-
Noen få i Ski
Jeg møtte Raymond på vanlig sted i morges:
Planen var en tur til Ski for blant annet et par klatrecacher. Jeg skal jo ikke opp i noen trær, men Raymond ville gjøre et forsøk selv om det blåste. Han kom et stykke opp, men måtte kaste inn håndkleet før han kom opp til der cachen er, og det forstår jeg godt:
Fatter ikke at han turte!
Vi kjørte videre, og en av de andre cachene tok oss til denne fine plassen, der Raymond absolutt skulle huske:
Jeg husket på en annen huske, men det ble ikke tatt bilde av.
Det var en fin gapahuk der:
Mange fine tegninger i en trestamme:
Og en heller provisorisk gapahuk:
Den andre klatrecachen var mer en stige-cache, og vi tok med oss en for kort stige inn. Så da var det tilbake til bilen for å hente en lengre og tyngre stige, og da gikk vi forbi denne vakre installasjonen for andre gang:
To må til når stigen er tung:
Men det var verdt det for å få logget:
Det ble to cacher til i dette området, før vi satt oss i bilen og kjørte noen få meter til dagens siste funn. 4 tradisjonelle og 1 multi ble det, og det var helt passe i dag. Avsluttet med en is:
Nå nærmer det seg ferie, og det skal bli så godt!
Del dette på:
-
Kjørecachetur i Askimtraktene
Ut på tur sammen med Raymond, Lisa og hennes datter igjen i går, turen gikk til Askimtraktene og målet var en serie med mysteryer som Raymond så klart hadde løst på forhånd 🤣 Jeg var tidlig ute og ventet på Lisa på Svinesundparken:
Det var meldt regn hele dagen, nettopp derfor vi valgte en kjøretur fremfor en gåtur, men vi var veldig heldige med været! Noen skurer kom så absolutt, men det var for det meste opphold.
Toåringen ble med ut de gangene det var fornuftig og forsvarlig:
Jeg satt i baksetet og prøvde å underholde henne imens vi kjørte, men å starte med å lese bøker imens vi kjørte på svingete veier var ikke noe sjakktrekk, så jeg var kvalm mer eller mindre hele dagen. Det la jo en demper på turen for min del, men med mest mulig lufteturer ut hver gang vi stoppet, gikk det sånn noenlunde bra.
Ut i bushen:
Så klart hun skulle bane seg vei helt frem til meg:
Cachene gikk stort sett greit å finne. Det ble noen DNF, og noen vi måtte lete en stund etter. Noen steder fikk vi også sett litt av de lokale kunstverkene:
Raymond og Lisa diskuterer taktikk og rekkefølge på cachene:
Mot slutten av kjøringa stoppet vi ved en barnehage, da ble det en lengre pause:
Og jeg prøvde faktisk en sklie for første gang på gudene vet hvor mange år, det var både moro og skummelt i 2 sekunder 🤣
Raymond fikk vist sine klatreegenskaper mot slutten av dagen:
Og jeg var hjemme igjen rundt halv fire. Det ble 3 DNF og 34 funn fordelt på 31 mystery og 3 tradisjonelle, altså en dag med stor fangst. Legger vi til funnene i Horten for en uke siden, der jeg tok veldig mange lab’er, så er jeg allerede oppe i 200 funn i juni, det vil si min nest beste måned på de 14 årene jeg har holdt på, og vi er bare 9 dager inn i juni. Men det kommer ikke til å bli så mye mer caching denne måneden. Jeg nevnte jo i Horten-innlegget at jeg har satt meg et mål senere i sommer, og det gjør at jeg nå må bremse cachingen så målet blir nådd når jeg har planlagt det. Det betyr ikke at jeg ikke skal cache, jeg må bare begrense antall funn 😊
Del dette på:
-
Nesten ferdig med Horten lab-trail
Vel, tittelen er en sannhet med modifikasjoner, for Horten lab-trail blir til stadighet utvidet. Men la meg begynne med begynnelsen. I juli i fjor dro jeg over til Horten alene for å finne minst 400 cacher i Horten lab-trail. Jeg fant 480 og gikk nesten 19 km. Nå har jeg satt meg et mål jeg vil nå litt senere i sommer, men for å klare det må jeg ha en del funn før den tid, og derfor var det greit å ta turen over til Horten igjen i går. Målet var rundt 150-160 funn, og jeg dro hjemmefra litt før klokka 8.
Venter på båt:
Eller ferje, som jeg fikk klar beskjed om på Snap 😉
Parkerte på Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge, akkurat som jeg tenkte i fjor, men jeg er usikker på om det egentlig var lov. Jeg fikk ikke noe bot, men det kan like godt være flaks.
Den første delen av turen gikk i skog:
Følte meg ganske liten da jeg tittet opp på hvor høye disse trærne var:
Absolutt fint og lettgått terreng, men dæven døtte så mye mygg!
Jeg ble så oppspist, og har så mange kløende stikk i dag at jeg holder på å bli koko!
Satt meg ned ca halvveis og fikk i meg litt mat:
Og samtidig som jeg spiste ble jeg spist på, så det var ikke lenge jeg satt stille.
Den siste delen av turen gikk forbi universitetet:
Og jeg likte de fargerike studentboligene:
Tilbake i bilen, og det ble 165 labcacher, perfekt! Tittet kjapt på cachekartet og så at det var en cache 40 meter fra meg, så da måtte den logges også 😉 166 funn er slettes ikke dårlig, det ble 5,5 km og i underkant av halvannen time. Nesten så jeg synes det gikk for raskt!
Av det som har blitt publisert pr i dag, har jeg kun 4 lab-runder, altså 20 funn, igjen i Horten lab-trail, men som sagt så publiseres det nye der med ujevne mellomrom.
Så var det å komme seg til kaia, og jeg fikk utsikt til båten jeg ventet på:
Utifra kartet skal det også være en cache i den retningen, men jeg turte ikke springe bort. Den får ligge til en annen gang.
Overfarten var fin både til og fra:
Og jeg rakk både en tur innom Mosseporten og et apotek hjemme i Halden, før jeg var hjemme igjen ca 1530. Storfornøyd med dagen, blir enda mer fornøyd når myggstikkene slutter å klø 😂
Del dette på:
-
Under sjøen for litt caching
Raymond og jeg tok turen under sjøen og opp på andre siden i går (les: gjennom Oslofjordtunnelen) for litt caching i Asker/Sætre/Hurum. Der var det en challengetrail pluss noen andre cacher som skulle logges (jeg var kvalifisert for alle challengene):
Raymond hadde funnet en fin parkeringsplass, og så var det bare å starte gåingen. Været var som det har vært de siste par ukene, skyfritt og litt for varmt. Men været gjør at det ser sånn ut:
Cachene var stort sett greie å finne selv om noen av de lå et stykke utenfor stien/veien. Men jeg fikk tid til å se meg litt rundt, og det var stupbratt her:
Vi skulle heldigvis ikke opp dit, men jeg visste at vi skulle opp noen andre bratte bakker, så jeg gledet meg ikke.
En liten avstikker på 100 meter ble tatt for å titte på denne innsjøen med tilhørende demning:
Siden Lisa ikke kunne være med, hadde Raymond fått instruksjoner om å dokumentere at jeg slet i bakkene:
Festlige venner jeg har 🤣
Og det jeg stort sett alltid ser når jeg er på tur med Raymond, er dette:
Da vi hadde logget den siste av challengene, var det på tide med en liten matpause:
Vi så på kartet at det skulle gå en sti mot den veien som skulle ta oss opp til en cache på et sted som er bevart fra 2. verdenskrig, men det viste seg fort at den stien var restene av en traktorvei som helt tydelig ikke er i bruk til hverken traktor eller bein, for den var nesten gjengrodd. I tillegg var det en del bløte partier/myr, så det var litt krevende å ta seg frem. Men vi møtte denne krabaten:
Til slutt kom vi oss til grusveien og fikk fulgt den en stund før vi gikk inn på noe som faktisk var en fin skogssti. Og da kom vi frem ganske raskt:
Ovenfra så den ene hytta sånn ut:
Fra forsiden:
Og inni:
Synd at taket hadde rast, men det er lett å se to senger, et bord (en stubbe) og en vedovn. Absolutt et spennende sted, og jeg angrer ikke på turen bortom selv om det var slitsomt.
Og slitsomt ble det å komme seg derfra også, for dette ventet oss 20 meter fra hytta:
Se hvor liten Raymond ser ut der oppe, så skjønner dere hvor bratt det var. Han filmet for å sende til Lisa, jeg klarte å la være å puste tungt til han hadde sluttet å filme 😂
Det ble to stopp etter at vi kom tilbake til bilen. Den første stoppen ble et kjapt funn, den andre stoppen ble mye leting som resulterte i en DNF. Totalt ble det 18 funn på meg: 16 mystery challenger og 2 tradisjonelle. Ca 11 km gåing og mye svetting 🤪
Jeg rakk akkurat innom Tistasenteret før de stengte for å handle noe jeg trengte, og så måtte jeg stoppe på bensinstasjonen for å hente en pakke (HeltHjem er på ingen måte HeltHjem til oss) og da ble det en is samtidig:
Det synes jeg at jeg fortjente!
I morgen skal jeg noe som jeg egentlig ikke har lyst til (men som jeg er veldig spent på) og som jeg egentlig har planlagt selv, men som jeg blir overrasket med. Forklaring kommer i blogginnlegg til tirsdag 😀
Del dette på:
-
Bycaching i Moss
Ut på tur i går, og turen gikk til Moss. Lisa ønsket bycaching, og siden både hun, Raymond og jeg har en del ulogget der inne, gikk det greit å finne et område hvor vi alle ville få funn.
Vi staret i Nesparken:
Det er ikke første gang jeg er i Nesparken, faktisk ble mitt funn nummer 5000 logget her for 2 1/2 år siden. Men det er så fint her at det er ikke noe problem å dra hit flere ganger:
Natt og dag lyste mot oss:
Og jeg fikk lekt litt:
I tillegg fikk jeg bevist at det ikke alltid er dumt å være liten, for jeg fant en cache på et trangt sted:
Det er helt tullete fint når sola skinner, himmelen er blå og trærne står i blomst:
Her poserer vi for en earthcache:
Og utsikten derfra var heller ikke dum:
Vi fortsatte innover mot sentrum, og av ukjent grunn er Mossefossen alltid tørr når jeg er på besøk:
Vi måtte bortom elefanten:
Og Raymond fant en cache i et “fengsel”:
Ser ut som jeg er i fengsel også 🤣
Det ble en lengre stopp ved Moss kirke, da den yngste av oss fant en lekepark:
Og litt senere kastet Lisa alle hemninger for å finne en cache:
Ser ut som om datteren hennes lurer på om Lisa trenger hjelp 🥰
Den siste stoppen for dagen var en cache jeg har tatt tidligere, og så var det å komme seg de få meterne ned til bilen:
Etter å ha sagt hadet til Raymond, måtte Lisa og jeg kjøre ned i sentrum, for solbrillene til lille var borte, og vi visste at vi hadde hatt de der Lisa henger over benken. Og der fant jeg de igjen!
Jeg endte med 22 funn: 10 lab’er, 5 mystery hvorav 1 arkivert, 4 tradisjonelle, 1 wherigo, 1 earth, 1 multi. Kan ikke huske siste jeg hadde såpass mange funn på én dag, så det var stas! I tillegg fikk jeg litt farge i det fine vårværet, og selskapet var som vanlig upåklagelig, så dette ble nok en perfekt lørdag ❤️
Del dette på:
-
Kalnesskogen i vårsol
Det finnes ikke bedre måter å tilbringe en fridag på enn å cache, og da både Raymond og Lisa kunne, var vi kjappe til å finne et område. Runden i Kalnesskogen har jeg tatt litt av i ny og ned og manglet nå bare 6 tradisjonelle. Lisa og hennes datter og Raymond manglet det meste, men jeg er ikke fremmed for å gå et stykke uten å få logget alt selv, så lenge jeg får noen funn til slutt.
Lisa plukket meg opp på Svinesundparken, og så var det strake veien inn:
Ikke lenge etter at vi hadde begynt å gå, kom vi over denne søppelhaugen:
Skjønner ikke hvorfor det ikke blir fjernet….
“Lang” rekke:
Denne søte varianten av Trampe var lett å se:
Og jaggu fikk vi litt utsikt også:
Vi fant en død orm:
Og en levende orm:
Og informasjonstavler må man liksom bortom:
Dagens gruppeselfie:
Og det er skikkelig vår nå, med masse småsoler:
En kjempefin runde på ca 6,5 km. Da tok vi ikke alle cachene, men de som er igjen har jeg tatt (av de tradisjonelle). Batterilading! 🥰
Del dette på:
-
Røsnes til Mørvikaveien og tilbake, og innom Bjørnehula
Ut på tur igjen i går, da tok vi utgangspunkt i Røsneskilen. Cacher skulle ta oss til Mørvikaveien og tilbake, og innom Bjørnehula på veien.
Fin utsikt fra parkeringsplassen:
Noen av cachene på denne runden tok jeg for noen år siden. Bjørnehulacachen tok jeg i oktober 2010, men de andre hadde ikke tatt den, så vi gikk så klart bortom. Den gangen for nesten 14 år siden var jeg ikke inne i hula, men siden Raymond sa at den ville kvalifisere for at jeg kunne huke av dette punktet på bucketlista mi, måtte jeg jo prøve meg. Og jeg ble hverken skuffet eller redd!
Raymond gikk først og lyste vei, og han hadde heldigvis med en ekstra hodelykt:
Jeg skal ikke anslå hvor langt innover hula gikk, men den var mye større enn forventet:
Det ble noen høydemeter inni der også:
Og ikke aner jeg hvorfor jeg skjærer grimase eller hvorfor jeg peker nedover:
Men cachekona er god til å knipse bilder akkurat når jeg ser teit ut 🤣
Noen steder måtte til og med lille jeg bøye meg:
Og det var fascinerende mange forskjellige farger og mønstre i fjellet:
Og så klart stummende mørkt når hodelyktene ble slått av eller vendt bort:
Så var det bare å fortsette runden ute langs kyststien. Vi lurte veldig på hvor disse førte:
Men de førte ikke til noe i det hele tatt.
Etter å ha vært nedom Mørvikaveien i noen meter (hvor jeg mimret litt over hvor mange ganger jeg har gått tur der i løpet av mange år på hytta, som bare er noen få hundre meter unna), var det inn på sti igjen, og vi kom forbi Kongegrava:
Der bestemte vi oss for å ta en liten omvei utenom en jettegryte og utsikt:
Så da fikk jeg havutsikt på denne turen også ❤️
Vi tok bilene videre til dagens siste cache, som lå ved denne fine brua:
Og brua gikk over denne lille idylliske elva:
6 tradisjonelle ble det på meg, ikke den store fangsten, men det gjør ikke noe. Ikke bare fikk jeg ryddet det meste av cachene i og ved Røsneskilen, men jeg fikk også huket av et punkt på bucketlista. Og, det var en superfint tur i godt selskap!
Del dette på:
-
Cachetur i Hafslundskogen
I går ble det cachetur i Hafslundskogen sammen med Lisa, hennes datter og Raymond. Jeg trodde i min enfoldighet at Hafslund bare var området rundt hovedgården, men neida, Hafslund strekker seg nordøstover også.
Værmessig startet ikke dagen særlig cachevennlig, jeg hadde regn på turen innover. Men akkurat som lovet så sluttet det å regne, og selv om det blåste en god del, så ble det bare deilig når sola dukket opp.
Fin og bred sti til å begynne med:
Ut på tur, alltid blide:
Toåringen ute på eventyr på egen hånd:
Runden består av en trail på 7 cacher, pluss 4 andre cacher. De 4 andre hadde Raymond tatt før, men vi tok oss tid til å gå bortom de også, så klart. Raymond har aldri vært den som sier nei til litt ekstra gåing 😊
Det var noen hinder vi måtte bøye oss under:
Og Lisa tok 20 sekunders meditasjon i sola:
Dette var en kjempefin liten runde, selv om det var bløtt og leirete mange steder. Ellers var det lettgått terreng, det eneste stedet det var en skikkelig bakke, var opp til en av de “ekstra” cachene:
Det ble litt latter i forsøket på å få alle 4 på samme bilde:
Men det var altså så deilig å være på tur i går:
Skikkelig batterilading for meg ihvertfall ❤️
Maurtuene har våknet til liv:
Og hvitveisen har absolutt begynt å blomstre:
Det ble 11 funn i går: 10 tradisjonelle og 1 mystery. Og jeg gleder meg allerede til neste gang det blir batterilading! 🥰
Del dette på:
-
Randholmen og Tjeldholmen
Det var nok ikke fornuftig å ta med seg en feberheit kropp og dra ut på cachetur i dag, men jeg klarte ikke tanken på å gå gjennom en hel påskelanghelg uten å komme meg ut i det hele tatt, da hadde jeg antagelig blitt totalt koko, for ikke å snakke om mentalt nedbrutt. Så da møttes Lisa, Raymond og jeg på parkeringen like ved Randholmen i Kråkerøyskjærgården for å ta en rekke cacher der og på Tjeldholmen.
En fin og stødig bro, men man går på åpent gitter, og det var ikke så veldig stas:
Lisa fikk seg en klatretur etter en av cachene (det var 12 cacher pluss 2 arkiverte):
Ut på tur, på ingen måte sur, bare litt feber og hoste:
Har jeg nevnt at jeg elsker utsikt over havet? 🤪
Helt uten å avtale det, hadde vi tatt med hvert vårt spiselige å dele. Lisa hadde med Shellboller, jeg hadde med Kvikk Lunsj, og Raymond hadde med kanelsnurrer (som det var mer sukker enn kanel på):
Terrenget var fint, men litt vel mye glatte svaberg akkurat nå. Det resulterte i flere morsomme situasjoner, og hvis du er venn med meg privat på Facebook, anbefaler jeg å ta en titt på de to videoene jeg har postet der i dag 🤣
Mer utsikt:
Turvennene mine holdt heldigvis ut med hostingen min, og de var også snille nok til å innvilge meg pauser når jeg trengte det:
Man får det ikke mer moro enn man lager selv:
😂
Siste utsikt:
Kroppen hadde nok ikke helt godt av turen, men jeg trengte det sårt! Og det gikk overraskende bra, helt til de siste noen hundre meterne, da gjorde det vondt. Ikke noe spesielt sted, men generelt i hele kroppen. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro ut, og det er lenge siden jeg har ledd så godt som vi gjorde flere ganger i dag ❤️
Del dette på:
-
Første skogstur på evigheter
Snøen og isen denne vinteren har satt en naturlig stopper for skogsturer, ihvertfall for meg som ikke går på ski. I går trengte jeg 8 funn, så jeg utstyrte meg med brodder og dro til Sarpsborg for å ta turen opp på Appelsintoppen:
Første stopp var ved parkeringen, der var det en challenge jeg kvalifiserte for. Så var det bare å begynne å gå, og det tok ikke mange meterne før denne skjønnheten holdt meg med selskap i noen sekunder:
Og noen få meter etter det møtte jeg disse tre:
Moro!
De 4 cachene på vei opp gikk stort sett lett som en plett, heldigvis var de greie å finne selv om det lå en del snø fortsatt.
Oppe på toppen ble jeg møtt av flere gapahuker, flere bålplasser/grilltønner, utkikkstårn og utedo. Et skikkelig fint område!
Godt med informasjon:
Et fryktelig høyt tårn:
Som jeg på ingen måte skulle opp i:
🤣
Cachen fant jeg kun opphenget til, så jeg satt meg ned i sola og priste meg lykkelig for at jeg hadde tatt på meg broddene, for det var is og skaresnø over alt:
Så fikk jeg tatt en multi, før jeg satt kursen ned mot bilen igjen. Siden det bare ble 6 funn der oppe, måtte jeg finne to til. Det er en et par hundre meter i luftlinje fra parkeringen, så jeg tok det jeg håpet skulle være en snarvei, men ble møtt av private hager. Derfor får den cachen ligge frem til brøytekanter og is er borte, så det blir litt lettere å parkere nærmere.
Satt meg så i bilen og kjørte til to av desembers kalendercacher, den første ved Tunevannet:
Teite meg tok ikke på meg broddene for den korte turen, det endte med at jeg gikk ute i 30 cm dyp bløt snø. Men cachen ble funnet og jeg gikk ikke på trynet, så det var suksess. Og jeg klarte å nyte finværet også:
Den siste cachen var en kjapp park&grab, og dermed var dagens mål nådd: 5 tradisjonelle, 1 mystery challenge, 1 multi og 1 letterbox. Og det var SÅ deilig å være ute på tur igjen, selv om det ikke var lange turen! Og det var antagelig bra, for kondisen er på bunnen 😖 Får satse på mange fine turer utover våren, så fort is og snø forsvinner.
Del dette på:
