Da og nå
Om 10 dager er det 3 år siden vi hentet Nairo. På den tiden gikk Eileif på kurs og jeg var delvis sykemeldt, så de dagene jeg var noen timer på jobb måtte jeg ha med meg Nairo i bilen. På ingen måte en ideell situasjon, men Nairo var allerede da veldig trygg i bilburet og jeg var veldig ofte ute hos han så han fikk både mat og luftet seg.
Det var heldigvis ikke iskaldt da, men det var jo tross alt januar/februar, og hver gang jeg gikk fra han, pakket jeg han godt inn i pleddet hans. Hver gang jeg kom tilbake til bilen, lå han akkurat slik jeg forlot han (beklager elendig bilde):
Han var ille søt der han lå, godt innpakket og med fler lag med pledd under seg også 🙂
Nå om dagen har jeg igjen Nairo med meg på jobb. Han har ingen problemer med å være alene hjemme, han holder tyst og gjør ingenting galt. Men han hater det som pesten, og fremdeles er bilburet ett av de stedene han føler seg aller tryggest. Så da er det enklest å ta han med, og så blir det en luftetur i lunsjen og av og til en lengre tur i en lysløype eller på festningen etter jobb.
Bortsett fra et par dager, så har det ikke vært superkaldt nå heller. I tillegg har han jo nå en god del mer pels enn han hadde da. Men jeg sørger selvsagt for at han igjen er godt pakket inn, og fremdeles ligger han sånn når jeg kommer tilbake til han også. Og selv om vinkelen bildene er tatt i er litt forskjellig, så er det veldig moro å ha 2 bilder som er tatt med 3 års mellomrom, men som allikevel er veldig like 🙂
Stort sett hver gang jeg kommer ned til han, glipper han med øynene og ser litt furten ut fordi jeg vekker han 😉
10 Comments
Ellen
Åååh, så søte bilder! Hihi, morsomt å kjenne igjen sin nå voksne hund i valpen de engang var 🙂 Herlig Kjersti 🙂
Kjersti
Ellen: Fargemessig synes jeg han har forandret seg en del, blitt klarere i fargene på en måte. Men jeg ser jo at det er veldig vanlig 🙂 Søt var han og søt er han fremdeles, mammas lille vakre 🙂
boerboelheidi
Så fint at du kan ha med Nairo slik, men at han ligger så rolig i bilen at teppet er på plass når du kommer ut igjen til han , jøss!
Og når man har så godt og sikkert et bur så er det jo en trygghet i seg selv, liksom ikke bare bare å bryte seg ut av det, eller skade seg i det.
Han er jo riktig så søt på bildene da 🙂
Kjersti
Heidi: Det har skjedd to ganger at han har byttet liggestilling, den ene gangen klarte han å beholde pleddet over seg, den andre gangen ikke. Det var heldigvis ikke på den aller kaldeste dagen 🙂
Han kommer seg ikke ut av buret uten at noen slipper han ut, og som du vet selv, er det ingenting han kan skade seg på der inne. Og vann har han selvsagt tilgjengelig hele tiden.
Ja, han er det, og han er enda mer søt akkurat når jeg åpner bakluka og han er ordentlig trøtt i trynet 😉
boerboelheidi
Hjelper nok på med litt pels også. Vet forresten at noen lar hundene ha på genser/dekken når de ligger i bilen også.
Ja han har slik vannkopp jeg tenkte å kjøpe, den var veldig smart.
Kjersti
Heidi: Genser eller dekken har jeg ikke til han, men jeg tror han har det veldig fint under pleddet. Er ihvertfall godt og varmt under der når jeg kjenner etter, har faktisk lyst til å krype inn i buret til han 😉
Det er ikke så mye vann som skal til før det renner over i skåla jeg har. Jeg har også denne: http://shop.textalk.se/se/article.php?id=19302&art=8694592 og den er mye bedre når det gjelder skvulping, men den er også vesentlig større.
boerboelheidi
Når han ligger så rolig under der er det jo det beste, og tryggeste.
Var det ikke den skvalpefrie vannkoppen du hadde her i sommer? Var den jeg tenkte på, syntes den så så smart ut.
Kjersti
Heidi: Ja, han beveger ikke stort på seg 🙂
Jo, det er den jeg hadde med i sommer som jeg alltid har i bilen. Problemet med den er at den er så grunn, og kanten på lokket går et godt stykke ned i skåla, så det er veldig lite vann du kan ha i uten at det skvulper ut (og da tenker jeg på å ha skåla stående med vann i buret mens man kjører. Står bilen stille er det jo ikke noe problem så sant hunden ikke går inn for å velte skåla). Den jeg linket til er enda bedre, spesielt under kjøring.
Kristina
Søte søte Nairo! 🙂
Kjersti
Kristina: Det synes jeg også 😉