• Shopping og caching i Sverige

    Den lille turen jeg hadde over grensa for 11 dager siden var på langt nær nok, så i går lastet jeg over noen cacher og satt kursen mot Nordby. Før covid-19 var jeg ikke særlig ofte på Nordby, og det var egentlig ikke noe spesielt jeg skulle ha i går, men jeg bare måtte over 🙂

    Startet med å fylle bensin, og kjørte så 30 meter til en av cachene på parkeringsplassen på Nordby. Men få meter unna GZ sto det noen som lekte tetris for å få alt de hadde kjøpt inn i bilen, og jeg skjønte det kom til å ta sin tid. Så jeg kjørte ut av parkeringsplassen og en knapp kilometer og tok den første cachen der istedenfor. Ved en nydelig liten skogsvei:

    Så kjørte jeg tilbake til Nordby, parkerte og gikk og tok en annen cache, før jeg gikk inn på senteret:

    Det var en merkelig opplevelse…. Mye folk, men ikke så mye folk som jeg vet det kan være der. Jeg fikk kjøpt noen julegaver på Clas Ohlson og Panduro, gikk innom Skopunkten og apoteket uten å komme ut med noe, og så var jeg egentlig ferdig. Hadde jeg ikke skullet cache mer, hadde det nok vært en del mat det hadde vært fornuftig å kjøpe med meg, men Eileif skal over til uka.

    Så kjørte jeg noen meter inne på parkeringsplassen for å finne en cache til. Der hadde hodet mitt bestemt seg for hva jeg så etter, og det fant jeg ikke, så frustrasjonen økte. Til slutt klarte jeg å tenke annerledes, og da fant jeg cachen i løpet av sekunder. Panneklask! Når jeg så skulle replassere, kom en bobil og parkerte 5 meter unna. De skulle ordne med gassflasker og barnevogn og jeg vet ikke hva, så jeg måtte vente en god stund før jeg fikk plassert cachen tilbake. Så kjørte jeg ned til den jeg hadde stoppet ved først, og nå gikk det helt fint å få logget den. Den var forøvrig av en type jeg ikke har sett før, veldig bra installasjon!

    Det ble en park&grab på vei til Strömstad, og i Strömstad var det 3 challenges som sto for tur. Den første gikk kjapt og greit med en halvveis ikke bra parkering. Neste parkering var stor og fin, og da fikk jeg meg en gåtur på et par hundre meter hver vei. Den siste challengen jeg gikk for måtte jeg kjøre forbi på vei til challenge nummer 2, men på vei tilbake var det ledig plass, og da ble cachen funnet enkelt og greit.

    Neste stopp var parkeringsplassen på Daftö. Her burde jeg betalt for meg, men jeg var ute av bilen i maks 4 minutter, Daftöland er stengt og parkeringsplassen var tom, så jeg følte det var innafor. Så håper vi på et bedre år for campingen og attraksjonene neste år:

    For noen år siden tok jeg en liten trail hvor jeg ikke fant en av cachene. Dette er langs en kjørevei, men Nairo og jeg gikk veien imens Eileif var og handlet, og den cachen vi ikke fant da skulle sitte høyt oppe i et tre hvor man trenger stang for å få ned cachen. I går var det naturlig for meg å kjøre den veien hjemover, og etter å ha lest noen logger øynet jeg muligheten for at cachen hadde blitt litt enklere med årene. Og det hadde den! Alltid deilig å få logget den siste i en trail, selv om det innebar litt bushing:

    Siste stopp for dagen ble ved bensinstasjonen og fast food-sjappa i Skee. Da jeg parkerte, så det ut som om en annen bil sto like ved GZ, så jeg gikk inn og kjøpte meg en lyxshake så lenge:

    Da jeg kom ut igjen var den andre bilen borte, og når jeg så går mot GZ, oppdager jeg at jeg fint kunne sett etter cachen selv om det sto en bil akkurat der. Men men, shaken var god, den 😉

    Utrolig deilig å ta turen til Sverige igjen, det ble 8 tradisjonelle og 3 mystery challenges. Nå må jeg bare venne meg til å se på Sverige på cachekartet igjen, etter halvannet år med å bare se nordover skal det bli godt å også kunne se sørover, vestover og østover for å planlegge caching igjen.

  • Isebakktjern i Råde

    Ut på tur igjen i går, turen gikk til Isebakktjern i Råde. Der var det en runde hverken Raymond eller jeg hadde tatt, så var det også en Earthcache der som jeg ville ta siden det er Earthcachens helg denne helgen (Raymond har logget den Earthen tidligere), og det var også en arkivert cache der som Raymond gjerne ville se etter.

    Jeg stoppet og tok to cacher på vei til parkeringsplassen, og så var det også en cache på selve parkeringsplassen. Så noen meter å gå til den første i runden, men den fant vi ikke. Dårlig start, heldigvis stoppet det med den ene DNF’en.

    Jeg synes ikke det generelt sett er noe pent med sånne halvhøye stammer som står igjen etter hogst, men akkurat denne var fint:

    Det var massevis av spor etter bever på hele runden:

    Etter å ha tatt den første halvdelen av trailen, gikk vi forbi Earthcachen og videre opp til den arkiverte cachen som lå ved en gammel kvern/mølle. Dere kan se fundamentene der Raymond står:

    Det hadde vært hogst akkurat i dette området, men det var mye fin, blekgrønn mose der:

    Kanskje ikke så lett å se mosen på akkurat det bildet, men det var en litt artig vinkel å ta bilde i.

    Sola tittet også frem, det var veldig deilig!

    Så til Earthcachen, som var ved en nedlagt feltspatgruve. Ikke noen gruveganger i den tradisjonelle formen, men utrolig stilig allikevel:

    Her koste jeg meg! Fant svar på oppgavene, spiste en banan og ei lefse, og tok livet med ro i noen minutter, imens Raymond hoppet rundt og undersøkte. Alt som normalt, med andre ord 🙂

    Så var det bare å komme seg nedover og ta den andre halvdelen av trailen. Var bortom ei hytte som hadde deler av en gammel møllestein som trapp:

    Og selv om det var noen trær i veien, så var det fin utsikt over Isebakktjern:

    Midt i denne halvdelen ligger en cache som ikke er en del av trailen, den lå på en liten odde med også veldig fin utsikt:

    Høstfargene i gult og brunt er på plass:

    Og av og til møter man den røde høstfargen, da blir jeg ordentlig glad:

    For jeg synes det er mer vanskelig å finne røde høstfarger her nede enn det ser ut som andre steder i landet.

    Vi fulgte en liten bekk som gikk under en bitteliten steinbro:

    Og så har noen tatt seg bryet med å forme bjørketrær til bueganger:

    Det er jo fint, og det blir jo enda finere når den blir tett, men jeg vet ikke helt om jeg liker at sånt blir gjort inne i skogen.

    Den siste kilometeren tilbake til bilene gikk langs grusvei, og der passerte vi dette huset, som helt klart har sett bedre dager:

    En fin tur på rundt 7 km, og totalt sett ble det 1 tradisjonell DNF, 1 Earthcache og 17 tradisjonelle funn på meg i går. Veldig fornøyd med dagen, og unnet meg en milkshake fra BurgerKing på vei hjem. Batteriene er ladet!

  • Sverige!

    Både Eileif og jeg har kunnet dra over til Sverige i ganske lang tid, men for oss ville det ha tatt en time å kjøre til grensa på Svinesund, så mer tid for å komme ned til Nordby eller Strömstad, så tilbake til grensa på Svinesund, og så en time hjem. Og da har jeg ikke tatt eventuell kø til testsenteret/grensekontroll med i betraktning. Vi har derfor ikke synes det har vært verdt det, spesielt når vi vet at vi kan bruke et par timer totalt når grensene her hjemme er åpne.

    I forrige uke kom nyheten om at “smågrensene”, som i lang tid har vært fysisk stengt, skulle åpnes igjen natt til i dag. Hadde jeg hatt ferie i dag også, hadde jeg nok kjørt ned på grensa i går kveld bare for å gå to skritt inn i Sverige etter midnatt. Men siden jeg skulle på jobb i dag var det ikke aktuelt å gjøre det.

    Kom hjem fra jobb i dag, og ble mer og mer fristet til å ta den første turen til Sverige på 20 måneder. Sist jeg var i Sverige var 8. februar 2020, så det mangler 2 dager på å være 20 måneder. Så jeg skal love dere at det var helt surrealistisk å kjøre over grensa i dag, det føltes både kriminelt og helt naturlig:

    Svenske skilt!

    Jeg kunne jo ikke kjøre over bare for å kjøre over og snu, så jeg tok en tur til Björneröd og tok en cache som ble publisert 1 uke etter at Norge stengte ned i fjor:

    Det var ikke på noen som helst måte tilfeldig at jeg gikk for en av cachene til Lisa, for planen var å dra på uanmeldt besøk til henne, og hvis hun ikke var hjemme, kunne jeg overraske henne med at jeg hadde logget en av hennes cacher. Men hun var hjemme!

    Hun er vel ikke noe mer glad i uanmeldt besøk enn hva jeg er, så jeg hadde ikke blitt fornærmet hvis hun kastet meg ut 😉 Men det gjorde hun ikke og vi fikk en times tid med koselig skravling før jeg dro hjem.

    Jeg har vært i Sverige i dag!!! 😀

  • Escape Room og 3 kjappe

    Siden C og jeg ikke klarte å fullføre Escape rommet vi var på i forbindelse med hennes bursdag, ble vi da kjapt enige om at jeg skulle få en tur tilbake dit til min bursdag. Så i går var dagen for det:

    Ett av festningens mange rådyr ønsket oss velkommen:

    Vi kom oss inn i rommet og gikk løs på oppgavene vi klarte forrige gang. Var en oppgave vi brukte bittelitt tid på da vi helt hadde glemt løsningen, men så kom vi oss videre og inn i den siste delen. Der gikk tiden fryktelig fort, og nok en gang måtte vi innrømme nederlag, for vi ble ikke ferdige denne gangen heller. Som C så fint sa det da resepsjonisten spurte oss hvordan det gikk: “We’ll be back!” :p Så da blir det vel en tur dit til jul eller noe sånt. Litt frustrerende, men mest moro!

    I dag var planen at Eileif, Nairo og jeg skulle ta en aldri så liten skogstur og finne 3 cacher. Jeg visste det var meldt regn og var klar for tur i dårlig vær, men tidlig i formiddag gikk lufta helt ut av meg når jeg så ut av vinduet. I tillegg fikk Eileif en reaksjon på medisinene sine i dag som gjorde at han absolutt ikke skulle ut på noen tur i det hele tatt hvis jeg fikk bestemme, og sånn ble det. Men jeg ville gjerne ha 3 funn allikevel, og takk og pris for at jeg har latt være å ta noen i nærområdet, for da ble det 3 veldig enkle og kjappe funn i serien Go Go Go. Den første ved en skogsvei:

    Den andre ved en tømmerstabel:

    Og den tredje ganske nært en hovedvei:

    Nairo hater å gå tur i regnværet nå på sine godt voksne dager, så det var kanskje like greit at det ikke ble noen skogstur i dag.

    Og dere? Det å vite at det er søndag i dag og at jeg ikke skal på jobb før til onsdag er bare helt nydelig! 😀

  • Hav i går, svaner i dag

    Man skulle jo tro at man opplevde hav og svaner på samme dag, men det ble ikke tilfellet denne helgen 🙂

    Jeg har i lengre tid hatt et behov for å se hav. I går ville jeg ut og cache igjen, men jeg måtte skrinlegge de planene jeg hadde. Derfor ble det en kort cachedag med bare 4 funn, men jeg kom meg ut til havet ikke bare én, men to ganger!

    Jeg startet med å ta en cache ved nedlagte Grimsøy landhandel:

    Så kjørte jeg ut til badeplassen Dusa, og jeg er veldig usikker på om dette var første eller andre gang jeg var der ute. Men himmel og hav, for et sted! Stor parkering, godt tilrettelagt, og rett og slett bare nydelig!

    Og så hav, da. Nettopp det jeg trengte. Jeg la til og med bort GPS’en og bare tuslet litt rundt, nøt den varme høstsola og koste meg.

    Tittet på folk og dyr, hørte på motordur fra båtene og ett og annet måkeskrik. Jeg var på ingen måte så misfornøyd som det ser ut som:

    Cachen ble funnet, og jeg kjørte videre til Kålvika og tok en cache der også. Der gadd jeg ikke gå fra parkeringsplassen og ned til havet.

    Noe sa meg at jeg skulle ha 4 funn i går (egentlig skulle jeg ha 9), og da jeg kom hjem og sjekket, viste det seg at 4 funn i går gjorde at jeg kom opp i 50 funn totalt i september. Et hyggelig og rundt tall!

    Det siste funnet i går ble derfor på stranda på Isebakke her i Halden. Herfra kan man se Nexanstårnet fra en litt annen vinkel.

    Også et veldig fint sted, og alt dere ser rett frem og på venstre side av dette bildet er Sverige:

    Så rakk jeg en tur innom Tistasenteret for litt nødvendig handlig, og jeg kjøpte sushi til middag. Nam!

    Ryggen min har vært litt kranglete de siste dagene, så i dag bestemte jeg meg for å sette langlina på Nairo og tusle frem og tilbake på grusveien like ved her vi bor. Jeg ble litt skeptisk da vi kom ut, for jeg så at noen trekkfugler hadde tatt seg en pustepause på jordet helt inntil grusveien, men vi gikk sakte og rolig forbi de, sånn at de ikke ble mer stresset enn at de flyttet seg noen meter. Nairo var interessert, men klarte også lett å overse de:

    Vi tuslet ned til den første trerekka dere kan se på bildet over, og så tilbake igjen. Sakte og rolig for min rygg, og da fikk Nairo masse tid til å lese avisene.

    Det var 16 svaner og rundt 45 gjess:

    Jobb igjen i morgen, siste uka før skolenes høstferie, og da har jeg tatt meg et par dager ferie også 😀

  • Skogstur nord for Isesjøen

    Ut på tur med Raymond igjen i går, og turen gikk til en mystery-runde nord for Isesjøen i Sarpsborg. Raymond hadde løst mysteryene, ikke det minste lei meg for det 😉

    Et vakkert tre hilste oss velkommen da vi satt igang:

    Etter noen meter på grusvei/skogsvei, tok vi inn på en fin sti:

    Og hele den første halvdelen av turen fortsatte stort sett på fin sti, det er jo det beste som finnes å gå på. I tillegg var det veldig mye spennende å se på her, da vi gikk mye nede i dalsøkk med fjellvegger på hver side. Sånn som her:

    Se så liten Raymond ser ut i forhold til veggene!

    Som vanlig gikk det ikke fort med meg i går, pustepauser må jeg bare ha:

    Noen ganger skulle jeg nesten ønske at cachene var litt mer vanskelig å finne, for da får jeg litt ekstra pause. Men i går var stort sett alle enkle, det var vel bare én vi brukte noen minutter på.

    Det var en del blåbær igjen i skogen, og så kom vi over bittelitt sopp:

    I år har jeg faktisk ikke plukket sopp i det hele tatt. Ikke at det er så farlig for meg, jeg spiser ikke sopp (bortsett fra sjampinjong), men mamma skulle helt sikkert hatt litt.

    Mer spennende å se på, denne steinen har delt seg i to:

    Glad jeg ikke måtte stikke hånda inn der for lete etter en cache, se så mye spindelvev!

    Den obligatoriske selfien:

    Den andre halvdelen av turen gikk på gjengrodd sti, og litt ved siden av en liten elv:

    De aller siste meterne måtte vi bushe ved siden av et jorde, for så å komme ut på tunet til en gård, hvor hunden i hundegården sa tydelig ifra at han/hun visste at vi var der, lenge før vi kom opp på selve tunet. Litt ubehagelig å gå sånn over privat område, men det var vi forberedt på utifra cachebeskrivelsen.

    Det var ca 7,5 km å gå, 19 cacher, og vi brukte omtrent 3 1/2 time siden min form ikke er best. Men hvis vi ser bort ifra overgrodd sti, var det et spennende område å gå i, og vi hadde absolutt en koselig tur!

  • Bycaching, lunsj og Escape Room

    Om torsdag hadde C bursdag, og da jeg på forhånd spurte hva hun ønsket seg, ville hun ha en dagstur sammen med meg. Så koselig! <3 Vi har lenge snakket om at jeg skulle vise henne hva lab-cacher er (hun cacher ikke selv, men hun henger gladelig med meg), og derfor har jeg spart 2 runder i Sarpsborg til vi fant en dag som passet for oss begge. I går passet det, og da bestilte jeg også en tur på Escape Room på Fredriksten festning som avslutning på dagen, men det visste hun ikke noe om :p

    Jeg hentet henne kl. 10, og det bar rett inn til Sarpsborg. Fant en perfekt parkeringsplass og startet med å gå den ene lab-runden, hvor vi først kom over en av disse stolene som står over alt:

    Denne første lab-runden var lett, og tok oss innom denne badende bjørnen:

    Jaja, det er ikke all kunst man skal forstå…

    Og vi kom oss ned til St. Marie plass:

    Forstår ikke dette heller, men imponerende var den!

    På vei tilbake mot torget ble det en stopp ved nok en stol:

    Og selvfølgelig også en stopp ved denne virtuelle cachen:

    Pluss noen andre cacher her og der.

    Så gikk vi til kirkeparken og tok lab-runden der:

    Skravla gikk konstant, og C synes det var artig med lab-cacher, sikkert fordi man slipper å se så mistenksom ut 😉

    Så var det på tide med litt lunsj, og det har egentlig blitt en tradisjon at C og jeg går på Egon når vi er i nærheten av en Egon, men jeg tror dette var første gang vi spiste lunsj der:

    Det ble en Chicken Bowl på meg:

    Veldig godt, men som alltid er det alt for mye av den billigste råvaren, nemlig risen som ligger rett under det dere ser på bildet. Men mett ble jeg!

    Så tok vi tre cacher til, blant annet bonusen på en lab-runde jeg gikk i Kulåsparken for halvannet år siden:

    Det ble 18 funn i går: 10 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 2 mystery, 1 virtuell og 1 multi, veldig fornøyd!

    Vi dro så tilbake til Halden og rakk en tur innom Tistasenteret. C visste fremdeles ikke hva vi skulle, og hun kom med flere gjettinger da vi kjørte fra Tistasenteret mot Fredriksten hotell. Selv ikke da vi parkerte ved hotellet skjønte hun hva vi skulle, før hun utbrøt: “Escape Room!”. Jeg bekreftet ingenting, før vi ble hentet av en av de ansatte. Jeg har hatt lyst til å prøve ett av de to rommene der i lengre tid, men har ikke fått noen med meg av de jeg har spurt. Og så har jeg vært litt redd for at det skulle være skummelt, men det var det ikke på noen som helst måte. Ihvertfall ikke så langt som vi kom 😉

    Vi prøvde oss på Karl XII’s rom, og vi startet ganske bra. Så møtte vi på noen utfordringer som det tok tid før vi klarte å løse, men da først etter å ha bedt om et hint (da mister du 2 minutter av den timen du har der inne). Da løsnet det litt igjen, men nok en gang ble vi stående bom fast i lang tid, og jeg skal love deg at tiden går fort der! 5 minutter før tiden vår gikk ut løsnet det, og vi kom oss videre inn i neste rom. Da ble det bom stopp, og vi har lovet hverandre at vi må inn og prøve å komme videre, så jeg ønsket meg en tur dit i bursdagspresang av henne.

    Om jeg anbefaler dette rommet på festningen? Så absolutt! Utrolig moro, skikkelig frustrerende og mestringsfølelse når du kommer et steg videre. Jeg som ikke liker mystery-oppgaver i cacheverden burde vel egentlig ikke synes at et sånt escape room er noe moro, men det var det virkelig. Og Eileif har allerede sagt ja til å være med og prøve Den hvite dame-rommet 😉

    Men fytte rakkern for en koselig dag vi hadde! Passe vær (bortsett fra regnet som kom mot slutten av turen i Sarpsborg), fine og greie cacher (bortsett fra én som vi brukte 10 minutter på), herlig selskap, god mat, masse skravling og artig problemløsing. Takk! <3

  • En gjøre nesten ingenting-helg

    Jeg fortsetter jobben med å fylle hver dato jeg kan med minst 10 cachefunn, og i går trengte jeg 9 funn for å fylle den datoen. Så jeg tok en tur til Fredrikstad for å ta noen cacher her og der, og det gikk rimelig greit. Litt mer bushing enn jeg hadde sett for meg, noen helt vanlige parkeringsproblemer, og den siste cachen ble en nødløsning for å få nettopp 9 funn. Men jeg klarte det, og jeg tok ikke et eneste bilde, så ingenting å vise dere. Det vil si, jeg tok ett bilde, men det var løsningen på en multi jeg tok og da er det ikke spesielt hyggelig av meg å legge ut det bildet, så det gjør jeg ikke 🙂

    Resten av gårsdagen besto i å kun være hjemme, glane på Stjernekamp og strikke. Og det er SÅ deilig å strikke på noe jeg ikke trenger å følge med på (bortsett fra å telle 2-1-2-1-2-1 osv), for det går unna!

    I dag tok jeg med Nairo ned til Elgåfossen for at han skulle få litt nytt å snuse på. Begynte med å prøve å ta et bilde av han foran fossen, men det ble heller han foran buskas:

    Den plassen Nairo sitter på på bildet over er mer eller mindre nøyaktig der Eileif og jeg sto på bryllupsdagen vår, det har grodd mye igjen på 10 år:

    Ser du ikke fossen, sier du? Nå da:

    Nei, det er ikke mye foss å snakke om for tiden, etter den tørre sommeren vi har hatt. Så akkurat nå heter den ikke Elgåfossen, men Elgådryppet 😉

    Det sto noen biler på parkeringen da vi kom, så vi begynte med å gå en liten tur langs veien før vi gikk inn på stien mot fossen. Nairo fikk snust og gravd litt og koste seg veldig, og det er jaggu hovedsaken!

    Da vi kom inn til den nedre brua, så jeg at det sto folk og hund der, så da snudde vi rett og slett. Jeg tar heller en kort tur enn å risikere bråk.

    Dette er utsikten min hver eneste gang Nairo og jeg går tur. Nå skal jeg si at jeg synes det er mer trivelig å se ansiktet hans enn rumpa hans, men rumpa er jaggu fin, den også <3

    Og så benyttet jeg sjansen til et bilde til imens han sto og lyttet mot elva og sivet:

    Bildet gir han helt feil proporsjoner, men fytte grisen så vakker han er! Tror ikke det er mange som gjetter riktig på alderen hans heller, for han ser fremdeles ung ut <3

    Comments Off on En gjøre nesten ingenting-helg
  • Randemskogen i Vestby

    Eileif hadde, ifølge han selv, en helt perfekt dag om fredag, med middag ute og så ta livet helt med ro hjemme. Og enda bedre ble det da han slapp å være med meg ut på caching i går 😉

    For i går dro Raymond og jeg til Randemskogen i Vestby. Der ligger det en runde pluss deler av en annen runde, og vi endte opp med å ta 21 cacher av de to rundene, pluss en vi kjørte til etterpå, pluss at jeg tok en på vei hjem. 23 funn, det er jaggu ikke ofte lenger!

    Jeg var sånn halvveis klar over at det var en lettgått runde, og derfor ville jeg pushe leggen litt ekstra i går, for å se hva den tåler og ikke minst hva jeg tåler. Tok også med meg gåstavene, sånn i tilfelle de faktisk kunne hjelpe litt. Og vi la i vei i variert skog, alt fra løvskog og busker til åpen barskog:

    Vi gikk forbi en liten gamme/grillstue:

    Ja, det var pipe på hytta, men ikke noe ildsted inne. Kun rester fra en engangsgrill. Men hytta var veldig søt!

    Raymond lurte veldig på om jeg klarte å komme meg over her:

    Og joda, jeg kom meg over, men jeg rakk ikke ned når jeg kom meg oppå 😉

    Det gikk overraskende bra med leggen, selv om vi holdt et høyere tempo enn jeg har gjort de siste månedene, og jeg tok også færre pauser. Men da vi kom til denne lille rasteplassen, ble det en femminutters altså 😉

    Det var egentlig bare da vi bushet 100 meter og helt mot slutten av den nesten 7 km lange turen at jeg slet med leggen, og det er helt innafor! Det nydelige været gjorde helt sikkert sitt til at jeg holdt ut også, såvidt over 20 grader og litt lufting innimellom. Perfekt!

    Pappa tok meg ofte med ut på skiturer da jeg var lita, og jeg husker fargene og utformingen på skiltene i skogene vi var, de så akkurat ut som dette:

    Raymond logger, jeg tar selfie:

    Litt dyreliv fikk vi også på turen. Vi så en firfisle og hørte veldig mange av de, Raymond så skyggen av et rådyr, det var frosk og fugler og denne søte skapningen:

    Som sagt, en veldig fin tur i godt selskap. Og 23 funn var veldig deilig! I tillegg var jeg hjemme i skapelig tid, og det er heller aldri feil 🙂

  • Fire cacher på Ør

    Jeg trengte fire funn i går, men hadde ikke ork til å hverken dra langt, finne mange eller gå langt. Nairo er heller ikke så glad i å gå langt lenger, så han og jeg tok med oss Eileif til Ør, ikke så langt hjemmefra, for å ta fire cacher av en lang trail som ligger der.

    Jeg er ikke veldig godt kjent i området annet enn at jeg vet det er villsvin der. Skilt er det der også:

    Vi lot den første cachen i trailen ligge, og gikk videre til neste på fine stier i åpen skog:

    Det regnet da vi dro hjemmefra, men heldigvis ga det seg og vi fikk glimt av sol innimellom:

    Jeg har en følelse av at dette ikke er det mest brukte turterrenget selv om det er skiltet, men tilrettelagt er det ihvertfall:

    Etter å ha tatt 3 cacher, snudde vi da vi hadde denne “utsikten”:

    Familieselfie må til, men husets yngstemann er ikke spesielt interessert i å prøve å være fotogen:

    Vi gikk nesten tilbake til bilen før vi gikk inn på den veien der trailen avsluttes, da tok vi den siste cachen i trailen. Og vips, så var fire funn i boks, og den datoen har nå 10 funn totalt.

    Det var ikke stort med blåbær å se lenger, men vi så en god del kantareller. Jeg vet det har blitt plukket kantareller i ihvertfall en måneds tid allerede, jeg burde kanskje komme meg ut og plukke litt til mamma?

    På vei hjemover oppdaget vi at Eileif hadde fått med seg en blindpassasjer som han først trodde var en liten pinne:

    Vi fikk stoppet og sluppet den trygt av 🙂

    Comments Off on Fire cacher på Ør