-
Heldag i Horten-området
På kvelden i går skulle det være CITO og event i Horten. Jeg har ferie, så da kunne jeg like godt ta en heldag i Horten, som underveis ble utvidet nesten helt ned til Tønsberg. For som vanlig, så gikk ikke den planen jeg hadde lagt helt som den skulle, men det er helt greit. Målet var så mange forskjellige cachetyper som mulig, og det fikk jeg til med litt justeringer underveis.
Ett av områdene jeg ble i en stund, var på Løvøya, nord for Horten sentrum. Der var blant annet et veldig søtt kapell, Løvøy kapell:

Som hadde en veldig fin brønn ved siden av seg, St. Olavs kilde:

Det var gitter nede i brønnen, så jeg fikk ikke sjekket om det sildrende vannet der nede hadde noen helbredende egenskaper.
På området i nærheten gikk jeg til en annen cache, og fikk også tatt to earth’er og to lab’er, pluss en multi en kort kjøretur unna.
I min søken etter forskjellige cachetyper, endte jeg opp nedover mot Tønsberg. En spontan stopp ved Sem kirke:

Som hadde denne fantastiske minnetavlen:

Og like ved lå Jarlsberg hovedgård, helt ukjent for meg, men en skikkelig massiv bygningsmasse med en fascinerende skulptur av en kvinnekropp/-kjole i det som ser ut som marmor:

Jeg har ikke gravd veldig dypt på det store internettet for å finne ut noe om den skulpturen, men jeg finner ikke noe. Er det noen av dere som vet noe?
Litt mer kjøring hit og dit, noen flere cacher, så en labrunde i byskogen i Tønsberg:

Veldig fin runde, og godt å komme seg inn i skyggen, for det var varmt i går!
Kom også forbi en godt kledd lyktestolpe:

Og mange vannliljer i en ørliten dam:

Neste stopp var en stangcache. Jeg har ikke blitt helt venn med stanga jeg kjøpte i fjor, men jeg tenkte det var greit å prøve, og endelig gikk det helt knirkefritt! Null problem å fiske ned, og null problem å henge opp. Hurra!
Gikk derifra til en annen cache, men den ble dagens DNF. Jaja, kan ikke finne alle.
Var tidlig ute for å komme meg til CITO, men uansett hvilken vei jeg prøvde å kjøre, så ble jeg stoppet av blålys. Et helt område var blitt sperret av på grunn av en gasslekkasje. Fant en alternativ parkering, men det var uansett ikke mulig å gå til eventplass. Leste på loggsiden til CITO at de hadde flyttet seg, så da var det bare å komme seg rundt halve byen og kjøre over til Karljohansvern, og så gå til eventplass. Fikk følge av ei dame som jeg møtte på den alternative parkeringen. Kom så altfor sent til CITO, eller, ikke for sent, men istedenfor å være 20 minutter for tidlig ute, så ble jeg 25 minutter for sent ute. Men jeg fant en søppel! 😄
Tok to cacher i nærheten av den alternative CITO-plassen, og like etter at eventet startet, fikk vi beskjed om at sikkerhetssonen rundt gasslekkasjen var opphevet. Så da tok jeg en cache på vei tilbake til bilen, og så kjørte jeg strake veien til ferjeleiet for å komme meg hjem.
Det ble 1 DNF og 26 funn: 9 tradisjonelle, 7 lab’er, 3 mysteryer (hvorav 1 challenge), 2 earth’er, 1 letterbox, 1 multi, 1 wherigo, 1 CITO og 1 event, dermed klarte jeg 9 forskjellige cachetyper, og var strålende fornøyd med det!
Og så fikk vi et vakkert lys på vei over fjorden:

Det var godt å komme hjem litt over kl. 2130 i går kveld!
-
Dagstur til Lindesnes
Om lørdag skulle det være Megaevent i Lindesnes, og dit skulle Lisa, Raymond og jeg. Så da var det bare å legge seg tidlig på fredag, for å stå opp kl. 0330 på lørdag. Galskap? Ja. Verdt det? Ja.
Vi samlet oss på vanlig sted og Raymond kjørte videre, i god tid til at vi rakk første båten i Moss:

Vi hadde ikke noen spesifikke planer, men Raymond hadde funnet noen interessante cacher på veien, og så gjorde vi et forsøk på å få fylt noen kommuner vi ikke hadde. Siden alle tre har vært på disse veiene tidligere, har noen av oss funnet cacher andre ikke har tatt, så det ble litt forskjellig antall totalt på oss.
Ett av stedene vi stoppet var ved en rasteplass med et utkikkstårn selv jeg turte å gå opp i:

Og så var det en multi der hvor både Raymond og Lisa klatret opp i et tre for å prøve å finne ut av multien:

Dessverre var det noe vi ikke skjønte, så den måtte vi gå fra uten å få logget.
Det var meldt regn på formiddagen, og det fikk vi virkelig:

Heldigvis regnet det stort sett bare imens vi kjørte, deilig med opphold de gangene vi skulle ut og logge cacher. Som ved denne badeplassen:

Jeg hadde forøvrig aldri badet der, for det var mye strøm i elva!
Ved en annen cache fikk jeg bruk for det lille som sitter igjen av pianokunnskap:

Kjempemorsom cache som absolutt fortjente et favorittpoeng!
En veldig fin bro fikk et besøk også:

Så kom vi frem til Megaeventet. Gikk en liten omvei fra parkeringen til eventplassen og tok noen lab’er. Skravlet litt med kjentfolk, og gikk tilbake til bilen for å kjøre til Lindesnes fyr. Hadde helt glemt å ta bilder inne på eventplassen, så det ble dette på avstand:

Og et bilde av en modell av fyret vi var på vei til:

På parkeringsplassen på Lindesnes fyr måtte vi frem med ekstrautstyr:

Og imens Raymond og Lisa gikk for å ta en cache jeg ikke orket å gå til (er fortsatt ikke bra av hva det nå er som har hatt bolig i meg siden 14. mai), så gikk jeg ut til fyret. Fant en fin “sti” rundt berget som jeg fulgte:

Og fikk tatt noen lab’er og den virtuelle før Lisa og Raymond tok meg igjen:

Det er flere earth’er på området, Lisa trengte en hvil imens vi grublet oss frem til svar på en av de:

Vi måtte også inn i en av tunnelene på området for et par cacher:

Det blåste bra da vi var der, men ikke så mye at det var særlig synlig på sjøen. Men allikevel veldig spesielt å stå der og vite at neste fastland er Danmark:

Strandnellik er så vakker:

Fikk utsikt tilbake mot fyret ved to andre cacher:

Nå var vi veldig sultne, og ble enige om at en Thai-restaurant i Mandal som hadde både Thai-mat og sushi var et godt alternativ. Jeg tok sushi, og selv om denne ikke var av de beste jeg har smakt, så gikk alt ned på høykant:

For en lang dag med masse innhold hadde helt klart gjort meg sulten!
Vi fikk også tatt noen lab’er og en earth i Mandal, før vi fortsatte hjemover.
På formiddagen stoppet vi ved verdens høyeste frittstående klatretårn og tok en virtuell cache der. Raymond og Lisa ville opp i tårnet, men da var det så tåkete at det ikke var verdt det. Derfor stoppet vi på vei hjemover også:

Lisa kom seg ikke helt opp, men mye høyere enn hva jeg hadde klart hvis jeg hadde prøvd. Raymond ser dere på toppen. Og jeg sto igjen nede:

Kiler i magen bare å se på bildet!
Det ble noen stopp til på veien til Horten, så jeg endte opp med 92 (93) funn: 65 lab’er, 10 (11) tradisjonelle, 8 Earth, 4 virtuelle, 3 mystery, 1 mega og 1 multi. Grunnen til tallene i parentes er at det er en cache vi har spurt CO om vi kan logge, derfor kan jeg ikke telle med den. Men uansett om vi får eller ikke får logge den, så er jeg ekstremt fornøyd med fangsten. Ja, mange lab’er gjør at man kommer fort opp i funn, men 8 earth og 4 virtuelle er ikke akkurat hverdagskost uansett.
Det ble en is på Horten-Moss:

Og vi fikk med oss siste rest av solnedgang idet vi seilte inn til Moss:

Jeg fikk lagt hodet på puta ca kl. 0045, 21 timer etter at jeg sto opp. Galskap? Ja. Verdt det? Absolutt!
-
Caching både i går og i dag
I går trengte jeg 3 funn. Det skulle være event og CITO i Strömstad, og det ligger noen cacher i nærheten av eventplass som jeg ikke har tatt, så da var planen klar. Kjørte litt tidlig, og glad er jeg for det, for det var saktegående kø inn mot Strömstad. Nordmenn, altså! 😂
Stakk innom to butikker for å se etter Liptons appelsinte, men nei, utsolgt begge steder. Så hvis noen kommer over den teen, må dere love å si ifra til meg!
Kjørte til eventplass, og gikk til en av cachene. Den lå helt inntil greenen på golfbanen, og der var det så klart noen som sto og puttet, så da var det bare å gå til en av de andre cachene. Leta vel og lenge, men fant ingenting annet enn hissige maur, så jeg returnerte til eventplassen og spurte CO om hint. Han husket ikke 100 % sikkert, men jeg fikk bekreftet at jeg var på rett sted. Det kom ikke så mange til event og CITO i går, men heldigvis kom noen som hadde funnet denne cachen før, og som ble med meg. Og der var den jo. Jeg hadde egentlig sett den, men tok det for å være søppel… Men, da ble det de 3 funnene jeg trengte, og jeg husket å knipse et kjapt bilde før jeg dro hjem til middag:

Jeg cacher i all hovedsak bare på lørdager, helligdager og feriedager, og stort sett aldri dagen før en arbeidsdag. Men så jobber jeg jo med å få minst 10 funn på alle kalenderdatoer, og akkurat i dag manglet jeg 6 funn. De ville jeg normalt funnet da dagens dato var på en lørdag i fjor, men akkurat den dagen var det en konfirmasjon som var viktigere. Neste gang 3. mai er på en lørdag, er om 6 år, derfor bestemte jeg meg for å dra ut i dag. Heldigvis er det en liten trail jeg ikke har tatt på Kornsjø, så da dro jeg dit. Gikk forbi den fine stasjonsbygningen der:

Og så gikk jeg inn på stien som går rundt Løksvannet:

Kjempefin natur, stort sett gode stier, godt tilrettelagt med klopper og bruer, og cachene var enkle å finne. Da går det kjapt å få 6 funn, de siste 4 i trailen skal få ligge til en annen gang jeg trenger enkle og kjappe funn.
Veldig glad for at denne brua er der, ellers hadde det blitt vanskelig å komme seg videre:

Tok meg 5 minutters pause ved selve Løksvannet, hørte på stillheten kl. 10 en søndags formiddag, og tittet på blikkstille refleksjoner i vannet:

Mot slutten av runden så jeg et skilt ved stien som pekte mot Stiens vokter. Fikk øye på det som lignet på et overgrodd tråkk, og fulgte det noen få meter. Og der fikk jeg hilse på Stiens vokter:

Var hjemme ca 1 time og 45 minutter etter at jeg dro, så det var effektivt og et godt valg. Og så har jeg fått resten av søndagen sånn som jeg ønsker å ha den 😊
-
Vårtur til Vetatoppen
Imens jeg ventet på Lisa og Saga i dag tidlig, ble jeg stående og observere disse to iherdige kråkene:

Jeg har lagt ut litt pels fra Nairo hjemme i det siste, håper noen fugler får god bruk for det i reiret sitt.
Vi var 4 personer som skulle gå i 1. mai-tog på Vetatoppen i Fredrikstad i dag, og vi møtte Raymond på parkeringen der inne. Turen opp til tårnet og denne blant mange gapahuker gikk fort:

Og Lisa og Saga fikk logget en gammel cache som Raymond og jeg har tatt tidligere:

Jeg holdt meg på trygg grunn imens de andre tre prøvde seg opp i tårnet. Saga kom veldig høyt, men måtte gi seg og returnere til mammaen sin:

Stort sett alle cachene i dag ble funnet uten problemer, og selv om dagen startet tåkete, ble det etterhvert full sol og jeg måtte ta av meg fleecejakka. Så dette ble årets premiere for tur i singlet!
Kom over dette byggverket underveis:

Og jaggu fikk vi litt utsikt et lite øyeblikk også:

Det passet veldig godt å ha med en fireåring på denne cachen:

Og dagens selfie ble tatt ved en av stangcachene:

Saga fikk også prøve å fiske ned en cache, men stanga ble nok litt for tung for henne:

Det ble en DNF på en tradisjonell, og så ble det 23 funn: 10 lab, 4 mystery, 3 tradisjonell, 3 letterbox, 2 multi og 1 wherigo. En veldig god start på mai!
-
Caching på Aspedammen, og mammas bursdag
7 funn sto på planen i dag, og siden vi skulle relativt tidlig til mamma, var det greit å ta noen cacher i nærområdet. Har spart 6 cacher av trailen som følger Mosteråsrunden på Aspedammen, så jeg dro dit:

Grått og tåke, men heldigvis ikke noe ordentlig regn den timen jeg gikk:

Litt dårlig dekning når det er sånt vær, det merket jeg på vei mellom den nest siste og siste cachen, jeg fikk ikke lastet inn den siste. Heldigvis oppdaterte pila på kartet seg, så jeg fulgte den og stien, og da jeg var helt nært cachen, satt det en noen kjøttmeiser i et tre, rett over der cachen var. Snakk om å få hjelp!

For å få det syvende og siste funnet jeg trengte, dro jeg til en cache jeg har tittet etter to ganger før. Der er også satelittforholdene litt dårlige, så jeg gikk ut ifra der jeg sånn nogenlunde fikk GZ og jobbet systematisk for å finne cachen, uten hell. Jeg fikk heller ikke lastet inn bilder og logger fra tidligere finnere, så lite hjelp å få derifra. Etter en halvtimes leting bestemte jeg meg for å lete i et område jeg ikke hadde tittet tidligere, og 5 minutter senere ble det funn. Heldigvis!

Så var det hjem for en liten stund, før Eileif og jeg dro til mamma for å feire hennes bursdag sammen med kjæresten hennes og et vennepar av de. God middag, god dessert, og mye skravling. Akkurat sånn en bursdag skal være, uansett alder:

Ingen store planer for påsken i år, men caching blir det helt sikkert!
-
Alene i en hule
Det er suvenirhelg denne helgen, og jeg hadde ingen cacheplaner i går. Så for å få suveniren, bestemte jeg meg for å ta en av de få cachene jeg har spart på i nærområdet mitt, sånn at jeg også fikk mest mulig tid hjemme for diverse husarbeid og andre gjøremål.
Den lette løsningen hadde vært å kjøre i 5 minutter og tatt en veldig enkel tradisjonell cache. Den mer utfordrende løsningen var å ta turen til ei hule Raymond har lagt ut cache i. Jeg liker ikke huler, og jeg liker ikke klatring. Allikevel valgte jeg den løsningen, og Eileif visste ikke hvor jeg skulle. Så hvis noe gikk galt, måtte jeg håpe på mobildekning nok til å be Raymond ringe Eileif og forklare veien. Jeg kan med stor glede røpe at ingenting gikk galt 😄
Parkerte bilen der jeg visste det var mulig og la i vei:

Den korte turen på rundt 600-700 meter startet med litt overskyet og mye vind midt i trynet, men så fort jeg kom inn i skogen, dekket trærne for vinden og sola varmet etterhvert som skyene forsvant:

Grusvei og traktorvei helt til punktet der cachebeskrivelsen sa at jeg skulle ta av inn i skogen. Jeg kunne såvidt skimte en sti eller et dyretråkk, men jeg måtte over en bekk som hadde gått over sine bredder, så jeg gikk litt hit og dit for å komme over bekken, og så ble det å gå slalåm mellom trærne. Tittet på kartet på mobilen, så at jeg var bare 12 meter unna GZ, det vil si inngangen til hula, gikk rundt en liten fjellknaus, og der var jeg fremme. Ser dere silhuetten av mannen:

Jeg ser en stor potetnese, et øye, og lengre bak er øregangen, som er inngangen til hula. Og la meg si ifra med en gang: det er ikke kjempestort der inne. Eller jo, det er stort, men for den som er trygg på å klatre litt, tar det ikke lang tid å utforske hula. For meg som ikke er trygg i det hele tatt, tok det lang tid, fordi jeg ville være så forsiktig som overhode mulig. I tillegg hadde jeg glemt hodelykta hjemme, så mobilen måtte opp av lomma hyppig for å lyse opp nok til at jeg så hvor jeg skulle sette beina.
Det var bare å sette seg på rumpa og skli ned inngangen:

Heldigvis var det flere åpninger inni der, som ga meg ganske mye lys:

Og det var også interessant å se at de aller fleste steinblokkene har løsnet fra fjellveggen i veldig rene bruddflater.
Helt tørt og fint der inne, så jeg var ikke redd for å skli. Og når jeg først hadde fått orientert meg litt, så var det enkelt å anta hvor cachen kom til å være, for jeg kjenner Raymond såpass godt at spørsmålet “Hvor ville han ha gjemt en cache her inne?” var lett å svare på. Så jeg så meg ut en vei jeg trodde jeg skulle klare å klatre, og manøvrerte meg sakte men sikkert i den retningen. Tok mange pauser for å sjekke fotfestet, og også titte meg rundt:

Håpet inderlig at ingenting skulle ramle ned i hodet mitt:

Og synes hele opplevelsen var både litt skummel og litt spennende:

Det første stedet jeg tittet etter cachen fant jeg spindelvev. Akkurat det jeg ikke hadde lyst til å møte på der inne, men jeg måtte bare glemme at jeg hadde sett det, og titte videre. Og det neste stedet jeg tittet fant jeg cachen på. Hurra!
Etter å ha skrevet i loggen og pustet litt, var det bare å krype og åle meg baklengs den veien jeg hadde kommet, til jeg kom til trygg grunn og bare hadde utgangen igjen:

Og vel ute tok jeg meg en aldri så liten pause imens jeg tittet på utsikten:

Relativt stolt av meg selv gikk jeg tilbake til bilen, og litt utpå ettermiddagen kunne jeg overraske Raymond med å sende inn logg på en cache han aldri i verden hadde trodd at jeg skulle ta, ihvertfall ikke alene.
Så må jeg også legge til at jeg helt klart brukte noen muskler i går som ikke blir brukt i det daglige, for jeg er litt støl her og der. Men det gjør jo bare at jeg husker denne veldig spennende opplevelsen litt lenger!
-
Mysteryer på Ise
Det var Pi-dagen i går, og hele helgen har man derfor kunnet få suvenirer for å finne mysteryer. 1 suvenir for 1 mystery, 2 suvenirer for 3 mysteryer og 3 suvenirer for 14 mysteryer. Hvorfor disse tallene? Fordi pi = 3,14 😀 Min opprinnelige plan var å dra til Strömstad og ta 1 mystery samtidig som det var CITO der, men om fredag spurte Raymond om Lisa og jeg ville være med til Ise i Sarpsborg for å prøve å ta 14 mysteryer. Det ville vi, og Saga ble med.
Den veien skal vi, mener Lisa:

Det var en helt grei tur å gå, men veldig vått og gjørmete enkelte steder! Og masse vann i innsjøen:

Cachene var enkle å finne, og vi kunne konsentrere oss om hvor vi satt beina og nyte naturen. En kort stopp i en trivelig gapahuk ble det også:

Med utsikt over innsjøen:

Ser ut som Saga synes jeg var treig:

Og det var jeg nok til tider også, for for første gang på veldig mange år fikk jeg vondt i ryggen av å gå. Det var en uvant følelse! Er ikke helt i vater i dag heller, men det går seg helt sikkert til.
Hvordan man forserer hindre er ikke viktig, det viktigste er å komme seg fremover:

Da gåturen var over, ble det noen park&grabs i samme område, og vipps så var vi ferdige med alle 14 mysteryene pluss et par ekstra funn. Så satt vi av Raymond ved hans bil, jeg ble sluppet av ved min bil, og så møttes vi alle igjen til CITO i Strömstad. Og totalen for dagen ble 17 funn: 14 mysteryer, 2 tradisjonelle og 1 CITO. Det kaller jeg en veldig mye bedre dag enn de 2 funnene jeg hadde planer om, og så mye mer trivelig å være ute sammen med noen!
-
Noen funn i Drøbak
Nok en lørdag hvor jeg trengte 9 funn, men i dag hadde jeg lyst til å ta en litt mer ordentlig tur. Så jeg dro til Drøbak, og bestemte meg for å ikke stoppe før jeg hadde minst 20 funn.
Startet ved Follo museum og Seiersten skanse, hvor jeg først tok 5 lab’er og hilste på disse to:

Og denne søtingen:

Det var to kaniner til der, men de satt sånn at jeg ikke fikk de med på bilde.
Så var det en tradisjonell like i nærheten, før jeg gikk opp til skansen:

Der fikk jeg med meg en lab og tittet litt rundt i anlegget:

Så fulgte jeg anvisningene for å ta en letterbox. Gikk sånn tålelig greit, selv om jeg også gikk litt på feeling, for jeg skjønte utifra tekst og logger i hvilken retning jeg skulle. Og heldigvis fant jeg cachen også. Og dette nesten perfekte løvet på snøen:

Det var forøvrig mye mer snø der enn vi har her nede nå, nok til at folk gikk på ski i lysløypa som gikk inntil stiene jeg gikk på.
Siste cache på området var en tradisjonell som jeg var usikker på om jeg kom til å få tak i, men med naturens hjelp gikk det fint!
Så kjørte jeg ned til sentrum og tok 6 lab’er, blant annet i nærheten av Drøbak kirke:

Og det gamle hospitalet:

Et par lab’er og en virtuell ved Julehuset var også på sin plass:

Joda, jeg måtte jo inn. Og to nisser ble med hjem! Blir en overraskelse til meg selv når vi skal pynte til jul om 9 måneders tid, for innen den tid har jeg helt sikkert glemt at jeg har kjøpt de 🫣
2 lab’er til, så var det på tide å komme meg hjemover. Men det ble to tradisjonelle til før jeg kom meg ut av Drøbak, og dermed ble det 20 funn: 14 lab’er, 4 tradisjonelle, 1 letterbox og 1 virtuell. Veldig fornøyd med både dagen og fangsten!
Fikk handlet litt på Sparkjøp, nå blir det sløvings og Kompani Lauritzen resten av kvelden.
-
Nairo, caching, og pappas bursdag
Om onsdag begynte Nairo å bli litt dårlig i magen. Det er ikke noe uvanlig til han å være, så vi er ikke spesielt bekymret. Men siden han gjorde fra seg flere ganger den dagen, og siste gang ganske sent på kvelden, valgte Eileif å legge seg nede istedenfor i stua.
Jeg våknet rundt 0230 av at Nairo bjeffet. Da visste jeg ikke at Eileif hadde lagt seg nede, men da Nairo ikke ble stille, skjønte jeg at jeg måtte stå opp. Ut i kulda bar det, og Nairo gjorde sitt fornødne.
Vel inne igjen gikk jeg opp for å sove videre, men jeg fikk knapt lagt meg ned før Nairo begynte å bjeffe igjen. Jeg gikk ned, og da gikk det opp for meg at han ikke ville være alene i 1. etasje. Han har jo ikke gått opp trappa ennå etter at vi satt på trappeteppene, så jeg sa til han at det bare var å komme opp, og pekte på trappa. Så gikk jeg opp igjen, og da tok det ikke mer enn et par-tre minutter før jeg hørte han komme opp! Så stolt av han!
På morgenen, da jeg skulle dra på jobb, valgte jeg å gå foran han ned trappa for å bremse farten hans. Han har alltid hatt en tendens til å ville løpe ned trappa, det klarer ikke beina hans helt å henge med på lenger. Så jeg ville at han skulle ha en positiv opplevelse av å gå ned, og det fikk han. Litt dårlig på å treffe teppene enkelte steder, men hovedsaken er at det gikk bra.I går måtte jeg ut og cache, trengte 9 funn. Visste at det var meldt snø gjennom natta, og dermed startet cachedagen min på denne måten:

Eileif tok resten, og jeg kom meg mot byen. Den opprinnelige planen var å dra til Sarpsborg, men det fristet ikke med tanke på nysnøen. Så har jeg spart noen cacher på Aspedammen, men kom på at parkeringsplassen der sikkert ikke var brøytet. Så da var det bare å gyve løs på noen av cachene jeg har spart i Halden. Begynte med 4 cacher på gangveien ved Saugbrugs:

Der fant jeg dessverre ikke en av de, så det ble 3 funn.
Så har jeg spart på en virtuell, som ble neste funn:

Fine festningen vår:

Det var kaldt i går også, men jeg hadde nok kledd meg litt for godt, så jakka var av så lenge jeg satt i bilen.
Trengte 5 funn til, var sliten etter gåing på ubrøytede gangstier, så valgte den enkle løsningen med 4 lab’er i bilen langs veien til Svalerødkilen. Den femte lab’en der er på toppen av en veldig bratt bakke, så den skal få ligge til bedre tider. Har spart på 2 lab’er ute ved Gamle Svinesundsbrua, så da ble det siste funnet for dagen der ute:

Veldig takknemlig for at jeg fikk tatt det antallet jeg trengte (5 lab’er, 3 tradisjonelle, 1 virtuell), litt lei for at jeg måtte ta av reservecachene. Håper snøen forsvinner snart, for jeg har en del dager til jeg trenger funn på før vi offisielt kan si at det er vår.
Etter litt handling dro jeg på kirkegården. Pappaen min skulle fylt 93 år i går:

Jeg spurte han om hva han ville se på under OL, men det var dårlig med svar 😂 Men husker jeg rett, ville han nok ha sett ihvertfall hopp, langrenn og skiskyting, og så kanskje kombinert og skøyter.
Så dro jeg innom mamma med morsdagsgaver, før jeg kjøpte skånemat til Nairo og is til meg selv:

Merkelig å få skikkelig lyst på is når det er iskaldt ute og man er kledd som Michelinmannen! Fikk med meg jentenes 20 km i bilen, og så ble det curling i går kveld. I dag har det blitt både curling, langrenn og skiskyting, og nå lurer jeg på hvordan jeg kan lure med meg tv’en på jobb i morgen uten at noen merker det 🤪
Og sånn bare for å ha sagt det: curling er ikke en sport jeg normalt er veldig opptatt av, men det har vært kjempemoro å se på det norske ekteparet som ikke alltid er like gode venner. Pluss at jeg har begynt å skjønne litt mer av reglene.I dag oppdaget jeg at den ene ildtoppen min har kommet med blomster:

Den stakkars planten er så lang og hengslete at den hadde gjemt blomstene bak gardina, så den må nok få seg litt stell til våren. I likhet med alle de andre plantene mine. Et under at de lever!
-
Kjørecachetur med mange funn
For en del år siden begynte Lisa og jeg på cachetrailen som heter Fredrikshaldske Kongevei, som strekker seg fra Halden til Oslo. Vi ble mer eller mindre ferdige inn til Son, i går bestemte vi oss for å kjøre til Ski og jobbe oss ned til Son. Raymond ble også med, selv om han har tatt en god del av disse, da vi visste at vi også kom til å ta en del andre cacher. Og så er det naturlig nok en del cacher nå som vi ikke får tatt på grunn av snøen.
Ut på tur:

Det var ikke sånn veldig kaldt i går, maks ned til -5, men det blåste litt i tillegg og snødde kontinuerlig, noe som gjorde enhver tur ut av bilen til en veldig kald opplevelse. Men vi kostet på oss en gåtur ned til denne brua:

Den opprinnelige tegningen av brua er av Leonardo Da Vinci, og den har blitt oppført i Ås etter idé av Vebjørn Sand.
Et annet sted vi stoppet var ved denne plaketten:

Alltid moro når en cache viser frem sånt som dette.
Ås kirke var også et naturlig stoppested, det lå jo en cache der:

Jeg glemte helt å ta dagens selfie i går, men sånn ser Lisa ut når hun er en cm for kort for å få tak i cachen:

Og sånn ser jeg ut når jeg logger i kulda:

Raymond var dagens sjåfør, Lisa hoppet stort sett ut av bilen før jeg rakk å få med meg at vi var ved en cache, så av og til måtte jeg være i forkant og si at jeg kunne gå ut. Må jo dele på jobben!
Det ble noe over 20 funn på Raymond, rundt 50 funn på Lisa, og 42 funn på meg, fordelt på 30 tradisjonelle og 12 mystery hvorav 9 challenger. Lenge siden jeg har hatt en dag med så mye funn (uten lab’er), så det er jeg strålende fornøyd med!
Kostet på meg sushi til middag:

Den crispy nori med laks (bildet til venstre), den er altså så god!
Resten av helgen har gått i sakte tempo, og på å titte på snøen som ikke sluttet å lave ned før ved 12-tiden i dag (heldigvis er det ikke mye som har lagt seg), og på å prøve å få børstet Nairo fri for pels nok til å kle opptil flere nakenhunder. Han er ikke noe glad i å bli børstet lenger, pelsen hans har endret seg mye etter kastreringen for noen år siden, så det virker som om det lugger. Men av og til må jeg bare få av litt før det ender på gulvet og fyker over alt i huset.
