Nok en gang: sjukling på tur

I lengre tid har Lisa og jeg planlagt en heldag med caching i går. Hvor vi skulle, hvilke cacher vi skulle ta, skogsturen som skulle gåes, alt var på plass. Men, fredag våknet jeg med feber og vond hals, og nok en gang måtte jeg derfor kaste inn håndkleet og gjøre om på planene våre. Er jo ikke lenge siden sist det skjedde, men Eileif har mer eller mindre bare sovet og hostet siden natt til onsdag, så det var ikke noe rart at jeg ble syk. Men nå er det nok for denne gang!

Litt før klokka 8 i går morges kjørte jeg til Lisa, og på veien møtte jeg denne fyren:

Jada, jeg vet at det er klin umulig å se hva det er. Men der, midt i veien foran meg, satt herr tiur med noen av damene sine! Damene stakk av så fort jeg stoppet bilen, tiuren satt stille i veien frem til jeg fikk opp kameraet, da fløy han. Og det er det dere ser på bildet. Han landet i skogen på høyre side, men for langt inne til at jeg fikk tatt noe bilde. Nå vet jeg altså at jeg ikke skal ut av bilen i de traktene før høsten kommer.

Jeg kom meg til Lisa, og etter en kjapp stopp så jeg fikk hennes hjelp til å logge en av hennes cacher som jeg ikke rekker opp til, og en kjapp stopp for å kjøpe boller:

kjørte vi til Solli og fortsatte der vi slapp på forrige sjuklingtur. Det var et elendig vær hele formiddagen, i flere timer var dette alt vi så:

Men cachene fant vi, stort sett uten problemer, og da koser vi oss 🙂

Gamle steinringer er virkelig fine!

De fleste cachene vi tok er i serien Fredrikshaldske kongevei, men vi stoppet selvsagt ved andre underveis også. En av de var den virtuelle i Moss:

Og en annen ikke langt unna. Det blåste veldig, så det var godt å finne litt le:

På stranda sto denne karen:

Jeg trodde at det var en hvalross, men det ligner jo mer på en tusenbein. Eller noe sånt 🙂

Etter noen flere stopp i Moss, dro vi ut av kurs til Mosseporten og mat på mækkærn:

Det var ikke noe behov for noen stor middag, vi spiste jo både boller og andre ting i tillegg 😉

Selv om de fleste av cachene vi tok i går var lette cacher, så kan de allikevel lure deg litt. Her endte jeg opp med å ta på cachen før jeg så den:

Og her banet Lisa seg vei nedover en bratt skråning så jeg skulle slippe:

Ved en annen cache vi måtte gå 100 meter til, var det mer enn nok av dyp, råtten snø. Umulig å se hvordan det ser ut under, så det er bare å gå på og håpe på det beste. Det gikk som det måtte:

La det allikevel være sagt at jeg spurte hvordan det gikk med henne FØR jeg tok bilde 😉

I håp om hevn gikk Lisa bak meg på vei tilbake til bilen, og hun hadde kameraet klart hele tiden 😉

Jeg følte meg rimelig ustødig, men jeg holdt meg på beina! 😀

Vi kjørte videre i retning Oslo:

Men jeg kjente at så langt skulle vi ikke i går. Så det ble noen få funn til, blant annet denne som vi fant på en avkuttet grein på bakken:

Den siste cachen ble Son stasjon, og imens jeg tok meg 5 minutter på utsiden av bilen, oppdaterte Lisa seg på de siste hendelsene på Facebook, Instagram og Snapchat:

Jeg var hjemme litt etter 19, så det ble nesten 12 timer på veien.

Før vi skiltes, gjettet vi på hvor mange funn vi trodde vi hadde, og vi var veldig enige om at det måtte være rundt 40. Sjokket ble derfor stort da Lisa meldte meg og sa at hun hadde 60 funn! Jeg endte opp med 62 da jeg logget en av hennes funn pluss en cache hun hadde logget tidligere. Det betyr ny dagsrekord på meg, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med dagen, selv om det ble mye febernedsettende og halspastiller.

Nå venter 3 dager med jobb før det endelig blir påskeferie på oss her i huset også. Måtte alle spor av sykdom være borte før skjærtorsdag!