Vinnerinnlegget – om geocaching

01/09/2010 /

Vinneren av toppkommentatorkonkurransen for august var jo Siv Anita, og hennes ønske for premie var et innlegg om hva som fikk oss til å starte med geocaching, hvordan den første turen var og litt slikt. Så her kommer det 🙂

En eller annen gang før jul 2009, ble jeg oppmerksom på at vår tidligere kollega J drev med noe han kalte geocaching. Jeg var nysgjerrig på dette og klare å søke opp denne siden, Geocaching i Norge. Leste ganske mye der og ble litt klokere, fant frem til den offisielle internasjonale siden for geocaching, og leste mer der. Spurte også J en del om dette, og ble ennå litt mer klokere. Vårt problem på det øyeblikket var at vi ikke hadde noen GPS, og det er egentlig ganske nyttesløst å dra på geocaching uten GPS. Så det ble en fremtidsdrøm, kanskje vi kunne ønske oss en GPS til bryllupet i 2011?

Så i januar i år tok mobilen min kvelden. Det var egentlig ganske deprimerende siden jeg var kjempefornøyd med mobilen, men det åpnet en mulighet for å få testet geocaching: jeg kunne kjøpe meg en mobil med GPS! Som tenkt så gjort, og det tok ikke lang tid fra mobilen var i hus til jeg hadde opprettet en profil på geocachingsiden og satt og tittet etter aktuelle cacher.

Så, lørdag 23. januar dro vi på vår første geocachingtur. Hele innlegget kan du lese her, men jeg skal fortelle litt mer. Vi visste jo i hvilket område cachen skulle ligge, så det var jo ikke noe problem å kjøre dit:



Jeg hadde da skjønt at jeg måtte legge inn koordinatene til cachen som landemerke på mobilen, men jeg slet vel i 10 minutter med å prøve å åpne landemerket i kartet før jeg skjønte at jeg måtte åpne kartet (dvs GPS’en) og der lå faktisk landemerket! I løpet av de 10 minuttene hadde vel jeg vært på nippet til å kaste mobilen opp til flere ganger og E sa gjentatte ganger at vi bare skulle gi blanke og heller vente til J hadde mulighet til å være med og assistere oss. Men når jeg først fikset det med mobilen, gikk det som en drøm å finne cachen også, til stormende jubel fra oss begge! Dette var før jeg begynte å ta bilde av hver eneste cache vi fant, men jeg kan si såpass at cachen er på bildet over, den bare syns ikke 🙂

Gira som vi var, måtte vi jo prøve å finne en til med det samme, da den lå på vei hjem. Parkerte ved Berby og la i vei:



Det var vel her vi første gang opplevde at mobilGPS’en ikke helt ville være med oss på utsiden av veier før vi kom ganske langt på utsiden av veien, og det gjorde letinga etter denne cachen til en mye større utfordring enn det hadde trengt å være. Snøen var også en stor utfordring siden vi hadde vanvittig mye snø sist vinter, men etter mye graving fant vi den cachen også. Det var ihvertfall en fornøyd E på vei tilbake til bilen, var nesten så jeg håpet at noe av snøen skulle rase ned 😉



Dette var altså starten på et vakkert eventyr som også har ført til mange frustrasjoner over cacher vi ikke har funnet, cacher vi ikke har funnet fler ganger, at vi alltid klarer å gå den lengste og mest kronglete veien frem til en cache og at vi nå har funnet alle cachene i umiddelbar nærhet, så nå må vi enten ta de samtidig som vi skal til det området av andre grunner, eller planlegge en dagstur eller lengre for å få tatt mange. Men selv om dette er en hobby som koster litt i form av bensinpenger, så er det en strålende hobby som vi stortrives med å ha, rett og slett fordi vi kommer oss ut og får rørt litt på oss og vi får sett masse steder som vi aldri i livet hadde fått sett hvis det ikke var for geocaching.

Vi har funnet ut at vi liker cachene ute i skog og mark best, fordi vi da ikke trenger å snike så veldig for å unngå at folk oppdager oss, det synes vi til en viss grad faktisk er litt ekkelt. I tillegg liker vi aller best de cachene med litt størrelse, nanoer og microer er til tider bare slitsomme og gir ikke helt den samme finnergleden. E finner også stor glede i å legge ut cacher selv, der er jeg litt både-og.

Vi kjøpte oss en ordentlig GPS tidligere i sommer, og nøyaktigheten der har gjort letingen mye lettere enn den var, samtidig som jeg synes at kartene der er bittelitt dårligere enn kartene på mobilen min. Men det er E som har fått ansvaret for den nye GPS’en, så jeg trenger egentlig bare å kjøre dit han ber meg, og så peker han meg i riktig retning når vi kommer oss ut av bilen så jeg også kan lete.

Siv Anita: jeg håper dette var det du ønsket som vinnerinnlegg. Nok en gang: gratulerer med seieren for august, og tusen tusen takk for alle koselige, oppmuntrende og morsomme kommentarer, det er gull verdt for et bloggerhjerte å få så mange tilbakemeldinger!

J: tusen tusen takk igjen for introduksjonen til geocaching! Som du skjønner har det spredd seg, og det er absolutt smittsomt, så du skal ikke se bort ifra at du blir “geocachingpappaen” til mange etterhvert 😉

{minsignatur}

20 Comments

  • Frode Tviberg

    01/09/2010 at 21:40

    Kjempefint innlegg 🙂 Kan nesten se ut som det er min cache dere fant først? (Og ja – der sjekket jeg loggen min 🙂

    Ang karta på den nye gpsen deres – så må jo de være mye bedre enn det du har/hadde på mobilen…

    Lykke til videre – og ta det pent; holdt nesten på å knekke beinet i geocache ærend i kveld :/

    -Frode

    • Kjersti

      01/09/2010 at 21:44

      Stemmer bra at det var din cache som var vår jomfrucache, takk og pris for at vi valgte oss en såpass enkel cache som første! Men det visste vi jo ikke da 😉

      Kartene er nok mye bedre, men de er fryktelig anderledes enn hva jeg er vant med fra mobilen, derfor synes jeg de er “dårligere”. Så jeg får slutte å klage 😉

      Ja, jeg leste det på statusen din, må være forsiktig vettu! Håper det går bra og at kneet ditt blir i orden igjen, god bedring!

      • Frode Tviberg

        01/09/2010 at 22:09

        Går sikkert bra 🙂
        Forresten så driver jeg fortsatt med prosjekt Østfold; hadde 96 igjen i går – fikk tatt 2 i dag – og nå er det 96 igjen… Sukk – 2 nye publisert i gårkveld/natt 🙂

        Whee!

        • Kjersti

          02/09/2010 at 06:48

          Det er jo uansett adskillig færre igjen på prosjektet ditt da, det er jo ikke lenge siden du hadde over 100 igjen. Og hvis du ikke hadde tatt de to i går, så hadde du hatt 98 igjen 😉 Og bare for å erte deg litt: vi legger ut en ny i dag, forhåpentlig blir den publisert i løpet av helga 😉

          • Frode Tviberg

            02/09/2010 at 10:27

            Hehe – jeg har IKKE noe imot nye cacher 🙂 Men de siste 96 cachene i Østfold er sånne man må gå ‘langt’ til eller har andre hindringer som feks http://tinyurl.com/2w94an6 🙂 Så i går så ble det 2 cacher på 4 timer 🙂

            Får se om jeg greier å snappe til meg en FTF til 🙂

            • Kjersti

              02/09/2010 at 10:36

              Det tar sin tid å bli ferdig med de da ja, så lenge det er langt-å-gå-til-cacher, eller sånn som den du linker til ja. Vet godt at jeg aldri i verden logger den, det er min høydeskrekk for stor til!

              Ikke umulig at du klarer det nei, vi legger den nok ut i dag og åpner for reviewing i ettermiddag/kveld, så da spørs det bare hvor lang tid de bruker på å publisere denne gangen 🙂

        • Eileif

          03/09/2010 at 06:43

          Jeg så at du hadde vært og fått ftf på cachen vi la ut, og jeg må si at det bildet du la ved var utrolig bra 🙂
          Hvis ikke den utsikten tar pusten fra en, vet ikke jeg hva som gjør det 😀

  • Siv Anita

    01/09/2010 at 21:56

    Så koselig innlegg! Og jeg kan ikke gjenta ofte nok hvor glad jeg er for at du introduserte meg for Geocachinga!!! Tusen millioner takk!!!
    KLEM

    • Kjersti

      01/09/2010 at 22:00

      Bra at du var fornøyd med premien din 😉 Bare koselig, jeg sender takken videre til J, da det jo er hans skyld 😉

      Klem!

  • Frode Tviberg

    02/09/2010 at 10:40

    Vi har planer om å bruke stige da 🙂 Håper det ikke er så langt ut i skogen med den nye cachen; har litt vondt i kneet 🙂

    • Kjersti

      02/09/2010 at 10:46

      Hverken stige eller helikopter hadde fått meg opp der. Noen cacher er bare ikke verdt å logge 🙂

      Nei, det kan jeg trøste deg med at det ikke er 🙂 Huff…farlig å drive med geocaching skjønner jeg…dvs etter å ha nesten ramlet ned noen skrenter, så vet jeg det jo selv også 🙂 Fortsatt god bedring!