Tilbake på Nordens Ark
Før om årene var vi på Nordens Ark minst to ganger i året. Nå hadde vi ikke vært der på gudene vet hvor mange år, så nå var det på tide!
Startet med å finne en cache som ligger i gangavstand fra parkeringsplassen. Ble møtt av en gjeng svaner, godt de var vennligsinnede:
Så var det inn i selve parken. Jeg skal være så ærlig og si at det er noen dyr som er mer interessante enn andre, men jeg klarer ikke hoppe over noen, så vi startet som vanlig i retning Lantgården. Men, før vi kom så langt var det en helt ny art som gjorde at vi stoppet opp, nemlig det jeg tror heter noe sånt som nordeuropeisk jordekorn på norsk:
Noen artige små krabater som absolutt lekte gjemsel med oss, men vi fikk sett flere av de, der de stakk hodene opp fra gangene de hadde gravd i jordhaugene.
Killinger var det i flertall der nå, og de er jo så skjønne! Hopper rundt på stive bein, er utrolig nysgjerrige på oss tobeinte, og lekesloss som bare småbarn kan. Det ser ut som om disse tre koser med hverandre, men tro meg, det var mer stanging enn kos:
Tilbake og inn på runden rundt parken. Fikk knipset en serie bilder av en gjespende rød panda, de er så søte at det er like før jeg har lyst til å gå inn til de og bare kose!
En annen, for meg, ny rase, er persisk leopard. Den holdt seg i huset sitt, så det var vanskelig å få tatt noe ordentlig bilde av den, selv om jeg hadde med “det store” objektivet. Men et lite glimt av den fikk vi jo:
Det var ganske mange av pattedyrene som gjemte seg godt i dag, noe som dessverre gjorde at dagens besøk ble litt skuffende. Selvsagt er det levende dyr det er snakk om, og heldigvis har de så store områder å bevege seg på at det ikke er meningen at man alltid skal se de. Men litt mer flaks skulle vi gjerne ha hatt.
På svensk heter denne fuglen Blåkråka. På norsk heter den blåråke. Ikke aner jeg hvorfor k’en er fjernet på norsk, men utrolig vakker var den!
Ulvene er selvsagt det jeg gledet meg mest til. Første gangen jeg var på Nordens Ark, hadde de 12 eller 14 ulver, og det var helt fantastisk å se ulv uansett hvilken retning jeg snudde meg i. Nå har de bare to, en hann og ei tispe, og vi fikk et lite glimt av begge to, men hver for seg. Jeg fikk ikke tatt bilde av den som var ute og patruljerte, men denne hadde tatt kvelden, eller kanskje det var en liten siesta?
Vi stoppet ved den nybyggede kiosken og fikk oss litt mat. Deilig å sitte ned litt og få litt ny energi.
Neste stopp var reinsdyra, og jaggu var det en helt ny liten kalv der! Den kan ikke ha vært særlig gammel, for den hadde store problemer med å komme seg på beina og bli værende oppreist. Men, h*n klarte å flytte seg noen steg da mammaen fant seg en ny liggeplass.
Snøleoparden hadde lagt seg på sin favorittplass, en fjellhylle så langt bort fra oss mennesker det er mulig for den å komme. Så bildet av den ble ikke spesielt bra, og jeg hopper derfor over det. Men amurleoparden var det ordentlig fart i i dag, så mye at det var vanskelig å få tatt et bra bilde av den, da den stort sett gikk ved gjerdet halvannen meter fra oss. Men, til slutt stoppet den for å drikke litt vann, og da slo jeg til:
Amurtigrene har fått unger! Bakdelen med det er at mammaen da stort sett holder seg i hytta si med barna, så de fikk vi ikke sett. Og pappaen lå oppe på en annen hytte og sov, så han så vi bare ryggen på dessverre.
Men en av mankeulvene fikk vi sett, og det var siste stopp for dagen. Denne krabaten oppførte seg akkurat som Nairo når han skal tisse, det er frem og tilbake ved noen gresstuster eller små busker, for å sørge for at markeringsduften kommer akkurat på ønsket sted. Om mankeulven ble fornøyd, det vites ikke, men h*n gikk ihvertfall videre like etterpå.
Som sagt, så ble dette besøket på Nordens Ark litt skuffende, siden vi ikke fikk sett ordentlig på de dyrene vi helst ville se. Men, sånn er det bare noen ganger, og jeg skal på ingen måte si at jeg angrer på turen, tvert imot! Det var også veldig moro å få sett de rasene som var nye for oss, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi tar turen dit, for det er aldri feil å dra til Nordens Ark.
2 Comments
Tove
Fine bilder og spennende dyr. Kjedelig når de gjemmer seg, men som du skriver så er det bra de har muligheten og da tyder det på at de har det bra 🙂
Kjersti
Tove: Jeg hadde aldri kunnet snakke varmt om en dyrepark hvis jeg mistenkte at dyrene ikke hadde det bra, så sånn sett er det litt bra at jeg ikke fikk sett de. Bildene jeg fikk tatt av f.eks. jervene er nesten umulig å tyde, man ser pels og klør :p