På nye og slitsomme stier (og offroad)
På åsen øst for oss står en av mobilmastene til Telenor. Den har jeg lyst til å se (for det er umulig å se den herfra), så i formiddag gikk Nairo og jeg i den retningen. Vi fulgte en traktorvei ganske lenge, og jeg konfererte med mobilkartet til Endomondo både støtt og stadig, men det kartet har ikke høydestreker, ikke oppmerket mindre veier/stier og ikke stedsnavn, så det var etterhvert umulig å vite om vi gikk i riktig retning. For hver gang vi kom på toppen av en ny bakke (og de var det m.a.n.g.e av!), håpet jeg å se masten ett eller annet sted i nærheten, men nei, ingen mast var å se.
Det vi derimot fikk se var denne vakre lille gapahuken:
Et under at jeg i det hele tatt så den, for den lå tilbaketrukket fra veien og også i en sving. Med tanke på trofeet som henger rett under taket, er jeg ganske så sikker på at huken brukes i jakta:
Like etter at vi hadde passert gapahuken begynte jeg å bli såpass sliten at det var på tide å forlate traktorveien og drømmen om mobilmasta og bevege oss inn i busk og kratt og lyng og mose. I et par kilometer gikk vi nesten rett mot huset vårt på “kompasskurs”, og det var en utfordrende strekning som også innebar litt lettere klatring. Men til slutt fant vi nok en liten traktorvei og endte opp omtrent midt i hagen til en nabo.
Det morsomme med denne turen var at det ble den første på over 5 km siden desember! Ikke visste jeg at vi kom til å gå så langt heller, for jeg hadde (og har fremdeles ikke) ingen formening om hvor langt det er til masta. Så det var en fin bonus å se på Endomondo når jeg stoppet den ved inngangsdøra 🙂
Nairo har stort sett ligget rett ut etter at vi kom hjem. Jeg har plutselig fått en dose energi, og har fått vasket 3 maskiner med klær, fått tørket litt støv både i stua og på kjøkkenet, vasket litt, tømt ovnen for aske, laget og spist mat (pepperbiff i dag, digger helgetilbudene til Kiwi!), sett på tv og støvsuget litt “elektrisk støv” (dere vet, sånt støv som samler seg rundt pc og skjerm og sånt) på kontoret. Nå er det snart Hver gang vi møtes, og så får vi se om været i morgen blir bra nok for en tur da også 🙂
9 Comments
boerboelheidi
Misunner deg endomondoen,hmrf!
Blir interessant å på tur i morgen med “ny” mobil, lastet ned endomondo som en av de første appene, haha.
Kan den energien din ha noe med at det snart er påske å gjøre? 😉
Pass forresten på ang støvsuging og elektrisk utstyr, om du ikke vet det 🙂
Hva synes du om sesongen av hver gang vi møtes? jeg ble skuffet, og har ikke sett alt av alle episoder denne gangen.
Kjersti
Heidi: Ja, det forstår jeg godt at du gjør! Håper den “nye” mobilen funker bedre, og at din funker perfekt når du får den tilbake!
*ler* Jeg tenkte på det mens jeg skrev dette innlegget i ste, at det nok er en logisk årsak til hvorfor energien kommer tilbake 😉
Nå var det mer rundt utstyret jeg støvsugde, eller rettere sagt: der utstyret har stått. Historien får et eget blogginnlegg, antageligvis til uka.
Denne sesongen er elendige greier… For min del går det ene og alene på at jeg ikke har noe sterkt forhold til noen av artistene. Men jeg klarer ikke helt å la være å se heller, og om jeg ikke bryr meg om musikken, så er det stort sett interessant å høre historiene til artistene.
boerboelheidi
Jepp, vil jo gjerne ha høye søyler på statistikken min:D
Godt at energien kommer tilbake, og hjelper vel på litt årstiden også.
Er vel slik medmeg også, er et par av artistene jeg liker en del av sangene til, men det mangler liksom noe.
Kjersti
Heidi: I det siste har de vel kanskje blitt unaturlig høye, men du kunne jo late som ingenting og si at du har gått så langt 😉
Det at sola er tilbake har hatt stor innvirkning på meg. Normalt pleier jeg aldri å bli værsyk på vinteren, men denne vinteren har vi nesten ikke hatt sol, så det har gjort godt å se den igjen. Men jeg tror nok det er andre årsaker som teller mer akkurat i år 🙂
Årets sesong har hatt færrest seere av alle sesonger, så vi er nok ikke alene om å tenke sånn.
Carina Josefine
Jeg er egentlig litt pysete til å gå på “lykke og fromme”, men har endt opp ed noen slike turer, som ikke endte opp helt som jeg tenkte, og hvor jeg egentlig ikke visste helt hvor jeg ville komme ut av skogen igjen. Endomondo’en gjør at jeg tørr litt mer. Så lenge en virker, så har jeg jo en viss peiling :p
Kjersti
Carina Josefine: Jeg liker ikke å gå uten å ha et mål, derfor var mobilmasta et fint mål å ha. Men siden jeg ikke visste nøyaktig hvor den sto og kartet på Endomondo er rimelig mangelfullt, ble dette en tur mer på lykke og fromme enn jeg likte. Men jeg visste hele tiden hvor huset mitt er, og da følte jeg at det ikke ble så veldig skummelt 😉 Og Endomondoen hjelper jo selv om kartet ikke er detaljert, for man ser jo hvor man startet å gå, og man ser også hvor man har gått, og da kan man i nødstilfeller følge den samme veien tilbake 🙂
Pingback:
Kristina
høyres ut som ein bra dag dette! 🙂
Kjersti
Kristina: Joda, den var bra og fryktelig slitsom! Men veldig moro å ha gått over 5 km igjen! 🙂