Sol og sjø på Saltö

Siden Eileif nå bare har jobb 2 dager i uka, er det veldig koselig å benytte muligheten til å gå tur sammen igjen. Det har ikke blitt så mye av det de seneste månedene. I dag tok vi turen tilbake til Saltö, en øy like sør for Strömstad hvor vi har vært fler ganger før. Men så lenge det finnes uloggede cacher der drar vi alltids tilbake, og det er så vakkert der at det er vel verdt flere turer.

Vi fant to cacher i dag. Den siste lå ved en vakker sandstrand, og både Nairo og jeg måtte uti vannet. Jeg vasset faktisk såpass at jeg hadde vann til over knærne, og hvis jeg ikke tar helt feil var dette mitt første (og antagelig eneste) møte med saltvann i år. For ei badepingle jeg har blitt! Nairo har vært uti sjøen mange ganger før, men her ser det ut som om han smaker på saltvann for første gang, og det ser ikke spesielt godt ut 😉

Men det gikk heldigvis fort over, og han hadde tid til å stå og være pen også:

At vi har en gravelapp er det ingen tvil om, han klarte å kombinere gravingen med et raptusanfall i dag og det er egentlig veldig dumt at jeg ikke har noe video av det:

Og når man er våt og full i sand, da rister man seg sånn at bakbeina letter fra bakken 😉

Nok en gang har jeg i dag ordentlig fått kjenne på savnet etter sjø, sandstrand, måkeskrik og bølgeskvulp:

Og det er også noe eget med blomstene som vokser helt i nærheten av havet:

Turen tilbake til parkeringsplassen la vi gjennom skogen på øya. Nå er ikke jeg spesielt begeistret for edderkopper, men denne måtte jeg bare ta bilde av. Synd at dere ikke kan se størrelsen på den, for det var ingen smågutt:

Turen i dag ble ikke så lang som forventet, men det er fremdeles et par cacher vi ikke har logget på denne øya, og forhåpentligvis kan både august og høsten by på mange fine dager, så det blir nok fler turer ut hit.