Barnebarnbesøk med en veldig kald kjøretur

I går skulle vi dra på besøk til det midterste barnebarnet utenfor Oslo, og litt før kl. 11 satt Eileif og jeg oss i bilen og kjørte nordover. På ett eller annet tidspunkt kjører jeg ned vinduet litt på min side i bilen, men jeg fikk det ikke opp igjen. Jaja, det skjedde her om dagen også, da hjalp det å kjøre vinduet helt ned, men siden bilen hadde stått siden kvelden på julaften, valgte jeg å ikke røre vinduet før bilen generelt hadde blitt litt varmere.

Vi var ute i såpass god tid at vi stoppet en halvtime på Østensjø i Oslo, der jeg fikk tatt 50 lab-cacher på en kjapp gåtur i kulda. Da er jeg veldig mye nærmere målet om å sette ny personlig årsrekord i antall full totalt, og det gikk helt smertefritt. Eileif ventet i bilen, og da vi kjørte igjen tenkte jeg at nå var bilen blitt såpass varm at det burde gå bra å kjøre vinduet helt ned for så å kjøre det opp igjen. Joda, vinduet kom seg ned, men rikket seg ikke opp. F.i.n.t. 😖

Kjørte inn til besøket, og lillemor sov da vi kom, så vi voksne fikk skravlet litt. Så våknet lillemor på halvannet år, og hun skulle også få litt å spise:

Hun var litt sjenert til å begynne med, men det skulle bare mangle. Jeg hadde nok også vært litt sjenert hvis det satt ukjente mennesker i stua mi idet jeg våknet! Men jeg satt meg ned på gulvet sammen med henne og satt igang med å åpne julegaver, og da tødde hun opp ganske fort:

Klær fungerer like godt til å vifte med som å ha på seg:

Og så lekte vi med bilen, kræsjet inn i spisebordet, og fant på mange andre ting å lage lyder til, som var rasende festlig:

Så trygg ble hun på meg i løpet av de to timene vi var der at jeg fikk en nuss da vi skulle dra ❤️ Åh, så glad jeg er i disse barna som jeg er så heldig å ha i livet mitt!

Hjemoverturen ble en opplevelse. Det var fortsatt ikke mulig å kjøre opp vinduet, og det var -12 grader ute. Og vi kjørte blant annet på E6, hvor kjøreforholdene var gode nok til å ligge i fartsgrensa. D.e.t. v.a.r. k.a.l.d.t!

Kom oss hjem til et hus det bare var 13 grader i, men det føltes nesten som sydentemperatur. Eileif ringte verkstedet i morges, men de hadde ikke tid til å se på det før etter nyttår, så da får min bil stå i garasjen, og så får Eileif og jeg dele på hans bil.

Joda, vi kunne ha dratt hjem da vi oppdaget problemet med vinduet, men da hadde vi ikke fått truffet barn og barnebarn, så det var jo tross alt verdt det 🥰