En irriterende vane
Irriterende vaner trenger vel ikke å nødvendigvis være uvaner, gjør de vel? Kanskje jeg skal kalle det en dårlig egenskap istedenfor, selv om jeg egentlig ikke er så veldig misfornøyd med akkurat denne egenskapen. Ordentlig dårlige egenskaper og skikkelige uvaner gidder vi jo ikke å snakke om, så da er det bedre å snakke om de som kanskje er litt dumme, men som samtidig ikke er så dumme. Du skjønner ikke bæret av hva jeg snakker om, nei? Det gjør nesten ikke jeg heller.
Det har seg slik at jeg opp igjennom årene har blitt ordentlig flink til å ikke bruke penger på unødvendige ting. Egentlig er jeg ganske flink til å ikke bruke penger på nødvendige ting også, det kommer helt an på hva slags nødvendige ting det er. Selvsagt kjøper vi det som er livsviktig, men dere skjønner (forhåpentligvis) tegninga.
Men. Og dette er egentlig et stort MEN. Når jeg plutselig får en stor utgift kastet i fanget sånn helt uten forvarsel, så blir jeg så full i trass at jeg tenker at okay, når jeg først må ut med så mye penger, så kan jeg like godt bruke litt ekstra. Og da gjerne på noe som er veldig mye mer spennende/morsomt/interessant/fyll-inn-det-som-passer enn det den første utgiften går til. Jeg tror jeg får en sånn reaksjon fordi jeg synes det er så fryktelig irriterende å bare bruke mye penger på kjedelige ting at jeg må unne meg noe mer festlig i tillegg. Forstå det de som kan, men sånn er det nå engang.
Så, etter at det o store motorhavariet var en realitet, så bare “måtte” jeg bruke litt ekstra penger. Noen hundrelapper fra eller til har ingenting å si når man skal ut med mangfoldige tusenlapper. Ikke misforstå, vi har langt fra mye å rutte med her i huset, men…okay…nå gir jeg opp å forklare meg selv ovenfor meg selv, og håper dere bare støtter meg i impulshandlinga mi, selv om akkurat dette innkjøpet på alle måter er nyttig.
Vi har kjøpt:
vaskemiddel og impregnering til impregnerte plagg:
Vi har opp igjennom årene skaffet oss en del impregnerte ytterplagg, så disse er veldig nødvendige.
Tynne fleecejakker til Eileif og meg:
Sjokoladebrun og eplegrønn til Eileif, sort og lysblå (lysblå???) til meg, to forskjellige modeller. Jeg tror ikke jeg har eid et lyseblått plagg siden 80-tallet, og fargen så mer lys lilla ut på bildet i nettbutikken, men jeg tror jeg skal overleve.
Og ull-t-skjorte til meg:
I lilla. Lilla! Jeg tror jaggu den store bilregninga har gjort noe med hodet mitt, blått og lilla i samme handlekurv!??! Til meg!
Altså, disse tingene er ikke livsnødvendige, ikke på noen som helst måte. Men, jeg vet med 100 % sikkerhet at de kommer til å bli brukt. Og det er da mye mer moro å kjøpe turklær/-utstyr enn bilmotor, ikke sant? Og det kan vel ikke kalles en uvane eller en dårlig egenskap å kjøpe dette? Pliiiiis, vær enige med meg!
12 Comments
Monica
Akkurat det der kaller jeg særdeles fornuftig.
Litt medisin for kropp og sjel
Kjersti
Monica: Tusen takk! Der sa du det, medisin for kropp og sjel trenger man så absolutt 🙂
boerboelheidi
Helt enig med deg! 😀
Den jakken til Eileif var jo bare nydelig, og tror du vil kle lilla veldig godt. Sorte fleeceklær unngår jeg så sant jeg kan, de har en tendens til å bli alt annet enn sorte etterhvert.
Jeg har vel bare en slik jakke fra Stormberg, men har en del gensere, et par av de (gamleste) er utrolig mye brukt, både sommer som vinter. Slik det ser ut nå så blir de brukt en del denne sommeren også.. Jeg har kjøpt en del av de fleece genserene på tilbud til 49 kr/stk, og kvaliteten er knallbra.
Kjersti
Heidi: Jippi! 😀
Stort sett alle sorte klær, uansett type stoff, blir mindre sorte etterhvert, så det er helt greit for meg. Jeg likte brunfargen på den til Eileif, men ikke det eplegrønne.
Jeg tror ikke jeg har fleece fra andre enn Stormberg, og jeg er storfornøyd med alt sammen, uansett om det er tykk eller tynn fleece. Men nå tror jeg at jeg har nok fleece i alle tykkelser, ihvertfall etter denne shoppingrunden 😉
Hvis det blir telttur til Vehuskjerringa på Eileif og meg i sommer, så fant jeg ut at ull-t-skjorte var påkrevd for meg også (Eileif har fra før).
Tove
Denne utskeielsen var da særdeles nyttig og fornuftig, spør du meg. Og noen ganger må vi bare gjøre noe som oppmuntrer. Man kan ganske enkelt ikke leve uren. Syns dette var veldig bra jeg 🙂
Kjersti
Tove: Hurra, det er så bra at dere er enige med meg! 😀
Oppmuntring var også en god beskrivelse, i likhet med medisin. Nyttig er det så absolutt, fornuftig også forsåvidt, men vi trenger det jo strengt tatt ikke, da. Og pengene kunne gått til andre, mer fornuftige ting (som reparasjoner på hus og bil og sånt). Men noen ganger må man bare 😉
Tove
Fint var det også 🙂
Kjersti
Tove: Ja, det synes jeg også, selv om fargene er veldig uvant for meg 🙂
Eva
Helt enig 🙂
Kjersti
Eva: Så bra! 😀
Nøve
Luring! Dette får dere stor glede av, og på toppen av alt, nesten som en bonus – får dere en bil som går noen år til 😛
Kjersti
Nøve: *ler og ler* Sånn har jeg ikke tenkt på det, så lurt! :p