-
Drøftetrauet i regn og torden
Jeg er på ingen måte flink nok til å ta vedlikehold på egne cacher, spesielt hvis jeg må gå et stykke til de. Derfor var det på høy tid at jeg tok meg en tur opp på Drøftetrauet for å ta en titt på de to cachene jeg har der.
På vei opp på “fjellet” kom jeg på at jeg har en cache til der oppe, så jeg stoppet for å se etter den. Lett å finne, men loggboka var ikke noe bok lenger, og jeg hadde så klart ikke med egnet bok. Så da ble det en nødløsning der, som fungerer en stund.
Fikk parkert bilen på beste utgangspunkt for tur til Drøftetrauet, og så var det bare å gå:
Og idet jeg begynner å gå, kommer så klart regnet…og det var ikke meldt regn i dag da jeg sjekket i går kveld. Heldigvis ga det seg like fort som det startet, og jeg tuslet videre i lettgått terreng. Det er stort sett flatt hele veien inn, og enten skogsvei som dere ser over, til dels gjengrodd skogsvei, og de siste par-tre hundre meterne er det sti. Og denne søte brua:
Jeg måtte bytte boks på begge cachene, men loggbøkene var tørre og fine.
Så var det dagens pustepause ved gapahuken:
Utsikten fra gapahuken er slik:
Jeg satt meg på fjellet nedenfor krakken og knipset en del bilder, som dette:
Og så kom regnet igjen, dere kan så vidt skimte ringer i vannet fra regndråper:
Da hadde det allerede tordnet en liten stund, og jeg synes det var greit å komme meg tilbake til bilen i tilfelle det skulle ta seg opp noe veldig. Det gjorde det heldigvis ikke, og jeg var nesten tørr da jeg satt meg i bilen for å kjøre hjem.
Massevis med kantareller langs skogsveien i dag, men de var så små at jeg ikke synes det var verdt å ta de med. Kanskje de får vokst seg litt større før noen plukker?
Del dette på:
-
Caching i Munkedal
Jeg hadde egentlig ikke planer om noe caching om lørdag, men det var ikke vanskelig å overtale meg da Raymond spurte om Lisa og jeg ville ut. Så jeg møtte opp hjemme hos Lisa på morgenen, og ble mottatt med en klem som varte i flere minutter:
Og så satt vi snuta mot Munkedal:
Vi staret med to cacher ved Torreby slott:
Den aktive cachen ble funnet, og det ble også den arkiverte.
Jeg har aldri vært her før, og selv om jeg til en viss grad kan si at jeg ble bortskjemt med vakre bygninger i Edinburgh, så var jo dette slottet vakkert også:
Raymond og lille utforsker:
Og denne plaketten ga ihvertfall meg ny og interessant kunnskap:
Så startet vi på det som skulle være dagens gåtur, men som vi ga opp etter noen få cacher. Det var ikke nødvendigvis cachene det var noe galt med, men det funket bare ikke å gå på tur denne dagen, og det er helt i orden! Men det var lettgått den lille biten vi gikk:
Vi kjørte nærmere sentrum og fikk tatt en lab-runde i denne parken:
Hvor vi fikk lekt litt, alle fire:
Og vi fikk også tatt en tradisjonell cache ikke langt fra denne brua:
Dermed endte jeg med 11 funn: 6 tradisjonelle og 5 lab’er, og det var helt greit å komme seg hjem og inn fra sola, det var varmt!
Del dette på:
-
Edinburgh 2024 – Dag 3 og 4
Her kommer siste del av turen vår til Edinburgh.
Våknet tidlig onsdag også, og etter frokost på hotellet tuslet vi mot Edinburgh castle da vi hadde billetter dit. Hadde god tid, så vi gikk litt rundt og glante før det var vår tur til å gå gjennom den storslagne porten, hvor Robert the Bruce vokter venstre side og William Wallace vokter høyre side:
Det er så mye å se på og så mange museer at vi fint kunne brukt hele dagen her, men det ville vi ikke. Så vi startet med å titte på utsikten over byen:
Tårnet som går opp i himmelen et stykke til høyre i bildet står på Calton Hill, i den andre enden av Royal mile. Spiret omtrent midt i bildet er Scott Monument.
Utsikt mot New Town:
Prince’s Street Gardens i forgrunnen, den ligger mellom Old Town og New Town. Prince’s Street helt inntil parken, og så resten av New Town bakover. Hvis jeg ikke tar helt feil, ligger bydelen Leith i bakgrunnen mot havet.
Tilfeldigvis var det Dronning Camillas bursdag denne dagen, så vi fikk med oss feiringen med orkester og salutt:
Mange vakre bygninger over alt på hele slottet:
Vi måtte jo inn og titte på de skotske kronjuvelene:
Der var det dessverre ikke lov til å ta bilder eller filme, og siden man går i kø forbi en monter der juvelene er utstilt, får man ikke mye tid på seg for å titte, men det var absolutt verdt det!
Vi var innom Great Hall, der veggene var fylt av kårder og sverd:
Og taket var ikke likt noe jeg noensinne har sett før:
Pauser må til, og da er det greit å ta en selfie på dronningens krakk:
Utsikt ned på hundekirkegården på slottet:
Neste stopp var den eldste bygningen på slottet, St. Margaret’s chapel, bygget rundt 1130:
Et bittelite rom med noen få glassmalerier og et lite alter. Helt sprøtt å tenke på at bygningen nesten er 900 år gammel!
Vi gikk en kjapp tur gjennom Prisoners of War-museet, der man blant annet kunne se hvordan fangene bodde og sov:
Det var så mye mer å se, men vi følte at vi hadde fått nok, så vi gikk ut og nedover Royal Mile for å finne et sted å spise lunsj. Jeg skal på ingen måte si at Edinburgh castle ikke er verdt å stikke innom, for det er det så absolutt! Men du bør enten bare gå kjapt gjennom og ikke bry deg nevneverdig om historie, eller så må du sette av mange timer for å få med deg alt. Er glad vi bestilte billetter (bestill på forhånd, det blir fort utsolgt!), men kommer ikke til å dra tilbake til slottet hvis jeg kommer tilbake til Edinburgh noen gang.
Lunsj ble på Burgers and Bears Grillhouse (samme sted som lunsj dagen før), denne dagen spiste jeg Haggis fritters:
Rett og slett fritert haggis med en mild peppersaus, veldig godt!
Planen for resten av dagen var å gå ned hele Royal Mile, og da var det en del stopp på veien. På The Chocolaterium handlet jeg dette:
De to nederste fikk Eileif, den oppe til venstre og den i midten var til meg selv. Den oppe til høyre kjøpte jeg i en vanlig dagligvarebutikk med plan om å spise den opp samme dag, men jeg glemte den 🤣 Og kua kjøpte jeg også et annet sted, den skal jeg ha med på jobb 🥰
I en vanlig suvenirbutikk kjøpte jeg disse fire kuene:
En beholder jeg selv, de tre andre blir gaver.
Vi var innom Chessels court der det skulle være et fint hjerte av eføy på en av husveggene, men det var ikke blitt vedlikeholdt og kunne nesten ikke se ut som et hjerte lenger.
Så var vi innom The Fudge house der jeg kjøpte en liten fudge med havsalt som jeg også hadde tenkt å spise med en gang, men også glemte. Har spist den nå etter at vi kom hjem, og jeg vil tilbake for å kjøpe mer!
I Ye Olde Christmas shoppe kjøpte jeg årets nye nisse, den får dere se når jeg har pyntet til jul.
Og så var vi i bunnen av Royal Mile, der Holyrood palace, residensen til den britiske kongefamilien, er:
Hadde aldri planer om å betale oss inn, men vi gikk innom suvenirbutikken uten å kjøpe noe. Var livredd for å bevege meg rundt inne i den butikken etter at jeg oppdaget en tekanne til den nette sum av £300! 🫣
Jeg hadde veldig lyst til å ta en tur opp på Calton Hill. Ryggen og beina mine sa egentlig at jeg burde la det være, spesielt vannblemmene på føttene var høylydte og sa nei. Men hodet og hjertet vant, så vi fant en pub Marit kunne slå ihjel tid på, og så gikk jeg oppover. Og oppover. Det var ikke spesielt langt, men det var bratt. Og vondt!
På vei oppover fikk jeg god utsikt mot Arthur’s Seat:
Det er også et populært turmål i Edinburgh, men det var ikke aktuelt denne gangen.
Og så kom jeg meg til slutt opp på toppen. Massevis med interessante bygninger:
Og tårn:
Og Skottlands nasjonalmonument:
Jeg tuslet litt rundt, fikk med meg utsikten utover byen og mot Edinburgh castle, og så ruslet jeg ned igjen. På veien ned gikk jeg først forbi denne stilige smijernsporten:
Og så gikk jeg forbi det som var bygningen til Old Royal High School, men som nå er nedlagt:
Tenk å la en så fantastisk bygning stå og forfalle!
Fant Marit der jeg forlot henne, og vi bestemte oss for å gå så langt vi orket mot hotellet (oppoverbakke hele veien) for å finne et sted å spise middag på veien. Det ble Alba bistro på Grassmarket, og jeg spiste Angus Steak Pie:
Det var så godt at jeg fortsatt kjenner smaken i munnen! Kjøttet inne i paien falt fra hverandre, så mørt var det, og potetmosen kjentes hjemmelaget ut. Nydelig!
Når det gjelder geocaching, så ble det 6 funn denne dagen: 3 lab’er, 1 virtuell, 1 tradisjonell og 1 earth. Jeg gikk 14,6 km, og med tanke på at det så å si bare var på asfalt og brostein, og mye i oppoverbakker, er det ikke noe rart at jeg fikk med meg to vannblemmer hjem, og heller ikke noe rart at jeg for første gang på mange år hadde isjiassmerter ned i venstre bein. Ryggen sa tydelig ifra at dette ikke var greit, men det var så verdt det!
Torsdag skulle vi reise hjem. Jeg sov litt bedre den natta, og planen var å gå fra hotellet til Prince’s Street Garden, sånn at vi fikk med oss parken og litt av shoppingmulighetene i Prince’s Street. Men kroppen min var seig fra all gåingen de siste dagene, og jeg så på Marit at hun også var rimelig sliten, så det var enkelt å foreslå en taxi opp til parken:
Vi kom oss opp til Ross fountain, en støpejernsfontene i den ene enden av parken:
Vi ruslet sakte men sikkert de ca 500 meterne til andre enden av parken, og gikk blant annet forbi Wojtek:
Vi hadde litt tid til overs, og jeg hadde lyst til å prøve å finne en letterbox, så vi gikk for å finne et sted Marit kunne sitte så lenge. I vår leting gikk vi forbi restauranten til Gordon Ramsay:
Jeg var ikke klar over at han hadde en restaurant i Edinburgh, men nå er nok det i en prisklasse jeg aldri ville sett etter uansett 🤪
Marit fant seg et sted å sitte, og jeg gikk mot letterbox-cachen. Men den gangveien jeg hadde tenkt å gå inn var låst med port, og jeg hadde ikke hverken tid eller ork til å gå hele veien rundt, så den fikk bare være.
Fant Marit igjen, og ble sittende og titte litt på bygningene i nærheten av St. Andrew square. Det føles som filmkulisser når man ser sånt som dette:
Buss ut til flyplassen, og vi kjørte forbi flere fantastiske bygninger:
Vi var veldig tidlig ute fordi ting hadde gått litt tregt da vi reiste fra Landvetter. I Edinburgh gikk det så radig unna at da vi kom til sikkerhetskontrollen ble jeg så stressa at jeg glemte å ta ut posen med flytende. Skjønte det først da jeg så at boksen med ryggsekken min ble holdt igjen, og kunne ikke gjøre annet enn å beklage til damen som skulle kontrollere. Heldigvis gikk det bra!
Det ble en del tid å slå ihjel på flyplassen, så jeg gikk en tur innom bokhandelen, da jeg ønsket meg en bok med hjem som ville minne meg om Edinburgh og Skottland. Mannen som jobbet der ba meg gå til en annen bokhandel og finne boka Dark Hunter av F. J. Watson, og mannen som jobbet i den andre bokhandelen anbefalte Rizzio av Denise Mina. Begge bøkene ble med hjem.
Litt ventesnacks:
Smakte egentlig bare eddik, men var slettes ikke dumt!
Etter bytting av gate kom vi oss på flyet, og fikk hylende unger foran oss. Sove var umulig, jobbet mer for å holde irritasjonsnivået så lavt som mulig. Men hjem kom vi, og Eileif hentet meg der han slapp meg av på mandagen. Herlig å være på tur, godt å være hjemme!
Det ble 4 funn den siste dagen: 2 lab’er, 1 virtuell og 1 earth. Og jeg gikk 8,9 km.
Totalen ble 23 funn: 9 lab’er, 4 virtuelle, 4 tradisjonelle, 3 earth, 2 multi og 1 myst. Totalt gått 44,5 km, det vil si et snitt på 11 km pr dag i 4 dager. Godt forståelig at både rygg og føtter sa ifra 😉
Om jeg vil anbefale Edinburgh? Så absolutt! Men sørg for at du har nok tid! Jeg skulle gjerne hatt en dag eller to til for å få sett alt jeg ønsket. Edinburgh er en by med mange bakker, så prøv å planlegge utifra det, at du tar alt i samme område på én dag. Eventuelt så må du finne ut hva som er mest og minst viktig for deg å se/oppleve. For selv om Edinburgh er en kompakt by som det er enkelt å gå i, så tar det på å gå så mye hver dag.
Og så må jeg takke Marit for strålende reisefølge! Jeg er så lite bereist at det var godt å ha med noen som var rolig, da stresset ikke jeg meg opp like mye som jeg kunne gjort. Og selv om jeg egentlig aldri var i tvil, så var det godt å se at vi funket like bra på tur som på jobb. Jeg drar gjerne på tur med deg igjen, når som helst (når jeg har spart opp litt penger) og hvor som helst ❤️
Del dette på:
-
Edinburgh 2024 – Dag 1 og 2
Om mandag var det bare å stå tidlig opp. Eileif kjørte meg i retning Strömstad, der jeg møtte Marit kl. 0730. Og så var det bare å kjøre til Landvetter flyplass i Göteborg:
Etter bittelitt forsinkelser tok flyet av, og halvannen time senere landet vi i Edinburgh, da var klokka bare en halvtime etter at vi dro fra Sverige. Fint med tidsforskjell i vår favør 😄
Kom oss på buss inn til sentrum, den stoppet ved Waverly, så det første vi så var Scott monument:
Altså, hvor vakker kan en bygning være??? 😍
Vi gikk det vi håpet var den korteste veien til hotellet, som lå på andre siden av Royal Mile og motsatt side av sentrum. Da gikk vi forbi The Heart of Midlothian:
Ble positivt overrasket over hotellrommet:
Vi lå i 6. etasje, det var god plass på rommet og et rent bad med dusj i badekar. Ingenting å klage på!
Vi gikk så tilbake mot sentrum, og da var det naturlig å gå via The Vennel Viewpoint:
Havnet da på Grassmarket, og siden Edinburgh castle er synlig stort sett fra alle steder i byen, fikk vi da denne utsikten opp:
Første bud var å spise middag, og det ble fish&chips på Biddy Mulligans på Grassmarket:
Nydelig mat!
Neste stopp var Victoria street, den gata som det sies at J. K. Rowling hentet inspirasjon fra til Diagon alley:
Jeg ser det ikke helt selv, men Victoria street er vakker uansett!
Vi kom oss opp på Victora terrace og fikk denne utsikten ned på Victoria street:
Så havnet vi nede hos Greyfriars Bobby:
Denne vakre lille hunden som satt på sin døde eiers grav i 14 år, før Bobby døde selv. Han har fått gravplass inne på Greyfriars kirkyard like ved statuen:
Vi tok en runde inne på kirkegården, og fant gravene til familien Riddell (som J. K. Rowling brukte for å lage navnet til Voldemort), og McGonagall:
Nå var vi trøtte og slitne, så vi gikk tilbake til hotellet og tok en tidlig kveld. Denne dagen fikk jeg logget 5 cacher: 2 virtuelle, 1 tradisjonell, 1 multi og 1 lab. Marit driver ikke med caching, så jeg var takknemlig for hvert eneste funn! Jeg gikk ca 9,5 km denne dagen, det kjentes!
Tirsdagen startet tidlig, jeg sover dårlig i nye senger og med ukjente lyder. Men etter frokost gikk vi mot sentrum da vi skulle ha omvisning i St. Giles cathedral kl. 1030. Hadde god tid, så vi fikk gått innom Harry Potter- butikken i Victoria street, og det var mye som fristet der, blant annet et par av disse:
Men hva i alle dager skal jeg ha en tryllestav til? Men det ble en liten juletrepynt, som jeg skal prøve å huske å vise frem når vi har pyntet treet lille julaften.
Så var det tid for St. Giles cathedral:
Og jeg må si at jeg ble blåst i bakken da vi kom inn, det var altså så vakkert at ikke et eneste bilde kan yte virkeligheten rettferdighet. Men dette skiltet/plaketten var litt artig:
Her ser dere tre varianter av taket inne i kirken på én gang:
Nede til venstre er det bare ren stein, det hvite er malt og av litt nyere dato, og det koboltblåe kom etter en restaurering. Jeg forsto det sånn at ingen er helt sikre på hvorfor det ble akkurat den fargen, men noen sier at siden skotter så sjelden ser blå himmel, måtte de få det innendørs 😂
Hovedgrunnen for at jeg ville være med på omvisning, og ikke bare utforske kirken på egen hånd, var for at det var kun på omvisning at man kom inn i Thistle chapel, og jeg angret ikke et sekund. Se på dette:
Og dette:
Thistle-ordenen er Skotlands høyeste orden av ridderlighet, og det er en av landets høyeste ære å få medlemsskap i denne ordnen. Helt fantastisk å få ha sett dette lille kapellet.
Vi tok en runde i selve katedralen igjen etter at omvisningen var ferdig. Det var så mye å se, og jeg har så mye bilder, men jeg velger å bare ta med dette:
I tillegg gjorde det litt ekstra inntrykk på meg å vite at det ikke er mer enn knappe 2 år siden Dronning Elizabeths kiste sto her i 24 timer på hennes siste reise fra Balmoral til London.
Rett nede på Royal Mile fant vi Burgers and Beers Grillhouse, og der ble det lunsj. Mac&cheese på meg:
Så ble Marit sittende der imens jeg tok en liten runde for å finne 4 cacher. Den runden tok meg blant annet forbi The Milkman, en av Edinburgs søteste bygninger i mine øyne:
Så hentet jeg Marit, og på vei nedover Royal Mile stakk vi innom Tron Kirk market. Det er en nedlagt kirke hvor kunstneriske og flinke folk selger det de lager. Ble ikke noe shopping der, men det var mye jeg hadde lyst på!
Litt lengre nede i gata kom det jeg har jobbet for i et par måneder, nemlig å ta en Earthcache som mitt funn nummer 7000, og det i Edinburgh! Svar er sendt til cacheeier, og jeg håper inderlig at alt er rett, for nå er jeg stolt som både en hane og en høne:
Det er ikke mer enn et par timer siden jeg ble ferdig med å logge, og jeg måtte ta en screenshot da dette fine tallet sto på profilen min:
Hurra! 🥳🥰
Neste stopp på programmet denne dagen, var å lage våre egne vesker hos Islander. Jeg husker ikke lengre hvordan jeg kom over denne bedriften, men jeg visste at jeg måtte spandere dette på meg selv.
Fargen jeg hadde lyst på som hovedfarge på selve veska var ikke tilgjengelig, men det var nok av andre farger å velge mellom:
Og man kunne mikse og matche akkurat som man ville, så her er Marit sin:
Og her er min:
Så fornøyde!
Nærbilder av veskene:
Ja, jeg valgte forskjellige farger på reimene, skulderreima er samme farge som frontreima til høyre.
Så ble det litt mer shopping der også, må jo ha tilbehør som står i stil:
De fingerløse vantene er så sukkersøte at det nesten ikke er til å holde ut 🤣 Men de er så myke innvendig at jeg gleder meg til å bruke de! Kjøpte også caps til Eileif i mørk grå og blå tweed.
På vei for å finne et sted å spise gikk vi forbi Tollboot kirk:
Og en av byens mange sekkepipespillere:
Middag ble haggis på The Castle arms:
Og den skepsisen jeg hadde på forhånd ble blåst bort med første bit. Himmel og hav, så godt! Helt seriøst!
Jeg tok en liten gåtur for noen cacher alene, og så avsluttet vi dagen med litt å drikke på Alba bistro på Grassmarket. Det ble 8 funn denne dagen: 3 lab’er, 2 tradisjonelle, 1 multi, 1 earth og 1 mystery, og jeg gikk ca 11,5 km. Godt å legge seg ned da vi kom tilbake til hotellet, spesielt siden jeg hadde begynt å få vannblemmer på beina.
De to siste dagene av turen kommer i et eget blogginnlegg, antagelig til søndag 😊
Del dette på:
-
Caching med utfordringer i Fjällbacka-traktene
Lisa, Raymond og jeg ut på tur i går:
Det er lenge siden datoen ble avtalt, og området ble vel også bestemt ganske tidlig. Men vi stoppet et stykke sør for Fjällbacka først, for der var det en lab-runde:
Og en rimelig utfordrende cache inne i denne underjordiske kanalen:
Lisa fulgte lyset til Raymond, og det ble funn!
Neste stopp var Jätteklyftan i Korslid, Bottna:
Det gikk jevnt og trutt oppover fra parkeringsplassen vi fant, og plutselig ropte Raymond at han sto i klova:
Så da måtte det jo tas en selfie (eller 20 🤣 ):
Og Raymond beviste at han er sterk:
Jeg trodde at dett var dett, bare å finne svarene til spørsmålene i Earthcachen, men neida, vi skulle gjennom klova:
Så det ble både klatring og kryping og åling for å komme oss frem:
Og litt tittei:
Lisa klarer alltid å ta bilder som gjør at jeg ser ut som en pygmé:
Men på akkurat dette bildet er det også lett å se at det var en utfordring å komme seg frem.
Over og under:
Og så klatre ned den siste biten:
Da hadde vi klatret gjennom hele klova, og det var en utfordrende og veldig spennende opplevelse!
Oppdaget at det gikk en sti rundt på utsiden av fjellet, så vi valgte å følge den tilbake. Ble belønnet med litt utsikt:
Vi kom over en liten plass hvor det var bygget opp boder for underholdning:
Kom oss så inn til Fjällbacka, og startet med cachen ved kirken:
Det er rundt 14 år siden jeg var i Fjällbacka sist, og det hadde så klart kommet nye cacher på toppen av Kungsklyftan, så vi måtte opp igjen:
Ser dere Lisa på bildet over? 😂
Denne klova har alltid vært imponerende, men etter besøket i Jätteklyftan tidligere på dagen, var det liksom ikke like spennende her:
Det er forøvrig her litt av Ronja Røverdatter-filmen ble spilt inn, for de som ikke vet det 😊
Men vi kom oss opp, fant det vi skulle finne, og fikk enda finere utsikt:
Trappa ned utfordrer høydeskrekken min, og det tok i tillegg ekstra med tid siden vi hele tiden måtte gå til siden for å slippe frem de som skulle opp, men jeg kom meg ned på skjelvende bein, og vi gikk ned til havna for to cacher der:
Båten ved den siste av de to cachene var massiv:
Og Lisa måtte kjøle seg ned:
For selv om det var skyet i går, så var det varmt sammenlignet med hvordan temperaturen har vært i det siste.
På vei mot den siste cachen måtte det bare bli en stopp for is:
14 funn ble det på meg: 5 lab’er, 4 tradisjonelle, 2 Earth, 1 mystery, 1 letterbox og 1 multi. Helt perfekt med tanke på målet jeg har satt meg! Raymond og Lisa tok også lab’en i Fjällbacka, den lot jeg være.
Jeg var dønn sliten da jeg kom hjem, og kjenner det litt i diverse muskler i dag, men det var batterilading på høyt nivå, og jeg gleder meg allerede til neste tur med disse to, uansett når det blir ❤️
Del dette på:
-
Noen få i Ski
Jeg møtte Raymond på vanlig sted i morges:
Planen var en tur til Ski for blant annet et par klatrecacher. Jeg skal jo ikke opp i noen trær, men Raymond ville gjøre et forsøk selv om det blåste. Han kom et stykke opp, men måtte kaste inn håndkleet før han kom opp til der cachen er, og det forstår jeg godt:
Fatter ikke at han turte!
Vi kjørte videre, og en av de andre cachene tok oss til denne fine plassen, der Raymond absolutt skulle huske:
Jeg husket på en annen huske, men det ble ikke tatt bilde av.
Det var en fin gapahuk der:
Mange fine tegninger i en trestamme:
Og en heller provisorisk gapahuk:
Den andre klatrecachen var mer en stige-cache, og vi tok med oss en for kort stige inn. Så da var det tilbake til bilen for å hente en lengre og tyngre stige, og da gikk vi forbi denne vakre installasjonen for andre gang:
To må til når stigen er tung:
Men det var verdt det for å få logget:
Det ble to cacher til i dette området, før vi satt oss i bilen og kjørte noen få meter til dagens siste funn. 4 tradisjonelle og 1 multi ble det, og det var helt passe i dag. Avsluttet med en is:
Nå nærmer det seg ferie, og det skal bli så godt!
Del dette på:
-
Kjørecachetur i Askimtraktene
Ut på tur sammen med Raymond, Lisa og hennes datter igjen i går, turen gikk til Askimtraktene og målet var en serie med mysteryer som Raymond så klart hadde løst på forhånd 🤣 Jeg var tidlig ute og ventet på Lisa på Svinesundparken:
Det var meldt regn hele dagen, nettopp derfor vi valgte en kjøretur fremfor en gåtur, men vi var veldig heldige med været! Noen skurer kom så absolutt, men det var for det meste opphold.
Toåringen ble med ut de gangene det var fornuftig og forsvarlig:
Jeg satt i baksetet og prøvde å underholde henne imens vi kjørte, men å starte med å lese bøker imens vi kjørte på svingete veier var ikke noe sjakktrekk, så jeg var kvalm mer eller mindre hele dagen. Det la jo en demper på turen for min del, men med mest mulig lufteturer ut hver gang vi stoppet, gikk det sånn noenlunde bra.
Ut i bushen:
Så klart hun skulle bane seg vei helt frem til meg:
Cachene gikk stort sett greit å finne. Det ble noen DNF, og noen vi måtte lete en stund etter. Noen steder fikk vi også sett litt av de lokale kunstverkene:
Raymond og Lisa diskuterer taktikk og rekkefølge på cachene:
Mot slutten av kjøringa stoppet vi ved en barnehage, da ble det en lengre pause:
Og jeg prøvde faktisk en sklie for første gang på gudene vet hvor mange år, det var både moro og skummelt i 2 sekunder 🤣
Raymond fikk vist sine klatreegenskaper mot slutten av dagen:
Og jeg var hjemme igjen rundt halv fire. Det ble 3 DNF og 34 funn fordelt på 31 mystery og 3 tradisjonelle, altså en dag med stor fangst. Legger vi til funnene i Horten for en uke siden, der jeg tok veldig mange lab’er, så er jeg allerede oppe i 200 funn i juni, det vil si min nest beste måned på de 14 årene jeg har holdt på, og vi er bare 9 dager inn i juni. Men det kommer ikke til å bli så mye mer caching denne måneden. Jeg nevnte jo i Horten-innlegget at jeg har satt meg et mål senere i sommer, og det gjør at jeg nå må bremse cachingen så målet blir nådd når jeg har planlagt det. Det betyr ikke at jeg ikke skal cache, jeg må bare begrense antall funn 😊
Del dette på:
-
Nesten ferdig med Horten lab-trail
Vel, tittelen er en sannhet med modifikasjoner, for Horten lab-trail blir til stadighet utvidet. Men la meg begynne med begynnelsen. I juli i fjor dro jeg over til Horten alene for å finne minst 400 cacher i Horten lab-trail. Jeg fant 480 og gikk nesten 19 km. Nå har jeg satt meg et mål jeg vil nå litt senere i sommer, men for å klare det må jeg ha en del funn før den tid, og derfor var det greit å ta turen over til Horten igjen i går. Målet var rundt 150-160 funn, og jeg dro hjemmefra litt før klokka 8.
Venter på båt:
Eller ferje, som jeg fikk klar beskjed om på Snap 😉
Parkerte på Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge, akkurat som jeg tenkte i fjor, men jeg er usikker på om det egentlig var lov. Jeg fikk ikke noe bot, men det kan like godt være flaks.
Den første delen av turen gikk i skog:
Følte meg ganske liten da jeg tittet opp på hvor høye disse trærne var:
Absolutt fint og lettgått terreng, men dæven døtte så mye mygg!
Jeg ble så oppspist, og har så mange kløende stikk i dag at jeg holder på å bli koko!
Satt meg ned ca halvveis og fikk i meg litt mat:
Og samtidig som jeg spiste ble jeg spist på, så det var ikke lenge jeg satt stille.
Den siste delen av turen gikk forbi universitetet:
Og jeg likte de fargerike studentboligene:
Tilbake i bilen, og det ble 165 labcacher, perfekt! Tittet kjapt på cachekartet og så at det var en cache 40 meter fra meg, så da måtte den logges også 😉 166 funn er slettes ikke dårlig, det ble 5,5 km og i underkant av halvannen time. Nesten så jeg synes det gikk for raskt!
Av det som har blitt publisert pr i dag, har jeg kun 4 lab-runder, altså 20 funn, igjen i Horten lab-trail, men som sagt så publiseres det nye der med ujevne mellomrom.
Så var det å komme seg til kaia, og jeg fikk utsikt til båten jeg ventet på:
Utifra kartet skal det også være en cache i den retningen, men jeg turte ikke springe bort. Den får ligge til en annen gang.
Overfarten var fin både til og fra:
Og jeg rakk både en tur innom Mosseporten og et apotek hjemme i Halden, før jeg var hjemme igjen ca 1530. Storfornøyd med dagen, blir enda mer fornøyd når myggstikkene slutter å klø 😂
Del dette på:
-
Vitlycke og omegn
Ut på tur sammen med Lisa, hennes datter og Raymond igjen i går. Turen gikk til Vitlycke og omegn, som er et verdensarvområde med helleristninger, gravplasser og bosteder. Jeg har vært der en del ganger før og tatt det meste av cacher, Lisa og Raymond hadde ikke vært der og cachet så mye før.
Det ble en stopp på veien dit sånn at jeg fikk tatt en cache de hadde tatt, og som jeg ikke ville ha klart å få tak i alene. Veldig takknemlig for hjelpen! Så kom vi frem til Vitlycke, og det første området vi gikk i hadde jeg ikke vært før:
Inni huset så det sånn ut:
Det var mange detaljer både ute og inne som var verdt å få med seg, sånn som denne:
Og denne låsen på en port:
Det ble en del gåing, men siden lille var med, gikk det i et veldig behagelig tempo:
Opp den bratteste stigningen for dagen, og da ble utsikten sånn:
Tror jeg tok omtrent det samme bildet sist jeg var der oppe 😂
Vi måtte kjøre litt hit og dit for å finne alle punkter til en lab-runde jeg allerede hadde tatt, men også til en omfattende multi som jeg aldri har giddet å ta, nettopp fordi den er så omfattende. Men alt blir lettere når man er flere, selv om jeg ikke på noen måte skal påstå at jeg var til så veldig mye hjelp med selve multien.
Lisa puttet på et filter som gjorde at vi så like unge ut som vi følte oss:
Den som leter skal finne:
Joda, vi fant 🤪
Til sist ble det en liten gåtur i dette området:
Det var vel ikke mer enn et par-trehundre meter til dette:
Og så fikk jeg blomst av lille:
Hun kaller meg forøvrig for Kæchi, noe som jo høres ut som en kombinasjon av navnet mitt og caching/cache. Et helt perfekt kallenavn 🥰
Det ble 4 funn på meg i går: 2 tradisjonelle, 1 mystery og 1 multi. Varmt og klamt var det, men det ble allikevel en perfekt batterilading og relativt tidlig hjemme.
Del dette på:
-
Reptilparken og caching i Oslo
Da jeg i vinter begynte å tenke på hva slags opplevelse jeg skulle gi til Anita for julen 2023, tenkte jeg på reptilparken i Oslo. Vi er ikke gode med hverken edderkopper eller slanger noen av oss, så jeg tenkte det kunne være en fin utfordring og kanskje litt mestringsfølelse. Overraskelsen var derfor stor da jeg etter å ha fått to hint av Anita om hva hun skulle ta meg med på i går fant ut at hun tok meg med til nettopp reptilparken! Snakk om to sjeler samme tanke! 🤣
Et bilde av slottet er obligatorisk på alle Osloturer:
Og etter en kort gåtur var vi fremme:
Vi fikk beskjed om at de tok ut slanger som vi kunne ta på og holde hver hele og halve time, så vi startet med å titte rundt i første etasje (det kommer ikke bilder av alle dyrene de har, bare noen utvalgte):
Kaiman:
En veldig grønn slange (tresnok av noe slag, kanskje?):
Neshornkameleon:
Gulbåndet pilfrosk (de hadde også rød og blå pilgiftfrosk):
En veldig kul skilpadde:
En type kameleon:
Pytonslange:
Så var det å samle alt vi hadde av mot for å prøve å ta på en pyton og kanskje også holde. Anita først, lettere vettaskremt:
Hun turte å prøve seg på å holde!
Ikke helt fornøyd:
Litt mer avslappet her, men hele tiden oppmerksom på hvor hodet til slangen var:
Tøffe Anita!
Så var det min tur, og bare det å strekke ut hånda for å ta på et dyr man i utgangspunktet er redd for, er kjempeskummelt:
Men jeg måtte jo prøve å holde, og var ikke like heldig på hvor dette hodet befant seg:
Men når han/hun først snudde hodet andre veien, gikk det litt bedre:
Skrekkblandet fryd, men jeg er så stolt!
Med skjelvende bein gikk vi så opp i andre etasje, og der var det hovedsaklig edderkopper. Flere varianter av tarantellaer:
Denne edderkoppen er noe av det verste jeg har sett i hele mitt liv, den var så lang og ekkel og jeg vet ikke hva:
De har også den sorte enke, men den var så godt sikret innenfor to montre at det var umulig å ta bilde av den lille saken.
Dette er vel to skjeggagamer:
Har ikke peiling på hva slags slange dette er, men den hadde fint mønster:
Vi gikk så ned igjen, og fikk sett ordentlig på disse nydelige dvergsilkeapene:
Så ble det tatt ut en ny pytonslange, og etter at alle ungene hadde fått tatt på og holdt og spurt alskens artige spørsmål, dristet vi oss til å prøve igjen:
Anita ble ikke helt venn med denne slangen, men jeg hadde bestemt meg for å gjøre alt jeg kunne for å være litt mer avslappet denne gangen. Det skar seg nesten da han/hun fant ut at å kose armen min var en fin ting:
Men jeg klarte å holde ut en stund:
Og selv om jeg på ingen måte var komfortabel, så klarte jeg å slappe av litt og til og med komme med et lite smil:
Herlighet så stolt jeg er av oss! Holde slanger ikke bare én gang, men to!
Det var veldig godt å komme seg ut og puste normalt igjen, og siden vi hadde god tid før lunsj, fant vi ut at litt caching kunne vi få tid til. Da hadde vi allerede tatt en nede ved Oslo S med en gang vi kom til Oslo, men vi fortsatte videre vekk fra Karl Johan og fikk tatt en virtuell og en tradisjonell før vi satt igang med en lab-runde på Vår Frelsers gravlund. Da fikk vi “sett” mange kjente navn, blant annet Wergeland:
og Prøysen:
Lab-runden ble fullført, bonusen ble funnet og så gikk vi for en tradisjonell i en park, men der var det så mye folk at jeg rett og slett ikke klarte å lete. Anita ville lete mer 😂 Så da tok vi en annen tradisjonell, og dermed ble fangsten 10 cacher på en dag jeg ikke hadde sett for meg noen caching i det hele tatt: 5 lab’er, 2 tradisjonelle, 1 virtuell, 1 wherigo og 1 mystery.
Lunsjen ble på Sumo i Karl Johansgate, og vi bestilte en delingsmeny som besto av 2 valgfrie Bao Buns, 2 vårruller, 8 biter Ebi Ringo Maki og 8 biter Sakura Maki. Helt nydelig mat, anbefales på det sterkeste:
En helt strålende dag med masse mestringsfølelse og skravling fra start til slutt. Herlighet, for noen minner vi lager! ❤️
Del dette på:
