• Reptilparken og caching i Oslo

    Da jeg i vinter begynte å tenke på hva slags opplevelse jeg skulle gi til Anita for julen 2023, tenkte jeg på reptilparken i Oslo. Vi er ikke gode med hverken edderkopper eller slanger noen av oss, så jeg tenkte det kunne være en fin utfordring og kanskje litt mestringsfølelse. Overraskelsen var derfor stor da jeg etter å ha fått to hint av Anita om hva hun skulle ta meg med på i går fant ut at hun tok meg med til nettopp reptilparken! Snakk om to sjeler samme tanke! 🤣

    Et bilde av slottet er obligatorisk på alle Osloturer:

    Og etter en kort gåtur var vi fremme:

    Vi fikk beskjed om at de tok ut slanger som vi kunne ta på og holde hver hele og halve time, så vi startet med å titte rundt i første etasje (det kommer ikke bilder av alle dyrene de har, bare noen utvalgte):

    Kaiman:

    En veldig grønn slange (tresnok av noe slag, kanskje?):

    Neshornkameleon:

    Gulbåndet pilfrosk (de hadde også rød og blå pilgiftfrosk):

    En veldig kul skilpadde:

    En type kameleon:

    Pytonslange:

    Så var det å samle alt vi hadde av mot for å prøve å ta på en pyton og kanskje også holde. Anita først, lettere vettaskremt:

    Hun turte å prøve seg på å holde!

    Ikke helt fornøyd:

    Litt mer avslappet her, men hele tiden oppmerksom på hvor hodet til slangen var:

    Tøffe Anita!

    Så var det min tur, og bare det å strekke ut hånda for å ta på et dyr man i utgangspunktet er redd for, er kjempeskummelt:

    Men jeg måtte jo prøve å holde, og var ikke like heldig på hvor dette hodet befant seg:

    Men når han/hun først snudde hodet andre veien, gikk det litt bedre:

    Skrekkblandet fryd, men jeg er så stolt!

    Med skjelvende bein gikk vi så opp i andre etasje, og der var det hovedsaklig edderkopper. Flere varianter av tarantellaer:

    Denne edderkoppen er noe av det verste jeg har sett i hele mitt liv, den var så lang og ekkel og jeg vet ikke hva:

    De har også den sorte enke, men den var så godt sikret innenfor to montre at det var umulig å ta bilde av den lille saken.

    Dette er vel to skjeggagamer:

    Har ikke peiling på hva slags slange dette er, men den hadde fint mønster:

    Vi gikk så ned igjen, og fikk sett ordentlig på disse nydelige dvergsilkeapene:

    Så ble det tatt ut en ny pytonslange, og etter at alle ungene hadde fått tatt på og holdt og spurt alskens artige spørsmål, dristet vi oss til å prøve igjen:

    Anita ble ikke helt venn med denne slangen, men jeg hadde bestemt meg for å gjøre alt jeg kunne for å være litt mer avslappet denne gangen. Det skar seg nesten da han/hun fant ut at å kose armen min var en fin ting:

    Men jeg klarte å holde ut en stund:

    Og selv om jeg på ingen måte var komfortabel, så klarte jeg å slappe av litt og til og med komme med et lite smil:

    Herlighet så stolt jeg er av oss! Holde slanger ikke bare én gang, men to!

    Det var veldig godt å komme seg ut og puste normalt igjen, og siden vi hadde god tid før lunsj, fant vi ut at litt caching kunne vi få tid til. Da hadde vi allerede tatt en nede ved Oslo S med en gang vi kom til Oslo, men vi fortsatte videre vekk fra Karl Johan og fikk tatt en virtuell og en tradisjonell før vi satt igang med en lab-runde på Vår Frelsers gravlund. Da fikk vi “sett” mange kjente navn, blant annet Wergeland:

    og Prøysen:

    Lab-runden ble fullført, bonusen ble funnet og så gikk vi for en tradisjonell i en park, men der var det så mye folk at jeg rett og slett ikke klarte å lete. Anita ville lete mer 😂 Så da tok vi en annen tradisjonell, og dermed ble fangsten 10 cacher på en dag jeg ikke hadde sett for meg noen caching i det hele tatt: 5 lab’er, 2 tradisjonelle, 1 virtuell, 1 wherigo og 1 mystery.

    Lunsjen ble på Sumo i Karl Johansgate, og vi bestilte en delingsmeny som besto av 2 valgfrie Bao Buns, 2 vårruller, 8 biter Ebi Ringo Maki og 8 biter Sakura Maki. Helt nydelig mat, anbefales på det sterkeste:

    En helt strålende dag med masse mestringsfølelse og skravling fra start til slutt. Herlighet, for noen minner vi lager! ❤️

  • Under sjøen for litt caching

    Raymond og jeg tok turen under sjøen og opp på andre siden i går (les: gjennom Oslofjordtunnelen) for litt caching i Asker/Sætre/Hurum. Der var det en challengetrail pluss noen andre cacher som skulle logges (jeg var kvalifisert for alle challengene):

    Raymond hadde funnet en fin parkeringsplass, og så var det bare å starte gåingen. Været var som det har vært de siste par ukene, skyfritt og litt for varmt. Men været gjør at det ser sånn ut:

    Cachene var stort sett greie å finne selv om noen av de lå et stykke utenfor stien/veien. Men jeg fikk tid til å se meg litt rundt, og det var stupbratt her:

    Vi skulle heldigvis ikke opp dit, men jeg visste at vi skulle opp noen andre bratte bakker, så jeg gledet meg ikke.

    En liten avstikker på 100 meter ble tatt for å titte på denne innsjøen med tilhørende demning:

    Siden Lisa ikke kunne være med, hadde Raymond fått instruksjoner om å dokumentere at jeg slet i bakkene:

    Festlige venner jeg har 🤣

    Og det jeg stort sett alltid ser når jeg er på tur med Raymond, er dette:

    Da vi hadde logget den siste av challengene, var det på tide med en liten matpause:

    Vi så på kartet at det skulle gå en sti mot den veien som skulle ta oss opp til en cache på et sted som er bevart fra 2. verdenskrig, men det viste seg fort at den stien var restene av en traktorvei som helt tydelig ikke er i bruk til hverken traktor eller bein, for den var nesten gjengrodd. I tillegg var det en del bløte partier/myr, så det var litt krevende å ta seg frem. Men vi møtte denne krabaten:

    Til slutt kom vi oss til grusveien og fikk fulgt den en stund før vi gikk inn på noe som faktisk var en fin skogssti. Og da kom vi frem ganske raskt:

    Ovenfra så den ene hytta sånn ut:

    Fra forsiden:

    Og inni:

    Synd at taket hadde rast, men det er lett å se to senger, et bord (en stubbe) og en vedovn. Absolutt et spennende sted, og jeg angrer ikke på turen bortom selv om det var slitsomt.

    Og slitsomt ble det å komme seg derfra også, for dette ventet oss 20 meter fra hytta:

    Se hvor liten Raymond ser ut der oppe, så skjønner dere hvor bratt det var. Han filmet for å sende til Lisa, jeg klarte å la være å puste tungt til han hadde sluttet å filme 😂

    Det ble to stopp etter at vi kom tilbake til bilen. Den første stoppen ble et kjapt funn, den andre stoppen ble mye leting som resulterte i en DNF. Totalt ble det 18 funn på meg: 16 mystery challenger og 2 tradisjonelle. Ca 11 km gåing og mye svetting 🤪

    Jeg rakk akkurat innom Tistasenteret før de stengte for å handle noe jeg trengte, og så måtte jeg stoppe på bensinstasjonen for å hente en pakke (HeltHjem er på ingen måte HeltHjem til oss) og da ble det en is samtidig:

    Det synes jeg at jeg fortjente!

    I morgen skal jeg noe som jeg egentlig ikke har lyst til (men som jeg er veldig spent på) og som jeg egentlig har planlagt selv, men som jeg blir overrasket med. Forklaring kommer i blogginnlegg til tirsdag 😀

  • 17. mai 2024

    Dagen har vært helt som tradisjonen tilsier at den skal være. Etter en sløv formiddag, startet vi byturen med å finne en cache:

    Så var det til mamma for lunsj:

    Og i år var vi tilbake til faktisk lunsj, etter et opphold i fjor hvor vi fikk middag. Nå var det den sedvanlige og veldig gode maten, som var laks og eggerøre, spekemat og potetsalat, asparges og melon:

    Ikke misforstå, middagen i fjor var også god, men jeg er glad lunsjen er tilbake ❤️

    Til dessert ble det pavlova med en haug av bær:

    Og en liten kransekake:

    Etter noen koselige timer hos mamma avsluttet vi byturen med en stopp på kirkegården, mamma hadde kjøpt roser som hun ville ha dit:

    Jeg legger jo stort sett bare ut bilder fra pappas side av graven, men her er hele familiegraven. Til venstre min grandonkel og hans kone, i midten mine besteforeldre på mammas side (Arne var min mormors bror, mormors navn er bak rosene), til høyre min mormors foreldre, og helt til høyre er pappa.

    Så dro vi hjem, og Eileif gikk rett ut med en veldig leken Nairo:

    Som også hadde tid til litt kos:

    Før han skulle overfalle meg:

    🤣🥰

    Jeg håper alle har hatt en skikkelig fin feiring i det fantastiske været, uansett hvordan dere har feiret. Det er like mye 17. mai om dere har vært midt i begivenhetenes sentrum eller kost dere i fred og ro hjemme eller på hytta. Eller et helt annet sted.

    Gratulerer med dagen!

  • Bycaching i Moss

    Ut på tur i går, og turen gikk til Moss. Lisa ønsket bycaching, og siden både hun, Raymond og jeg har en del ulogget der inne, gikk det greit å finne et område hvor vi alle ville få funn.

    Vi staret i Nesparken:

    Det er ikke første gang jeg er i Nesparken, faktisk ble mitt funn nummer 5000 logget her for 2 1/2 år siden. Men det er så fint her at det er ikke noe problem å dra hit flere ganger:

    Natt og dag lyste mot oss:

    Og jeg fikk lekt litt:

    I tillegg fikk jeg bevist at det ikke alltid er dumt å være liten, for jeg fant en cache på et trangt sted:

    Det er helt tullete fint når sola skinner, himmelen er blå og trærne står i blomst:

    Her poserer vi for en earthcache:

    Og utsikten derfra var heller ikke dum:

    Vi fortsatte innover mot sentrum, og av ukjent grunn er Mossefossen alltid tørr når jeg er på besøk:

    Vi måtte bortom elefanten:

    Og Raymond fant en cache i et “fengsel”:

    Ser ut som jeg er i fengsel også 🤣

    Det ble en lengre stopp ved Moss kirke, da den yngste av oss fant en lekepark:

    Og litt senere kastet Lisa alle hemninger for å finne en cache:

    Ser ut som om datteren hennes lurer på om Lisa trenger hjelp 🥰

    Den siste stoppen for dagen var en cache jeg har tatt tidligere, og så var det å komme seg de få meterne ned til bilen:

    Etter å ha sagt hadet til Raymond, måtte Lisa og jeg kjøre ned i sentrum, for solbrillene til lille var borte, og vi visste at vi hadde hatt de der Lisa henger over benken. Og der fant jeg de igjen!

    Jeg endte med 22 funn: 10 lab’er, 5 mystery hvorav 1 arkivert, 4 tradisjonelle, 1 wherigo, 1 earth, 1 multi. Kan ikke huske siste jeg hadde såpass mange funn på én dag, så det var stas! I tillegg fikk jeg litt farge i det fine vårværet, og selskapet var som vanlig upåklagelig, så dette ble nok en perfekt lørdag ❤️

  • Event og caching i Ed

    I går var det event i Ed, og jeg bestemte meg for å dra. Tar ikke mer enn en halvtimes tid å kjøre, men det ble jo noen stopp på veien 😉

    Første stopp var en multi ved en minnestøtte:

    Finalekoordinatene var på et sånt sted at det ikke var hensiktsmessig for meg å ta den med en gang, så jeg dro videre til Elgparken og cachen der:

    Kjapt og greit funn, og så videre til nok et kjapt og greit funn like ved en bensinstasjon.

    Siste stopp før eventet var Dals-Ed kirke:

    Var litt usikker på om det kom til å bli funn her da D-ratingen var overraskende høy til en kirkecache å være. Men den var lett som en plett, og jeg er litt usikker på om den var der den faktisk skulle være, eller om CO bare tror den skal være vanskelig.

    Så var det event i parken i Ed:

    Vi var to som hadde sagt at vi antagelig skulle komme, og det var bare vi to som kom. Tror 3 personer er det minste jeg har vært på event noen gang, men det var veldig trivelig, og skravla gikk i mer enn den halvtimen eventet skulle vare.

    Den andre deltakeren og jeg hadde tenkt oss videre til de samme cachene, så vi bestemte oss for å ta de sammen, og det var veldig hyggelig! 3 multier og 1 mystery på området der Domarringen er:

    Fin liten runde, og alt gikk smertefritt. Vi bestemte oss også for å prøve på en multi med høy T-grad da han hadde stang, jeg måtte bare stoppe og finne finalen på den første multien. Da det var gjort, og vi hadde forflyttet oss til stang-cachen, fant vi dessverre ut at fiskestanga hans var for kort, men nå vet jeg hvor den er og kan få tatt den når jeg har med meg noen med lengre stang.

    En koselig dag i nydelig vårvær (trenger ikke bli varmere enn 20-22 grader i år), og 9 funn: 4 multi, 3 tradisjonelle, 1 event og 1 mystery.

  • Kalnesskogen i vårsol

    Det finnes ikke bedre måter å tilbringe en fridag på enn å cache, og da både Raymond og Lisa kunne, var vi kjappe til å finne et område. Runden i Kalnesskogen har jeg tatt litt av i ny og ned og manglet nå bare 6 tradisjonelle. Lisa og hennes datter og Raymond manglet det meste, men jeg er ikke fremmed for å gå et stykke uten å få logget alt selv, så lenge jeg får noen funn til slutt.

    Lisa plukket meg opp på Svinesundparken, og så var det strake veien inn:

    Ikke lenge etter at vi hadde begynt å gå, kom vi over denne søppelhaugen:

    Skjønner ikke hvorfor det ikke blir fjernet….

    “Lang” rekke:

    Denne søte varianten av Trampe var lett å se:

    Og jaggu fikk vi litt utsikt også:

    Vi fant en død orm:

    Og en levende orm:

    Og informasjonstavler må man liksom bortom:

    Dagens gruppeselfie:

    Og det er skikkelig vår nå, med masse småsoler:

    En kjempefin runde på ca 6,5 km. Da tok vi ikke alle cachene, men de som er igjen har jeg tatt (av de tradisjonelle). Batterilading! 🥰

  • Røsnes til Mørvikaveien og tilbake, og innom Bjørnehula

    Ut på tur igjen i går, da tok vi utgangspunkt i Røsneskilen. Cacher skulle ta oss til Mørvikaveien og tilbake, og innom Bjørnehula på veien.

    Fin utsikt fra parkeringsplassen:

    Noen av cachene på denne runden tok jeg for noen år siden. Bjørnehulacachen tok jeg i oktober 2010, men de andre hadde ikke tatt den, så vi gikk så klart bortom. Den gangen for nesten 14 år siden var jeg ikke inne i hula, men siden Raymond sa at den ville kvalifisere for at jeg kunne huke av dette punktet på bucketlista mi, måtte jeg jo prøve meg. Og jeg ble hverken skuffet eller redd!

    Raymond gikk først og lyste vei, og han hadde heldigvis med en ekstra hodelykt:

    Jeg skal ikke anslå hvor langt innover hula gikk, men den var mye større enn forventet:

    Det ble noen høydemeter inni der også:

    Og ikke aner jeg hvorfor jeg skjærer grimase eller hvorfor jeg peker nedover:

    Men cachekona er god til å knipse bilder akkurat når jeg ser teit ut 🤣

    Noen steder måtte til og med lille jeg bøye meg:

    Og det var fascinerende mange forskjellige farger og mønstre i fjellet:

    Og så klart stummende mørkt når hodelyktene ble slått av eller vendt bort:

    Så var det bare å fortsette runden ute langs kyststien. Vi lurte veldig på hvor disse førte:

    Men de førte ikke til noe i det hele tatt.

    Etter å ha vært nedom Mørvikaveien i noen meter (hvor jeg mimret litt over hvor mange ganger jeg har gått tur der i løpet av mange år på hytta, som bare er noen få hundre meter unna), var det inn på sti igjen, og vi kom forbi Kongegrava:

    Der bestemte vi oss for å ta en liten omvei utenom en jettegryte og utsikt:

    Så da fikk jeg havutsikt på denne turen også ❤️

    Vi tok bilene videre til dagens siste cache, som lå ved denne fine brua:

    Og brua gikk over denne lille idylliske elva:

    6 tradisjonelle ble det på meg, ikke den store fangsten, men det gjør ikke noe. Ikke bare fikk jeg ryddet det meste av cachene i og ved Røsneskilen, men jeg fikk også huket av et punkt på bucketlista. Og, det var en superfint tur i godt selskap!

  • Rydding i Strömstad i all slags vær

    I går var det CITO for å rydde i arkiverte cacher i Strömstad. Jeg møtte opp uten å egentlig ha en plan, men det var ett område av de 5 vi kunne velge mellom som fristet mest, og helt tilfeldig endte Raymond og jeg opp med å ta det området. Det var ingen tvil om at vi ikke kom til å rekke over alle cachene, så vi prioriterte de en eller begge av oss ikke hadde funnet fra før.

    Planen var å starte med en liten gåtur, men etter å ha tittet etter den første cachen, bestemte vi oss fort for å returnere til bilen da det kom et skikkelig snø- og haglvær:

    Haglet gjorde altså så vondt at jeg ikke kan huske sist jeg opplevde maken!

    Det ble en kjapp pitstop ved en cache vi begge hadde funnet fra før. Raymond gikk for å hente inn den, imens jeg satt i bilen og noterte. I dette været:

    Så ble det litt kjøring hit og dit igjen, fant det vi tittet etter, før vi fant ut at vi skulle dra i retning Strömstad sentrum. Jeg var sulten, Raymond var sulten og bilen trengte også litt påfyll. Det ble to kjappe stopp på veien for å plukke inn to cacher vi begge hadde funnet, da hadde vi plutselig strålende sol:

    Klokka var såpass mye nå at det var på tide å dra til eventet, men vi tok en stopp til på veien, blant annet for at Raymond skulle fullføre en lab-runde med tilhørende bonus. Jeg hadde tatt lab-runden før, men hang med helt til bonusen var logget. Idet vi går tilbake mot bilen skulle jeg tilfeldigvis sjekke hva jeg hadde skrevet i nettloggen på bonusen, og oppdager at jeg ikke hadde logget den! Klarer ikke huske hvorfor jeg ikke logget den da jeg tok lab-runden, det må enten ha vært fordi jeg ikke gadd eller fordi jeg ville spare funnet. Men i går logget jeg den, og den ligger i disse fine omgivelsene:

    Så var det event, og det kom en ny cache ved eventslutt. Dermed ble det 12 funn, fordelt på 8 mysteryer (hvorav 2 var challenger), 1 CITO, 1 tradisjonell, 1 event og 1 letterbox. Den tradisjonelle og 7 av mysteryene var arkiverte cacher.

    12 funn er jo ikke så himla mye, men de fleste av mysteryene er cacher jeg i en normal setting aldri ville ha funnet eller fått tak i, så jeg sier meg veldig fornøyd. Og så var det en morsom dag 😊

  • Cachetur i Hafslundskogen

    I går ble det cachetur i Hafslundskogen sammen med Lisa, hennes datter og Raymond. Jeg trodde i min enfoldighet at Hafslund bare var området rundt hovedgården, men neida, Hafslund strekker seg nordøstover også.

    Værmessig startet ikke dagen særlig cachevennlig, jeg hadde regn på turen innover. Men akkurat som lovet så sluttet det å regne, og selv om det blåste en god del, så ble det bare deilig når sola dukket opp.

    Fin og bred sti til å begynne med:

    Ut på tur, alltid blide:

    Toåringen ute på eventyr på egen hånd:

    Runden består av en trail på 7 cacher, pluss 4 andre cacher. De 4 andre hadde Raymond tatt før, men vi tok oss tid til å gå bortom de også, så klart. Raymond har aldri vært den som sier nei til litt ekstra gåing 😊

    Det var noen hinder vi måtte bøye oss under:

    Og Lisa tok 20 sekunders meditasjon i sola:

    Dette var en kjempefin liten runde, selv om det var bløtt og leirete mange steder. Ellers var det lettgått terreng, det eneste stedet det var en skikkelig bakke, var opp til en av de “ekstra” cachene:

    Det ble litt latter i forsøket på å få alle 4 på samme bilde:

    Men det var altså så deilig å være på tur i går:

    Skikkelig batterilading for meg ihvertfall ❤️

    Maurtuene har våknet til liv:

    Og hvitveisen har absolutt begynt å blomstre:

    Det ble 11 funn i går: 10 tradisjonelle og 1 mystery. Og jeg gleder meg allerede til neste gang det blir batterilading! 🥰

  • Randholmen og Tjeldholmen

    Det var nok ikke fornuftig å ta med seg en feberheit kropp og dra ut på cachetur i dag, men jeg klarte ikke tanken på å gå gjennom en hel påskelanghelg uten å komme meg ut i det hele tatt, da hadde jeg antagelig blitt totalt koko, for ikke å snakke om mentalt nedbrutt. Så da møttes Lisa, Raymond og jeg på parkeringen like ved Randholmen i Kråkerøyskjærgården for å ta en rekke cacher der og på Tjeldholmen.

    En fin og stødig bro, men man går på åpent gitter, og det var ikke så veldig stas:

    Lisa fikk seg en klatretur etter en av cachene (det var 12 cacher pluss 2 arkiverte):

    Ut på tur, på ingen måte sur, bare litt feber og hoste:

    Har jeg nevnt at jeg elsker utsikt over havet? 🤪

    Helt uten å avtale det, hadde vi tatt med hvert vårt spiselige å dele. Lisa hadde med Shellboller, jeg hadde med Kvikk Lunsj, og Raymond hadde med kanelsnurrer (som det var mer sukker enn kanel på):

    Terrenget var fint, men litt vel mye glatte svaberg akkurat nå. Det resulterte i flere morsomme situasjoner, og hvis du er venn med meg privat på Facebook, anbefaler jeg å ta en titt på de to videoene jeg har postet der i dag 🤣

    Mer utsikt:

    Turvennene mine holdt heldigvis ut med hostingen min, og de var også snille nok til å innvilge meg pauser når jeg trengte det:

    Man får det ikke mer moro enn man lager selv:

    😂

    Siste utsikt:

    Kroppen hadde nok ikke helt godt av turen, men jeg trengte det sårt! Og det gikk overraskende bra, helt til de siste noen hundre meterne, da gjorde det vondt. Ikke noe spesielt sted, men generelt i hele kroppen. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro ut, og det er lenge siden jeg har ledd så godt som vi gjorde flere ganger i dag ❤️

    Comments Off on Randholmen og Tjeldholmen