Mammabekymringer
Okay, så er jeg ikke mamma i ordets rette forstand. Men jeg har ansvar for et liv som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og da anser jeg meg selv for å være mamma 🙂
Bekymringer følger alltid med disse små. At man oppdrar de ordentlig, at de får i seg nok og riktig mat, at de er beskyttet mot ting som er farlige og at de er friske.
Flått er et stort problem sommerstid. På mine tidligere hunder har jeg brukt ExSpot, men dette er tross alt kjemikalier, eller på godt norsk: gift. Ja, det har fungert bra og hundene har hatt minimalt med flått, men jeg kjenner jeg er mer og mer motvillig til å gi dette til min hund. Kom derfor over et mer naturlig produkt, Petwise, som skal sprayes inn mot huden hver tredje dag. Nå kan det være at vi har sprayet for lite, men så langt har det ikke fungert særlig bra. Jeg har dog ikke lyst til å gi opp riktig ennå, så vi fortsetter å spraye hver tredje dag og øker mengden betraktelig, og så ser vi om vi kan få slippe å fjerne mer flått av han. For han er ikke spesielt villig til å ligge stille i mer enn 5 sekunder gitt 😉
Tannfelling er ikke nødvendigvis noe problem. Alt har gått smertefritt så langt, og hvis jeg ikke har oversett noe, er det nå kun to valpetenner igjen, nemlig to hjørnetenner, en oppe og en nede. Den oppe kan gi oss litt hodebry, for der har den varige tannen begynt å komme, men valpetannen sitter fremdeles. Vi leker med draleker og han får tyggebein og lignende, men enn så lenge vil ikke valpetanna slippe taket. Så vi får bare følge med og gjøre det vi kan, og håpe at tanna forsvinner før den varige tannen får feilstilling.
I går oppdaget jeg en kul under haka hans. Selvsagt var det en flått der, men når den var fjernet, var det fremdeles en ganske stor kul der, større enn hva en normal flått blir. Nairo ga ikke uttrykk for at det var vondt når vi tok på denne kulen, og den var klart avgrenset til å sitte i eller rett under huden. Pessimist som jeg er, tenker jeg jo de verste tingene med en gang, men klarte å pense over til andre mulige diagnoser før jeg freaket helt ut. E hentet bilen vår i morges og tok en tur innom dyrlegen med det samme, og de mente at dette antagelig bare var hårsekken til et av værhårene under der, og at vi derfor bare skal følge med på den, men at det ikke er noe farlig pr i dag. Det skal også sies at kulen har minsket i omfang siden i går, og det er jo bra.
Dyrlegen mente også at han er for tynn. Nå gir vi han mat to ganger om dagen, og han er like lite interessert i mat nå som han var når han fikk mat tre ganger om dagen. Han ender med å spise totalt omtrent halvparten av det han burde spise i løpet av en dag, og jeg er jo totalt enig i at det er for lite og at han er for tynn. Spørsmålet nå er om vi skal håndfôre han (da spiser han som regel litt mer), eller om vi skal prøve oss frem til andre typer fôr. Skal vi gå over til å gi mat fler ganger om dagen igjen, eller skal vi la maten stå nede hele tiden. Her hyler jeg høyt etter tips og erfaringer da jeg bare har hatt småspiste hunder før også og ikke klart å finne noen god løsning. Jeg er klar over at det finnes like mange løsninger som det finnes hunder, men jeg er så åpen for forslag og tips som det går an å være.
En annen bekymring jeg har for tiden er testiklene hans, eller rettere sagt en manglende testikkel. Jeg har lest side opp og side ned om dette, og noen steder står det at hvis en testikkel ikke har ramlet ned allerede ved 8 ukers alder, så vil den ikke komme. Andre steder står det at testikler har ramlet ned så sent som ved ett års alder. E hørte om dette hos veterinæren i dag, og de sa at hvis den ikke har ramlet ned ved 6 måneder, så vil den ikke ramle ned. Nå er det uvesentlig for meg hvor mange testikler han har. Men hvis det viser seg at han lider av kryptorchisme, vil det si at han ikke kan brukes til avl og han kan heller ikke stilles ut. Nå var ikke det derfor vi kjøpte hund, men det er trist å miste muligheten, ihvertfall så lenge jeg har hatt lyst til å prøve på å stille ut. I tillegg anbefales det at testikkelen opereres ut i slike tilfeller da sjansen for å utvikle kreft er høyere hvis den får ligge i bukhulen.
Og så er det denne redselen hans da. Veterninæren hadde reagert på det i dag, og sagt at så mye redsel på en valp ikke er normalt. Vi visste jo fra begynnelsen av at han er engstelig. Men i løpet av de 3 og noe månedene vi har hatt han, har vi sett enorm bedring. Ja, han trenger litt ekstra tid når det er snakk om nye steder og nye mennesker, og selvsagt er ikke dette optimalt. Men jeg føler meg uansett som en elendig hundeeier. Dyrlegen snakket om å bruke DAP-halsbånd på han, og da spør jeg igjen: er det noen av dere som har erfaring med dette? Jeg vet at det hjelper for noen hunder og er nyttesløst på andre, men jeg er ute etter erfaringer og synspunkter allikevel.
Jaja, sånn er det å være mor. Men det er veldig koselig også da, og det bringer så utrolig mye glede og latter inn i huset.
{minsignatur}
14 Comments
Marianne
Oi oi, jeg syntes jammen med du hadde mange bekymringer jeg, å føler med deg! Først å fremst …FLÅTT. Jeg bor på sørlandet å har av den grunn en noe mer utpreget respekt for flåtten en mange andre (Plukker gjerne 50 stykker av hundene etter en skogstur). Bruk EXPOT med god samvittighet. Verste som kan skje er våteksem…Hvilke konsekvenser det kan få å bli bitt av “feil” flått skal jeg ikke gå inn på..men jeg velger iallefall EXPOTEN ;)Alternativ er RAV halsbånd og masse hvitløk, men det er vist negative ting med det og. Og ikke samme effektivitet.
KUL under flått er nærmest normalt, ikke noe å bekymre seg for.
Mat: Ikke begynn å håndfore, det vil eskalere problemene på sikt. Bytt for, eller ha to tre typer du bytter på, bland gjerne med litt våtfor. Ikke la maten stå fremme, å la hunden bli sulten. Gi mat en gang om dagen i 5 dager, å se hvordan det går..Gi veldig lite mat om gangen..Legg gjerne 5 knotter i skålen, å fyll på med flere når de er spist opp. Ikke stå over hunden, men fjern deg..vask opp eller se på TV mens han spiser. Ikke vis hunden at du “bryr” deg!!
DAP halsbånd??? Hvor nervøs er han egentlig? Bør jo være rimeligt ille visst dyrlegen anbefaler det?? Dere er jo flinke til å sosialisere han også….Hmmm, merkelige greier…Har dyrlegen sjekket han ordentlig? Vil ikke spise og er nervøs? Kan han ha vondt noe sted? Ikke meningen å gjøre deg mer nervøs her altså..hehe…Virker bare så rart…Lappene skal jo ikke være nervøse..Sultne er de og! Var han nervøs da dere fikk han? Å har matlysten vært god?
Kan du ikke beskrive enda bedre hva dere mener med engstelig?
Kjersti
Marianne: Tusen takk for masse gode tips og råd! Setter umåtelig pris på det!
Som nevnt, så har jeg brukt ExSpot på mine to forrige hunder, så jeg er ikke helt mot det. Jeg vet så absolutt hva konsekvensene av feil flått kan gjøre, og vil selvsagt forhindre så godt jeg kan at Nairo får denne ekle sykdommen. Men jeg har ikke lyst til å gi han “gift”, det var derfor vi valgte å prøve noe annet. Skal gi det litt mer sjanse, men fortsetter han å få flått såpass ofte som han har fått så langt, så blir resepten på ExSpot tatt i bruk 🙂
Kulen han har/hadde, var ikke pga flåtten, det var en gigantisk (alt er relativt) kul like ved siden av der flåtten satt. Den har minket så mye i størrelse nå at jeg tror det var en kortvarig betennelse eller infeksjon i en hårsekk, men jeg følger selvsagt med på den og drar tilbake til veterinæren hvis den ikke forsvinner helt.
Når det gjelder maten, mener du at han skal få mat fra 2-3 forskjellige merker på en gang (altså f.eks. en tredjedel Royal Canin, en tredjedel Labb og en tredjedel ProPlan) pr måltid? Eller skal han få en dag med ett fôr og neste dag med et annet? For jeg er veldig skeptisk til å bytte fôrmerker i hytt og gevær siden jeg forrige gang hadde en hund med verdens dårligste mage (diare nesten ukentlig). Nairo slukte maten de to første dagene (oppbløtet tørrfôr), etter det har han ikke brydd seg uansett om han får tørrfôret vått eller tørt.
Selvsagt kan det være at han har vondt noe sted, og jeg vet hvor vanskelig det kan være å oppdage, men så langt har vi ikke merket noe som helst. Han har vært engstelig siden han var hos oppdretter, og med engstelig mener jeg fler ting. Han er redd i nye situasjoner. Det viser han ved å skjelve som et aspeløv og nekte å gå noe sted. Nå var ikke jeg med til veterinæren i går, men typisk Nairo er f.eks. å sitte helt stille, skjelve og titte seg rundt med store øyne. Han viser ikke noe tegn til aggressivitet, bare usikkerhet. Han er også usikker når det kommer til nye personer. Vi presser han ikke, lar han ta ting i det tempoet han vil og ber de han skal møte om å overse han. Han nærmer seg de gjerne til slutt, men ikke med jublende valpeglede og ikke for å få kos. Det skal sies at han har gjort gigantiske fremskritt siden vi hentet han, og at han er veldig interessert i å hilse på andre hunder.
Håper dette gir deg mer svar, og bare spør mer, jeg forteller gjerne og tar imot alt du har av tips! Tusen tusen takk så langt!
Marianne
Med foret mener jeg heller ca 1 mnd på hvert for, å kjøp SMÅ pakker, sånn at maten alltid er frisk å smakfull..Kjøper man store sekker, mister den smaken etter 1/3. Emblaen min spiser ikke mer en 1/3 av sekken, så er hun drit lei. Å bytte for kan være en dårlig ting for mage raser. Lappen tåler dette generelt bedre en andre..Men nå tenker jeg at et par dager diare når du bytter for, er verdt det, visst han spiser 😉
Nervøsiteten hans høres ikke veldig bra ut, å her er det svært viktig at du går rett frem, for å ikke skape flere komplikasjoner…Har han fått den oppfølgingen som han skulle i kennelen han kom fra? Valper skal jo storme frem i yr glede over å treffe nye mennesker…
Kjersti
Marianne: Ah oki, da skjønner jeg. Da vil jeg jo satse på å kanskje bruke 2 uker på overgang til nytt fôr, så bruke nytt fôr en måneds tid, og så bruke 2 uker på å bytte igjen, ihvertfall nå mens han vokser, slik at han får alt han trenger. Godt tips!
Vi prøver så godt vi kan å venne han til både folk og fe. De fleste vi har rundt oss på jevnlig basis er mennesker som er vant med hund og er derfor inneforstått med hvordan ting bør gjøres. Jeg er nok redd for at det er milevid forskjell på din jobb med valpene og vår oppdretters jobb med valpene, ihvertfall de kullene de hadde nå i vinter. Nå skal jeg ikke sverte vår oppdretter, jeg vet de har lang erfaring med rasen og kan mye om hund, men det ble nok for mange kull på en gang denne gangen. Nairos mor er en kjempevennlig tispe, hans far har jeg ikke møtt.
Marianne
Ja det er en av grunnene til at jeg bare vil ha “sommerhalvår” kull. Valpene blir mye tryggere å harmoniske da. Fortsett å jobbe med gutten din du, det aller aller viktigste er jo at du faktisk ser forbedring, så da er han jo på rett vei 😉
Kjersti
Marianne: Det er jo helt klart lettere å ta med seg valper ut når det er varmt i været, det er jo begrenset hvor mye man kan ta de med ut i bitende kulde. Men har man tisper med løpetid på feil årstid, er det jo vanskelig å styre 🙂
Jeg ser så absolutt forbedring, men sånn som hos veterinæren, hvor man tross alt ikke er så veldig ofte, kommer jo all redselen og usikkerheten tilbake. Min forrige hund hatet veterinæren, og de lo alltid litt av han for det gikk jo ikke an å lytte skikkelig på hjertet hans, siden “hvilepulsen” alltid lå på sånn ca 200 hos de 🙂
Igjen: tusen takk for tips og råd! Jeg skal gruble litt mer på ExSpot’en, jeg skal absolutt prøve å bytte litt på fôr, jeg skal selvsagt fortsette å jobbe med han (det slutter egentlig aldri, jobbingen bare endrer karakter etterhvert som de blir eldre), og jeg skal se an om DAP virkelig er nødvendig, eller om han klarer seg med trening, støtte og masse ros.
Kristine
Hei du!
Jeg kan nok ikke hjelpe med så mye, men jeg ville bare nevne at hvis hunden din får diaré, så kan du koke litt ris og blande i fóret hans. Forøvrig vil jeg også anbefale et “seriøst” fór som vi kjøper på dyrebutikken. Den heter “Vom og hundemat”. Finnes i flere varianter også: Kylling, laks, storfevom. De har også en type som også har ris i seg, som er fin å bruke ved diaré og hvis du ikke har tid å koke ris akkurat der og da.
En annen ting: Den gang vi hadde en veldig nervøs/engstelig blandingshund ba vi om hjelp fra hundetrener Odd Jøran Eide. Han har vunnet VM i hundedressur flere ganger, så vi tenkte han kunne sine saker. Og det kunne han. Odd fortalte at hvis hunden var redd i helt ufarlige situasjoner, var det vi som eiere som skulle ta styringen og bare “gå på”/vise vei. Vi måtte huske å innta holdningen “dette er helt ufarlig og noe alle normale folk (og hunder) gjør.” Disse signalene ville hunden plukke opp, og etter en tid ville ikke hunden komme til å bry seg. Vi måtte for all del ikke gi næring til hundens engstelse i slike normale situasjoner. Hundetreneren fikk rett. Etter 1-2 uker hadde vi en “ny” hund. :0)
Ønsker deg virkelig lykke til videre! Håper dere til slutt får en uredd og matglad hund. :0)
Kjersti
Kristine: Du hjelper med masse! Alle tips og råd tas imot med stor takknemlighet! For selv om jeg har hatt hunder før, føler jeg meg litt rådvill av og til. Og så er det så mye lettere å stå på utsiden og se inn enn å stå midt oppe i det selv. Så tusen takk! 🙂
Her i huset kommer aldri butikkfôr inn. Selv om f.eks. Labb har fått mye god omtale de senere årene, er jeg svoren tilhenger av dyrebutikkfôr og veterinærfôr. Vom og hundemat har jeg hørt masse positivt om, men aldri prøvd selv, så jeg skal absolutt ha det i bakhodet også. Tenker at mye smak må være alfa og omega for en lite matglad hund, og vom er det jo mye smak i. Og at ris er positivt vet jeg jo, gjerne sammen med fiskeboller såvidt jeg vet.
Det du skriver om å “vise vei” er jeg også veldig klar over, og veldig bevisst på. Min forrige hund var vanskelig der, så jeg er 180 % bestemt på å ikke gjøre de samme feilene denne gangen, og viser Nairo på alle måter at ting ikke er skummelt.
Tusen takk! Jeg tror og håper at alt går bra til slutt 🙂 Det kan jo høres ut som om vi har en kjempeproblemhund når man får alt så komprimert inn i et blogginnlegg som det jeg har skrevet her. Men jeg vil virkelig påpeke at hverdagene i stor grad går veldig bra, og vi koser oss hver eneste dag. Bare han kunne spise litt mer 🙂
Kristine
Hyggelig å kunne være til litt hjelp. 🙂
Hehe, nå er jo jeg sykepleier og har lært en del om hvordan man best kan legge tilrette for at pasienter med dårlig matlyst skal få apetitten tilbake, om mulig. I så tilfelle er det å gi små, men hyppige måltider. Nå er det jo en hund det er snakk om her, så jeg vet ikke om det samme kunne fungere på ham? I så fall er det også viktig å ikke gi den samme maten flere ganger etter hverandre, hvis det da ikke viser seg at hunden plutselig finner noe den liker.
Men har du forsøkt å lage maten til ham fra bunnen av? Feks kokt laks med en krakket potet eller litt ris i, samt litt smeltet smør over? Vår husky eeelsker slik mat, og hun er også veldig småspist. Og hun blir utrolig fort matlei, derfor er det ofte at vi lager mat som hun også kan spise, for det er noe av det beste hun får. :0)
Dessuten blir hun veldig sulten etter lange turer, så det kan jo også være et tips, selv om jeg egentlig mistenker deg for å allerede inneha denne informasjonen.;0) Men vi er jo så glade i disse dyra våre – de er jo nesten som ungene våre, så…man går jo gjennom ild og vann for dem.
PS: Butikkfór er noe dritt, ja! Da vi fikk hunden vår var hun tynn som en strek. Vi gav henne kun dyrebutikkfór og hun gikk litt opp i vekt. Så forsøkte vi fór fra lokal butikk i 1 uke, og bikkja raste ned i vekt igjen! Aldri mer!
Kjersti
Kristine: Det er så godt å få noen utenfor til så se og høre på hva vi står oppe i, og derfor er jeg vanvittig takknemlig ovenfor både deg og Marianne 🙂
Det kan så absolutt funke å gi litt mat ofte, Marianne er jo inne på det litt høyere opp her. Men jeg er litt redd for å gi forskjellig mat veldig ofte, da det er begravet dypt i meg at man ikke skal skifte fôr til hunder i hytt og gevær. Mulig den redeselen min der er ubegrunnet og/eller at Lappene har lettere for å takle fôrendringer, så egentlig er det bare å prøve og se hvordan det går. Må bare bearbeide meg selv litt 🙂
Nei, jeg har ikke forsøkt å lage mat til han fra bunnen av. Nok en gang er det mine vrang(?)forestillinger som stopper meg, fordi jeg i mange år har hørt at det er vanskelig å sørge for at et hjemmelaget måltid inneholder alt av proteiner og mineraler og hvadetnåskalvære som en hund trenger. At de synes det er godt er det ingen tvil om, Nairo får jo smakebiter av en del av det vi spiser. Men vi er veldig påpasselige med å ikke gi mye, og absolutt ikke gi det samtidig som han skal ha sin egen mat. For da er det jo ikke noe rart at han ikke ville spise sin egen mat 🙂
Nå er Nairo bare 5 måneder, så lange turer blir det ikke på han ennå. Men ja, vi forsøker å “slite han ut” en stund før et måltid i håp om at det kan skjerpe appetitten, men så langt har ikke det hjulpet så mye.
Jeg har ikke barn selv, og selv om jeg ikke menneskliggjør hunden min (og ikke har gjort det på de forrige heller), så er han ungen min, og jeg vil selvsagt gjøre alt for han 🙂
Jeg vet om hunder som lever godt på butikkfôr, så det fungerer for noen. Problemet med butikkfôr, slik jeg ser det, er at det er så mye tilsetningsstoffer i det som hunden ikke trenger at det ender med at man må gi gigantiske mengder av det til de, og at altfor mye kommer ut igjen i andre enden. Og din hund er jo et godt eksempel på at det ikke fungerer. Nei, takke meg til dyrebutikkfôr eller veterinærfôr ja 🙂
Tove
Typisk “mamma” ja som bekymrer seg for det meste 😉
Jeg hadde akkurat det samme med Barfi og ei “melketann” som fortsatt hang der mens den nye tanna begynte å vokse til. Men min bekymring var det ingen grunn til. Det ordnet seg helt av seg selv etter ikke så veldig lang tid 🙂
Når det gjelder mat så tenkte jeg også på å anbefale V&H eller et annet våtfôr. Eller ta på litt surmelk? Nina med FL Charlie har også slitt, feil ord for hun har vel ikke slitt, men Charlie var lite glad i mat og litt vel lett. Der hjalp det med våtfôr 🙂
Kjersti
Tove: Tusen takk for at det er fler enn meg som bekymrer seg 🙂 Jeg kan gledelig fortelle at den “bekymringstanna” nå er borte! Men når jeg sjekket den før jeg blogget om den, så satt den dønn fast. Snodig hvor fort melketenner løsner 😉
Takk for tipset om våtfôr! Skal så absolutt ha det i bakhodet, for det er jo mye mer smak og lukt fra våtfôr enn fra tørt, så det kan være det er det som skal til. For vi må jo bare finne ut hva som frister slik at Nairo spiser så mye han trenger 🙂
Marianne
Godt å se du får mange gode råd her 😉 Det med å gi menneske mat er nok ikke så lurt, da hunden da får mindre og ofte “feil” næring å kan bli noe bortskjemt…Ikke så lett å ha en hund som skal ha koteletter og brun saus hver dag 😉 Men ha litt oppi den vanlige maten kan du jo…men bruk heller et våtfor av god kvalitet..
Enig mer Kristine om å få dere noe hjelp. Hør om ikke det er en hundeskole eller noe i nærheten som kan hjelpe dere. Ofte så tror man at man gjør det som er til det beste for hunden, men så viser det seg at det egentlig er heilt feil fremgangsmåte..Feks skal man med barn ta frykten på alvor å gjerne trøste å prate ungene igjennom skumle opplevelser…Gjør man dette med en hund, så fordobler du redselen, å hunden vil bli enda mer redd neste gang! Kan bare nevne noen som etter 3 år fremdeles baærer hunden sin i trapper fordi den som valp viste redsel, å eierene var snille og BAR valpen..Det setter seg fast i hundens sinn…
Når valpen nærmer seg 7 månder, oppstår det forandringer i hjernen.( LES: Pubertet) Under disse periodene i livet vil valpen være ekstra var for nye ting, og også gamle..man kaller det ofte for spøkelses alderen. Vil anbefale at du får deg noen proffesjonell hjelp før han når denne alderen..Ting som skjer mellom 7 og 10 månder setter seg svært godt fast å kan være vanskelig å gjøre noe med i senere tid. Husk at hunden ikke bør oppleve så mye nytt i den perioden..Kjør på med det vanlige trygge å ikke prøv å lære hunden så mye nytt…Hjernen skal stabiliseres! Det er helt normalt at hunden feks blir livredd den søppeldunken den har gått forbi 100 ganger før, å ikke har brydd seg noe om ,)
Visst du kjenner noen som har en trygg og stabil voksen hund, så kan du jo henge litt sammen med de i situasjoner valpen din er redd..En voksen hunds påvirkning er større en man tror 😉 Ta med en voksen kompis til dyrlegen, å spør om valpen kan undersøkes på gulvet neste gang! Ta også turen innom dyrlegen for å bare kose..Ta med skikkeligt snadeer(kylling)…å sitt på dyrlegens venterom å spiiis å kos dere 😉 Ta med yndlingsleken, å få dyrlegen å de andre ansatte til å leke litt med han ;)Gå minst 5 ganger til dyrlegen for KOS, før du skal til ny time.
En annen ting er å se på deg selv…Hvor nervøs er du? Å hvor redd er du for at valpen din skal bli en nervøs hund? Valpen kan nemlig lukte hva du tenker å føler, og forandrer seg ofte deretter.
Synes det er viktig at du tar dette på alvor allerede nå, for da har du en stor mulighet til å snu dette, å få frem den trygge gode lappegutten som er der inne et sted 😉
Kjersti
Marianne: Enig når det gjelder mat. Greit å gå litt menneskemat som snadder av og til, men ikke som en erstatning og heller ikke like før han skal ha sin egentlige mat.
Å trøste er absolutt noe man ikke skal gjøre, og det gjør vi heller ikke. Vi viser vei i vellinga, og det er nettopp det som har gitt resultater. Men det virker som om han ennå ikke klarer å koble dette fra sted til sted, men at nesten hvert nye sted må tas fra scratch. Men nok en gang, han er jo bare 5 måneder.
Spøkelsesalderen vet jeg “alt” om, og er veldig forberedt på den. Min forrige hund fant ut at Diplom-is-figuren var verdens mest skumle ting i den perioden, og den hadde han ikke brydd seg om tidligere 😉
At andre hunder gir trygghet er også noe vi har sett ved fler anledninger. Bytrening på valpekurset gikk greit (ikke bra), bytrening uten andre hunder er ikke moro. Men har tenkt som du sier, dette med å bare sitte et sted, sånn at han får roet seg ned. F.eks. hos veterinæren eller i byen. Godbiter i sånne tilfeller hjelper pr i dag ikke, han blokkerer og nekter å ta imot.
Min forrige hund fant ut at angrep var det beste forsvar og gikk derfor sammen med svært få mennesker og kun 2 hunder. Der vet jeg at jeg overførte mye til han, og er så bevisst på å ikke gjøre det med Nairo. Så langt jeg klarer å lese meg selv, er jeg ikke nervøs. Tenker på dette med slakt kobbel, ikke forsterke redselen hans ved trøsting eller kos, men på en måte bare være der og vise at jeg ikke synes situasjonen er skummel.
Jeg vet ikke andre måter å ta dette mer alvorlig på. Som sagt var min forrige hund en problemhund som jeg levde med i nesten 11 år, og har derfor lite lyst til å leve sånn de neste 10-15 årene også. Drivkraften min er nettop det, pluss at jeg ser jo hvor glad og happy Nairo er når han ikke er redd, og jeg vil ha det sånn i alle situasjoner 🙂