Merkelig oppførsel
I går formiddag tok jeg på meg turklærne og tok Nairo med på en kjøretur bort til Prestebakke. Der parkerte vi ute ved hovedveien der grusveien går inn mot Trestikkehuken, og tok så beina fatt innover. Normalt ville jeg nok kjørt helt inn til siste krysset før Trestikkehuken, men veien har blitt bommet.
Vi tuslet avgårde i nydelig vintervær:
Oppe i disse trærne satt det noen fugler som virkelig hadde konsert for oss:
Det gikk i snegletempo. Nairo skulle få lov til å snuse nesten så mye han ville:
Vi kom ned den første bakken, og da kom jeg på at det går en sti inn der som ender opp i lysløypa like bortenfor. En fin liten runde, for da ville Nairo få gått litt på sti også. Vi kom ca 40 meter inn, så snur Nairo og drar meg tilbake i den retningen vi kom fra. Ikke bare sånn “her lukter det godt, så her vil jeg gå”, men på grensen til panikk. Jeg stoppet for å prøve å roe han ned og prøve å finne ut hva som lå bak denne oppførselen, men det klarte jeg ikke. Han tittet/lyttet ikke i noen spesiell retning, hverken dit vi skulle gått eller i noen andre retninger, han bare ville tilbake til grusveien.
Etter å ha roet han litt ned, gikk vi tilbake til grusveien, og da var alt som normalt. Han luktet og koste seg, og viste ikke tegn på redsel eller at han hørte noe i noen retning, så vi tuslet tilbake mot bilen. Ikke langt fra bilen går det en traktorvei som også kan ligne litt på en sti, så jeg forsøkte å gå inn der også, men ikke tale om. Så da kjørte vi hjem igjen.
Jeg aner ikke hva dette kom av, om han hørte eller luktet noe han ikke likte, eller om han rett og slett ikke ville gå på sti i går. Kanskje han har begynt å se dårlig og derfor helst vil gå på plant underlag? Nei, den teorien holder heller ikke helt, for han hopper gjerne opp og ned i grøfta når vi går langs veier og grusveier. Jeg tar gjerne imot forslag som jeg eventuelt kan teste ut for å se om de kan stemme, og om jeg i så fall kan gjøre noe for at det ikke skal skje igjen.
6 Comments
boerboelheidi
Sannsynligvis var det noe lukt han ikke likte, tror jeg. Vi har vært borti det med et par andre hunder. Jeg føler ikke for å utfordre slik, når man ikke vet hvilken situasjon man kan komme opp i 😨
Kjersti
Heidi: Men hvorfor hadde han ikke fokus den veien? Normalt ville han fortsatt å lukte/lytte/titte i den retningen, men han brydde seg ikke. Hadde jeg sett at oppmerksomheten hans var i samme retning, hadde jeg ikke vært i tvil om at det var noe der.
boerboelheidi
Ikke så enkelt å forstå de hele tiden, men jeg stoler såpass mye på hundene at jeg synes det er veldig greit å snu i slike situasjoner. Hos oss er det streifdyr av både ulv og bjørn, og de frister det lite å møte på. Jeg vet at hundene ikke reagerer på de vanlige dyrene vi har i skogen, vil si de reagerer ikke med å nekte å gå, de vil heller etter. Vet ikke om instinktene deres sier at noen dyr er farligere enn andre, eller hva det er. Har heldigvis ikke opplevd det med verken Jen eller Skye, så om de reagerer på slik vet jeg ikke.
Kjersti
Heidi: Jeg har mange ganger opplevd at han lukter og lytter etter noe, men da har han et ekstremt fokus i samme retning over tid, så da er jeg ikke i tvil om at det er noe der ute. Og da snur selvsagt jeg også. Denne gangen var det liksom ikke noe av det, han bare tverrsnudde og ville gå tilbake, han ble skikkelig trekkhund. Joda, det kan klart ha vært noe der allikevel, men jeg klarte ikke lese det på han der og da. Jeg får bare prøve en sti igjen en annen gang og se hvordan han reagerer da.
Her nede er ulv og gaupe de eneste store rovdyra vi har, ellers er det bare mindre rovdyr pluss alle de andre som elg, rådyr, villsvin og muligens en og annen hjort. Og det er ikke mange månedene siden vi hadde en elg 30 meter unna oss i hagen som Nairo ikke reagerte på i det hele tatt, så jeg tror ikke det var det 😉
Ina
Når han nekter å gå videre så kan det tyde på det er noe rovdyr i nærheten eller her vært der. Tilla bråstopper og nekter å gå videre når noe er i nærheten
Kjersti
Ina: Men oppmerksomheten hans var jo ikke i den retningen han ikke ville gå, han brydde seg ikke i det hele tatt da vi først snudde.