-
Nairo er fjortis
Den sure gamle gubben vi har i hus er fjortis i dag! Min aller vakreste Nairo fyller 14 år:
Hadde dere spurt meg for 10 år siden, så hadde jeg sagt at jeg aldri i verden ville trodd at vi kom til å se denne dagen, jeg var 100 % sikker på at Nairo ikke kom til å bli noe særlig mer enn 10 år. Men fytte grisen så glad jeg er for at han er her, selv om han driver meg til vanvidd!
Han tok selv initiativ til å gi begge for å få middag:
Og jeg skal love dere at maten gikk ned på høykant:
Bursdagsbarn må få pakke, og igjen viste han ett av sine to favorittriks:
Og etter å ha pakket opp selv, gikk også godbiten ned før vi rakk å telle til 3:
Gratulerer med dagen, mammas lille vakre. Du er en prøvelse å ha i hus på dine eldre dager, men jeg er så glad for at du fortsatt er hos oss 💙
-
Shopping, planter og lukting
Planene om cachetur i går utgikk på grunn av værvarselet, selv om det ikke var ille på morgenen:
Jeg hadde planer om å handle litt på vei hjem fra cachinga, så da dro jeg heller en tur til byen på formiddagen. Første stopp var Europris, der var det litt forskjellig jeg skulle ha. Så var det inn på Tistasenteret. Jeg kjøpte denne for litt siden, og elsker den! Så jeg ville ha en i sort, men det hadde de ikke. Damen som jobber der nevnte at hun elsket den samme modellen i bukseversjon, og vips så ble det to bukser med meg hjem, en i sort og en i en litt annen grønnfarge enn den i oliven:
Eller kanskje det er oliven? Den ser litt mer militærgrønn ut for meg, i virkeligheten.
I tillegg ble det en a-line singlet med hjem. På bildet ser både buksa og singleten grå ut, men de er helt sorte.
Siste stopp var Extra, og det var da det meldte drittværet kom:
Og så bar det hjem.
Hadde egentlig ikke flere planer, men fant ut at den lille monsteraen min trengte å pottes om, så da ble det gjort:
Jeg hadde to poser med jord, den ene var gjennomvåt og den andre var knusktørr, så jeg tror nok jeg må gå til innkjøp av en ny pose og potte den om på nytt, ellers er jeg redd den dør.
Tok samtidig tak i buksbomen, fant ut at jeg skulle prøve rådet om å klippe den ned. Sånn så den ut før:
Og sånn ser den ut nå:
I tillegg har jeg satt den sånn at den skal få mer regn på seg, og så skal jeg prøve å huske å vanne den oftere. Så får vi se om det er mer liv inni der, eller om det bare er å kaste den.
Oppdaget at jeg helt har glemt å sette ut solcellelysene mine, så jeg fikk de på plass, sammen med disse to som jeg har helt glemt at jeg hadde:
Der de sto i fjor var sånn at jeg ikke så når de lyste. Nå har jeg flyttet de, men jeg mistenker de får for lite so der. Får prøve å finne et annet sted til de.
Ute med Nairo i morges, og det var helt tydelig noe som luktet veldig godt:
Vet ikke om det var noe på bakken eller i lufta, for han fortsatte å lukte når han løftet hodet:
Hva har dere gjort i helgen?
-
Ingen tigging her i huset
Neida, han tigger ikke etter middagen som blir laget:
Han prøver heller ikke å få tak i en av godbitene jeg har ved å “gi begge”:
Å være sjenert (legge labben over snuta) funker ikke på noen som helst måte:
Og det hjelper ikke å prøve favorittrikset “begge” enda en gang:
Og hvis noen skulle bli bekymret: han er 13 år og får nesten alt han ber om ❤️
-
Ny matskål
De av dere som har vært med en stund, husker kanskje hvor vanskelig det var å få Nairo til å spise da han var yngre. Vi holdt på i nærmere 3 år for å få han opp på en akseptabel vekt, og de påfølgende ca 6 årene var det til tider vanskelig å holde han på den vekta.
De siste 3-4 årene har det vært totalt motsatt. Han kunne spist alt og hele tiden, han sutrer for å få noe hele tiden, han tigger og bjeffer og gjør alt han kan for å trene oss til å gi han noe. Makan til snuoperasjon tror jeg ikke har har opplevd før, og det er fortsatt veldig uvant!
Han er ikke sånn at han sluker maten sin på sekunder, men jeg synes allikevel han spiser litt vel fort. Derfor gikk jeg til innkjøp av ny matskål om lørdag:
Var veldig spent på hvordan han ville reagere, men det gikk så fint, så:
(et godt eksempel på hva lys gjør med farger, når dere ser på fargeforskjellene på skåla på disse to bildene).
Han ble litt frustrert mot slutten og prøvde å bite i skåla for å få tak i de siste fôrkulene. Det får han ikke lov til, og heldigvis ga han seg. Men det ble mye snusing for å finne ut hvor kulene gjemte seg:
Og istedenfor å bruke 2 minutter på å spise, så bruker han nå 5-6 minutter. Så jeg tror det var en fornuftig investering!
-
13 år siden henting
I dag er det 13 år siden vi dro til Malung i Sverige og hentet Fjällfarmens Zarri, som i det daglige går under navnene Nairo, Lillegutt, Bråka, Ungen min, og mange andre navn:
Bildene er tatt i desember, og han var totalt utrøytet for andre gang i livet:
Faktisk forsvant enda mer pels i løpet av desember, ikke særlig praktisk når vi hadde det så kaldt. Men det var ikke annet å gjøre enn å kle på han på de kaldeste dagene. Han er ikke interessert i å gå særlig langt lenger, og det var jo greit nok da det var -20 ute.
Han blir bare mer og mer sær, nesten for hver dag som går. Sutrer etter mat absolutt hele tiden, bjeffer for absolutt ingenting. Lurer oss til å tro han må ut, men når han først kommer ut, vil han bare inn i håp om å få noe å spise.
Men han inviterer fortsatt til lek innimellom, han viser gladelig frem favorittriksene sine, og han orker å hoppe opp i sofaen eller i senga en gang i ny og ne.
Og han er jo den vakreste jeg vet om ❤️
-
Nairo fyller 13 år
I dag fyller Nairo 13 år, og det må jo markeres! Det er bitende kaldt her for tiden, så både Nairo og jeg kledde på oss da vi gikk ut på formiddagen:
Varmedressen er litt kort for han, men den funker fint i de få minuttene vi er ute, og den er høyst nødvendig nå som han er totalt nedrøytet.
Kulda gir fint vær:
Vi måtte stoppe på toppen av innkjørselen og ta noen mamma og Nairo-bilder. Han har jo blitt en skikkelig Eileif-dalt med årene, men dette bildet likte jeg så godt på grunn av blikket hans:
Og så fikk jeg jaggu en nuss også:
Og så måtte vi løpe fort-fort-fort fra toppen av innkjørselen og helt til inngangsdøra:
Han inviterer selv til denne løpingen, og det gjør meg så glad ❤️
I ettermiddag har jeg vært i byen og feiret en godt voksen mann, men da jeg kom hjem var det tid for Nairos tradisjonelle bursdagsmiddag: våtfôr og litt tørrfôr:
Han var ikke veldig tålmodig, men satt stille lenge nok til at jeg fikk tatt ett ok bilde:
Og så var det bare å hive innpå:
Så var det rett inn i stua for dessert, og han vinket så iherdig at alt bare ble blurry:
Gratulerer med dagen, mammas lille vakre! Måtte du få mange flere bursdager ❤️
-
Kveldsturer i mørket
Den siste turen Nairo får på kveldstid, går alltid til postkassa, 100 meter borti veien. Nå for tiden foregår det med refleksjakke og hodelykt, og alltid mobilen i lomma (klok av skade etter en gang hodelykta gikk tom for strøm…). I går fikk vi en liten bonus på turen, det kom noen snøfnugg:
Jeg vet ikke om det er noe hold i det, men det virker som om det er mer å lukte på når det er snø; at snøen på en måte forsterker duftene. Noen som vet?
Nairo er SÅ nedrøyta nå:
Han ser pjuskete og syk ut. Men det var på samme måte i fjor, så jeg er ikke bekymra. Må bare kle på han litt nå som vi får skikkelig kulde. Er jo ikke lange turene han orker lenger, men det er greit å holde han varm uansett.
-
Det går bra med pasienten
Fredag kveld gikk helt greit. Nairo var ikke veldig fornøyd med livet, men han klarte til slutt å slappe av og sovne. Eileif satt oppe til bare en times tid før jeg sto opp, så han fikk fulgt med på om Nairo kom seg ut av kragen, eller om han klarte å slikke på såret. Heldigvis gikk alt fint.
I går var Nairo mye mer seg selv. Så klart han var sliten og sov mye, men han hadde hentet tennisballen sin for å invitere til lek da jeg var i byen på formiddagen, og det er et godt tegn. Og ta det helt med ro, vi leker så klart ikke med han nå.
Nairo har alltid vært glad i å ligge med hodet høyt når han sover, og nå som han går med krage, har han innebygget hodepute:
Jeg synes jo synd på han, men samtidig synes jeg jo at han er fryktelig søt 💙
Fredag kveld ville han ikke spise noe særlig, men i går var appetitten tilbake. Siden han hadde dårlig mage i nesten halvannen uke før operasjonen er vi litt forsiktige med hva vi gir han, og utifra det som har kommet ut i dag, ser det ut som han virkelig er på bedringens vei der også. Fortsetter å være forsiktige en stund til fremover, tar ikke noen unødvendige sjanser ennå.
Han var litt irritert over kragen det første døgnet, men nå bryr han seg lite om den. Men den klør, og han får ikke klødd, så da kommer han til oss for å få hjelp til å klø:
Og så blir han forfjamset når han prøver å gå for eksempel mellom sofaen og stuebordet, for der får han ikke plass med kragen. Så da stopper han, titter på åpningen han vil gjennom, sukker tungt, og legger seg foran bordet istedenfor under 😂
Vi har tittet på såret noen ganger, og det ser bra ut. Kan nesten ikke se at det har vært åpnet der i det hele tatt. Men han liker ikke når vi titter der, det er antagelig veldig ømt når han ligger på siden og vi løfter det øverste bakbeinet. Så vi lar han være så mye som mulig, men følger allikevel med. Ser at han strekker seg uten å avbryte strekken, og det er et godt tegn.
Igjen; innebygget hodepute:
Så langt ser dette veldig bra ut, og det er jeg utrolig takknemlig for! Krysser fingrene for at det fortsetter i samme retning 💙
-
Det ble operasjon på Nairo
Siden tirsdag i forrige uke har Nairo vært dårlig i magen. Nå er ikke det noe unormalt for han, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg når det er noe galt. Han har spist som normalt, også da vi gikk over på kokt torsk og ris pluss Zoolac torsdag i forrige uke, men det som har kommet ut har ikke vært i fast form.
Om mandag valgte jeg å ringe veterinæren da det ikke var betydelig tegn til bedring, og vi fikk time om onsdag. Jeg dro på jobb en tur, Eileif dro til veterinæren, og han passet på å nevne at mageproblemene kanskje kunne ha noe med antibiotikaen Nairo fikk for forhudbetennelsen. Etter en undersøkelse av to veterinærer, kom de frem til at testikkelen som aldri har falt ned har vokst, og at den måtte ut.
Da Nairo var ung og vi skjønte at testikkelen ikke kom ned, hadde jeg valget mellom å la den være og å operere den ut/kastrere. Jeg vet det er delte meninger om testikkel i buken gir økt fare for kreft, men siden Nairo alltid har vært en engstelig og redd hund, valgte jeg å la han beholde begge testiklene for at han skulle dra nytte av testosteronet. Jeg husker jeg sa at jeg heller vil ha en mindre redd hund som potensielt kan få kreft enn en mer redd hund, og den avgjørelsen står jeg 100 % ved, selv om vi nå muligens har endt opp med nettopp kreft.
Operasjonen skulle være i dag tidlig, og jeg dro ned med Nairo. Jeg skal være så ærlig og si at jeg var livredd for at han skulle dø av narkosen, og jeg ville aldri ha tilgitt meg selv hvis jeg ikke var hos han til han sovnet av det beroligende hvis det skulle vise seg at det gikk galt etterpå, så selv om det er helt fryktelig, så måtte jeg bare være med han. Tok dette bildet utenfor veterinæren:
Allerede her er han superstressa, for han vet godt hvor han er.
Så var det inn, og det tok ikke lang tid før han sovnet, etter å ha kastet opp 3 ganger først. Måtte ta et bilde da også:
Jeg gikk gråtende ut i bilen og ble sittende i en time. Klarte ikke bestemme meg for om jeg skulle bli sittende (det skulle ta 2-3 timer), eller om jeg skulle dra hjem. Men jeg bestemte meg til slutt for å dra hjem, og jeg rakk kun å lage meg en kopp te før de ringte fra veterinæren. Jeg var da overbevist om at det hadde gått galt siden det bare hadde gått halvannen time, men nei, da var han våken og klar til henting. Kastet meg i bilen og kjørte tilbake til byen med en gang.
Det viste seg at testikkelen hadde sittet i kanalen, ikke i buken, og den hadde vokst til en stor svulst som nå er sendt til analyse. De tok den andre samtidig, så nå er han kastrert, og de tok en kjapp runde med fjerning av tannstein samtidig, så jeg slipper å legge han i narkose igjen.
Fikk på han krage, men det ble problematisk da jeg skulle ha han inn i bilen. For jeg måtte ha han inn baklengs på grunn av kragen, samtidig ville jeg ikke løfte rett i såret. Ei dame som skulle dra fra veterinæren spurte snilt om hun skulle hjelpe meg, men jeg så at Nairo ble ekstra stressa da hun nærmet seg, så jeg takket nei, men er uendelig takknemlig for at hun spurte!
Fikk han til slutt inn i bilen, og vi kom oss hjem. Eileif var da i Sverige og kjøpte oppblåsbar krage da vi har dårlig erfaring fra tidligere med Nairo og den typiske lampeskjermkragen. Nairo klarte ikke å slå seg til ro, så jeg gikk på utsiden med han, men der ville han heller ikke være. Inn igjen, og han ville bare være på kjøkkenet:
Stressa, pipete og sutrete, veldig mye sikling, vondt for å holde bakparten oppe, men nektet å legge seg. Sikkert uvel etter narkosen, men vondt skal han ikke ha da han fikk smertestillende før vi dro fra veterinæren.
Eileif og jeg byttet på å sitte sammen med Nairo på gulvet, og til slutt sovnet han 2 minutter her og 5 minutter der:
Men det var først rundt 6 timer etter operasjonen at han virkelig klarte å slå seg til ro og sove ordentlig, om ikke lenge om gangen, så mer enn noen minutter i strekk. Fortsatt sutrer han, og går hvileløst omkring når han er våken, men det er godt å se at han sakte men sikkert blir mer seg selv og får slappet av. Nå nettopp spiste han også noen små biter våtfôr, og det varmer mammahjertet.
Det blir smertestillende i kveld, og så drar jeg på apoteket i morgen tidlig og får hentet ut mer smertestillende og antibiotika. Så krysser jeg fingrene for at han kommer til seg selv ganske snart igjen, og at den svulsten var alt som var av ulumskheter inni der 💙
-
Når det går bra hos veterinæren
Det er ikke til å stikke under en stol at man blir litt ekstra bekymret når det ser ut til å være noe galt med en eldre hund. Nairo er nå 12 1/2 år, og i det siste har han slikket seg masse i underlivet. Jeg har ikke klart å finne noe galt, så jeg har tenkt at det har vært en mani, og her om dagen tok vi på han tissebelte (eller hva det nå heter) for å få han til å slutte å slikke. Det funket som bare dét, men jeg synes han ynket seg litt når jeg klemte på magen hans for å justere beltet, og da ble jeg bekymret. Så i går ringte jeg veterinæren, og i dag dro Eileif dit med Nairo. Jeg satt på jobb og bekymret meg i bøtter og spann, og hadde telefonen innen rekkevidde, men jeg hørte ingenting fra Eileif, så da antok jeg at det ihvertfall ikke var noe alvorlig.
Kom hjem og ble møtt av både mann og hund, og det viser seg at Nairo har en forhudsbetennelse, så det er derfor han har slikket så mye. Så nå blir det skylling pluss en kort antibiotikakur, og så satser vi på at både problem og slikking forsvinner. Takk og pris for at det ikke var noe annet!
Veterinæren hadde i tillegg klemt og strukket og kjent alt hun kunne, og kunne ikke finne noe annet galt, og ikke at han ga uttrykk for vondt i magen, så da er det nok jeg som har feiltolket. Og det er jeg også veldig glad for! Faktisk hadde veterniæren sagt at han er i uforskammet god form med tanke på alder, og ingenting gjør meg mer glad!
Så sur blir Nairo av å måtte dra til veterinæren:
Han er nok litt ekstra sliten i dag, men det skulle da bare mangle. Hovedsaken er at det gikk bra hos veterinæren ❤️