10 år med Nairo
Dette lille nurket er ikke like liten lenger, men han var vakker da, og han er vakker nå:
Bildet over ble tatt dagen etter at vi hentet han, og det var trygt og godt å være i nærheten av en av oss hele tiden. Nå har han blitt vesentlig mer selvstendig, han har faktisk blitt fornuftig nok til å legge seg i gangen når han synes det blir for varmt i stua. Men fremdeles vil han helst være i nærheten av oss <3
Han synes det var helt forferdelig å kjøre bil da han var liten, men han var veldig glad i snøen:
Ekstremt glad i snøen:
Han er glad i snøen nå også, men ikke helt på samme måte 😉
Om onsdag var det tid for den årlige vaksinen og helsesjekken. Eileif har hatt friuke, så han tok turen med Nairo, jeg satt på jobb og voktet telefonen min i tilfelle det var noe spesielt. Det var det heldigvis ikke, alt sto bra til med 10 åringen vår <3
Han viser fremdeles ikke noe tegn på at han blir plaget av forkalkningene, men det er kaldt her nede for tiden, så i går bestemte jeg meg for å kjøpe dekken til han. Det ble dette fra Musti:
Nå går vi ikke lange turene med han i denne kulda, men det er greit å ha hvis vi skulle gå noen kilometer, ikke minst hvis vi tar oss pauser. Har prøvd det på, og 45 cm passet perfekt på han (samme størrelse som han har i regndressen sin). Får akkurat kneppet knappene bak under halen (men de kan ikke være kneppet hele tiden, for da gjør han fra seg inne i det), og han nekter å ha den sorte delen opp over nakken og ørene, men det forstår jeg egentlig godt 😀 Sånn så det ut i går kveld:
Her har jeg kneppet bakdelen inn i dekkenet, og da dekker det ikke hoftene ordentlig. Men jeg har ikke tenkt at han skal ha det på seg når vi er i bevegelse over lengre tid, så jeg tror dette blir veldig bra.
Etter at Nairo ble ordentlig matglad for rundt halvannet år siden, har vi prøvd å følge med på vekta hans og regulere litt utifra det. Jeg har aldri hatt en matglad hund før, så det var nesten så jeg ble litt glad da jeg fikk høre at veterinæren hadde sagt at vi må slanke han litt. Men det forstår jeg, han er oppe i ca 22 kg nå. Veldig rart å tenke på, siden vi brukte de første leveårene hans på å få han opp i kilo, og jublet da han som syvåring kom seg opp i 19 kg for første gang. Så Eileif har fått beskjed om å ikke gi han så mange smaksprøver når han lager mat, og jeg skal bli flinkere til å gi Nairo mindre tørrfôr når han har fått smaksprøver og godbiter. I tillegg går det an å gi han middagen på en litt annen måte for at han skal bruke litt energi på det, så i det siste har jeg innimellom gitt han middagen i ett av hjernetrimbrettene hans. Brettet i seg selv er easy peasy for han, men han får jo litt hjernetrim samtidig. Og i går kjøpte jeg også snusematte til han hos Musti:
Har allerede testet den, og den var en stor suksess!
Tenk, 10 år med Nairo, Fjällfarmens Zarri. Skulle ønske det ble 10 år til! <3
4 Comments
boerboelheidi
Helt utrolig hvor fort tiden går med hund. Måtte det bli mange år til ❤
Bruker han bare 45 i dekken, trodde han var litt større. men er vel pelsen som gjør det. Jen bruker 55. Har prøvd 50 i både det røde hun har og det gule, men de ble for korte, og med tanke på pelsen.. så må det dekke hofter skikkelig. Det gule er bittelitt for langt til Skye enda, men får klare seg denne vinteren, får se til neste vinter hvordan hun er da.
Litt “morsomt” med vekten, husker hvor du slet med å få i han nok tidligere.
Skye syntes snusematten var grei til å begynne med, men så gadd hun ikke mer. Får da være måte på hvor mye man må jobbe for maten syntes hun 😂
Kjersti
Heidi: 10 år er ganske lenge, så jeg skjønner ikke helt at han har vært her hele den tiden. Ja takk <3
Regndressen hans er 45, og den passer perfekt. Hadde han vært helt avhengig av dekken hadde jeg nok byttet det til 50, for det kryper litt vel langt opp fra hoftene når han går. Men jeg har bare kjøpt det for bruk på de kaldeste dagene, og da går vi uansett ikke lange turer, og det er sjelden vi har det så kaldt her, så 45 fungerer fint. Nairo er nok litt mer firkantet i kroppen enn Skye og Jen, og ja, pelsen hans fyller ut noe veldig. Det så jeg da jeg kjøpte ny refleksvest til han, på den størrelsen han egentlig skulle hatt gled glidelåsen opp selv når han sto helt stille. Holdt på å le meg ihjel 😀
Ja, han har vært en utfordring vektmessig og matmessig hele livet. Klart det ikke er noe moro å nekte han godbiter eller smaksprøver, men det var jaggu ikke noe moro å ikke få i han nok mat heller.
*ler* Prinsesser skal ikke måtte jobbe for maten 😉 Nairo fikk middagen sin i matta nå i kveld, var knapt så jeg fikk han bort fra den når jeg antok den var tom, var bare en kule igjen når jeg snudde matta opp ned. Så enn så lenge er han ivrig 😀
Tove
Fine bilder og minner av vakreste Nairo. Rart med dekken på en hund med så mye pels, men han er vel veldig mye inne, ikke sant? Jeg har tenkt på dette med at hunder skal takle store temperaturforskjeller. Er de inne så er det jo 20 og vel så det og så kommer de ut og det kan være -20 grader.
Kjersti
Tove: Ja, han står jo ikke ute i det hele tatt, så han har ikke underull nok til å takle denne kulda. Pluss at jeg må ta forkalkningene med i betraktning, og hvis et dekken kan hjelpe han til å ikke bli stiv, er det verdt det.
Det er noen massive temperaturforskjeller de skal håndtere av og til. Her er det jo 30 graders forskjell fra ute til inne for tiden, og det er jaggu mye!