• Mindre bur og kort tur

    Dessverre passet ikke Nairos bur i den nye bilen (det var 2 cm for høyt), så vi måtte gå til innkjøp av nytt bur. Jeg ville ha Variocage denne gangen også, og etter å ha tittet på målene og målt bagasjen i Avensis’en, bestilte jeg et SingleLarge hos Gårdsbutiken, og i går hentet vi det. Det passet fint, men så fryktelig lite ut. Nå skal det også sies at Nairos gamle bur nok helt sikkert har vært for stort for han.

    Jeg må ha med Nairo på jobb en av dagene til uka, så i dag måtte jeg bare få han med på tur i bilen, så han ihvertfall hadde hatt én tur i ny bil og nytt bur først. Og han var ytterst motvillig mot å hoppe inn i Avensisen og nytt bur, men han kom seg inn til slutt. Å påstå at det gikk bra er vel å overdrive, han stresset og peste og siklet, men han lå nede, akkurat som han pleier. Det gikk ikke veldig mye bedre å få han inn i buret etter dagens tur (mer om den straks), men han virket bittelitt mer rolig når vi kom hjem.

    Han sitter fint opp, han får snudd seg og han kan legge seg ned, så det er jo ikke for lite. Alternativet er et dobbeltbur, og det synes jeg er å ta litt vel i, så vi får bare se hvordan dette går. Det skal jo også sies at Nairo generelt er skeptisk til nye ting, men vi ser jo at det går seg til over tid (nå koser han seg i den nye senga!).

    Planen for dagens tur var å ta en cache, så gå tur ved Snarsmon, og så kjøre hjem. Cachen jeg hadde planlagt hadde ingen tilgjengelig parkering på grunn av brøyting, og av samme grunn var det umulig å parkere ved Snarsmon. Derfor måtte jeg over til plan B, kjøre litt lengre for å ta dagens cache. Den fant jeg her:

    Og det var en av cachene i PT GoGoGo-serien.

    Så kjørte vi til Elgåfossen og gikk en liten tur der. Som dere ser, har vinteren blitt værende hos oss, og det var nydelig i dag! -1 grad, vindstille og solskinn:

    Det er ikke veldig mye snø, men nok til at greinene henger litt:

    Jeg turte ikke gå opp og rundt fossen da bakken ned kan være ekstremt isete og glatt, så det ble en liten del av aktivitetsløypa. Og da kommer vi helt ned til en rolig del av elva:

    Å ta en bra selfie med Nairo er klin umulig 😀

    Å gå en tur ved Elgåfossen uten å ta bilde av den er utenkelig:

    Og det var flere enn meg som tenkte nettopp det, det sto to menn med hver sin speilrefleks på stativ når vi kom dit, og vi møtte et par familier på tur i tillegg. En av familiene hadde et lite barn på akebrett, og Nairo stilte seg på bakbeina og vinket til de. Den lille lyste opp i et stort smil og fikk hjelp av sin pappa til å vinke tilbake <3

    Noen hadde også moret seg med å dekorere benken:

    I morgen har jeg tatt en dag ferie fra jobb, da venninne A skal “løse inn” gaven hun fikk av meg til jul og bursdag: tur til Personal Shopper på Ski storsenter. S blir også med, gjett om jeg gleder meg! Kommer helt sikkert et innlegg om det også i løpet av noen dager.

  • Elgåbekken er en saga blott

    Ved et par anledninger i sommer har jeg villet vise frem den vakre Elgåfossen, Østfolds høyeste uregulerte fossefall. Men den har ikke vært mye å vise frem, så den ble omdøpt til både Elgåbekken, Elgådryppet og Østfolds mest patetiske foss:

    I dag gikk Nairo og jeg en runde rundt fossen, og nå kan vi konstatere at Elgåbekken er en saga blott, fossen er tilbake i sin skjønneste prakt:

    Veldig godt at det har kommet litt regn i det siste, så fossen ser ut som den skal:

    Nairo er ikke kjempehappy for å stå så nært fossen, men han taklet det veldig bra og sto i ro så jeg fikk tatt noen bilder:

    I morgen skal vi holde oss unna veien, ihvertfall i en periode. Ladies Tour of Norway kommer forbi oss, heldigvis er det ingen hevebro her, så de slipper å bli stoppet slik som de ble i Fredrikstad i dag 😉

  • Superkoselig besøk i 48 timer!

    De siste 4 årene har Heidi og jeg forsøkt å få til at hun og Tore skulle komme hit på besøk. Alle gangene har det kommet noe i veien, og det gjorde det nesten denne gangen også, men de tok en forkortet variant og var i Halden mandag morgen og dro igjen i morges. Og for noen timer vi har hatt sammen! Det er alltid koselig å tilbringe tid sammen med gode venner, men det blir noe ekstra når det er gode venner man ser sjeldent, og når det er gode venner man deler mange interesser med.

    Ingen besøk utenbys fra uten å vise frem festningen, så vi møtte de der mandag morgen. Rundturen vi gikk på festningen ble selvsagt bestemt utifra cacher, så etter å ha funnet cachen på Gyldenløve og Norgesboksen, gikk vi videre inn i indre festning i retning klokketårnet. Et obligatorisk stopp for å bli foreviget som skikkelsen til Den hvite dame, denne gangen i en litt ekstra spesiell variant:

    Joda, Heidi og Tore hadde selvsagt med sin 6 måneder gamle valp av rasen Bayersk viltsporhund. Verdens herligste lille jente, så utrolig trygg og stødig, og både Eileif og jeg ble sjarmert i senk!

    Tore og Eileif står og titter utover Halden:

    Så kjørte vi hjem og satt her og skravlet litt.

    Tidligere på dagen hadde jeg sjekket “On this day” på Facebook, altså der man får opp minner fra samme dato foregående år. Da oppdaget jeg at samme dato for 4 år siden var den dagen jeg kom på besøk til Skjåk for første gang og Heidi fant sin aller første cache. Pussig! Jeg fant ut at det måtte feires med at de skulle finne sin første svenske cache. I tillegg hadde ihvertfall Heidi et ønske om å se noen av stedene jeg har vist frem mye her i bloggen, så vi tok Jen med i stasjonsvogna og lot Eileif og Nairo være hjemme og passe bobilen, og så dro vi på en liten rundtur her i nærområdet. Først bort til Bøkevangen, og da var det også enkelt å få tatt med en ekstra kirkecache på Prestebakke. I tillegg stoppet vi ved den aller første cachen Eileif og jeg la ut.

    Så kjørte vi over Berby ned til Håvedalen, så den første svenske cachen ble en Large Mystery. På vei tilbake stoppet vi først ved cachen som var det aller første funnet til Eileif og meg, en cache jeg i senere tid har adoptert, og så stoppet vi ved Berby så Jen fikk bevege litt på seg og tok Eileif og mitt andre funn, også en cache jeg senere har adoptert. Det er fint nede ved elva:

    Det ble ett funn til på de i det området, og når man ikke er høy nok og ikke har med stige, så løfter den ene den andre og man får logget allikevel 😀

    Neste stopp ble ved kirken Eileif og jeg giftet oss i, og så kjørte vi nok en gang over grensa og logget min cache der. Der møtte vi to nederlandske søstre som også hadde logget cachen, fikk oss en kjempekoselig prat med de, og fortsatte så i retning hjem, men den siste stoppen ble på Elgåfossen og de tre cachene der. I likhet med for litt siden, når jeg hadde event der, var fossen ikke det minste å skryte av, og i dag var det faktisk en gjeng med unge voksne som klatret opp fossen, dere kan se de som noen små prikker på bildet, de var på vei oppover her:

    Nå var det på høy tid med middag, og Eileif briljerte som vanlig med kokkekunnskapene sine. Jeg hadde lovet Heidi at hun skulle få smake på vår variant av Gyros, og det fikk de.

    Resten av kvelden satt vi på verandaen og skravlet. Jeg gikk og la meg med et smil om munnen og gledet meg til neste dag!

    På mandag hadde vi så smått lagt noen planer for tirsdagen, men de ble endret på grunn av varmen. Vi lot Nairo være hjemme og dro alle sammen i stasjonsvogna mot Halden sentrum etter en koselig frokost. Etter et par små stopp og logging av en cache, dro vi ut på hytta. Der er det 3 cacher, men på grunn av mye folk fikk de bare logget to av de. Men en tur på stranda ble det selvsagt:

    Heidi og Jen tok også turen ut på grunna, og Jen svømte til og med! Tøffe lille jenta <3

    Litt skravling med mamma ble det i varmen, hun er på hytta for tiden.

    Og Jen oppførte seg eksemplarisk, til tross for hauger med nye inntrykk. Har dere sett så vakker hun er, selv med gress i munnviken? 🙂

    Norsk side av gamle Svinesundbrua var neste stopp. Tore fikk seg en tålmodighetsprøve på en av cachene der, før Heidi og jeg gikk så de fikk logget en annen cache. Så ble det en stopp på Halden TB Hotell før vi gikk ut til Hjelmkollen. Der har jeg aldri vært, og jeg hadde lyst til å logge en cache sammen med de.

    Himmel og hav, for en utsikt der er derfra! Jeg har jo sett masse bilder, men det er noe helt annet å se det med egne øyne:

    Jeg våget meg nesten ut på kanten, og fytterakkern så langt ned det var!

    Heidi og Tore hadde aldri smakt påsmurt purke, så det var dagens lunsj der på kollen. Og litt kosing med Jen, så klart:

    Vi fortsatte nedover i Sverige, fikk stoppet for litt shopping og tre cacher til på vei hjem. Da var vi rimelig slitne alle sammen, så det var godt å sette seg ned og puste ut litt. Det vil si, etter at Nairo hadde fått seg en liten tur.

    Dagens middag ble tatt på Nellies Place på Vassbotten. Store porsjoner med nydelig mat i sommersola med gode venner, hva mer kan man ønske seg?

    Tilbake på verandaen hjemme, og der ble vi sittende til langt etter både Heidis og min leggetid. Heidi hadde tatt med seg denne flasken, da hun skulle se om hun kunne gjøre vindrikker ut av meg 😉

    Helt ærlig, så var vel dette noe av den beste vinen jeg har smakt, men allikevel kjente jeg tydelig smaken og lukten av vin, og da funker det bare ikke for meg. Men jeg er glad jeg har fått smakt!

    I dag tidlig ble det også tid til en koselig frokost og litt skravling før gjestene dro hjemover igjen. Jeg sitter igjen med en inderlig takknemlighet over et herlig besøk av skjønne mennesker og vakker hund, og jeg er så glad i de alle tre. Jeg skulle selvsagt ønske at oppholdet hadde vart lenger, men jeg forstår veldig godt hvorfor de måtte hjem litt fortere enn planlagt. Uansett, så er jeg glad for at de kom! Og jeg er også ekstremt glad for at de er så tålmodige med Nairo, han kan være en prøvelse å ha rundt seg til tider.

    Tusen takk for besøket, dere er hjertelig velkomne tilbake uansett når det skulle passe! <3

  • Helt satt ut etter mitt Mary Hyde-event

    For noen uker siden sendte Geocaching HQ ut beskjed om at årets challenge fra de skulle starte med utdeling av suvenir for de som deltar på et event 15. eller 16. juli. Jeg kastet meg rundt og fikk publisert et event jeg ville avholde ved Elgåfossen.

    Jeg har jo holdt 3 eventer tidligere, og jeg har vært nervøs før alle 3. Etterhvert som Will Attend-loggene har strømmet inn til dagens event, har nervøsiteten kommet sigende denne gangen også, uten at jeg kan sette fingeren på noe spesielt jeg var nervøs for, annet enn at jeg selvsagt ville at det skulle bli vellykket. Og hvis jeg absolutt skal dra frem to ting som gikk galt i dag, så må det være a) at jeg ikke gadd å dra ut og ta koordinater, jeg tok utgangspunkt i noen cachekoordinater og håpet jeg havnet noenlunde riktig, men jeg bommet med 80 meter og det var sitteplass både der jeg mente at eventet skulle være og der koordinatene sa at eventet skulle være, så en stund var jeg litt usikker på om eventdeltakerne hadde delt seg i 2 grupperinger (men de andre var mugglere), og b) at parkeringsplassen ikke var stor nok. Jupp!

    Altså, jeg forstår veldig godt at et event midt på sommeren som i tillegg gir suvenir tiltrekker seg flere geocachere enn et event midt på vinteren, selv om begge eventene blir holdt sånn litt ute i ødemarken. Men at det skulle ramle inn over 40 nick i loggboka mi, nei det hadde jeg ikke i mine villeste fantasier forestilt meg! Helt fantastisk at så mange tok turen, jeg er helt overveldet og totalt satt ut! Veldig mange kjente, men også veldig mange, for meg, ukjente, både nick og ansikter. Og noen av disse var på sitt første og andre event, og de har gitt så koselige tilbakemeldinger, og da blir jeg glad! Og det er like stas at ringrevene også kommer med koselige logger!

    Jeg vet at det ikke krever så mye å holde et event, man trenger egentlig bare å være der og ha med en loggbok, selv om loggbok faktisk ikke heller er påkrevet (hvis ikke de reglene har blitt endret, det vet jeg ingenting om). Men jeg synes jo det er viktig at folk synes det er koselig, at alle føler seg inkludert, og at man går derfra med et smil om munnen. Og igjen har jeg følelsen av at de fleste hadde det trivelig, og jeg prøvde å få snakket med så mange som mulig.

    Elgåfossen er jo Østfolds og Bohusläns høyeste uregulerte fossefall, og det er stas å vise frem fossen. Men nå har vi jo ikke hatt mye nedbør i det siste, derfor fikk fossen noen nye navn i dag: Elgåbekken, Elgådryppen og Østfolds mest patetiske foss:

    Joda, det rant litt vann i skråningen fra øverst til høyre og nedover mot venstre, men jeg har aldri sett fossen så tørr før. Det gikk fint å gå tørrskodd i det som skulle vært elva fossen renner ned i, og jeg tror også det hadde gått fint å klatre opp fossen også. Men, en stakkars EO kan ikke sørge for BÅDE pent vær og vann i fossen, så da valgte jeg pent vær akkurat i dag. Så får jeg heller sørge for vann i fossen nesten gang 😉

    Tusen takk til alle som sørget for at dette ble nok et vellykket event, selv om parkeringsplassen ikke var stor nok, selv om koordinatene var skrekkelig feil og selv om fossen var tørr. Jeg lover meg selv å prøve å ikke være så nervøs neste gang jeg skal ha event!