke fornye sertifikatet sitt da hun fylte 75 år, men hun beholdt bilen sin. Det innebar at Eileif og jeg hadde fri bruk av den, og vi har selvsagt betalt mesteparten av alle utgiftene på den også. En god gammel Toyota Corolla 1998-modell:
Rundt påsketider overførte vi den fra mamma til meg, og planen var å beholde den i et par år så vi kunne betale ned så mye som mulig på lånet på Avensisen før vi byttet ut Toyotaen med en nyere bil. Vi kjøpte til og med nye sommerdekk til den nå for kort tid siden.
Vi er totalt avhengige av å ha to fungerende biler da Eileif jobber sånn at han aldri kan ta buss. Jeg kan egentlig ta buss så lenge det ikke er skoleferie/-planleggingsdager, men da må jeg dra et kvarters tid før jeg ellers ville kjørt, og jeg ville ikke vært hjemme før ca halvannen time etter at jeg normalt ville vært hjemme. I tillegg ville jeg ikke kommet meg på jobb de dagene skolen er stengt, da det bare er skolebuss som går her i traktene.
Selv om Eileif nå har kjørt denne bilen nesten daglig i flere år, og den har gått som ei klokke, så har det i det siste kommet flere og flere lyder fra den, lyder man ikke vil ha i en bil. Derfor snakket han litt med banken, tittet litt på finn.no, og i dag kom han hjem med en ny bil! En Volvo V40 2014-modell:
Det betyr at vi nå har to ganske så nye biler som forhåpentligvis holder i minst 10 år, og det betyr også at vi har en hel haug med gjeld på de to samme bilene. Jaja, sånn er det bare. Men det er godt å slippe å bekymre seg for at en av de skal bryte sammen på vei til jobb.
Det betyr også at den såkalte bil nummer 2 (er vel kanskje feil av meg å kalle Eileifs bil for “konebilen”? 😉 ) er nyere enn “hovedbilen”, men det gjør slettes ingenting. To fungerende biler betyr at vi kommer oss på jobb, som igjen betyr at vi har penger til å betale bilene og til å spare alt vi klarer så vi har råd til å sette igang med alt annet som må byttes ut.
Og takk og pris for oss, så tok firmaet Toyotaen i innbytte for noen få tusenlapper, så vi har sånn nesten fått dekket skrotpris og nye sommerdekk. Enda mer hurra for det!
Del dette på:
-
Mimrestund
Har gått og tygd på denne ideen en liten stund, og har nå funnet ut at jeg skal sette den ut i livet. Fra tid til annen kommer jeg til å ha mimrestund her på bloggen, hvor jeg tenker litt tilbake på det glade 80-tallet 🙂
Jeg hadde det jeg vil kalle ungdomstiden min på 80-tallet. Kanskje ikke de første par-tre årene, men jeg husker mye musikk fra ca ’84 og fremover. Siden jeg bodde i Oslo på den tiden (frem til ’88), hadde vi kabel-tv og fikk dermed inn Sky Channel. Det gikk vel ikke en eneste dag uten at jeg slang meg ned foran tv’n når jeg kom hjem fra skolen og tittet på musikkvideoer med blant andre Pat Sharp som programleder. Husker det som det skulle vært i går, og jeg savner det faktisk også. MTV er liksom ikke det samme.
I 1984 kom en låt fra Reo Speedwagon som i ’86-’87 festet seg i hodet mitt. Nyt! 🙂
De fleste jenter har vel en eller annen kjæreste eller uoppnåelig kjæreste i tankene når de mimrer etter denne låta, men det har faktisk ikke jeg. På den tiden hadde jeg allerede fått en del venner i Halden, og minnene jeg får av å høre på denne låta tar meg tilbake til utallige råneturer i by’n, kjøre streeten rundt og rundt (jeg kjørte ikke selv da, dette var noen år før jeg fikk lappen), sitte parkert på torvet og skravle med folk i biler på rekke og rad. Følge med på de som kjørte forbi, for å se hvem som satt på med hvem, hvem som var blitt kjæreste med hvem, hvem som hadde slått opp.
Ett av de sterkeste minnene til Can’t Fight This Feeling er en kveld en kompis og jeg kjørte hjem ei venninne av han. Han hadde en eldre sølvgrå Volvo som akkurat den kvelden hadde lyst til å krangle litt, så min kompis stoppet midt i veien med forhjulene oppe på en fartsdump, slik at han kom seg under bilen. Jeg klarer ikke å huske hva som var galt med bilen, men jeg husker som om det skjedde for 5 minutter siden at han ligger under bilen, døra på hans side står åpen, jeg sitter i passasjersetet og Can’t Fight This Feeling kom på stereoen. Eller rettere sagt kassettspilleren. Stupmørkt ute, og jeg var livende redd for at det skulle komme en annen bil og kjøre over beina på kompisen min. Sære minner å ha til en egentlig veldig romantisk låt, men det er uansett gode minner 🙂 Og bare for å ha sagt det: det kom ingen bil 🙂
Har dere noen minner fra denne låta? Hadde vært moro å høre om de 🙂Del dette på:
-
Vi klarte ikke dy oss :)
Satt i formiddag og funderte på hva vi skulle finne på. Kunne godt ha vært hjemme hele dagen og glant på tv, men ikke overraskende havnet vi på geocachingtur 🙂 Fant frem info om 6 cacher litt nedover i Sverige og kom oss i bilen rundt kl. 12.
Første stopp var Dårskilds Högar. Fikk kjørt helt frem til parkeringsplassen og tuslet nedover på jakt etter en Volvo PV T 36. Og den fant vi 🙂
Har sikkert vært fin en gang den altså 🙂 Og her ser du hvordan bilden ser ut innvendig gjennom det som en gang var en frontlykt:
Rota litt rundt før vi fant cachen da GPS’en ikke var veldig samarbeidsvillig, men vi fant den til slutt:
Logget denne kl. 1310.
Neste stopp var Skee Kyrka. Hvis det hadde vært gudstjeneste der i dag, var den uansett over, men det var noen rundt der som stelte graver. Så jeg tok med cachen tilbake til bilen:
Logget den kl. 1330.
Cache nr. 3 for dagen var Matstället 7000. Der forsto vi ingenting av hintene vi hadde tatt med oss, men vi fant cachen uansett. Tok ikke bilde, men logget den kl. 1355.
Den fjerde cachen var Vattenfallet/Kvarnen. Surra litt rundt, men fant frem til rett sted ifølge hintene. Var veldig i tvil om vi skulle ta den ut da vi ikke hadde riktig fottøy, men E krabbet inn og hentet den.
Logget denne kl. 1430. Her er E på vei til å legge den tilbake på plass:
Jeg måtte jo le litt av han der han prøvde å leke frosk, men jeg synes han var tøff som gikk inn uansett, jeg hadde ikke gjort det!
Den nest siste var en skikkelig drive-in cache ved en nydelig bro som minner om Stonehenge:
Veldig lett å finne cachen, godt med noen som ikke krever altfor mye også.
Denne ble logget kl. 1440.
Siste stopp var Bunker #1. Veldig grei å finne frem til, selv om vi måtte gjennom en del buskas på vei bort til den.
Logget denne kl. 1455. På vei ned fra den sklei jeg rett på rompa og ble sittende og le for meg selv. E var vel mer bekymret for om det gikk bra, helt til han så at jeg lo 🙂
Alt i alt nok en deilig dag ute på tur, batteriene mine har ihvertfall fått litt lengre levetid nå, og takk og pris for at jeg har en kjæreste som ikke sier nei til å bli med på geocaching.
Bildene kan sees i større versjoner i denne mappen.Del dette på:
