Normalen er tilbake

Torsdag for 12 dager siden fikk Nairo diaré. Det er forsåvidt ikke uvanlig for han, da han har litt stressmage i tide og utide, så jeg gikk igang med skånemat i form av kokt ris og kokt torsk, pluss at han fikk Zoolac fra fredag. Ingen bedring gjennom helgen, og natt til mandagen hadde han både kastet opp og gjort fra seg inne. Sistnevnte har ikke skjedd siden han var valp, så da ble jeg bekymret.

Tok en kort dag på jobb den dagen, stakk innom veterinæren og ble enige om at jeg skulle hente han og komme tilbake. Allmenntilstanden hans var generelt god, men han var sliten og trøtt, noe vi alle hadde vært etter en helg med dårlig mage.

Veterinæren tittet, kjente og lyttet, men kunne ikke finne noe spesielt. Så vi ble enige om å fortsette med skånemat, pluss å gi han vann tilsatt elektrolytter og noe greier, brusetabletter som også skulle gjøre nytten sin, pluss en ny variant av Zoolac som heter Promax som i tillegg til de gode bakteriene også inneholder noe som skal hjelpe til med å stoppe diaré.

De neste dagene kom det ikke noe ut av han i det hele tatt, noe som ikke er så rart, han må jo ha vært helt tom i magen. På torsdag var det nok en gang veldig løst, og jeg mistet litt motet. Men så tenkte jeg at det kanskje var på tide å gi han noen få kuler tørrfôr sammen med skånematen, og det fikk han gjennom helgen.

Fremdeles veldig løst på skogsturen om søndag, men jeg mente jeg så en endring i hvordan det så ut, for det er da virkelig forskjell på hvordan det ser ut når det er diaré kontra når det bare er løst?

I går kom det definitive gjennombruddet, da var det første gang på halvannen uke at det lignet normal avføring, og i dag var han helt tilbake til normalen! Hurra! 😀

Vi har nå kuttet ut skånematen, men gir litt mindre og litt oftere porsjoner med tørrfôr, slik at magen får en gradvis tilvenning til normale tilstander. I tillegg ser vi jo helt klart at han formmessig er tilbake til sitt vanlige jeg, hopp og sprett og tennisball 🙂

Det er slitsomt og vondt å ha en hund som ikke er i form, spesielt når det strekker ut i tid og man ikke er sikker på om det er vanlige bakterier eller noe mer gjenstridig. Heldigvis var det ikke noe alvorlig denne gangen heller.

12 Comments

    • Kjersti

      Heidi: Ja, det tok tid. Glemte helt å få det med i innlegget, men han har faktisk ikke gått ned mer enn 700 gram, noe som overrasket veldig, jeg hadde forventet mer.

      • boerboelheidi

        Det var ikke så mye nei, det var da enda godt. Kanskje fordi han ikke var syk, men “bare” dårlig.. om det ga noen mening.
        Får håpe det var et engangstilfelle med så langvarig magetrøbbel ihvertfall.

        • Kjersti

          Heidi: Det er det jeg tror også, at han ikke var direkte syk.
          Satser på det. Litt løs mage en gang i ny og ne er helt greit, men nesten 2 uker var litt vel mye.

    • Kjersti

      Lillian: Helt enig. Selvsagt kan han det, umulig å følge 100 % med på hva de gjør når de går med snuta i bakken.

  • Inger Synøve Natten

    Godt han er bedre, ja!
    Ble det tatt avføringsprøve? Jeg syns jo det høres ut som Giardia, spesielt siden du nevner at dette skjer innimellom – og at han til ogmed kasta opp.
    20% av alle hunder har Giardia…

    • Kjersti

      Nøve: Nei, det har det aldri blitt gjort av han siden han har den stressmagen han har. Men jeg skal ha det i bakhodet til neste gang, takk!

        • Kjersti

          Nøve: At han er redd og nervøs, han er jo født sånn. Så når han har vært gjennom stressende situasjoner, kommer det gjerne et par dager med løs mage etterpå. Det var oftere da han var yngre, men nå er det sjeldnere og sjeldnere. Selvsagt fordi vi har jobbet mye med å gjøre han tryggere, men også fordi vi ikke tar han med i stressende situasjoner hvis vi ikke må. Hundeutstilling er et eksempel på en stressende situasjon.

            • Kjersti

              Nøve: Det gjør det. Ikke minst også det faktum at det gjorde han undervektig de første 3 årene av livet hans. Nå er han heldigvis ganske stabil, både i gemytt, vekt og mage. Men så får vi en sjelden gang en sånn sjau som vi hadde nå, som vi ikke klarer å spore tilbake til noe spesifikt.
              Jeg vil også tillegge at han fungerer veldig bra 95 % av tiden i hans normale rutiner, vaner og hverdager. Og også veldig ofte på ferie. Så det er generelt ikke så synd på han 🙂