• En sjekk hos veterinæren

    Jeg synes ikke Librelasprøytene Nairo har fått de siste 5 månedene har fungert så veldig bra, så istedenfor at han skulle få sprøyte nummer 6 om fredag, bestilte jeg time for en sjekk i dag. Det ble en grundig gjennomgang fra topp til tå, det eneste de egentlig aldri får sjekket godt nok er hjertelyden da han peser så ekstremt når vi er hos veterinæren.

    Han har fortsatt god bevegelighet på både for- og bakbein, men vi kan se at han reagerer litt, noe som ikke er så rart med tanke på forkalkningene. Han har også mistet litt muskelmasse i bakbeina, men det er også normalt for eldre hunder.

    Prostata ble også sjekket, og de tømte en cyste han hadde foran på brystet, ikke noe han har vært plaget av.

    Etter å ha løftet han ned fra bordet ble veterinæren og jeg stående og prate. Plutselig kjenner jeg duften av 💩, og tenkte først at det kom av at hun hadde sjekket baki der. Men plutselig får jeg se at Nairo sitter og gjør sitt fornødne! Og det på teppet! Veterinæren får dyttet han bort, og da jeg snur meg, ser jeg at han allerede har gjort skikkelig fra seg rett bak meg. Ordentlig stressmage! Ikke flaut i det hele tatt! 🫣

    Jeg får Nairo ut i bilen, og var klar for å sette igang opprydding, men det var hun allerede ferdig med. Så da diskuterte vi videre behandling fremover, og ble enige om å sette igang med smertestillende tabletter. Hvis det ikke har noen merkbar effekt i løpet av et par uker, skal han også få tabletter for å bedre blodgjennomstrømmingen i kroppen. Og så skal vi inn til kontroll og blodprøve om en måned. Så da krysser jeg fingrene for at det hjelper, for han har det jo bra ellers! Vil være med og gå tur, selv om det er korte turer. God appetitt (litt for god!). Reiser seg fint opp når han har sovet, men stønner når han legger seg. Henter tennisballen for å leke litt av og til.

    Etter veterinærtimen dro vi så videre til Svinesundparken for å kjøpe våtfôr, og da stakk jeg innom apoteket. Der hadde de aldri hørt om de smertestillende, men apoteket på Tistasenteret skulle ha. Kjørte dit, men nei, de hadde ikke, men apoteket på sydsiden skulle ha. Kjørte dit, og de hadde heldigvis.

    Så stoppet vi ved Boltjern på vei hjem, og halen var oppe:

    Masse snusing:

    Og litt vann:

    Jeg hadde med meg vann i bilen, men han har i alle år trodd at det er gift jeg prøver å gi han hvis han får vann i bilen, så det gadd jeg ikke prøve engang.

    Han måtte til og med prøve badetemperaturen:

    Men Nairo har aldri vært glad i å bade, svømme eller vasse, så det ble med én pote uti.

    Så måtte jeg jo prøve å få til en selfie, det er jaggu ikke lett med hund. For enten ser han helt koko ut, eller så klarer ikke jeg å se normal ut:

    Og jeg skal ikke engang begynne å snakke om fargen på håret mitt, for dette innlegget er om Nairo.

    Han skal få den første tabletten i morgen tidlig, og så får vi bare se hvordan det går 💙

  • Sprøyte 5

    Tid for sprøyte nummer 5 på Nairo i dag. Han og Eileif hadde vært tidlig ute og dermed gått litt rundt ved veterinæren før timen, så når de stoppet for å gå tur på vei hjem, hadde Nairo vært totalt utslitt (han blir jo sliten bare av å være i nærheten av veterinæren), så det ble ikke noen tur da. Og han har sovet mesteparten av dagen etter at de kom hjem. Så for å i hele tatt ha et par bilder til dette innlegget, måtte jeg ta bilder på kveldsturen vår, i regnvær:

    Nairo er ikke det minste glad i regnvær lenger, og det gir han tydelig uttrykk for:

    Sånn har han blitt på sine eldre dager, det var ikke noe problem å gå tur med han i regnet da han var yngre. Men må man ut så må man ut, heller tur i regnet enn å stå opp midt på natta fordi han må ut da. Og sånne nattlige turer har det blitt mer og mer av de siste månedene, han må faktisk oftere ut på natta nå enn han måtte da han var valp. Sånn sett er jeg glad Eileif er hjemmeværende, for det er han som tar seg av de turene, men jeg våkner jo når Nairo bjeffer uansett.

    God langhelg og god pinse, alle sammen!

  • Sprøyte 4

    Nairo fikk sprøyte nummer 4 av smertestillende i går, og som vanlig stoppet Eileif og han på Boltjern for en beinstrekk, og litt avislesing:

    Her sjekker sikkert Nairo badetemperaturen (han hater å bade):

    Spise litt gress er obligatorisk i sommerhalvåret:

    De hadde sett årets første huggorm der i går, men den ble borte før Eileif rakk å ta bilde.

    Nairo var nok sliten og trøtt av dagens opplevelser:

    Se så mild han blir i blikket etter en gjesp:

    Han har blitt litt valp igjen, men ikke fordi det er så mye hopp og sprett. Men han må ut til alle døgnets tider, sånn er det vel å bli godt voksen 💙

  • Sprøyte 3

    I dag har Eileif tatt Nairo til veterinæren for sprøyte 3 av Librela. Alt gikk bra hos veterinæren, heldigvis kan Nairo slippe å gå inn, men få sprøyta ute på parkeringsplassen, da blir det litt mindre stress for han.

    Litt bedring ser vi fortsatt, og det ble sagt at det kan ta et par måneder, så jeg håper det bare blir bedre. Han har begynt å invitere litt mer til lek nå, selv om det ikke er lenge han gidder. Men det er moro å høre pipinga fra tenninsballen igjen 💙

    De stoppet ved Boltjern på vei hjem, og Eileif sendte meg noen bilder. En litt skeptisk Nairo:

    En veldig fornøyd Nairo med masse å lukte på:

    Tørst blir man av å kjøre bil og besøke veterinæren:

    Og så må man jo bare titte litt også:

    Det er frosk i Boltjern nå:

    God helg, alle sammen!

  • Sprøyte 2, og illeluktende godis

    I dag er det 4 uker siden Nairo fikk første sprøyte med Librela, og vi har sett litt bedring hos han. Det er ikke like ofte at han stønner når han legger seg ned, han har begynt å “gi begge” (sitte bamse) uoppfordret igjen, han kan hoppe opp med forlabbene på armlenet på stolen min igjen, og han løfter beinet litt mer når han tisser.

    I dag var det tid for sprøyte nummer 2, og så kom Eileif og Nairo bortom meg på jobb etterpå da det var noe i min bil jeg ville ha inn på jobb, men som jeg ikke har giddet å bære de 800 meterne fra der jeg får parkert og til jobb. Nairo skulle helst bare vært hjemme, for det var en tydelig stressa gutt bak i buret sitt:

    De hadde stoppet ved Boltjern og tatt seg en luftetur der på vei hjem, og så hadde han fått tyggegodbit hjemme, så da var alt bra igjen 💙

    Nairo har jo alltid hatt litt stressmage, og han har på sine eldre dager reagert oftere på diverse godbiter og mat enn før om årene. Fikk et tips fra Gårdsbutiken om å prøve kanin/hare, og det har fungert veldig bra! Derfor var jeg veldig glad da jeg i en annen butikk fant godbiter laget av blant annet hare, så de ble lagt i en skål her på kontoret mitt hjemme.

    Morgenen etter sto jeg opp for å dra på jobb. Satt meg på kontoret mitt før jeg skulle dra, og blir møtt av en lukt som gjorde at jeg var overbevist om at Nairo hadde vært dårlig i magen om natta, og gjort fra seg inne ett eller annet sted. Tittet meg kjapt rundt, men hadde ikke tid til å lete, og Nairo sov, så det var tydeligvis ikke noe fare med han. Så går det opp for meg…godbitene…

    Dette er sånne myke godbiter, og av erfaring vet jeg at sånne godbiter mister mye lukt når de ikke er innpakket. Nå har det gått noen dager, og lukta er betydelig svakere. Nok til at jeg orker å ha de i nærheten av meg 🤣 Er ikke måte på hva vi gjør for disse firbeinte vi er så glade i 💙

  • Veterinær, morsdag og bursdag

    Jeg har gruet meg til i dag i lange tider, det var tid for det årlige veterinærbesøket. Nairo har jo forkalkninger, og jeg synes jeg har sett mer i det siste at han har vondt når han legger seg ned. At han hører elendig og ser dårlig er liksom ikke så farlig, men smerter får han ikke lov til å ha. Han orker ikke gå så langt heller, men det blir mange kortere turer hver dag, og det kvier han seg ikke for. Ingen smerter eller problemer med å reise seg.

    Jeg hadde tatt fri fra jobb på ettermiddagen, Eileif tok med seg Nairo i bilen, så møttes vi ved veterinæren. Eileif ble igjen i bilen, Nairo og jeg gikk inn. Fikk forklart veterinæren alt vi ser og ikke ser i det daglige, jeg gråt en skvett, og hun undersøkte så godt det går an å undersøke en skjelvende og hyperventilerende hund. Hun synes han var i fin form, bortsett fra stive hofter, så da ble vi enige om å sette igang med smertestillende sprøyter, en hver måned. Og med tanke på at jeg fryktet det absolutt aller verste, var dette et godt resultat. Jeg er fortsatt veldig klar over at han er 14 år, og jeg vet at den siste dagen er uunngåelig. Men han har fortsatt livskvalitet, han inviterer til lek, og han er med på det som skjer. Så jeg er usigelig lettet akkurat nå 💙

    Siden det er morsdag til søndag, stakk jeg innom blomsterbutikken og fikk kjøpt en stor bukett til mamma. Så lot jeg Nairo sitte i bilen imens jeg tok et kvarter hos mamma, før Nairo og jeg hastet videre til kirkegården. Pappa skulle fylt 92 år i dag, så han måtte jo også få blomster, og Nairo ble med bort på gravstedet:

    Jeg kan derfor si at dette har vært en dag fylt av kontraster følelsesmessig. Hele morgenen og formiddagen gikk med til å være redd, så gikk det over til lettelse etter veterinærbesøket, så glede ved å overraske mamma, og så sorg over å igjen ikke få feiret pappa på en ordentlig måte. Nå er jeg helt utmattet, og det skal bli skikkelig godt med helg ❤️

  • 14 år siden henting

    For 14 år siden var dagens dato en lørdag, og Eileif og jeg kjørte tur/retur Malung i Sverige. I tosomhet på vei dit, med et lite vidunder på vei hjem. Fjällfarmens Zarri – Nairo – var vår:

    Dette bittelille nurket som trengte så mye støtte for å forstå at verden og all dens innhold ikke var så skummel som han trodde, og som var så tøff bare han fikk tenkt seg om, lenge og vel:

    Nå mener han at verden snurrer rundt ham, og han er drivende dyktig til å trene oss til å lystre alle hans ønsker. Og til en viss grad har han oss rundt lillefingeren (-kloa?) si:

    Mammas lille vakre, som jeg er så glad for at ble vår for 14 år siden 💙

  • Julaften 2024

    Vi har ikke vært noe flinke til å pynte underveis i desember, derfor ble det et aldri så lite skippertak om helgen. Da kom også årets nye nisse opp, kjøpt i Edinburgh:

    Fin og skotskrutete, ironien ligger i at den er produsert i Göteborg 🤣

    Da vi pyntet treet lille julaften, kom også den nye juletrepynten på plass, også kjøpt i Edinburgh:

    Dette er en timeturner fra Harry Potter, Hermione bruker den i den filmen der hun tar flere fag som har undervisning i samme time (den brukes også for flere ting, blant annet for å redde Buckbeak). Min timeturner kan ikke skrus på med knottene på hver side, men både den innvendige ringen og platen med timeglasset kan snurres på, og sanden i timeglasset renner gjennom.

    Det var få unormale ting som skjedde på vår julaften. Stort sett det meste gikk etter både boka og tradisjoner, men siden mamma skulle komme seg hit uten at vi trengte å hente henne, måtte jeg finne meg en cache å ta her i traktene (alltid minst én cache på julaften). Nå er det ikke flust med cacher jeg ikke har logget eller ikke eier rundt meg, men jeg var heldig i og med at en av årets kalendercacher kom i traktene, så den tok jeg i går formiddag. Min favorittbit var det der også:

    Jeg fikk med meg favorittøyeblikket i tegneseriene:

    Det er noe med det at hun slikker på tråden for at den lettere skal gå gjennom nåløyet, og så trer hun armen gjennom i tillegg som får meg til å le hver eneste gang, hvert eneste år 🤣🥰

    Mamma og Eileif var ute på kjøkkenet titt og ofte for å ordne maten, og Nairo var aldri langt unna:

    Og ved 1630-tiden satt vi oss for å spise det beste jeg vet:

    Jeg ble altså så mett at det gjorde vondt i lang tid! Men det er verdt det, den ene gangen i året ❤️

    Fikk lagt pakkene under treet, og Nairo var klar til å finne både sine egne og alle andres pakker 😂

    Mammas veldig oppgitte ansiktsuttrykk da hun oppdaget at vi hadde kjøpt ny mobil til henne:

    Hennes gamle er 6 år, treg som fy, mangler lagring, og hun får ikke engang koblet seg til wifien på fiberen hun har hjemme, så det var på høy tid med en ny. Selv om hun ikke kan forstå hvorfor den gamle ikke kunne fungere i minst 6 år til 😉

    Julaftenselfie:

    Nairo holder seg unna mamma (så lenge hun ikke har mat i hendene), men av en eller annen grunn var denne pakka spesielt interessant for han, i den grad at han prøvde å dra den ut av hendene hennes:

    Det var ikke noe annet en et mobildeksel til den nye telefonen hennes, men det gledet meg stort at han ville være så nært henne, og litt senere tillot han også at hun koste med han i noen sekunder ❤️

    Etter å ha fått en av gavene som faktisk var til han, tok Nairo kvelden:

    Og hvis vi ser bort ifra noen turer ut og litt forflytting rundt i huset, så har han sovet siden i går kveld. Totalt utslitt, stakkars liten 💙

    Jeg fikk så mye fint, både ting jeg ønsket meg og ting jeg så absolutt har brukt for, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med årets julaften! Mamma ble hentet ved 22-tiden, og et par timer senere slukket jeg lyset og pakket dyna godt rundt meg.

    Håper dere alle hadde en deilig feiring i går, uansett på hvilken måte det ble gjort, og så ønsker jeg dere en fortsatt god jul! 🤶🏻

  • Nairo er fjortis

    Den sure gamle gubben vi har i hus er fjortis i dag! Min aller vakreste Nairo fyller 14 år:

    Hadde dere spurt meg for 10 år siden, så hadde jeg sagt at jeg aldri i verden ville trodd at vi kom til å se denne dagen, jeg var 100 % sikker på at Nairo ikke kom til å bli noe særlig mer enn 10 år. Men fytte grisen så glad jeg er for at han er her, selv om han driver meg til vanvidd!

    Han tok selv initiativ til å gi begge for å få middag:

    Og jeg skal love dere at maten gikk ned på høykant:

    Bursdagsbarn må få pakke, og igjen viste han ett av sine to favorittriks:

    Og etter å ha pakket opp selv, gikk også godbiten ned før vi rakk å telle til 3:

    Gratulerer med dagen, mammas lille vakre. Du er en prøvelse å ha i hus på dine eldre dager, men jeg er så glad for at du fortsatt er hos oss 💙

  • Shopping, planter og lukting

    Planene om cachetur i går utgikk på grunn av værvarselet, selv om det ikke var ille på morgenen:

    Jeg hadde planer om å handle litt på vei hjem fra cachinga, så da dro jeg heller en tur til byen på formiddagen. Første stopp var Europris, der var det litt forskjellig jeg skulle ha. Så var det inn på Tistasenteret. Jeg kjøpte denne for litt siden, og elsker den! Så jeg ville ha en i sort, men det hadde de ikke. Damen som jobber der nevnte at hun elsket den samme modellen i bukseversjon, og vips så ble det to bukser med meg hjem, en i sort og en i en litt annen grønnfarge enn den i oliven:

    Eller kanskje det er oliven? Den ser litt mer militærgrønn ut for meg, i virkeligheten.

    I tillegg ble det en a-line singlet med hjem. På bildet ser både buksa og singleten grå ut, men de er helt sorte.

    Siste stopp var Extra, og det var da det meldte drittværet kom:

    Og så bar det hjem.

    Hadde egentlig ikke flere planer, men fant ut at den lille monsteraen min trengte å pottes om, så da ble det gjort:

    Jeg hadde to poser med jord, den ene var gjennomvåt og den andre var knusktørr, så jeg tror nok jeg må gå til innkjøp av en ny pose og potte den om på nytt, ellers er jeg redd den dør.

    Tok samtidig tak i buksbomen, fant ut at jeg skulle prøve rådet om å klippe den ned. Sånn så den ut før:

    Og sånn ser den ut nå:

    I tillegg har jeg satt den sånn at den skal få mer regn på seg, og så skal jeg prøve å huske å vanne den oftere. Så får vi se om det er mer liv inni der, eller om det bare er å kaste den.

    Oppdaget at jeg helt har glemt å sette ut solcellelysene mine, så jeg fikk de på plass, sammen med disse to som jeg har helt glemt at jeg hadde:

    Der de sto i fjor var sånn at jeg ikke så når de lyste. Nå har jeg flyttet de, men jeg mistenker de får for lite so der. Får prøve å finne et annet sted til de.

    Ute med Nairo i morges, og det var helt tydelig noe som luktet veldig godt:

    Vet ikke om det var noe på bakken eller i lufta, for han fortsatte å lukte når han løftet hodet:

    Hva har dere gjort i helgen?

    Comments Off on Shopping, planter og lukting