I lengre tid har Tove, Nøve og jeg forsøkt å finne noen dager hvor det passet for oss alle tre, hvor vi kunne møtes hos Nøve for å gå fjelltur og finne cacher. Denne helgen passet det endelig!

Jeg satt meg i bilen lørdag formiddag, og hadde planer om å logge noen cacher underveis, ihvertfall nordover etter Hønefoss. Men regnet bøttet ned, og cachene jeg hadde plukket ut viste seg å stort sett ikke være rasteplasscacher men heller cacher i veikryss og busslommer, så det ble ingen stopp før jeg kom til Hallingporten.

Der er det en snodig tunnel, men jeg har lært at det var meningen at det skulle gå tog her, derfor det ekstra hullet på toppen:

Tove hadde tjuvstartet og var allerede godt på plass da jeg kom frem. Og etter å ha gitt de tobeinte en klem og kost litt med de firbeinte, var det på tide å hilse på de nyfødte, nemlig kyllingene:

Her ser du 5 av 10 små nøster, de er så vakre!

Vi tok en liten gåtur på kvelden så hundene skulle få luftet seg. Nairo var ikke med denne gangen, og selv om jeg selvsagt savnet han, så hadde jeg godt selskap i Toves Barfi og Nøves Tassen og Nalle. Her er sistnevnte, en 10 år gammel lapphundgutt:

Etter en god natts søvn og litt frokost dro vi først til Bromma for å kjøpe baguetter og logge en cache. Så logget vi en cache til på vei opp til parkeringsplassen, like i nærheten av Sørbølsetra. Etter litt organisering var vi klare til å gå, her er Tove med Barfi og Nalle, Tassen sitter i bakgrunnen og venter på Nøve:

Ikke lange stunden etterpå ble neste cache logget, sånn ser det ut når man står midt inne i skogen:

Det bratteste partiet på dagens tur var helt i starten, og det var det jeg fryktet mest. Jentene og hundene kløv oppover foran meg, jeg pustet og peste og kom meg jo oppover, selv om det gikk tregt. Belønningen er når man kommer over tregrensa og får utsikt:

Den første planlagte toppen har ikke noe navn, men det var vakker utsikt til alle kanter:

Som dere ser hang skyene tungt over oss, og i løpet av turen hadde vi både sol, regn og hagl. Hagl!

Bortsett fra den tunge første bakken, var første store utfordring for meg å komme meg over her:

Pysa meg sto sikkert i 10 minutter før jeg turte å gå ned fra den store steinen midt i bildet, var redd for å skli og slå meg og bli våt. Men jeg klarte det!

Og belønningen med mer utsikt fikk jeg jo omtrent for hvert steg vi tok:

Grønt i grønt og blått i blått:

Ved en liten bekk hadde Nalle selskap da han drakk:

Jeg aner ikke om dette er en firfisle eller en salamander, si gjerne ifra hvis du vet!

En cache til ble logget, og så måtte vi forlate stien. Vi kom da ut i lav lyng, og det var forferdelig tungt å gå i! Men så kom vi frem til nok en nydelig plass, Sørbølkulpen:

Eneste stedet å krysse elva her var rett frem på bildet. Litt enklere enn den første elva, men skummelt nok allikevel.

Cachen ble funnet her også, og da viftet jeg med det hvite flagget og spurte pent om vi kunne droppe de siste cachene. Været var fremdeles ustabilt (haglbygen hadde ikke kommet enda), jeg var søkkvåt i beina (buhu, de gode turstøvlene mine tar inn vann!), og hoftene mine begynte å knirke. Så vi fant oss en rasteplass ved vannet like ovenfor elva, og koste oss med baguetter. De var like gode som jeg hadde fått inntrykk av!

Tigger du, Nalle?

Tygger du, Tassen? (jada, alle tre fikk litt av hvert)

Tigger du, Barfi?

Neeeeida, det er ingen som tigger her! :p

Vi var heldige med pauseværet, dette var utsikten rett opp:

Så startet vi på tilbakeveien. Vi prøvde å finne en rute utenom lyngen tilbake til stien, men det var ikke lett, så det ble litt kjemping den veien også. Det var her vi fikk hagl i hodet, ikke det minste godt!

Vi tok oss en pause da vi kom tilbake til stien, og plutselig får vi dette nydelige synet rett bak oss:

Regnbuen var så og si under oss, og det var et mektig skue!

Det er alltid tid for å kose en hund, her er Nøve og Tassen:

Og Tove og Barfi:

Det ble nesten 11 km tur, og hvis vi ser bort ifra været og min knirkende hofte, var det en nydelig tur med masse utsikt. Men jeg må nok være realistisk og si at hvis jeg skal fortsette å ønske meg ut på fjelltur, må jeg enten bli i betraktelig bedre form (både kondisjonsmessig og “knirke”messig), eller så må jeg finne fjellturer hvor jeg slipper de bratteste partiene. Og så må jeg finne ut om det er hull i støvlene mine, eller om jeg bare har vedlikeholdt de for dårlig.

Resten av kvelden tok vi livet helt med ro med nydelig middag (småmat og lefsekling) og fotballkamp på tv.

I går hadde vi en rolig start på dagen før vi dro til Bjørneparken i Flå. Både Nøve og Tove hadde vært der før, men det var første gang for meg, og en stor opplevelse å få se bjørn. I hovedhegnet går mor og sønn, mor er midt i felling og ser egentlig ikke pen ut i det hele tatt:

Og det klødde i fingrene etter å plukke dottene på henne! 🙂

Vi fikk også med oss at de fikk lunsj, hovedsaklig bestående av frukt. Ser dere honningmelonen som kommer flyvende inn fra venstre?

Vi tok en runde og tittet på de andre dyra, både flere bjørner, gris, elg, rev, rådyr og gaupe før vi kom tilbake til mor og sønn igjen. Sønnen er halvannet år og dermed tenåring etter vår målestokk. Men han var ikke helt enig i det, han mener jo selv at han er liten gutt, og maste veldig på mamma om å få die. Og etter mye mas lot hun han få lov, utrolig moro å se!

Cachen ved parken ble selvsagt logget, og det gjorde også den ved senteret/hotellet etter at vi hadde spist lunsj/middag. Og klokka 19 parkerte jeg hjemme på gårdsplassen, sliten og veldig fornøyd etter en fin helg med masse opplevelser, nydelig natur og herlige jenter og hunder.

Tusen takk for dagene sammen, jenter! Veldig koselig at vi endelig fikk det til!