Skogstur

Været i dag var ikke like bra i dag som i går (har sikkert noe med sommertid å gjøre, for i skrivende stund snør det), men det stoppet ikke oss fra å dra på tur i dag også. Lysløypa på Prestebakke var målet, og vi dro straks jeg hadde satt på dagens andre vaskemaskin og planen var å være tilbake før den var ferdig.

Nairo var ikke spesielt happy når vi parkerte, og vi var ikke spesielt happy når vi skulle gå, for stiene var fulle av is. Men vi tok umiddelbart av fra stien og gikk inn i skogen istedenfor, mye bedre!

Men uansett om man går på stier eller i skogen, så er langline egentlig ganske slitsomt. Greit for Nairo at han kan springe litt og en veldig grei måte å trene innkalling på, men et herk når det setter seg fast og lager knuter på seg selv.

Som den hunden Nairo er, er jo pinner alltid velkommen. Nå kommer ikke jeg til å oppmuntre han så mye når det gjelder pinnekasting, men når han finner seg pinner på egenhånd, så får han lov til å kose seg også. Men av en eller annen grunn har Nairo den evnen at han ser molefonken ut, selv når han koser seg:

Men han er nå søt også da 😉

E fant en større pinne til han, og den måtte han jo selvsagt prøve å få med seg:

Pinnen var vel dobbelt så lang som han, og tykkere enn forbeina hans, men han klarte å drasse den med seg noen meter 🙂

Etter en liten stund fant vi en stor stein, og jeg prøver å dra nytte av naturen når jeg trener hund. Så jeg ville at han skulle komme seg opp på denne steinen og lokket selvsagt med godbiter. Nairo hadde veldig lyst på godbiten, men steinen var litt skummel gitt:

Men til slutt kom han seg opp, og da vanket det selvsagt en godbit:

Litt kosing må også til når han har vært flink gutt, det er for meg like viktig at belønningen er meg som at han skal få noe å tygge på:

Like ved står det en tregamme som er åpen for alle. Sittebenker hele veien rundt innvendig, og også en innvendig bålplass:

Så tilbake til det med langline i skogen…

Jaja, vi fikk fjernet knuter nok en gang, og Nairo fant et lite hull i bakken som han ville undersøke nærmere:

En vakker dag må vi vel til Kina for å finne han igjen tenker jeg 😉

En liten treningsøkt til, som ble avsluttet med et overfall:

Vel hjemme igjen, 10 minutter før vaskemaskinen var ferdig, og Nairo fikk en grisehale å kose seg med:

Kort tid etterpå blåste det opp, og så kom, som sagt, snøen. Det er noe grunnleggende feil med ordene sommertid og snø i den samme setningen, går ikke nærmere inn på det.

Alle bildene kan du se i denne mappen.

{minsignatur}

2 Comments

  • Ragnhild B

    Hei Kjersti! Så koselig å finne deg og Nairo, da! Hvem er han etter? Han ser kjempesøt ut, blir moro å se mer til han! Skjønner dere holder til i Halden, så da kan det vel kanskje hende dere kommer på noen lapphundsamlinger her på Østlandet?

    • Kjersti

      Ragnhild: Hei Ragnhild! Nairos stamtavlenavn er Fjällfarmens Zarri, og han er etter Fjällfarmens Tiarah og Fidelis Homohominilupus. Hentet han siste helgen i januar, og er vår første FL og vår første hund sammen, men både min samboer og jeg har hatt hunder før han. Vi, eller ihvertfall jeg, har veldig lyst til å treffe både dere og mange av de andre bloggerne jeg følger, og ikke minst få se fler eksemplarer av den nydelige rasen vi har, så du skal ikke se bort ifra at vi dukker opp. Har tenkt å prøve meg i utstillingsringen også, bare for moro, så jeg følger med litt og ser om det blir noen aktuelle utstillinger til høsten, eller om vi skal vente til over nyttår. Kongsbergutstillingen er et must, har jeg forstått 🙂
      Koselig at du stakk innom, velkommen tilbake 🙂