• Blåkollen i går

    Sånn cirka på grensa mellom Skjeberg (Sarpsborg) og Fredrikstad ligger Blåkollen, et sted jeg aldri ville ha hørt om hvis det ikke var for geocaching. For ikke lenge siden kom det en trail med cacher der, eller egentlig to trailer (en hovedrunde og en ekstratur), og i går dro jeg dit, mutters alene. Jeg er ikke hverken i isolasjon eller karantene, og selv om jeg sitter inne på kontor hele arbeidsdagen når verden er normalt, så merker jeg jo nå hvor viktig det å sette seg i bilen og kjøre på jobb er for sinnsstemningen. For det å forflytte seg fra vårt private kontorhjørne i stua til hjemmekontoret på kjøkkenet gir ikke mye sceneskifte. Så jeg må ut ved hver anledning, uansett om det er alene eller ikke.

    Jeg hadde lastet ned alle 15 cachene i hovedrunden, de 8 cachene i ekstraturen og 2 enkeltstående cacher i nærheten, og den eneste planen jeg hadde var å ta hovedrunden. Så etter å ha gått gjennom steinbruddet der, begynte jeg på gresskledde stier:

    Ikke lenge etter kom jeg til det som kunne vært en “stor” utfordring, men som noen heldigvis hadde tatt seg av:

    Er så godt når det ikke er hindringer i veien! :p

    Jeg tuslet videre i lettskyet vær med litt vind, storkoste meg, og cachene var veldig enkle å finne. Sånn skal det være! Kom ut på et hogstfelt og ble blant annet opptatt med å ta en selfie:

    Går videre og ser forsåvidt at meterne til neste cache går oppover istedenfor nedover, men tenker at veien sikkert gjør en sving. Oppdager at jeg har mistet hansken min, så jeg går tilbake 100 meter før jeg får øye på den på avstand:

    Går så tilbake igjen, meterne går igjen oppover, og så slår det meg…så jeg ikke antydning til en sti like ved der jeg mistet hansken? Tilbake nok en gang, og joda, det går en sti til venstre i bildet over. Jaja, da ble det rundt 400 meter ekstra gåing…

    Jeg gledet meg litt for tidlig når det gjaldt at noen hadde tatt seg av hindringer i veien, for plutselig fikk jeg en hindring:

    Puh, jeg kom meg forbi :p

    Hestehoven lyste mot meg flere steder underveis:

    Etter en fryktelig bratt stigning kom jeg opp på selve Blåkollen:

    Fantastisk utsikt som ikke er mulig å gjengi på bilde.

    Tror dere ikke jeg møtte på nok en hindring!

    Bildet er tatt i øyehøyde, så jeg måtte faktisk bøye meg. Pust og pes, altså! :p

    På slutten av runden mistet jeg stien og det ble en del bushing. Jeg hadde ikke noen stier på GPS’en, men jeg hadde en grusvei jeg visste var i riktig retning pluss lyden fra E6 å gå etter, så det gikk fint. Og bushingen gjorde at jeg kom over et gammelt steingjerde:

    Da jeg hadde tatt de 15 på hovedrunden, bestemte jeg meg for å la ekstrarunden ligge, gå for de to enkeltcachene og så dra hjemover. Den første av de to cachene var en gammel adventscache som helt sikkert hadde vært bedre på kvelden (en vakker variant av refleksløype), den andre var en helt vanlig boks under en helt vanlig stein.

    17 funn i går, og selv om det nå venter meg 3 arbeidsdager, så skal det bli mer caching i påska, uansett om jeg må ut alene eller om jeg får med meg noen på behørig avstand.

  • Annerledes bursdagsfeiring, og kveldscacher

    I går fylte den fine mammaen min 80 år:

    Jeg hadde invitert en haug med mennesker til feiring i morgen, men det måtte jeg jo avlyse på grunn av denne hersens koronaen. Men jeg kommer til å invitere de igjen når verden har blitt normal, for en 80-årsdag skal ikke forbigås i stillhet!

    Jeg måtte noen ærender på begge jobbene mine i går, og benyttet anledningen til å kjøpe en blomsteroppsats til mamma og stikke oppom henne. Ingen klemmer ble utvekslet, jeg tok ikke på noe som helst hos henne, bare for å være på den sikre siden. Men jeg ville se henne, om så bare for en liten time, på dagen hennes. Det er sikkert noen som reagerer på det og mener jeg burde holdt meg unna, og det er greit, det skal dere få mene.

    Bursdagsgaven til henne skulle jo være selskapet i morgen, men jeg hadde en overraskelse på lur også. Egentlig var dette like mye en gave til meg selv som til henne, og den ble ordnet for 3 uker siden, få dager før verden stengte:

    (Bildet er tatt da den bare var et par-tre dager gammel, den har grodd fint nå).

    Jeg var veldig spent på hvordan hun kom til å reagere, men da jeg sa at nå kom jeg alltid til å ha henne og pappa med meg, så gråt jeg litt og så gråt hun litt, og så var alt bra. Og jeg er SÅ FORNØYD!

    Da jeg kom hjem fra byturen var vi strømløse på grunn av en fryktelig vind:

    Etter å ha ventet og kjedet oss i noen timer bestemte vi oss for å kjøre en tur. Eileif bestemte hvor vi skulle kjøre, jeg fulgte med på cachekartet for å se om det lå noen cacher underveis. Første stopp ble ved Tista, en cache jeg aldri har giddet å stoppe ved, men i går fant jeg den. På vei tilbake til bilen ble jeg gående i en haglskur:

    Så kjørte vi gjennom Tistedal mot Aremark, og svingte inn på Torpedalsveien i Aarbu-krysset. Der ligger BMX-banen, så da stoppet vi for at jeg skulle få tatt en av de to cachene der. Og tror dere ikke at det begynte å snø da jeg gikk tilbake til bilen! Snøværet fulgte oss langs nesten hele Torpedalsveien, vanskelig å se på bildet:

    Heldigvis ga det seg, og det var altfor mange varmegrader til at det ble liggende. Og heldigvis var strømmen tilbake da vi kom hjem, men nettet kom ikke tilbake før like før jeg gikk og la meg. Derfor ikke noe blogging i går.

    I dag har det også både snødd og haglet, men igjen er det for varmt for at det skal legge seg.

    Nå er det helg, og så er det noen arbeidsdager før vi får greie på hva som skjer med skolene etter påske. Kanskje det også blir noe jobbing i påska, det kommer helt an på hvordan viruset utvikler seg og hvordan behovet for tilsyn utvikler seg.

  • 13 km i Rakkestadfjella

    For ikke å klikke helt i vinkel av mangel på frisk luft, bevegelse og cachefunn, bare måtte jeg ut i går. Jeg hadde nok dratt ut alene hvis det hadde vært sånn, men jeg fikk med meg Snefrid og hennes kjære, og etter forslag fra meg dro vi til en sykkeltrail i Rakkestadfjella. Men vi skulle gå, ikke sykle 🙂 Og selv om det er en selvfølge, så kjørte vi hver vår bil og vi holdt behørig avstand hele veien.

    Vi møttes ved en av Haldens Kiwi-butikker:

    Trailen består av 41 cacher fordelt på 30 på en strekning og 11 på en annen. Vi bestemte oss for å ta den lengste først, og så se om vi orket den korteste når vi kom tilbake. Skiltingen er god over alt:

    Det har vært cacher i dette området før, og jeg har gått mesteparten av denne strekningen tidligere, like før de forrige cachene ble arkivert. Men det betyr ikke at det ikke er en fin tur å gå en gang til, for det er det. Når man skal gå såpass langt, er det veldig fint at det er lettgått og rimelig flatt, og det er sjelden natur blir kjedelig å se på. Sånn som dette lille tjernet/innsjøen:

    Vi gikk forbi en fin liten bro som førte til ei hytte:

    Og faktisk kan rust også være fint:

    Det var et par områder med myr:

    Grusvei hele veien:

    Vi tok annenhver cache på vei inn, og de andre på vei tilbake. En av cachene var deaktivert, men jeg snakket med CO på forhånd og fikk tillatelse til å henge ut en ny, så da slapp vi en sur DNF.

    Da vi hadde tatt den innerste, gikk vi noen meter tilbake og fant oss en lunsjplass ved veien. Det smakte himmelsk med bagett og kakao!

    Jeg hadde også både boller og KvikkLunsj i sekken, men det ble ikke spist opp.

    Det var hytter her og der underveis, og veldig mange stabler med ved. På denne kunne man tydelig se forskjellen på gammel og ny ved:

    Tilbake ved bilene kunne diverse app’er og klokker fortelle oss at vi hadde gått ca 13 km, og vi var enige om å la de siste 11 cachene ligge til en annen gang. Selv om det bare hadde blitt i overkant av 4 km ekstra, var vi slitne nok for dagen 😉

    Det har blitt ekstremt lite caching på meg i mars, og det ser ikke ut som jeg rekker noe mer. Hjemmekontor sørger for at man kjører ekstremt lite (fordel: lave drivstoffkostnader denne måneden), og siden de fleste cachene i mitt nærområde er mine, har jeg lite å ta av. De jeg ikke har tatt vil jeg spare til krisetilfeller, sånn som for å få en suvenir. Så da får jeg heller håpe på bedre cachetider i april. Men gårsdagens tur gjorde ihvertfall at jeg fikk tilfredsstilt noen abstinenser, det var godt!

  • Spjærøy i går

    I går skulle Lisa, Raymond, Snefrid og jeg ut på tur for å fortsette å gjøre Hvaler-øyene om til gule smilefjes. Men først meldte Lisa forfall og så meldte Snefrid forfall, så det ble Raymond og jeg som dro på tur, selv etter å ha sett på værmeldinga at det skulle bli regn ved 14-tiden. Men, det var skuddårsdagen i går, og dårlig vær skulle ikke hindre meg i å utnytte muligheten når skuddårsdagen først falt på en lørdag, gudene vet når det skjer neste gang (okay, det er bare å sjekke en kalender, men det gidder jeg ikke).

    Vi skulle møtes ved en Kiwi-butikk, og jeg var klar som et egg:

    Vi hadde ikke lagt noen plan i det hele tatt. Jeg hadde overført alt jeg ikke hadde tatt fra før, Raymond gikk med telefonen og hadde full kontroll med den. Men vi endte opp på Spjærøy og første stopp var en adventscache som Raymond hadde funnet fra før.

    Så kjørte vi videre og fikk oss en gåtur til Tredalen – Kirken:

    Hvor det ikke var noen tradisjonell kirke, men dette er et leirområde og hvis jeg ikke husker feil, leste Raymond på informasjonsskiltet at det er en type utendørskirke der.

    Så lå det tre cacher på rad hvor vi kjørte til de to første. Så parkerte vi bilen og gikk til den siste, og da gikk vi forbi en virkelig fin liten badeplass:

    Hvaler viste seg vel ikke fra sin beste side med det været vi hadde i går, men samtidig er jeg ikke spesielt interessert i å cache der ute midt i høysesongen, for da er det folk over alt.

    Vi kjørte videre og tok med oss en kjapp park&grab før vi stoppet ved Spjærøy kirke. Først en tradisjonell der:

    Så løste vi multien der og gikk og fant den i fin natur på gode stier.

    Så var det nesten en park&grab før vi kjørte til dagens siste cache på Spjærøy, som også gjorde at vi faktisk fikk gulet ut hele øya. Her måtte vi gå et stykke, men det var det verdt:

    Fantastisk utsikt i nesten alle himmelretninger:

    Boksen ble funnet, og da kom regnet, en time før værvarselet annonserte. Så vi ble enige om å ta tidlig kvelden og kjøre tilbake til Fredrikstad og min bil.

    Det jeg ikke var klar over før jeg tittet på kartet fredag kveld, var at Norgesboksen i Fredrikstad ligger greit tilgjengelig utenfor sentrum. Raymond logget den før oppgaven ble endret, men han ble med meg for å løse oppgaven (multi) og logge allikevel. Og med det tenkte jeg at cachedagen var over.

    Jeg skulle innom Tistasenteret en tur på vei hjem, og da kom jeg på at jeg hadde løsningskoordinatene på en multi ikke langt unna, og dermed stoppet jeg og tok den også. Det var en multi jeg prøvde meg på en eller annen gang i fjor da jeg skulle fylle datomatrisen, men da var det fullt opp med gravemaskiner og lastebiler der. Nå var det lett som en plett 🙂

    12 funn ble det i går, og det avsluttet cachingen i februar. Jeg er usikker på hvor mye caching jeg får til i mars, men jeg håper det blir mye. Og så satser jeg på strålende påskevær om en måneds tid, med enda mer caching 😀

  • Sarpsborg-traktene med Eileif og Nairo

    Skal jeg ha med meg Eileif på caching, må det enten være kortere gåturer uten for mange cacher eller kjørecachetur. Derfor bestemte vi oss for å ta en tur til Mellerud-traktene i går, for å kjørecache pluss en eller to kortere gåturer for Nairo sin del. Men klokka 7 i går morges mistet vi strømmen på grunn av en vind utav en annen verden, og jeg hadde ikke rukket å overføre cacher til GPS’en. Siden jeg er kjent for å være den minst spontane personen, burde det ha ført til en aldri så liten krise. Men jeg hadde heldigvis plan B i hodet! Vi skulle sette kursen mot Sarpsborg-traktene istedenfor, for da kunne jeg dra innom jobb og overføre cacher der (joda, vi kunne ha dratt på jobb og overført cacher og så dratt til Mellerud, men det hadde blitt over en times omvei).

    Vi fikk overført cacher og tatt med oss en 10-liter med vann fra jobb, for siden vannpumpa i brønnen hjemme går på strøm, har vi ikke vann i det hele tatt når strømmen er borte. Så kjørte vi til Stopp på Tune og shoppet litt (blogginnlegg om det kommer om en dag eller to), og så begynte cachingen. Første stopp var Sarpefossen:

    Så hadde vi en kjapp stopp innom en adventscache før vi dro til Tveter lysløype. Dette er en liten runde på 10 cacher som jeg har tenkt så mange ganger at jeg skal ta, men jeg har aldri kommet så langt. Og det passet veldig bra i går, for da hadde vi en runde å gå.

    Vi startet med å møte en liten skeptiker:

    Jeg prøvde å få Nairo interessert ved å sparke ballen, men Nairo var mer gira på å gå tur, og jeg fikk dårlig samvittighet av å sparke denne stakkaren…

    Ikke lenge etter kom vi til denne reinrådyrelghjorten:

    Og som dere ser, sto han og passet på en fin gapahuk:

    Det ligger en barnehage ved der vi parkerte, og jeg skjønner godt at de bruker mye tid her. Nydelig!

    Jeg fikk lurt Nairo opp på en stein, og der ble han kongen av alt:

    Siden denne vinteren har vært veldig mild og våt, var det logisk nok veldig vått og mye leire i skogen. Men runden i seg selv var veldig fin, og det var mye å se på underveis. Sånn som denne, der det sto “Rasfare” på et skilt på toppen:

    Nei, vi gikk ikke ned der.

    Det blåste bra, men sola dukket frem mellom trærne og da er det lett å gi seg selv en glorie:

    Alle tre samlet i ett bilde:

    Stien gjorde en sving, og da fikk jeg sola mot meg istedenfor. Og når trærne er plassert rett, får man sånne fine bilder:

    Mot slutten av turen møtte vi også en bever:

    :p

    Alle cachene ble funnet uten problemer, og runden anbefales så absolutt!

    Det ble en kjapp stopp ved en park&grab, før vi dro til Løkkestien. Jeg så på kartet at det skulle være ca 170 meter å gå fra parkeringen, så Eileif og Nairo ble igjen i bilen, jeg skulle bare bruke 5 minutter. Men neida, det tok litt mer tid enn som så, for det gikk nedover mesteparten av veien før jeg måtte litt opp for å finne cachen, og dermed fikk jeg massevis av oppover på vei tilbake. Men det var veldig fint og tilrettelagt, og med ei fin bru over elva nede i bunnen:

    Vi dro videre til en multi ved Jellhaugen, og selv om vi holdt på å blåse bort (det kom noen vindkast som slo pusten ut av meg), ble oppgaven løst rimelig fort og cachen funnet enda fortere.

    Så avsluttet vi ved en mystery som jeg har vært og tittet etter flere ganger, uten hell. To par øyne leter bedre enn ett par, så jeg tok med meg Eileif mot GZ, sa hvor mange meter jeg hadde igjen, og innen jeg kom meg til GZ, hadde han funnet den. Da fikk jeg en sånn blandet følelse av hurra for funnet, og irritasjon over at jeg ikke har funnet den selv tidligere.

    Klokka var ikke mer enn 14, det vil si litt for tidlig for middag. Men siden vi ikke visste om vi kom til å ha strøm for å lage middag (strømselskapet mitt sender sms når strømmen går og når den kommer tilbake, men jeg har flere ganger opplevd å få “strøm tilbake”-sms flere timer etter at den faktisk er tilbake), så kjørte vi innom Rema og kjøpte oss salater. Utenfor Rema var det noen som ikke ville henge med de andre:

    Skjønner du? To av flaggene ville ikke henge med/være sammen med de andre flaggene. Bah, det var nok et sånt “du måtte være der”-moment :p 😀

    Heldigvis hadde vi strøm da vi kom hjem, men salatene ble spist opp og kvelden ble brukt til å sløve mest mulig. Nok en perfekt lørdag!

  • Skogstur i sentrale Strömstad

    Ut på tur sammen med Raymond og Snefrid i går. Målet var en Wherigorunde i sentrale Strömstad som jeg prøvde meg på for en god stund siden, men ble stoppet på grunn av oversvømmelse (og at jeg ikke fant noen av cachene). Men tre par øyne ser bedre enn ett par, og avgårde gikk vi. Det var mye bløtt i terrenget i går også, men ikke antydning til oversvømmelser:

    På veien skulle vi forbi et fugletittertårn som sto ulåst, og da måtte vi inn og titte. Ikke ei fjør å se, men veldig fin utsikt:

    Vi gikk også forbi dette byggverket:

    Jeg gjettet på jordkjeller, Raymond var ikke enig på grunn av ståldøra. Noen andre som vil tippe? Aner ikke hva fasit er.

    Dette huset på andre siden av jordet så fraflyttet ut:

    Nå var vel ikke utsikten noe å skryte av, men det så allikevel koselig ut.

    Har du noen gang tatt deg tid til å se ordentlig på mose?

    Ganske dekorativt, og egentlig små kunstverk.

    Deler av runden var ganske vått, og der var det lagt ut klopper:

    Jeg kan ikke huske å ha sett klopper med gitter på i Norge, men jeg vet jeg har sett det flere ganger i Sverige. Og det er jo helt genialt, for da slipper man å skli på vått treverk.

    Cachingen gikk så som så på runden. To klare DNF’er, vi lette i over halvtimen begge steder. Av de andre var det et par-tre vi gikk rett på, resten måtte vi lete en stund etter. I tillegg ble det en liten avstikker fra runden, og dermed ble det 9 funn på den turen. 8 av disse var Wherigo’er, og vips så var Diamant-badge’n min i boks der. Hurra!

    Vi kjørte i følge inn til sentrum av Strömstad etterpå. Det ligger flere “shopping”-cacher der, den første vi stoppet ved hadde Snefrid funnet fra før, så hun sto og flirte imens Raymond og jeg lette. En skikkelig luring! Stopp nummer to hadde ingen av oss sett etter før, og den tok også sin tid, men det ble funn. Og den siste hadde også Snefrid funnet fra før, men den var blitt endret siden hun var der, så det ble litt leting på oss alle før hun fant den.

    Dermed ble det 12 funn og 2 DNF på meg i går. Altså ikke en innbringende dag mengdemessig, men med en ny Diamant er jeg strålende fornøyd uansett!

  • Badges er endret

    I forrige uke leste jeg ett eller annet sted på Facebook at Project-gc skulle endre på badges’ene denne uka. Derfor var jeg forutseende nok til at jeg om søndag tok et skjermbilde av mine badges da, og de så slik ut:

    Og joda, da jeg sjekket om mandag var de endret, og da så mine ut slik:

    La meg aller først si noe som alle som kjenner meg godt vet: jeg er ikke glad i forandringer. Hvorfor endre på noe som fungerer veldig bra? Men når det er sagt, så er jeg fullstendig klar over at noen ting blir endret uansett hvor mye jeg stritter imot, og når jeg ikke har det minste påvirkingsmulighet, må jeg bare godta det.

    Jeg er også klar over at det står at de nye er i en Beta-versjon, men jeg må allikevel få lov til å ha en mening om det som er lagt ut nå.

    Først synes jeg at tegningene på de nye er vanskeligere å tyde. Joda, det står en tekst under, men man burde ikke være nødt til å lese teksten for å forstå hva tegningene betyr.

    Jeg skal ikke klage på at jeg har fått en diamant mer enn jeg hadde, det er selvsagt trivelig. Men jeg er sint på at jeg har mistet diamanten på antall cachetyper på én dag, der har de nå skrudd opp kravet til 12 (jeg har 11). Jeg forstår at det skal være vanskelig å få diamanter. I tillegg har de fjernet muligheten til å doble diamanten for logglengde. Jeg skjønner også at de har gjort det for å ikke oppfordre cachere til å skrive unyttige og unødvendig lange logger, men jeg har kjempet for å komme opp i 200 ord i snitt og var bare 3 unna, så den var sur å svelge.

    De andre endringene skal jeg både kunne venne meg til og leve med. Men jeg skjønner ikke helt dette med tillegg. F.eks. på min badge for funn av små cacher, så står det har jeg har fått tillegg for FTF og Skuddårsdag. Jeg forstår at jeg har fått noe i tillegg, men hva? Og hvor finner jeg info om det? Er det noe mer man kan få tillegg for? Hvis noen kan forklare meg, setter jeg stor pris på det.

  • Litt av Vitingeleden

    Fram til for halvannet år siden visste jeg ikke at det fantes noe som het Vitingeleden. Men da ble det sluppet 6 cacher langs denne leden (stien), og i går tok jeg med meg Nairo dit for å ta noen av cachene.

    Vi parkerte ved oppgitte parkeringskoordinater mellom #5 og 6, og så bestemte jeg meg for å gå opp til #4 og så ta #5 på vei tilbake. Og for en tur! Skikkelig vill natur hvor stien følger tett inntil elven (og til tider nesten uti elven) hele veien. Godt merket og det er lagt ut togskinner på de våteste stedene, men med den milde og til tider våte vinteren vi har hatt og har, var det flere steder elven gikk over stien.

    Dette er altså ingen “søndagstur” på stier du finner i lysløyper og andre populære turområder, men allikevel en tur jeg anbefaler, selv om jeg bare har gått litt av den. Det er masse å se på hele veien, samtidig som du må konsentrere deg om hvor du setter beina. Det er selvsagt en bonus for meg at det er cacher der, ellers hadde jeg vel aldri gått der, men du finner uansett frem selv uten cacher.

    Et aldri så lite stryk:

    Nairo var fornøyd med å være på tur i går, men jeg tror han synes elva bråkte noe forferdelig:

    Noen strekninger var ganske rette, og da fikk vi god oversikt nedover:

    Her er et eksempel på togskinner:

    Alt vannet gjorde også store deler av stien ganske gjørmete, så jeg anbefaler gode støvler på denne turen.

    Fluffbutt’en i kjent stil:

    Bak i bildet over ser dere litt av rekkverkene som var satt opp her og der. Jeg ville ikke stole 100 % på de, noen var ganske lealøse, men det er jo greit å vite hvor man skal være ekstra forsiktig med hvor man setter beina.

    Nok et eksempel på rekkverk/sperrebånd og togskinner:

    Ett sted skulle vi forbi et “levende” hinder:

    Treet hadde falt over stien, og toppen av treet gynget i strømningene i vannet. Litt skummelt og veldig spennende!

    Tilbake til bilen, og da var det bare noe over 400 meter i luftlinje til #6, men jeg kjente at jeg ikke hadde det minste lyst til å gå. Så vi kjørte så nært vi kunne komme, og jeg lot Nairo sitte igjen i bilen og gikk de litt over 100 meterne. Her gikk ikke stien helt inntil elva, men det var bratt nedover og mye gjørme, så jeg var glad Nairo ikke var med. Fant cachen der, og fikk opp pulsen til maks på vei opp igjen :p

    En veldig interessant tur, og jeg gleder meg faktisk til å ta de 3 andre i trailen.

  • Høysand og Kvastebyen

    Søndag for en uke siden dro Raymond og Lisa til Høysand for å cache, jeg var ikke med. I går skulle vi ut på tur sammen, og de ville gjøre seg ferdig i Høysand. Ikke meg imot siden jeg stort sett ikke har cachet der i det hele tatt. Og de var så snille at de stoppet på de jeg ikke hadde tatt!

    Store deler av dagen var vi i nærheten av havet, og er det noe jeg aldri blir lei, så er det å være i nærheten av havet:

    Klare for tur var vi!

    Jeg er dårlig på å titte ordentlig på kartet på forhånd når vi tre er på tur, jeg vet at de har kontroll. Derfor var jeg usikker på hvor mye gåing det skulle bli og dermed også på hvordan diverse vondter i kroppen min skulle oppføre seg. Det ble over 9 km gåing, og de verste vondtene holdt seg unna! Hurra! Beina føltes som bly, en opplevelse jeg stort sett bare har hatt på veldig lange gåturer ellers, så jeg vet ikke helt hvorfor det dukket opp i går.

    Vi gikk forbi en campingplass med tilhørende aktivitetssenter, blant annet minigolf:

    Jeg kan ikke huske sist jeg spilte minigolf, kanskje man skulle tatt en tur hit til sommeren?

    Lisa har beholdt barnet i seg på en utmerket måte, og da hun oppdaget et hull i rota på et trevelt, måtte hun bare prøve å krype gjennom:

    Det som ikke kommer godt fram på bildet, er formen dette hullet hadde. La meg si det sånn at det lignet noe bare menn har :p

    Sola dukket opp utover formiddagen, og selv om bildene lyver litt og gjør det mer gyllent enn det var, så var det utrolig vakkert:

    I Kvastebyen gikk vi for noen cacher Raymond allerede hadde tatt. Da tar han seg tid til å være fotograf:

    Når man liker å ligge på stranda på sommeren, liker man kanskje å ligge på stranda på vinteren også? :p

    Ble vel litt kjølig, vel 😉

    Igjen: se så vakkert!

    Og så avslutter jeg med enda et bilde av vakker natur:

    Hadde forventet 14-16 funn i går, det ble 28! Nå tror jeg ikke det blir noe mer caching i januar, men januar har gitt meg 91 funn (inklusive noen locationless adventure lab-cacher), så det er jeg veldig fornøyd med.

  • 10+366+4000

    Helt siden tirsdag har jeg sett dette på profilsiden min:

    Og det har altså vært så utrolig deilig! Jeg har i halvannet år sett frem til å logge nummer 4000, men å komme opp i 3999 var ekstremt tilfredsstillende, fordi da visste jeg at målet var nådd.

    Jeg spurte mamma om hun kunne bake sjokoladekake for meg, og det kunne hun, så den hentet jeg etter jobb om fredag. Og fredag kveld ble det pynting av kaka:

    Kaka var større enn på bildet, for jeg har klippet bort en TB-kode som jeg skrev nederst. Den er jeg ikke interessert i å ha bilde av liggende ute på det store internettet. Og la meg være den første til å si: mine evner som kakepynter med nonstop var dårligere enn jeg hadde trodd på forhånd. Fint om dere ikke ler av meg. Takk.

    Da jeg sendte eventet til publisering, skrev jeg at alternativ eventplass ved oversvømmelse ville være på parkeringen. Det fikk jeg ikke lov til å ha i teksten, og det er greit nok. Da jeg kom frem til eventplassen en halvtimes tid før start, var to cachevenner allerede på plass, og de lurte på om det var en alternativ vei inn til eventplassen, for stien var oversvømt. Typisk. Prøvde i 20 minutter å komme meg inn for å legge ut en announcement i eventet, men fikk bare dekning på Edge (4G var totalt fraværende), og dermed fikk jeg ikke lagt ut noe som helst, dessverre.

    Og dermed var dette den utsikten vi fikk til fossen i går:

    Uansett; jeg hadde ikke ventet noe storinnrykk. Jeg ville bare feire trippeljubileet mitt med et event (for det finnes en challenge hvor du må ha forskjellige cachetyper på 5 av milepælene dine, noe jeg nå har oppnådd), og jeg håpet det ville dukke opp et par-tre folk. Men det ramlet inn mennesker fra før eventstart og helt til 10 minutter før slutt, og det var så hyggelig! 16 nick i loggboka, hvorav flere team-nick, så vi var ihvertfall 20 personer. Og helt seriøst: jeg er SÅ takknemlig! For at folk tar seg tid til å dra til et, for de, totalt ubetydelig lite event langt borte fra sivilisasjonen helt i sørenden av Halden. Jeg er SÅ takknemlig for at de ville feire sammen med meg. Og jeg er SÅ takknemlig for det miljøet jeg er del av, som, sånn som jeg ser det og opplever det, stiller opp, støtter, hjelper og heier på hverandre. Jeg må ærlig si at jeg er litt satt ut, men jeg håper de som kom i går forstår hvor mye det betydde for meg.

    Jeg fikk publisert en cache ved eventslutt, så imens folket dro for å finne den, ble jeg stående igjen på parkeringsplassen, bare for å fordøye litt. Kom i snakk med flere som hadde tenkt å gå inn til fossen, og fikk sagt ifra til de at det var klin umulig. Noen få cachere kom tilbake, og vi ble stående litt og skravle før vi dro hvert til vårt. Men det stopper ikke helt der…

    Jeg kom meg hjem, hentet ved og fikk fyrt opp, fikk laget meg en kopp te og skiftet til kosebuksa og hoodien, så ringte Lisa meg. “Skal du være med på FTF-jakt på toppen av Elgåfossen?”, spurte hun. Jammen i alle dager, tenkte jeg, det er jo jeg som akkurat har lagt ut en cache der som du allerede har logget og jeg kan jo ikke logge mitt eget utlegg, men det eneste jeg klarte å si var “Hæ?”. Joda, det hadde akkurat blitt publisert enda en cache på toppen av fossen, så jeg sa ja til å være med. FTF-mulighet, jo! Imens jeg fikk dratt på meg noe klær på utsiden av inneklærne, hørte jeg en bil tute idet den kjørte forbi, så jeg mistenkte det var noen før oss i løypa. Men jeg gikk til toppen av innkjørselen for å vente på Lisa og rakk hverken å overføre cachen til GPS’en eller å lagre den på mobilen før hun var på plass. På vei til riktig parkeringsplass hørte vi med tre cachevenner om de var på vei, to av de sa nei, så vi mistenkte den tredje. Men da vi kom til parkeringsplassen var det ingen der, så da vet jeg ikke hvem som tutet.

    Dårlig dekning gjorde at vi gikk litt på måfå først, men heldigvis tok det ikke lang tid før Lisa hadde god nok dekning til å både se hint og spoilerbilde, og da tok det ikke lang tid før vi fant cachen, og vi var først! Så utrolig moro å få en FTF på jubileumsdagen min, totalt ikke planlagt på noen som helst måte!

    Vel hjemme igjen ble vi sittende og skravle litt i bilen før jeg gikk inn og Lisa kjørte hjemover. Det var fortsatt fyr i ovnen og teen min var fremdeles helt grei å drikke. Og da jeg først satt meg ned, ble jeg totalt utladet. Følte meg mørbanket i kroppen selv om jeg ikke hadde gjort noe som helst, pluss en hodepine fra en annen verden. Det er helt tydelig at kroppen hadde vært mer i helspenn for dette jubileet enn jeg var klar over, for at jeg fikk en reaksjon etterpå er det ingen tvil om. Men, når det er sagt, se på dette deilig tallet:

    Dette har altså vært planlagt og jobbet hardt mot i halvannet år, og jeg er så lykkelig! I tillegg er det nå ikke en eneste enslig 0 å finne her:

    Det har vært nitidig planlegging og mye frustrasjon, men jeg er så stolt over å ha klart det! 10 år som geocacher (førstkommende torsdag er den reelle jubileumsdatoen). 366 fylte datoer i datomatrisen. 4000 funn. Og for moro skyld: 0-1000 på 2044 dager, 1000-2000 på 854 dager, 2000-3000 på 337 dager, og 3000-4000 på 412 dager. Helt sykt. Og så takknemlig <3