• Oppsummering av påsken 2021

    Da påsken i fjor ble “avlyst”, trodde vi vel alle at påsken 2021 skulle bli så meget bedre. Det ble den jo ikke, selv om vi kanskje har vent oss til en ny normal, men jeg håper jo fremdeles at den nye normalen bare er midlertidig. Kanskje vi aldri går tilbake til sånn det var før mars 2020, men bedre enn det er nå må det jo bare bli.

    Som jeg skrev i går, så hadde jeg håpet på masse caching denne påska. Sånn ble det ikke, men bittelitt caching ble det heldigvis.

    Palmehelgen:
    Lørdagen cachet jeg på Isegran i Fredrikstad:

    Ble ikke så mange funn, men det var kjempedeilig å komme seg ut.

    Mandagen:
    Søndag ettermiddag begynte jeg jo å få vondt i kjeven. Dro på jobb på mandagen, ringte tannlegen og fikk akuttime. Betennelse under ei tann (pussig siden jeg har kronisk tannkjøttbetennelse), med påfølgende penicillinkur i 5 dager og trekking av 2 tenner tirsdag etter påske. Dro tilbake på jobb i noen timer.

    Tirsdagen:
    Dro på den andre jobben, mutters alene, og prøvde å få et system til å fungere. Hevelsen hadde flyttet seg litt over natta:

    Og som jeg skriver på bildet, så ser det litt ekstra ille ut i den vinkelen. Men hevelsen var godt synlig altså.

    Systemet på jobb ville ikke fungere, så det ble tidlig påskeferie på meg.

    Onsdagen:
    Gjorde egentlig ikke en dritt. Helt greit å ha sånne dager innimellom, men jeg turte ikke gjøre stort i redsel for å irritere betennelsen.

    Skjærtorsdag:
    Tok med Nairo på tur ved Berby:

    Var veldig usikker på om leggen min orket å gå hele veien, men det gikk over all forventning. Og selv om vi møtte litt vel mye folk etter vår smak, så gikk det overraskende bra!

    Og nå leser jeg selv at jeg klager en del, det ble plutselig mye med både betennelse og legg i samme blogginnlegg. Det er ikke meningen å klage, og jeg håper begge deler er historie veldig snart.

    Langfredag:
    Hevelsen var så å si borte, men det var fremdeles ømt, og det har vart resten av påska.

    Dette var mammas bursdag, og hun ville feire på hytta:

    Jeg rakk ikke å kjøpe gaver til henne før alt ble stengt ned på nytt, så det ble noen nødløsninger. Jeg var ikke så fornøyd med nødløsningene, men de fikk henne ihvertfall til å le 🙂 I tillegg fikk hun temperaturskjerfet, ja selvsagt var det henne det var til 🙂 Jeg er litt usikker på om hun forsto 100 % hva det gikk ut på, men hun virket ihvertfall fornøyd 🙂

    Påskeaften:
    Jeg dro til Moss og cachet alene:

    Også en veldig fin dag, bycaching når butikker er stengt er ikke så veldig ille.

    Første påskedag:
    Eneste fornuftige jeg gjorde i går var å vaske klær. Det burde jeg helt sikkert ikke gjort siden det var helligdag, men jeg kan ikke forestille meg at noen hørte det, og jeg henger klærne til tørk inne.

    Andre påskedag:
    Jeg har fortsatt med klesvasken i dag, og i tillegg har jeg byttet gardinene på kjøkkenet:

    Julegardinene på kjøkkenet her i huset henger alltid oppe til påske. Normalt pleier jeg å bytte de onsdagen før skjærtorsdag, sånn ble det ikke i år. Men nå er det gjort 🙂

    Generelt for hele påska:
    Jeg snur ikke døgnet noe når jeg har fri. Årsaken er at jeg våkner tidlig uansett, så selv om jeg legger meg litt senere enn når jeg skal på jobb, så orker jeg ikke å sitte veldig sent oppe. Da jeg så at alle Harry Potter-filmene skulle sendes på TV3 i påska, og da til tider jeg kunne få sett de uten å sovne midt i filmen, måtte jeg bare få de med meg:

    Men de to siste filmene skulle dessverre sendes sent… Gode råd var dyre, men ikke så veldig dyre, for vi leide del 1 av den siste filmen på Viaplay i går, og kommer til å leie del 2 i kveld. Så hurra, jeg får sett alle filmene! Og selv om jeg har sett de opptil mange ganger, så tror jeg ikke jeg har sett alle på rad siden de kom på kino. Jeg har storkost meg!

    Og det at jeg har sett film hver dag (og en dag var det 2 filmer på rappen) har gjort at jeg har fått strikket en del på temperaturskjerfet til meg selv:

    Den grønne streken er omtrent så langt jeg hadde kommet da jeg postet bilde i oppsummeringen min om onsdag, så alt til høyre for streken er strikket etter det. Og ja, jeg må fortsatt feste tråder…

    Kjeven har gjort at jeg ikke helt har fått den påska jeg hadde ønsket meg, men alt i alt kan jeg (nesten) ikke klage. Litt kald vind noen dager, ellers strålende sol. Også litt kjedelig at Eileif har jobbet hele uka, men sånn er det når man jobber skift. 5 1/2 uke til neste langhelg, innen det håper jeg at både kjeve (trekke 2 tenner i morgen… 🙁 ) og legg er fungerende, at det ikke har dukket opp noe nytt vondt, og kanskje har jeg satt igang med et nytt strikketøy? 🙂

  • En rusletur i Moss

    Jeg hadde jo planer om å cache en hel masse i påsken, men hevelsen i kjeven satt en stopper for det, jeg ville ikke utfordre skjebnen altfor mye. Hevelsen var nesten borte om fredag, så i går dro jeg til Moss for litt by-caching. Ikke min favorittsyssel, men på alle måter bedre enn ingenting.

    Jeg startet med lab-runden, og samtidig som jeg gikk den ble det noen fysiske cacher og en virtuell. En av de første fysiske var Moss kirke:

    Konvensjonsgården var jeg i nærheten av opptil mange ganger:

    Det var her den virtuelle var.

    Det var lite foss i Moss i går:

    Men stor elefant, det har de:

    Tilbake til konvensjonsgården for å finne tall til en multi:

    Jeg er ikke kjempeglad i multier, men akkurat de jeg tok i går gikk veldig greit, og da er det bare moro.

    Jeg slet lenge med den tradisjonelle tilknyttet selve konvensjonsgården, og vurderte flere ganger å gi opp. Selv ikke med selskap gikk det noe lettere:

    Jeg sendte en sms til en tidligere finner, men innen jeg fikk svar hadde jeg jaggu funnet cachen helt alene. Hurra!

    Så ble det en liten rundtur for å komme tilbake til bilen, med et par cacher underveis. Ikke langt fra en av cachene satt denne søte fyren:

    Så tenkte jeg å komme meg hjemover, men med noen få stopp på veien. Den første stoppen var ved bytårnet:

    Og like nedenfor tårnet sto denne imponerende eika:

    Treet ble plantet i 1914 ved 100-årsjubileet for grunnloven, og gjerdet og anlegget ble oppgradert ved 200-årsjubileet i 2014.

    En stopp til, og så ble siste stopp for dagen ved denne bygningen:

    Cachen heter Rygge – Geocachingens mekka?, og med tanke på hvor glad jeg er i å bruke GPS, så vil jeg absolutt si at cachenavnet stemmer. For mange som har begynt med caching de senere årene, er det nok mobilen som er hovedverktøyet, og det er jo forståelig.

    Det var så deilig å komme meg ut i går, nydelig vær (om enn litt kald vind), og nesten bare enkle cacher. 16 funn, fordelt på 7 tradisjonelle, 5 lab’er, 3 multier og 1 virtuell. Skulle gjerne tatt mange flere, og aller helst i selskap med andre cachere, men jeg koste meg jeg, altså 🙂

  • Isegran og Fredrikstad domkirke

    Det blir veldig lite caching for tiden, så i går bare måtte jeg ut for å ikke bli (mer) koko i hodet. Siden gåturene må holdes korte, falt valget på Isegran i Fredrikstad, der er det en labrunde med bonus, en mystery og en virtuell. Og så lastet jeg så klart over noen fler både her og der i Fredrikstad i tilfelle jeg hadde tid og lyst. Målet var uansett (som vanlig) minst 9 funn, og målet mitt fra januar, med minst 50 funn hver måned, har jeg gitt opp for lenge siden. Ender jeg med et snitt på 50 funn i måneden når året er over, får jeg være fornøyd.

    Lett å finne parkeringsplass på Isegran:

    Jeg passerte minnesteinen etter Fredrikstad festnings første garnisonskirkegård:

    Og så kom jeg til et utrolig interessant område med masse gamle båter, men også denne konstruksjonen:

    Bygningen er, som der ser, ikke ferdig, men den heter Håpets katedral, og tanken bak er å mobilisere mot ødeleggelse av havet ved å bygge og drifte bygningen, et interreligiøst kunstprosjekt i tre og plast. Jeg er ikke spesielt religiøs av meg, men synes dette var fascinerende. Har du lyst til å lese mer, har prosjektet en egen hjemmeside.

    Ikke mange meter unna sto Håpets skriftestol:

    Jeg gikk videre, og ute på tuppen av øya var denne mølla:

    Den har jeg sett før, for på andre siden av elva ligger Gamlebyen. Moro å få sett den litt nærmere, og bak til venstre kan dere se det jeg trodde var byferga, men som viser seg være en taubåt. Så feil kan man ta!

    Lab’er ble funnet, informasjon og bilde til den virtuelle ble hentet inn, og mysteryen ble løst og funnet, alt på løpende bånd. Jeg ble tatt med videre til Isegran fort, som var denne runde bygningen:

    Og etter å ha funnet bonusen var rundturen på Isegran ferdig.

    Jeg hadde så planer om å dra til Fredrikstad domkirke, rett borti gata. Men jeg hadde lastet ned en cache like på utsiden av Isegran, og da jeg så at det var lett å parkere der, fant jeg ut at jeg skulle prøve meg. Dette var på et av byfergas kaier, så jeg rekognoserte litt imens jeg ventet ut både ferga, gående og syklende. Plutselig hører jeg at hintet til cachen blir sagt høyt og tydelig av ei av to damer som kom gående dit, så da gjorde jeg meg til kjenne og tittet sammen med de. Men nei, det ble en DNF på oss dessverre. Men hyggelig å møte cachere!

    Kjørte så til kirken, og på vei til den første cachen gikk jeg forbi Fredrikstads minnestøtte etter 22. juli:

    Så var det cachen i domkirkeparken, og heldigvis var den av en type jeg har sett en del ganger nå, så den var enkel. Gadd ikke engang å prøve å ta bilde av hele kirken, til det er den for stor, men kirkedøra er verdt å titte på:

    Vakkert!

    Så gikk jeg imot en annen cache ikke langt unna, og på veien passerte jeg denne kunstinstallasjonen:

    Kanskje vanskelig å se på bildet, men i silhuetten av hvert dyr er det et annet dyr bak. Kjempestilig!

    Dessverre rakk jeg ikke opp til cachen her, så jeg tuslet litt forbi der jeg hadde parkert og fikk tatt en cache til. Det var vått og kjølig i går, så med 10 nye smilefjes på kartet fant jeg ut at jeg skulle droppe flere stopp og heller kjøre hjem. Strålende fornøyd med en fin dag i friluft!

  • Jeg bør vel få sjekka den leggen

    Beklager at det ikke har vært livstegn fra meg på en uke, men ikke har det vært stort å blogge om, og ikke har jeg hatt lyst til å blogge. I over 2 1/2 år har jeg klart å legge ut minst 10 innlegg hver måned (kanskje ikke alle innlegg har vært like interessante…), men akkurat nå kjennes det ganske slitsomt ut. Jaja, det blir som det blir.

    Jeg kunne skrevet litt om denne nydelige hunden som lå rett ut og sløvet her om dagen:

    Jeg kunne skrevet litt om en sportshelg uten like, med det antiklimakset på 5-mila i dag hvor jeg egentlig bare synes synd på både Klæbo og Bolsjunov, men også på Iversen som står med gullmedaljen rundt halsen og sier han er så fornøyd med å ha tatt sølv.

    Jeg kunne skrevet litt om at jeg er ferdig med temperaturskjerfet og at det nå ligger til vask, men det får få sitt eget innlegg.

    Men jeg får holde meg tro til overskriften, og da må jeg tilbake til i går. Hver femte lørdag er det ingenting ved Eileifs skiftplan som kommer i veien for at vi skal finne på noe sammen, og i går var en “oss”-dag. Eileif ville gå tur, så jeg fant en utrolig lettgått runde på ca 20 cacher, pluss noen stopp langs veien. Etter cache nummer 3, det vil si ca 600 meter, kjenner jeg at høyre legg begynner å murre, og etter den fjerde cachen gjør det vondt. Så vi gikk og tok nummer 5, og så snudde vi. Dette var som sagt ekstremt lettgått med bred grusvei og så å si helt flatt, og nedturen over at jeg ikke engang klarer å gå en runde på rundt 5 km er så stor at jeg ikke har helt ord for det. Det er mange måneder siden jeg belastet beinet skikkelig med en ordentlig langtur, så det å ta det med ro har tydeligvis ikke hjulpet. Samtidig er jeg overraskende nok optimist og tror at det skal gå over av seg selv. Bør jeg bestille en legetime, eller skal jeg vente litt til?

    Det ble 5 cacher til i går, blant annet ved denne minnesstøtten:

    Den er reist der det tidligere var en kirkegård for de som døde av kolera i Onsøy i 1834.

    Om ikke annet, så var Nairo storfornøyd med turen i går, selv om den ikke ble så lang som jeg hadde håpet. Han fikk bjeffet på flere hunder, og han var utslitt av alle de nye avisene han måtte lese. Og selv om jeg er fryktelig lei meg for at jeg ikke orker å gå, så er jeg glad for at han fikk en fin dag.

  • Kalnes videregående og Soli kirke

    Det har blitt altfor lite caching på meg så langt i år, og altfor lite caching i vinterferien. Jeg hadde egentlig tenkt å dra ut om onsdag, men klarte ikke løfte ræva opp av stolen. Da trengte jeg kanskje en ekstra sløvedag?

    Men i dag skulle jeg bare ut, og jeg dro til Kalnes videregående. En lab-runde der fristet veldig, og når den endte i en bonus pluss at det var to andre cacher der også, var valget enkelt. Så etter å ha tatt den første labcachen, ble det en stopp ved helleristningene der:

    Som dere ser, så var selve ristningene dekket til for vinteren, men infoskiltet ga mye informasjon allikevel. Og cachen ble funnet uten problemer.

    Så ble det en labcache igjen, før den andre tradisjonelle sto for tur. Heller ikke den var noe vanskelig, og så var det fullt fokus på de tre siste stoppene i lab-runden. Jeg fikk sett fine dekorasjoner imens jeg ventet på at et par traktorer skulle få rygget seg ferdig:

    Jeg fikk hilst på noen mugglere:

    Den nærmeste av de ville ikke helt bort til meg, men kom med litt breking da jeg gikk. Om det var for å rope meg tilbake eller for å si hadet, nei det aner jeg ikke.

    Skjæra hadde fantastisk utsikt der oppe:

    Og jeg fikk avsluttet lab-runden med å ta bonusen som tilhører, så det var 8 relativt kjappe funn.

    Jeg hadde sett meg ut noen små gåturer ikke langt fra Kalnes, men så er det dette med å kjøre bil og cache alene. Da er det ikke så lett å finne frem til parkeringsplass samtidig som man ikke vil oppholde bilene som kommer bak, så det ble ikke noen gåtur. Neste og siste stopp ble derfor Soli kirke:

    Her tok jeg den tradisjonelle cachen for noen år siden, men det har kommet en multi i ettertid, og den gikk kjapt og greit. Dermed ble det 9 funn i dag, og det var minstemålet jeg hadde satt meg for dagen. Selv om jeg er mer glad i dager med mange flere funn, så klager jeg ikke på å nå minstemålet 🙂

  • Småturer i sola i Sarpsborg

    Ingen caching tidligere denne måneden på meg, derfor dro jeg ut i går. Sarpsborg ble målet, og jeg hadde sett meg ut noen småturer der, siden beinet mitt ikke går med på lengre turer. Minimum 9 cacher ville jeg ha, men jeg hadde så klart overført mange flere enn det til GPS’en, sånn for sikkerhets skyld 😉

    Første stopp var ikke så langt fra Sarpefossen, der det var 3 cacher jeg gikk for. Den første var frosset fast, og den neste brukte jeg litt tid på å finne. Nok tid til at jeg tenkte: “Skal det bli en sånn dag, hvor alt bare blir vanskelig?”. Men nei, den dukket opp, og det samme gjorde den siste i det området. Fint er det der også:

    Og så var det massevis av nydelige isroser:

    Så kjørte jeg noen få minutter og parkerte ved Glengshølen. Der er det (blant annet) en Wherigo og en Letterbox jeg har hatt lyst til å ta i lang tid, og i går ble dagen for det. Strålende vær og ikke så altfor mange minusgrader hadde lokket mange ut, og når det ser sånn ut, skjønner jeg det godt:

    Utpå isen der var det blant annet en mann med en hund, og hunden underholdt seg selv ved å springe etter isbiter. Hver gang den tok igjen en isbit, dyttet den isbiten på nytt, så han fikk noe å springe etter igjen 🙂

    Begge cachene ble funnet uten problemer (gjorde ting i litt feil rekkefølge, så jeg fikk en ekstra tur utover der), og jeg var strålende fornøyd med valget om å stoppe der. Fikk høre et par kraftige smell fra isen, og sto fascinert og tittet på “fødselen” av flere steiner:

    Nei, de beveget ikke på seg så lenge jeg sto der 😉

    Nest siste stopp for dagen var Landeparken ved Tunevannet. Der var det 4 cacher i forbindelse med selve parken som jeg ville ta, og det eneste problemet jeg hadde med disse var å måtte vente ut mugglere. For det var ekstremt mye folk på isen og i parken!

    Det var god nok plass hele tiden til at jeg klarte å holde meg på både 4 og 5 meters avstand fra alle jeg møtte, så jeg følte ikke at jeg tok noen unødvendige sjanser. Disse 4 cachene ville normalt ikke tatt lang tid, men jeg tok meg god tid for å ikke provosere beinet, men også for å bare titte på alle sammen. Ustødige folk på skøyter (både små og store), mange som bare satt i solsteiken og nøt dagen, og en akebakke som jeg ikke hadde turt å sette utfor, men som ungene storkoste seg i!

    Den siste cachen i tilknytning til parken var like ved parkeringsplassen. Egentlig en liten luring, men jeg har sett noen varianter av denne typen og skjønte med en gang at jeg hadde kommet rett. Den brukte jeg også lang tid på, fordi det var gående og kjørende rundt meg hele tiden.

    Siste stopp for dagen var en enkel Park&Grab på Tunejordet, før jeg i rask rekkefølge var innom Plantasjen og handlet litt, så oppom mamma med morsdagsblomster, så innom og hentet meg sushi til middag, og så hjem. Var på farten i 6 timer, da er det kanskje lite med 10 funn, men jeg koste meg!

  • En bitteliten tur på isen

    Siden Eileif jobber skift, er det ikke så mange lørdager vi kan finne på noe sammen. I dag skulle være en “oss-dag”, men Eileif klarte å skade seg i går (grinda mellom gangen og kjøkkenet ramlet ned på tåa hans så negla delte seg), så jeg satt i morges og forsøkte å finne ett eller annet sted med minst 3 cacher og hvor Nairo kunne være med. Imens jeg holder på med det, får jeg en melding fra Raymond som spør om jeg vil være med på en liten tur på isen for å ta en cache jeg normalt aldri ville tatt. Jeg er ikke noe glad i å gå på isen, men Raymond har både redningstau og ispigger, så jeg sa jeg ihvertfall kunne være med for å se, og så vurdere der og da om jeg ville tørre. Det var uansett ikke lange veien hjemmefra, så jeg dro.

    Nydelig vær i dag med en del minusgrader og strålende sol, akkurat som det har vært den siste uka og som det er spådd at det skal være den kommende uka:

    Jeg skal ikke være den som sier noe om hvor sikker isen var å gå på i dag, det har ikke jeg kunnskap til. Jeg er redd for å gå på isen uansett om den er 20 cm tykk eller 1 meter tykk. Men jeg kom meg over, begge veier:

    Og det var ikke mange meterne vi gikk på is totalt sett, bare sånn for å ha sagt ifra 🙂

    Det var SÅ herlig å være på tur med Raymond igjen!

    Vi kom oss frem til en nydelig gapahuk:

    Og cachen ble funnet uten noen problemer, heldigvis.

    Vi måtte så klart bruke litt tid og titte oss rundt her, og det var altså så fint!

    Nydelig utsikt i begge retninger:

    Og gapahuken var godt kamuflert hvis du kom inn fra baksiden av den:

    Vi kom oss tilbake til fastlandet uten å oppleve noe reell fare, og Raymond var så elskverdig at han klatret opp til en klatrecache for meg, som han hadde tatt før. Godt å få gjort om den til et smilefjes 🙂

    Så dro Raymond avgårde. Jeg gjorde GPS’en klar til den siste jeg skulle stoppe ved, før jeg også kjørte. Fra parkeringsplassen er det en kort men bratt bakke oppover, og der valgte jeg helt feil spor og kom dermed ikke opp på grunn av is. Jeg hadde ikke lyst til å slippe meg bakover, og jeg begynte å skli bakover når jeg prøvde å komme meg fremover. Heldigvis ble bilen stående stille på brekket, og heldigvis var det en mann rett bak den nærmeste hytta, så han fikk dratt meg opp de siste 2-3 meterne. Med tanke på at jeg sto fast i et gjørmehull forrige helg og nå denne episoden på glatta, så må jeg si at stoltheten min har fått seg en skikkelig knekk. Jeg lover, jeg er en god sjåfør, altså. Nå skal jeg holde meg på asfalt en stund fremover…

    Men jeg kom meg til den siste cachen, og fikk dermed de 3 funnene jeg trengte. I tillegg fylte en av de ett av hullene i D/T-matrisen min, og det er jeg veldig glad for! Pluss at jeg har hatt en veldig fin dag, og det var godt å være på cachetur sammen noen igjen 🙂

  • Når uventede ting skjer

    I går var det 11 år siden vi fant vår første cache, og det ville jeg feire med å finne noen til. Så jeg la opp en liten kjøretur med hovedsakelig park&grabs, men også en liten gåtur etter noen lab-cacher.

    Etter å ha tatt en tradisjonell, var det nettopp lab-cachene som sto for tur. Disse var ved Gunnarstorp gravrøyser:

    Jeg kommer alltid i litt høytidelig stemning når jeg er på sånne steder, det er så vanskelig å fatte at alt dette har eksistert i så mange år.

    I tillegg til mange steinringer, så var det også en stor gravrøys der:

    Og i tillegg til lab-cachene, så var det også to tradisjonelle som jeg selvsagt tok når jeg først var der.

    Da jeg var tilbake på parkeringsplassen og skulle plotte inn koordinatene til bonus-cachen, kom det en mann og lurte på om jeg drev med geocaching. Det viste seg at dette var en jeg har sett nicket til i mange år, og vi fikk oss en koselig prat. Det er altså så hyggelig å treffe likesinnede, og jeg savner den sosiale biten av caching så inderlig!

    Fant bonusen, og kjørte så videre. Da ble det 1 mystery, 1 tradisjonell og 2 multier, før jeg skulle ta den siste mysteryen for dagen. Svinger inn på en passende parkeringsplass få meter fra cachen, og kjenner at fronten på bilen synker. Jeg hadde havnet i blåleire i en nylig gravd grøft, og jeg kom meg hverken fremover eller bakover. Vurderte en stund hva jeg skulle gjøre, samtidig som flere kjørte sakte forbi og tittet veldig. Imens jeg har startet prosessen med å bestille veihjelp, stopper en mann som sier at hvis vi bare får tak i en mann til, klarer vi dette uten problemer. En mann til stoppet, han festet slepetauet bak på min bil og dro meg bakover samtidig som den første mannen fikk løftet opp fronten bittelitt så ikke spoileren skulle ta mer nedi, og vips så var jeg oppe. Herlighet, så takknemlig jeg var!!! Jeg var ikke klar nok i toppen til å ta bilde før jeg ble dratt opp, men når jeg først var på trygg grunn, fikk jeg tatt bilder. Her hadde jeg stått fast:

    Og sånn så det ene hjulet mitt ut etterpå:

    Jaja, det gikk jo bra, ingen skader på hverken spoiler eller undersiden av bilen. Og cachen ble selvfølgelig logget, har ikke planer om å dra tilbake dit!

    Fasit for gårsdagen ble 14 cacher: 5 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 3 mysteryer og 2 multier, været var nydelig selv om det blåste kaldt, og jeg kjøpte med meg sushi hjem 😉

    I dag ville jeg ta med meg Nairo til Elgåfossen, for å variere avisene han får lese. Klart vi bare skulle holde oss på norsk side, det er massevis at steder å gå der. Men allerede på den korte kjøreturen ante jeg at det ikke var mulig å komme inn til fossen, og det fikk jeg helt rett i. Oversvømmelse på stien. Dermed var dette alt vi fikk sett av fossen i dag:

    Vi gikk litt langs veien og ruslet litt på gresset langs elva da en politibil kom kjørende. De parkerte og gikk mot brua, hvorpå jeg stoppet de og sa det ikke var mulig å komme frem. Den ene mannen ville prøve allikevel, men kom snart slukøret tilbake; støvlene hans var ikke høye nok. Så da ble vi stående og skravle en stund istedenfor, om hund og korona og turstier. Nairo var til og med fremme og hilste på begge to, litt skeptisk men allikevel ikke redd.

    Hvis jeg skal oppsummere denne helgen, så må jeg si at selv om jeg ikke har gjort så veldig mye, så har den allikevel inneholdt flere uventede ting. Og det gjør jo at helgen blir husket 🙂

  • Topp geocachingopplevelser i 2020

    Mesteparten av 2020 ble jo ikke sånn vi hadde sett for oss. Pandemien gjorde at det ble ytterst få eventer, ytterst lite caching sammen med andre, og for mitt vedkommende ikke så mye caching som jeg hadde hatt lyst til. Derfor har vel de turene det faktisk ble noe av rykket litt høyere opp på lista over topp opplevelser enn de hadde vært i et vanlig år. Ikke at det er noe galt med de jeg har tatt med, de er absolutt gode cacher og favorittverdige, men kanskje ikke alle hadde kommet like høyt opp hvis 2020 hadde vært normalt.

    Kriteriene over har vel også gjort at lista ble ekstra lang denne gangen, men jeg håper dere finner noen cacher her som dere har lyst til å ta. Lista er, som vanlig, kronologisk:

    Godt nytt cacheår – 2020:
    Foreløpig var dette det femte og kanskje siste av disse eventene, og som vanlig var det veldig koselig å møte såpass mange tidlig første nyttårsdags ettermiddag:

    Olav Digres barneløype #7:
    Ut på tur med Snefrid for at jeg skulle komme nærmere målet mitt om 4000 funn den 18. januar. Olav Digres barneløype burde jeg tatt for flere år siden, men fytterakkern for en gjeng med forseggjorte cacher! Og de har tålt tidens tann rimelig godt.

    10+366+4000:
    Et mål jeg hadde jobbet mot i halvannet år: 10 år med caching (den relle jubileumsdagen var 23. januar), alle datoer i datomatrisen fylt, og 4000 funn, alt skulle feires med jubileumseventet 18. januar. Vi hadde møkkavær, og all nedbøren gjorde at vi ikke kom oss inn til eventplassen ved Elgåfossen, men vi hadde en veldig koselig time på parkeringsplassen:

    Og jeg må si at å klare dette målet vil bli stående som en av de største bragdene jeg har gjort innen caching.

    Vitingeleden:
    Rett over grensa for oss ligger noen cacher langs Vitingeleden. Jeg hadde aldri hørt om denne leden før, og vi fikk bare tatt 3 av cachene i den før grensene stengte, men det var jaggu en storslagen opplevelse:

    Tveter lysløype:
    En liten runde jeg hadde tenkt på å ta i flere år før jeg fikk somlet meg til det, og den skuffet ikke på noen som helst måte. Kjempefin tur og enkle cacher, akkurat sånn som jeg vil ha det:

    Tassegutt på tur i villmarken:
    Dette er ikke villmark på noen som helst måte, og store deler av runden går på grusvei. Grunnen for at runden får bli med på lista mi, er at vi hadde en ufattelig fin dag, ikke minst fordi vi nå var 2 uker inne i nedstengningen av Norge og det var veldig godt å komme seg ut:

    Maxboris Agnhorst Geroannie Norsos – ØMGC2020 #6:
    Jeg er ikke kjempeglad i multier, og jeg er ikke kjempeglad i fieldpuzzles, derfor var jeg rimelig skeptisk når jeg skulle prøve meg på denne. Og jeg klødde meg i hodet en liten stund, før det gikk opp et lys. Absolutt verdt et besøk!

    Spydeberg varde:
    Her var det mye bratt, men det var en himla fin tur og det var så koselig å være på tur med en cachekompis igjen:

    CT#11 F2kCF – 9 cache types in one day – Challenge:
    Å finne denne cachen er i seg selv ikke spesielt vanskelig, men å fylle kravet for å logge den er litt mer utfordrende. Og det at jeg klarte 11 forskjellige cachetyper på én dag da vi var på MEGA i Arendal i 2018 var en av de opplevelsene jeg rangerer høyt. Derfor ble det også en stor opplevelse å kunne logge denne challengen.

    Fangstgrav:
    Å kunne kjøre 10 minutter for å finne en cache er jeg ikke akkurat bortskjemt med, derfor er de ekstra kjærkomne. Når de i tillegg viser noe interessant, er de ekstra fine. Og når Nairo og jeg samtidig får en fin liten tur i nydelig skog, da kan det jaggu nesten ikke bli bedre:

    Ravnsjørunden:
    Jeg hadde hørt og lest på forhånd at dette var en krevende runde terrengmessig, og derfor valgte jeg å gå den alene, sånn at jeg kunne gå i mitt eget tempo og ikke ha dårlig samvittighet for å sinke noen. Det var en varm og nydelig dag i slutten av juni, og jeg storkoste meg fra start til slutt:

    Joda, den var krevende, men så absolutt verdt det!

    Trollstien:
    Rundt Ormtjern i Halden ligger Trollstien. En helt fantastisk opplevelse både for små og store, og turen rundt vannet er ikke lang. Nairo og jeg gikk den alene, og selv om han synes enkelte ting var litt skummelt, synes jeg det bare var fascinerende og koselig:

    Det er flere cacher der, ikke bare den jeg har linket til her.

    Langsjørunden:
    Jeg var ikke vond å be da Raymond spurte om jeg ville være med på dagstur til Bjørkelangen. Igjen var det det å komme seg ut sammen med en cachekompis som var viktigst, jeg ble sulteforet på det i fjor. En kjempefin runde som stort sett var lett å gå:

    Sånn bortsett fra på slutten, der er det ikke lett å gå, spesielt hvis du gjør som meg og driter i rådene som blir gitt på cachesiden. Da blir det salto med mer 😉

    Music:
    Sånn omtrent mellom Askim og Vestby ligger en lang rekke mysteryer. Det er ingen hemmelighet at jeg hater mysteryer, men alle disse har jeg egenhendig løst selv, og jeg har kost meg fra første til siste sekund! Vi har ikke fått dratt ut for å finne alle cachene ennå, men noen har vi tatt. Og det er tilfeldig at jeg linker til akkurat den jeg linker til. Eller er det det? 😉

    Østfold Stafett – Grensehandel!:
    På vårparten ble det startet en cachestafett i Østfold, hvor den som blir FTF på en cache skal legge ut neste cache. I tillegg skal cachenavnet begynne på neste bokstav i alfabetet. Da Grensehandel kom, gadd jeg ikke dra ut, litt fordi jeg ikke hadde lyst til å legge ut en cache. Men dagen etter tok FTF-lysten overhånd, så jeg dro ut allikevel, og fikk FTF (jeg sa fra meg ansvaret om å legge ut neste). Multier er ikke noe jeg higer så veldig etter, men denne var så verdt det, og absolutt verdt et besøk hvis du er i traktene!

    #11 Østfoldjul 2018, Contiper:
    Denne stoppet jeg ved i august, etter ett av de få eventene som ble holdt i fjor. I likhet med mysteryer, så føler jeg meg ofte rimelig dum når jeg står ved field puzzle cacher, men denne fikk jeg til, og det var så moro! Absolutt verdt et besøk!

    Bonus Adventures Stordal Kultursenter:
    Lab-cacher har kommet for fullt det siste året, og jeg liker de! For det første er det ofte en lett måte å få flere funn på kjapt, siden hvert delsteg i en lab-runde teller som ett funn. I tillegg er det også en grei måte å få flere mysteryfunn på, spesielt for meg som ikke er noe glad i vanlige mysteryer. Nå skal det sies at ikke alle lab-runder er like enkle, og det er bra at det er variasjon. Diskusjonen om lab-cacher burde være en del av caching eller ikke, er jeg ikke interessert i å ta, men jeg respekterer fullt ut at det er delte meninger. En av rundene jeg tok i fjor, med tilhørende bonus, er lab’ene på Storedal kultursenter. Den ble tatt samtidig med et event der, og det var en fin og informativ runde med en litt artig vri for å finne bonus’en (som jeg selv har adoptert til den andre lab-runden jeg har fått legge ut). Og så var det generelt et fint sted:

    Værstestien:
    På det siste eventet jeg fikk vært på i 2020, tok jeg turen ut til denne lille perlen:

    Når cachen i tillegg var så åpenlyst og allikevel så godt gjemt, vanket det så absolutt et favorittpoeng.

    Kong Fredrik II Lille Hemmelighet:
    Etter at jeg begynte med app’en c:geo for noen år siden, har det gått som en drøm å løse oppgaver som den i denne cachen. Å gå tur i gamlebyen i Fredrikstad er jo en opplevelse i seg selv, men når det i tillegg fører meg til en beholder av denne slaget, blir det ekstra moro. Og så er det jo så fint der inne:

    Haldens ukjente historie #1:
    Noen ganger er det hverken cachebeholderen eller stedet man blir tatt til som er det store, det er cachebeskrivelsen. Dette er en fantastisk utgave av en cachebeskrivelse, og det finnes en #2 som også er like bra. Om du ikke har planer om å ta turen og cache i Halden, så anbefaler jeg deg ihvertfall å lese 😀

    #4 Herregårdsveien Roppestad:
    Helt til sist må jeg bare ta med denne installasjonen. Så vanskelig, så enkelt og så genialt. Og moro!

    Ikke mindre enn 21 opplevelser fikk altså bli med i oversikten over topp cacheopplevelser i 2020, og her burde det være litt for enhver smak. Si gjerne ifra hvis du drar ut og tar noen av disse, hadde vært moro å høre hva du synes!

  • De siste dagene av juleferien

    Nå er nesten 2 uker juleferie straks over, og denne helgen har jeg bare gjort ting jeg har hatt lyst til. Jeg skal ikke påstå at jeg har lyst til å dra på jobb i morgen, men det har ingenting med jobben i seg selv å gjøre, det har med å gjøre at det er så himla deilig å ha ferie 😉

    Fredag kveld hadde Eileif gått og lagt seg, og jeg satt og så sesongpremieren på Mesternes Mester. Min favoritt var Pølsa, det varte dessverre ikke lenge. Nairo blåste en lang marsj i hele Mesternes Mester, han brukte madrassen sin som hodepute og sov sin søteste søvn med øynene åpne:

    Er det noe rart at jeg er så glad i denne merkelige hunden? 😀 <3

    I går hadde C og jeg avtalt å dra på cachetur. Hun cacher ikke selv, men utviser en enorm interesse på mine vegne, og det er jeg så takknemlig for! Jeg prøvde å finne en kort og lettgått runde for min egen del, og så kunne vi heller ta noen andre cacher hvis tiden strakk til. Valget falt på Vetan i Fredrikstad, og vi la i vei med godt mot:

    Vi brukte lengre tid enn forventet på de første cachene, og dermed var det et enkelt valg å korte ned på runden. C hadde bakt horn, og vi fant et fint sted for å nyte de og litt After Eight:

    Det har tydeligvis vært noen form for steinbrudd her, og stedet vi lunsjet var en gammel bålplass med et sammenrast tak:

    Det ble litt bushing for å komme oss tilbake til en større sti og dermed til den siste cachen, men vi fant ut av det til slutt. Og på veien kom vi over en tømmerstokk med nydelige snøfnugg:

    Det ble noen stopp til før vi satt kursen hjemover, og resultatet for dagen var 11 funn og 1 DNF.

    I dag tok Nairo og jeg oss en formiddagstur langs grusveien, og vi fikk nyte sola litt også:

    Jeg er så glad for at jeg bor på landet og ikke trenger å tenke spesielt mye på hva jeg tar på meg når jeg bare skal ut på korte turer i nabolaget:

    Rosa cherrox funnet i barneavdelingen i skobutikken. Camobukser arvet fra naboen. Oransje refleksjakke fått i julegave. Og på hodet hadde jeg lilla Heat Holders pannebånd fra Clas Ohlson. Herlighet… :p

    Men vi fikk en fin liten tur, og Nairo koste seg som vanlig i langlina:

    Spør meg ikke om hva han ser så intenst på, jeg kunne ikke se noe.