Leggen har fått en diagnose

I dag var det endelig tid for legetimen jeg bestilte for rundt halvannen måned siden (i dag var første ledige time som passet for meg, og jeg hadde det ikke travelt). Selvfølgelig har jeg ikke klart å la være å google litt, og jeg hadde litt mistanker om hva som kunne være galt. Det var ikke det jeg trodde, men det var noe noen gjettet på for en god stund siden (var det Lisa som gjettet, tro?), nemlig beinhinnebetennelse. Så vidt jeg klarer å lese meg frem til, så er det gjerne noe idrettsfolk og folk som trener mye som får, så det er rimelig overraskende at jeg har fått det.

Men jeg håper jo jeg kan få det bort, og da starter jeg med en betennelsesdempende kur så fort jeg får dratt til apoteket. I tillegg skal jeg visstnok ta det mest mulig med ro til å begynne med, og så øke forsiktig etter hvert. Og jeg vet jo at hvis jeg går sakte og kort, så får jeg ikke vondt, så det skal bli lett å følge.

Hvis kur og det å ta det med ro ikke skulle hjelpe i lengden, finnes det noe som heter sjokkbølgebehandling som kanskje kan hjelpe, men jeg håper jeg slipper å prøve det. Og i ytterste konsekvens skal det også være mulig å operere, men det har jeg heller ikke spesielt lyst til (men hvis jeg kan få fikset tenner/tannkjøtt samtidig, er det helt greit 😉 ).

Det er altså så utrolig deilig å ha en diagnose og noe å forholde meg til, så kan det vel bare gå oppover herfra, kan det ikke? 🙂