Valpekurs – uke 1

Om mandag startet vi på valpekurs med Nairo. Først og fremst for å sosialisere han, men også for å lære han at det går an å omgås andre hunder uten at han må “snakke” med de og for å lære meg nye måter å trene hund på. Gledet meg veldig!

Troppet opp på Øberg skole litt før kl. 1800 og der strømmet det inn med hunder og deres eiere. Mulig jeg glemmer noen nå, men det var to Yorkshire Terriere, en Eurasier, en terrier av noe slag, en større hund jeg ikke er sikker på hva er for noe, instruktørens Pumi og en blanding mellom Dachs og Cavalier King Charles Spaniel. Og oss da. Siden vi i det daglige ikke har tilgang på voksne hunder jeg er sikker på er trygge mot valper, ville jeg ihvertfall at Nairo skulle få muligheten til å omgås valper, og til å begynne med var alt bare skummelt.

Men mens vi fikk en innføring i kurset av instruktøren, fant Nairo og den lille blandingsgutten ut at de skulle være kompiser gitt:

Ikke tale om at det skulle læres noe her, her skulle det være boksekamp istedenfor!

Og akkurat som boksere, så har også valper en tendens til å bli slitne etter en kamp:

Under en pause i kurset fant Nairo ut at Eurasiergutten også var en fin kompis:

Akkurat at disse to skulle finne hverandre var veldig koselig, da de er de to mest engstelige valpene på hele kurset. Eurasieren er et par måneder eldre enn Nairo, og en utrolig vakker utgave av rasen. Jeg har faktisk vurdert Eurasier selv, men den nådde ikke helt opp gitt.

Første dagen på kurset gikk på å lære valpene å få øyekontakt, noe vi allerede har trent en del på hjemme. Men alt som fungerer hjemme er som kjent glemt når valpene kommer ut i den store verden, for da er ikke vi mennesker like interessante. Så det gjelder å finne de perfekte godbitene (noe vi ikke har gjort ennå) og å oppføre seg som en klovn for å bli mer spennende enn de andre hundene. Vi trente også litt på det jeg kaller snurre, hvor vi i prinsippet skal lære valpene samme bevegelse som de gjør når de jakter halen sin. Dette er noe Nairo har gjort naturlig helt siden vi fikk han, men jeg har ikke begynt å trene inn kommando på det før nå. Vi trente også litt på bakoverrosing, det vil si at når hundene tar kontakt med oss, skal vi bevege oss bakover og rose hunden slik at den naturlig følger etter fordi det er interessant. I tillegg hadde vi en runde med innkalling, og det gikk veldig fint.

Her et bilde fra kontakttrening, og det at han sitter er jo bare positivt:

Etter en time med avreagering når vi kom hjem, sluknet han totalt 🙂

Andre dag på kurset var i går, og nok en gang ville jeg at han skulle være trygg på de andre hundene. Det gikk mye fortere denne gangen, og det var skikkelig liv i leieren mens vi ventet på en forsinket instruktør:

Fokuset denne dagen skulle ligge på trening av sitt, noe Nairo allerede kan veldig godt. Men nok en gang skulle det vise seg at hukommelsen var helt fraværende, og alt annet enn meg var mer interessant.

Men han tok jo kontakt og satt seg til slutt 🙂

Instruktøren på kurset driver med freestyle (dans med hund), og hun legger derfor inn noen momenter fra sin trening i vår trening. Dette er noen momenter bare for moro (sånn som snurre), men også momenter som kan/vil ha praktisk betydning for oss i hverdagslydigheten også. Et av de momentene er target, hvor hunden skal belønnes for å være borte i en gjenstand eller en del av vår kropp på kommando. Vi begynte med target i går, og vi bruker hånda som target, og det gikk så dårlig at jeg bare hadde lyst til å gi opp. Ikke pokker at pelsdotten var interessert i meg som hoppet rundt og godsnakket med han og fristet med ikke fristende nok godbiter. E har derimot trent en del på det i dag, og jeg har prøvd det selv, og det går som ei kule.

Forhåpentligvis er løsningen på den manglende kontakten mens vi er på kurs å ikke la han hilse på hundene før kursstart. Så det skal vi prøve på mandag, i tillegg til å ha med oss godbiter vi håper står høyere i kurs, nemlig pølse 🙂 En av deltakerne har gått på kurset før, og det eneste som stort sett frister hans hund er koteletter 😉

At det er slitsomt for mennesker å gå på kurs også er det ingen tvil om. Er lenge siden jeg har sovet så godt som jeg gjorde både natt til tirsdag og natt til i går. Men det er utrolig moro, og ikke minst er det gøy å se at Nairo ihvertfall kan øvelsene hjemme. Så får vi bare fortsette å trene ute i den store verden, helt til han forstår at det er vi som skal være mest interessante. Eller rettere sagt: helt til vi klarer å gjøre oss mest interessante.

Alle bildene kan du også se i denne mappen.

{minsignatur}